Overvær og pølsegrilling

Vi var mange som møttes på Sviland idag, og jeg som trodde jeg var seint ute fikk meg litt av en overraskelse når jeg nærmet meg avkjørselen inn på grusveien. Der stod det nemlig tettpakka med biler, og flere av dem som hadde vært tidlig ute stod og hakket og grov for å få jevnet ned is-svullene og de dype hjulsporene som hadde frosset til, slik at de med vanlige biler skulle kunne komme seg opp på parkeringsplassen. Jeg henta fram spaden fra nød-settet og startet å hakke løs på de verste isklumpene, men etter en stund så ble vi enige om at de med høye firhjulstrekkere skulle kjøre først og sikte seg inn på de verste hjulsporene slik at vi flatet ut veien for de andre, og så sagt så gjort. Henning, Krissi, Aud og Kaare og meg kjørte opp, og jeg gikk nedover for å se om jeg kunne få fjernet litt hjulspor helt oppe ved parkeringsplassen, da jeg fikk høre at de andre bare lot bilene sine stå nede ved veien. Ola hadde også kommet seg opp på plassen til oss andre, og mens jeg stod nede i veien og grov, så var jo selvfølgelig Odin med for å få luftet seg litt før treninga. Når vi kom opp på plassen igjen så var også Leo ute, og han og Odin ble stående og måle hverandre en stund, stivbeinte og bustete begge to. Det var tydelig at Odin absolutt ikke likte at en ungfole som Leo kom og la hodet over ryggen hans, men så lenge ingen blandet seg inn og jeg bare gikk videre og kalte ham inn, så ble det ikke noe mer styr utav det. Jeg vet jo at Odin ikke er av typen som starter bråk, men er det noen som ypper så er han ikke redd for å svare. Allikevel - selv om ansiktene på etpar av dem som stod og drakk kaffe på parkeringsplassen så litt vel skeptiske ut til hvordan dette skulle gå, så var jeg veldig trygg på at det ville gå helt fint om de bare fikk være i fred, noe det også gjorde. Flinke gutten til far!

Etter inndeling og områdefordeling og en hilserunde med Goya, så ble Henning sendt ut for å være figurant for Odin, Snuppa og Bina. Odin og jeg var først ute og vi startet å tråkke oss oppover uti runderingsløypa for å komme inn i fertssonen til Henning, som lå oppe i høgskogen. Problemet, som jeg BURDE ha visst til nå, etter så mange år med trening på Sviland, var og er at vindenALDRI er stabil der, noe som gjorde at vi måtte et godt stykke opp i høgskogen (og dermed også inn i områdene som Aud og Kaare gikk og søkte i) for å kunne få overvær av Henning. På vei opp dit så slo Odin 2 ganger når det kom noen små vindpust i "riktig" retning, men når vinden snudde igjen så var det nix mer fert å følge opp. Den ene gangen forserte han et tett kratt og klarte å miste redningshund-trekanten sin. (Om noen skulle finne den så er jeg takknemmelig for å få den returnert) Når vi kom oss på oversiden av der Hennig lå, så sendte jeg Odin ut på 2 slag for å dekke hele siden av skogen, og på det andre så slo han på Henning. Fin melding og en utrolig tung påvisning (hardt å løpe med truger) så plasserte Henning seg litt mer strategisk til i forhold til vind og vær, og jeg gikk nedover til bilene igjen og sendte Krissi og Snuppa avgårde. Stallet opp Odin i bilen før jeg gikk ut og la meg som figurant for Kaare og Speedy.

Når alle var ferdige med første økt, så tok Kaare på seg rollen som lagets egen Lars Monsen (jeg ble observatør og øksemedhjelper) og tennte bål slik at vi kunne grille pølser i lunsjen. Runderingslaget kom opp og ble med oss på grillingen, og Krissi og jeg fikk hver vår A-fest-gave av Ghita - En vindstopper fleecevest med nydelige broderte bilder av hhv Odin og Snuppa, ikledd redningshund-trekant og bringkobbel. Fikk litt klump i halsen når jeg så den, og tro meg Ghita, den kommer jeg til å være både ekstremt stolt av og ekstremt forsiktig med. Tusen, tusen takk!!!

Etter en kjempekoselig lunsj så tok vi ei lita overværsøkt med Goya (som gikk kjempebra) før Odin fikk seg ei kjapp økt med 3 overværsfunn. Vi har trent mye teig og lange overvær i det siste, der Odin har måttet jobbe både hardt og lenge for å få et funn, så nå var det nødvendig å fylle på funn-kvoten hans litt - og et var tydelig at han syntes et var kjempegøy, for fart og intensitet var det ingenting å si på!

Alt i alt så var det en kjemekjekk treningsdag, både sosialt og treningsmessig sett. Utrolig glad for å kunne være en del av det gode miljøet vi har i vårt dio, et miljø jeg er sikker på at mange misunner oss for. Det at Odin i tillegg fungerte kjempebra på begge øktene idag gjorde jo heller ikke noe for humørets skyld, men helt ærlig så kan jeg garantere at selv om Odin jevnt over jobber bra, så ville vi aldri ha godkjent (ikke engang fremdeles vært aktive medlemmer) hadde det ikke vær for gode treningsvenner - for det er jo ikke å stikke under en stol at vi har hatt nok motgang på veien mot godkjenninga. Håper inderlig at alle dio6-ere tar det med seg videre, for jeg anser dere som årsaken til min og Odins "suksess" Tusen takk alle sammen!!!

Overvær på Dale

Onsdag kveld, og jeg hadde planlagt en liten praktisk oppgave for Nina. Møtte opp på Dale, tok en kaffekopp mens vi ventet på at alle skulle komme, før jeg gav Nina casen hennes. Var med på planleggingen og fikk høre hvordan hun ville legge opp søket og løse oppgaven før jeg kjørte avgårde og løp til skogs. Jeg hadde såvidt rukket å begynne å fryse før Bina kom løpende til meg og meldte, så oppgaven ble løst veldig raskt og bra. Veldig godt å se at nivået på årets "gonnabe's" er så bra!

Etter at jeg var funnet så satte vi Bina i Odins bur, og Nina ble armert med badeanda til Odin og stakk til skogs, og vi fikk et flott overværssøk. 3 ganger så jeg at Odin slo, men de to første gangene søkte han litt støtte hos meg ved å bli stående å se/vente på meg. Nå har han fått litt vel lite trening i det siste, noe som har gjort at han er veldig obs på hvor jeg befinner meg. For å endre på det så ignorerte jeg ham totalt når han bare stod og så på meg, og etter en liten stund forstod han hva han skulle gjøre og løp rett påNina og tok bittet. Han var litt motvillig til å forlate Nina (han så jo at hun fikk badeanda nede ved bilen og ville nok helst hat den med en gang), men litt plystring fra meg fikk ham til å komme fint og raskt inn med meldingen. Fin påvisning og etterpå fikk han leke med ball mens Nina og jeg tok en evaluering av hennes opplegg.

2 kjappe teigsøk, et godt stykke lureri og A-fest

Møtte opp på Sviland idag og skulle trene praktisk teigsøk, siden snøen har lagt en effektiv stopper for sportreningen som vi skulle ha hatt så mye av disse vintermånedene. Etter en kaffekopp, litt diskusjoner om hvem gjør hva, så delte vi oss i grupper, og til slutt så ble det Kaare og jeg som skulle trene sammen. Vi fant oss et område, og Kaare gikk ut for å gjemme seg mens jeg gjorde klar Odin.

Det ble litt startvansker, siden Odin etpar ganger ville krysse veien og heller søke etter Kaare nede på SBK-området, men etter etpar utsendinger inn i teigen, så forstod han hvor vi skule søke, og vips, så var han borte... Jeg ble stående en stund og se etter ham, og etter noen minutter så jeg ham LANGT inni teigen i fullt firsprang. Han forsvant bak en haug og ble borte igjen. Jeg gikk opp mot der jeg så at han forsvant, og der var det ingenting... Ikke en lyd og ikke et tegn til noen hund. Litt plystring og hujing senere så kom han løpende imot meg fra en helt annen kant, så det var tydelig at han hadde vært på kryss og tvers i hele teigen på egenhånd. Han hadde ingen melding, men det var tydelig at han viste at det var noen der ute, for intensiteten var høy som bare det, og når jeg sendte ham avgårde igjen så virket han veldig målrettet og gjorde raskt funn av Kare som hadde gjemt seg under et tre omtrent midt i teigen. Fin melding og livsfarlig påvisning i line, og så var det i bilen med ham før jeg gikk og gjemte meg i samme teigen for Kaare og Speedy.

Neste økt gikk også veldig kjapt. Mens jeg gikk nedover grusveien mot hovedveien så sendte jeg Odin på noen slag innover i teigen, og når vi var nede ved myra så forsvant han over haugen og kom raskt tilbake med melding. Nok en ekstremsport-lignende påvisning og belønning, for Speedy's andre økt.

Når vi var ferdige med de to øktene så satte jeg meg i bilen for å reise tilbake til Ålgård for å møte Georg Grødem, som skulle være med på en befaring i søkeområdet der vi skal ha årets B-øvelse. Jeg hadde snakket en del med ham ang øvelsen tidligere, siden han skal være med som observatør, så selv om jeg ikke helt forstod hvorfor vi måtte ut og gå i søkeområdet, så hadde vi allikevel blitt enige om å møtes for å gå gjennom casen og slike ting. Etter litt startvansker på Sviland (sier ikke mer om det) så ankom jeg den avtalte parkeringsplassen og tok med meg Odin for å tusle litt rundt mens vi ventet. Rett over 3 så kom det en bli inn på parkeringsplassen, og jeg tente at det var ham. Sekundet etter så jeg at det kom flere biler, og alle virket kjente. Når jeg så Trond sitt glis gjennom frontruta så skal jeg ærlig inrømme at jeg først ikke forstod bæret, men med noen sekunders betenkningstid så gikk det opp for meg - jeg var blitt lurt. Rundlurt faktisk! Der fikk jeg igjen for å stole på en politi! :-)

Tradisjonen tro så hadde Tone satt igang en skikkelig utspekulert plan for å overraske de nye godkjente, som i dette tilfellet var meg og Krissi, med en A-fest. Omtrent halve dio-et troppet opp med festhatter og fløyter, og jeg fikk akkurat tid til å reise hjem, dusje og spise, før jeg ble hentet og kjørt videre ut til Krissi hvor hun skulle lures på like grundig som meg før det ble fest hos henne. A-festene i vårt dio er en utrolig gøy tradisjon, men selv om alle vet at man skal rundlures skikkelig som ny hundefører, og dermed går og er naturlig mistenksom til alt og alle den første stunden etter godkjenning, så klarer de utrolig nok å narre alle sammen. Selv var jeg sikker på at jeg hadde avslørt planen deres, men den gang ei. Vi ble sittende hos Krissi til i 1-tia, med super stemning, allsang(!), den obligatoriske gave-drikkeleken for Krissi og meg, og selv om jeg var litt sur på meg selv for at jeg hadde latt meg lure på den måten, så storkoste jeg meg hele kvelden!

Teigsøk på Vannverket

Ny tur til Bergen og nye muligheter for å få trent litt med (ikke lenger fullt så) ukjente figuranter og (ikke lenger fullt så nye) treningsområder. Siden all snøen har gjort at jeg har ligget litt på latsiden med NRH-trening og heller fokusert på skitrekk (eller snørekjøring som er det mer vanlige navnet - skitrekk høres litt mer ation ut bare), vanlige turer og masse lek, så har Odin på de siste treningene vært helt übertennt på å få lov til å "finne mannen", og det var han vel forsåvidt også idag, det gikk bare ikke så raskt siden han måtte pløye seg/svømme gjennom snømassene for å komme seg framover. Jeg møtte opp på trening og sa til Alexandra at jeg ville ha teigsøk, hvorpå første kommentar var "du skal IKKE ha teig, både du og figurantene kommer til å gå dere i hel i snøen!" Mens jeg gikk og la ut 2 felt så ble planene imidlertid endret, og jeg må si at jeg ble litt ille til mote når jeg kom tilbake til bilene og så at Christian og Marita var borte, og Alexandra lo og godtet seg skikkelig mens hun snakket med Christian på radioen. Nå er det jo ikke første gangen Odin og jeg har fått skikkelige utfordringer av Kalandsgjengen, så jeg tenkte at her er det bare å gå på og se hva som skjer.

Vindforholdene må vel sies å være de samme som jeg er vant med fra hjemlige trakter, dvs den kom i hytt og gevær fra alle retninger, og den eneste forskjellen var at det ikke var særlig mye av den i forhold til de snøstormene jeg reiste fra i Stavanger. Vi gikk opp gjennom en nedsnødd grusvei fra parkeringsplassen og opp til skytebanen, hvor Odin fikk fert av noe og begynte å søke aktivt rundt noen bygninger. Etter en stund lokaliserte han en figurant (Christian) sittende oppå og bak en stabel med materialer inne i ei brakke, og da kunne jeg glemme bringkobbelet - her var det ruintrening, og halsen var utrolig nok både jevn og fin helt til jeg kom inn for å belønne. Da gikk det litt over i "kom å hjelp meg å komme meg opp til figuranten, far"-type piping, men når jeg holdt igjen belønningen så kom det et par bjeff til, og da var det full belønning.

Etter funnet gikk vi ned mot selve skytebanen, hvor Odin plutselig slo skikkelig på ett eller annet som tydeligvis lå bak masse grushauger. Vi stoppet opp og jeg gav en ny "pass på"-kommando. Etter etpar forsøk på å klatre opp på haugene med snø og grus, så stoppet Odin plutselig helt opp og ble stående å lytte intenst utover i terrenget, og etter en liten stund la han på sprang videre innover mot skytebane-standplassen. Han jobbet veldig fint, og etter en liten stund så kom han inn med melding. Påvisning i vill fart og belønning før vi fikk vite at det også var en forsvunnet gjenstand et sted ute i løypa, og det var sikkert den Odin hadde slått på nede ved grushaugene. Idet jeg ropte på Odin for å sette ham tilbake i søk, så hadde han allerede gått lei av å stå i ro og var på vei ut til gjenstanden. Her ble det en litt mer nølende melding, for han var ikke helt sikker på om han ville gå hele den lange, tunge veien tilbake med meldingen så lenge jeg så at han hadde tatt bittet. Etter en liten stirrekonkurranse så kom han imidlertid inn med melding, og fikk påvist og ble belønnet med en skikkelig biteskinn-brytekamp. Selv om meldingen ikke var like rask og overbevisende som meldingen på Marita, så var jeg bare utrolig glad for at han ikke valgte å apportere gjenstanden sånn som han hadde en lei tendens til å gjøre tidligere. Tydelig at all terpingen på melding på små gjenstander har hjulpet.

Etter økta ble jeg med Alexandra som observatør når hun gikk gjennom samme opplegget som Odin og jeg hadde hatt, og så var det dags for snø-feltene jeg hadde lagt ut, som begge gikk utrolig bra, spesielt med tanke på at det å lokalisere gjenstander som slippes ned i noen cm med nysnø ikke er så lett at det gjør noe. Veldig fornøyd med dagens trening, og det var det flere også som hadde all grunn til å være. Nå er det bare å håpe at snøen blåser og smelter bort hjemme mens jeg er her oppe, sånn at vi kan komme i gang med treningen skikkelig!

Mørke- og snø-rundering

Idag var det første NRH-trening på flere uker, og det var helt tydelig at Odin syntes det var på høy tid, for mer klynking og uling før start skal men lete lenge etter. Kjørte inn på parkeringsplassen på Dale og møtte Gro Elin, og etter en liten stund kom Frank, Ola og Steffen også. Vi planen var å kjøre 3 funn, 2 blindslag og avslutte med 3 funn til, men som vanlig går ikke alltid ting som planlagt.

Første funn gikk helt fint, super melding og veldig god fart på alle etapper. På andre slaget fikk vi litt kluss, for figuranten lå alt for langt bak i løypa i forhold til der vi hadde planlagt, så Odin løp helt fra midtlinja og over til grill-huset i enden av den andre stien ved kortløypa og meldte på noe der som jeg antar må være et sete, for påvisningen var skikkelig kontant og han endte opp med nesa på en av benkene ved grillstedet... Jeg tok han med tilbake til midtlinja og ba Steffen om å trekke inn mens Odin var ute på andre siden, der både Frank og Ola lå nesten på linje med hverandre. Fikk fin melding på Frank først, og så sendte jeg Odin ut igjen på samme sted med en gang vi kom inn til midtlinja. Fikk et litt mistenksomt blikk fra Odin når jeg stilte ham opp, men han gikk allikevel ut i god fart og slo fint på Ola. Fin melding her også, og så bar det inn for å kjøre 2 blindslag, som på grunnlag av intensiteten og farten på Odin raskt ble til 4. Etter blindslagene kjørte jeg 3 funn, og her jobbet Odin kjempebra. En gang syntes jeg at han kom inn litt vel raskt (han ville gå rundt ei myr på innsiden mens jeg ville ha ham rundt på utsiden) men med en "stopp" og en "ut"-kommando fra midtlinja så fikk jeg stoppet ham rett etter at han hadde snudd innover og da gikk han fint der jeg ville. Veldig fornøyd med det!

Avsluttet med et siste funn av Steffen på nedsiden av veien, og her måtte han jobbe veldig, men veldig bra melding, så selv om jeg hadde veldig lyst til å fortsette med flere blindslag og funn (siden det gikk så fint med alle slagene og funnene/meldingene) så valgte jeg å avslutte mens Odin fremdeles var skikkelig motivert, og etter en liten intern konflikt med meg selv på vei inn fra siste funn, så gav vi oss og tuslet tilbake til bilen. Alt i alt så må jeg si meg veldig fornøyd med årets første økt, og det var herlig å komme seg tilbake i trening igjen. Nå får vi bare håpe at trenden for i år fortsetter like bra som dagens økt var, for isåfall kan jeg ikke klage på noenting treningsrelatert noen gang fremover!

Snuppe-terapi og ekstremlydighet

Det har blitt lite NRH-trening i det siste, siden jeg har hatt julebesøk av Odin's yndling - Snuppa i jula. Vi har hatt flere turer til fjells, både med og uten ski, samt en avstikker til vintersportens mekka - Røldal, for feiring av min 30-årsdag sammen med svigerfar. Mye tid har blitt satt av til lek og kos, men i kveld var det trening for begge hunder som stod på programmet.

Siden Snuppa er skuddredd og dermed ikke er fan av raketter, så tenkte jeg at hun skulle få bli med ut i hagen for å se hvor totalt Odin driter i både lydene og lysene, og som tenkt, så gjort. For at hun skulle se at både Odin og jeg ignorerte alle forstyrrelsene og dermed ufarliggjorde dem, så tjoret jeg Snuppa i langline rundt livet mens jeg og Odin tok oss ei lydighetsøkt på en god halvtime, fra kvart på til kvart over 12. Vi fikk oss 5 minutters fri ved fot, sitt og dekk under marsj, en rekke innkallinger og fremadsendinger, og avsluttet med ca 30 apporter. For Odins del var det som ei hvilken som helst annen økt, han hadde fullt fokus på meg (eller i det minste på hånda som jeg holdt ballen i) og gikk som om det ikke var noen forstyrrelser i mils omkrets. Hadde det bare vært sånn på alle lydighetstreningene...

Snuppa var ikke like trygg på alt som skjedde, og i begynnelsen så forsøkte hun flere ganger å løpe for å gjemme seg under verandatrappa, men når hun forstod at hun ikke kom seg noen vei ble hun til slutt sittende en meter fra meg og se dels på rakettene med et særdeles misfornøyd og mistenksomt blikk, og dels et litt nyskjerrig blikk på hva Odin dreiv på med. Hun roet seg veldig, og selv om jeg ikke følte meg trygg nok til å ta av henne halsbåndet, så var det tydelig at hun godtok alt som skjedde etter at hun oppdaget at det ikke virket som om Odin eller jeg syntes det var noe særlig spennende.

Etter at rakettene hadde gitt seg, så gikk vi inn, og det var tydelig at det hadde tatt på med trening for begge hundene (eller kanskje det var forstyrrelsene som tok på, hvem vet?) for i skrivende stund ligger de begge og sover, Odin midt på stuegulvet i kjent postitur (på rygg med alle beina i været og snorker høylytt) og Snuppa delvis under salongbordet, som er den plassen hun har lagt sin elsk på her i huset. For hennes del så har det nok vært litt av en påkjenning, og for Odins del - vel... det er lenge siden vi har hatt så lange lydighetsøkter uten lekepauser innimellom... Heldigvis så har vi hatt masse lekeøkter og søks-økter tidligere i kveld, så forhåpentligvis er han fornøyd. Selv så får jeg starte feiringen i svært så rolige former nå, siden den ble utsatt etter forhåndsvarslingen om mulig leteaksjon. Heldigvis kom mannen seg til rette på egenhånd, så nå unner jeg meg et glass av champagnen som ble sprettet tidligere med god samvittighet!

Og når alt dette er sagt - Godt nyttår fra Odin og meg til alle som leser dette, og alle som ikke gjør det!