Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 28. februar 2011

Bloggvegring

Når jeg må begynne med 2-ukers-sammendrag for å få med alt jeg har utsatt å skrive om, så begynner det kanskje å se ut som jeg lider av bloggvegring, men sannheten er at jeg rett og slett ikke har hatt mulighet til å ta meg tid til skriving her. Trening har det imidlertid blitt... Forrige onsdag kjørte vi ei super overværsøkt på Orrestranden. Odin jobbet i høyt tempo og ikke minst veldig selvstendig. Dekket områdene veldig bra og meldingene var helt topp.


Lørdagen var det rundering på Sviland. Jeg bad Paul og Sylvelin om å være dommere og fikk en ukjent oppgave. Vi endte opp med ca 600 meter og 3 funn. Det siste funnet var av 2 gående figuranter som i tillegg tok kontakt med Odin når han fant dem. På tross av slike momenter så var det veldig bra meldinger på alle funn. Litt lav fart til tider, men jobbet jevnt og var lett å styre. Tilbakemeldingene fra dommerne var omtrent det jeg selv hadde merket meg, men allikevel mente de at han jobbet veldig bra.

I og med at vi har hatt litt begrenset med tid og litt begrenset med form, så har det i det daglige blitt mye inne-trening, og for å gi Odin en liten utfordring så har vi trent inn dekkmarkering på gjenstander. Vi har kommet så langt at han nå dekker momentant ved gjenstander som ligger i nærheten av meg, men i og med at apporteringa ligger så sterkt hos Odin, så apporterer han når han finner gjenstander etter et søk, eller når de ligger langt fra meg. I og med at planen ikke er å flytte dekkmarkeringen ut i nrh-sammenheng på hverken felt eller spor, så gjør det ingenting om han apporterer dem etter et søk, for det viser bare at apporten sitter skikkelig godt. Vi bruker dette bare som et hobbyprosjekt der gjenstanden blir et signal om en rask dekk. Det var tydelig at det tok litt tid før Odin forstod øvelsen, så det ble ikke mange repetisjonene før han var sliten.

Istedetfor onsdagstrening, som ble forpurret på grunn av influensa-lignende tilstander, så ble det noen korte lufteturer og dekkmarkerings-trening, og på fredag når formen var fin igjen, så tok vi ut på det som skulle bli ei sinnsyk intervall-økt. Armert med masse godis, ei stoppeklokke og en frisbee, så tok vi oss en 20 minutters oppvarmingstur før vi satte igang med fullt galoppkjør med frisbeekasting. Vi holdt på i 10 minutter før vi tok pause omtrent like lenge, og etter det kjørte vi 3X6 minutters intervaller med 5 minutters pause mellom hver. Når vi var ferdige var Odin heltent og nærmest klatret opp og overfalt meg for å få tak i pipedyret jeg hadde i lommen, og når han omsider fikk det så lekte og koste vi oss en god stund før vi gikk tilbake til bilen, noe som ble en fin halvtimes tur i rolig tempo for å myke opp musklene hans igjen og få roet skikkelig ned. Vel nede ved bilen ble det masse stretching og massasje før vi reiste hjem. Det ble utover kvelden rimelig tydelig å se at det var lenge siden sist gang vi kjørte så heftige økter, for det var skikkelig gangsperr på stakkars Odin. Heldigvis for ham så var far raskt fremme og la ned teppe foran vedovnen, og varmen fra vedovnen sammen med iherdig massasje av ømme muskler hjalp godt på, for allerede neste morgen var han så klar for trening igjen at han hylte og grein verre så snart jeg kom i skade for å brune T-ordet (les: trening) når jeg fortalt Siv om dagens planer.

Sportreningen var en fortsettelse på spontanspor-prosjektet vårt, og Ola la ut 4 korte spor (ca 100 meter hver) som fikk ligge og bli ca 4 timer gamle. Jeg tok som vanlig Odin med meg opp til oppsøkslinja og satte på ham sporselen uten å si noenting. Jeg gav heller ikke sporkommando før jeg startet å gå sent bortover oppsøkslinja, og Odin fulgte på og fikk jobbe helt selvstendig i søket. Det er tydelig at han nå har forstått hva vi driver på med, for nå har han blitt mye mer selvstendig under fri-oppsøkene, så neste trinn nå er å koble på sporlina og la ham gå fritt med lina på. Tidligere er det jo klikket fra karabinkroken på sporlina som har satt ham i "løp-og-trekk-som-bare-f-raskest-mulig-for-å-finne-sporet" modus, men nå som han har blitt mer konsentrert på å søke der jeg går og ikke der han selv føler det for godt, så får vi se om vi ikke kan få bedre dreis på oppsøkene våre frem mot Re-prøvene.

Selve sporene gikk ganske så greit. Odin fikk lov til å sjekke ut baksporene og når han fant ut at han ikke fikk noen respons på dem så kom han raskt tilbake og tok sporene rett vei. Han gikk nøyaktig og i et fint tempo og løste alle de 4 oppgavene supert helt på egenhånd. På neste spor-økt så blir det en test av oppsøk med line og rett i et a-spor (minst), for å se hvordan spor-konsentrasjonen hans er etter en lang periode med korte og vanskelige spor, og så blir det nok masse figurantarbeid og system-økter på runderingen for å bygge opp under både motivasjon og førbarhet og kontroll.

søndag 6. februar 2011

spontanspor...

Denne lørdagen var det neste trinn i spor-prosjektet, nemlig sporoppsøkene, som stod for døren. Jeg har lenge slitt med at Odin drar avgårde som om han var på spor så snart han får "søk spor"-kommandoen, og det har gjort det vanskelig for meg å styre oppsøket og det har også medført flere feil spor-meldinger. For å se om vi kan lære en gammel hund nye triks, eller i det minste modifisering av gamle triks, så var det idag duket for noe så spennende som spontanspor (i mangel av et bedre navn...) Jeg fikk Bjørn til å legge ut 3 spor på ca 100 meter hver og etter to-tre timer tok jeg med meg Odin og gikk avgårde for å teste ut teorien min. Vel framme tok jeg sporselen på Odin, men koblet ikke på sporlina, og gav heller ingen kommando. Jeg startet å gå langs sporoppsøkslinja uten å hverken gi signal eller kommando for å se hva Odin ville gjøre når vi krysset sporene.

Vanligvis så drar Odin på i vill fart for å finne sporet så raskt som mulig, med det resultat at han bare har slått på første og beste spor, enten det er menneske- eller dyrespor, gammelt eller blodferskt. Nå som han ikke fikk noen kommando eller hjelp annet enn det faktum at han hadde på seg sporselen, så var det imidlertid helt andre boller, Odin gikk ved siden av meg uten sin vanlige oppsøks-adferd, og idet vi krysset sporet så var plutselig nesen i bakken og han var igang med sporet på egenhånd, i et flott tempo og ikke minst ekstremt nøyaktig. De gangene han gikk litt for langt i vinklene så jobbet han seg fint tilbake igjen selv. Jeg hadde egentlig trodd at sporene skulle være veldig rotete med tanke på hvor ferske de var, men merkelig nok så var det utrolig ryddig og fint, og ikke minst så var det en skikkelig god oppgave i problemløsing på egenhånd for Odin.

De to første sporene var med leke i slutten, og på det siste så lå Bjørn i slutten armert med en oinke-gris. Når Odin fant ham så var det tydelig at han var både gira og stolt, for han overfalt Bjørn, stjal grisen og løp flere runder rundt oss mens han tygget forsiktig på den akkurat nok til at den laget masse nøffelyder. For min egen del så var det utrolig betryggende å se hvor bra Odin løste utfordringene helt uten meg, så fremover skal denne oppsøksmåten testes grundig ut på spor av forskjellig alder, lengde og underlag. Dersom Odin fortsetter å løse sporoppgavene like bra som denne lørdagen, så ser jeg ingen annen grunn til å frykte re-godkjenningssporet enn at jeg ødelegger for ham, men med nok sånn "hold-kjeft-gå-bak-heng-på-og-ikke-tenk"-trening for meg, så satser vi på at det også går fint.

tirsdag 1. februar 2011

Prosjekt asfalt

Sined Odin har fått streng beskjed om å holde seg i ro en stund til kloen får grodd fint, så har denne uken blitt brukt til asfaltspor på parkeringsplassen til Kongeparken.

Torsdag startet vi forsiktig med et ca 150 meters spor med liggetid ca 20 minutter. Det var tørr asfalt med en del grus her og der etter vinterens strøing, så det var lett for meg å se fotsporene mine enkelte steder der jeg hadde sparket litt ekstra for å få meg selv noen referansepunkter. Odin startet ut i veldig høy fart og med nesen litt opp fra bakken, og gikk sekundært et stykke til han kom til første gjenstand. (gjenstandene er her fyrstikkeske-store biter av gamle svarte sokker som klippes opp og legges flatt ned på asfalten slik at han ikke skal lære seg å gå på syn.) Etter gjenstanden var det mye lavere fart, og nesen gikk fra fotavtrykk til fotavtrykk til neste gjenstand og videre til slutten. Det var allikevel antydninger til sekundærspor der vi fikk vinden fra siden, men hver gang vi krysset bedene som skiller de forskjellige parkeringsnivåene, så kom han seg raskt tilbake på primærsporet.

Spor nummer 2 var ca 300 meter, liggetid ca 30 minutter. Som på forrige spor så var det kryssing av bed/gress mellom parkeringsnivåene, men i tillegg så gikk vi opp og ned trapper mellom skillene for en ekstra liten utfordring. Dette sporet gikk enda bedre enn forrige, uten noe tegn til å ville løfte nesen eller gå sekundærspor.

Lørdags-sporet var på ca 500 meter, liggetid ca 50 minutter/1 time. I tillegg til alle de utfordringene vi sluttet med på torsdagen, så la jeg inn en ekstra liten morsom sak på slutten, der vi krysset lasteplanet på en trailer på langs og fannt slutten oppå det. Resultatet (foruten 2 sporgjenstander som ble spist opp) var lærdommen om at 1 time gammelt spor på våt asfalt var å strekke strikken litt vel langt med så lite grunntrening siden ifjor vår. Det var til tider veldig vanskelig for Odin, spesielt der det rannt smeltevann fra noen små brøytekanter som lå igjen etter vinteren. Vi kom oss likevel gjennom sporet relativt ok, og til min store overraskelse så var ikke avslutningen en utfordring i det hele tatt. Odin gikk med nesa i bakken helt intil trailerhengeren, løftet nesa og hoppet opp på planet og gikk spor fremover hengeren til han fant sluttgjenstanden som var stukket ned mellom stålbjelken i midten og tresvillene på siden av tilhengergulvet. Kjempebelønning og stormende jubel før vi avsluttet og gikk tilbake til bilen. Når vi kom hjem var det lett å se at sporet hadde slitt på en gammel rottishjerne, for selv om han ikke hadde fått sprunget og lekt seg slik han helt sikkert kunne ha ønsket, så ble det vanskelig nok mentalt sett til at han la seg til å snorke foran vedovnen kort tid etter at vi kom oss inn dørene hjemme.