Masse forskjellig...

Håper på å få skrevet et innlegg for hver av disse tingene, eller iallefall et mer utfyllende samle-innlegg, men siden jeg ikke får frem innloggingssiden på blogger.com fra noen av pc-ene hjemme (får bare opp meldingen om at "internet explorer finner ikke www.blogger.com") når jeg står inne på bloggen og forsøker å logge meg inn. :(

Siden sist så har vi hattoss ei mørkerunderingsøkt av typen ukjent oppgave på 400 meter på Sviland på torsdag, 3 supre overværsøkter med laaaange og krevende overvær på Bjerkreimssenderen på lørdag, og selvfølgelig FORF-øvelsen idag.

Dersom noen andre også har hatt lignende problemer med blogger-innlogging i det siste, så er det knall om dere sender meg en mail med "oppskriften" på hvordan dere fikk løst problemet, sånn at jeg igjen får logget meg inn og opprettholdt bloggingen min. Det er jo tydelig at det er noe i mine innstillinger som gjør at jeg ikke får opp blogger sin innloggingsside, og det å sitte å blogge på offentlige pc-er er jo ikke noe gøy, så om jeg har noen trofaste lesere så er altså beskjeden klar: I'll be back når jeg får løst problemet! ;)

Overværs-samling på Tjørn

Vi var 9 stykker som trosset vær og vind og møttes på Tjørn denne helga, og for meg så var det selvsagt hva jeg skulle vie helgen til - med det terrenget vi har til rådighet og den stabile og sterke vinden så bare MÅTTE det bli lange overværsøkter (spesielt med tanke på at Odin har blitt mer sporsugen etter alle sporutfordringene han har lykktes med i det siste og derfor var nødt til å få jobbe litt på overvær nå).

Fredagen ankom jeg hytta litt før kl 5, og etter at krafta var satt på kok så tok jeg med meg Odin og tuslet meg på en timeslang runde opp til Merstadvannet og videre opp til Trollarinda før vi snudde og kom oss ned til hytta igjen. Kort tid etter at jeg kom inn og fikk matet Odin, så kom kjøkkenhjelperen min (Kjetil) med råvarene, så da var det igang med kveldens middag.

Lørdags morgen var jeg oppe tidlig og luftet Odin godt før frokost, og etter etpar kaffekopper og litt havregrøt så var det igang med planlegging av økt 1. Kjetil, Abbe (Ann Birgitte), krissi og jeg skulle trene overvær, så vi laget oss en rulleringsplan og satte igang. Når det var min og Odin sin tur så var planen å gå langs veien ned til hytta nede i svingen og starte derfra, og så lå 2 figuranter oppe ved vannene. Nå gikk det (som jeg har erfart så mange ganger før også), ikke helt som planlagt. Odin fikk en kjempe-indikasjon på figurant nede fra veien allerede halvveis ned til hytta, og jeg valgte da å slippe ham for å se om han fulgte opp ferten. Vi kom opp til runderingsløypa midt mellom de to første vannene, og her jobbet Odin kjempebra. Han tok avgårde på innsiden av vannet og forsvant over haugene i vill fart. Jeg gikk etter oppover og speidet etter ham, og plutselig så jeg at han kom nedover runderings-midtlinja på vei tilbake til der vi kom fra. Jeg ropte ham til meg og startet å krysse oppover mot hytta for at han skulle få ferten igjen, når jeg hørte på radioen at vi hadde kommet inn i teigen for tidlig til at vi kunne få ferten av Abbe. Siden Odin hadde jobbet så bra på første fig, så valgte jeg å bare gå til han fikk funn og så heller få funn av Abbe på økt nr. 2.

Vi krysset oss oppover mot vinden nermere og nermere hytta, og plutselig kom vi inn i fertssonen igjen og Odin forsvant oppover. Jeg så at halen begynte å gå som en propell langt oppi lia, og like etter kom han inn med melding. Påviste og avsluttet økta med masse lek før vi returnerte til hytta for å spise lunch. Når jeg så hvor Abbe hadde vært, så fant jeg ut at vi faktisk måtte ha vært helt i enden av 800-meteren for å i det hele tatt ha fått noe fert, så sett i lys av det var det nok en bra avgjørelse å ikke gjøre helomvending og gå nedover igjen når Odin allikevel jobbet sånn for å lokalisere Kjetil. I tillegg så var jeg jo egentlig helt klar på hvordan vi skulle ha andre økta, noe som heller ikke gikk helt som planlagt. Selv om det ble med det ene funnet denne lørdagen, så fikk vi uansett slitt oss skikkelig ut, både Odin og meg.

Søndags morgen våknet jeg til synet av sludd og snø på bilene, og vinden hadde i tillegg økt i styrke fra lørdagen, så det ble raskt bestemt at vi på overværs-gruppa kun skulle ha ei økt hver før utvask og hjemtur. Vi kjørte samme opplegget som lørdagens økt, og denne gangen jobbet Odin kjempebra, med utrolig høyt tempo og intensitet hele tiden. Superfornøyd med at han valgte bort spor totalt på denne økta og intensiteten var også nok til å gjøre far stolt! Litt selvforskyldt oppstartstrøbbel (dødt radiobatteri og dårlig mobildekning bl.a.) er jo ting som vi bare må regne med av og til, og der tar jeg veldig enkelt og uten forbehold på meg skylden for dårlig planlegging under pakking til samlinga, men alt i alt ei super helg, med godt treningsutbytte og ikke minst (som alltid) kjempegodt selskap og masse gøy!

Prøvehelg og onsdagstrening

Siden forrige lørdag gikk med til å være prøvefigurant (gratulerer til alle som bestod) så ble treningen utsatt til søndag, og det var asfaltspor som stod på programmet. La ut 2 kortespor, ca 100-150 meter lange med en startgjenstand, noen bittesmå blodpølsebiter underveis istedenfor gjenstander og slutt. Det første sporet ble ca 20 minutter gammelt og den andre litt over en halvtime.

Oppstarten gikk veldig bra på begge sporene, men på det første så ville Odin hele tiden ut i periferien for å seom han kunne fine spor der. Etter en blodpølsebit så virket det imidlertid som om han forstod litt mer av hva han måtte gjøre, for det andre sporet gikk mye bedre. Er allikevel tydelig å se at dette er veldig krevende, og at vi absolutt ikke har trent nok på slike spor, for Odin forsøker seg ganske ofte på å søke hjelp fra meg eller søke bort fra asfalten, så her er det bare trening, trening, trening som vil hjelpe. Det positive er at det å trene på asfaltspor på det nivået vi er på nå ikke er hverken vanskelig eller tidkrevende, så det er ting vi kan få gjort mye av hver dag, noe jeg vil forsøke å få til.

Onsdagstreningen denne uken var på Dale, og siden det var (iallefall når vi ankom) stabil og fin vind, så ville jeg trene patruljegang i line. Dette har vi ikke trent på så mye, og det er tydelig at Odin nedprioriterer søket når han går i line, da er vi bare ute på tur. Siden det å søke i line (i tettbygde strøk o.l.) ser ut til å bli en mye mer brukt søksform fremover. Vi fikk lagt ut 3 figuranter og startet å gå nedover stien i runderingsløypa. Den første markeringen var relativt vag, men allikevel nok til at jeg koblet ham fri og sa "pass på!" Borte var han og etter en liten stund kom han tilbake med melding. De to neste markeringene var mye klarere, så det var tydelig at han lærer seg raskt at det lønner seg å markere på fert når han er i bånd.

Spor?

Ny kursmodul i Bergen, og en ny anledning til å trene litt med Kalandsgjengen. Denne gangen skulle jeg ifølge planen trene på asfaltspor, og etter litt planlegging så gikk Iren ut for å legge ut sporet for meg. Det ble ca 200 meter langt og med en times liggetid - ikke noe som skulle ha bydd på de helt store utfordringene, men tilfeldigheter gjorde sitt til at vi fikk en skikkelig utfordring. Mens vi stod og pratet og ventet på at sporet skulle bli en time, så kom det ei dame gående forbi oss og tuslet videre rett ut i sporet. Like etterpå kom det ei ei dame med hest og vogn, og to hunder løpende bak, også rett ut på veien og rett ut i sporet vårt. Det ble litt latter og alle forstyrrelsene ble påpekt, men jeg tenkte allikevel at "dette klarer vi" og var helt trygg på at Odin skulle fikse biffen. Ikke før hadde jeg tenkt det, så kom det en traktor kjørende inn på snuplassen der sporoppsøket mitt var, og når den snudde så så vi hva den drev på med - bakpå hang nemlig ei salt-vogn - traktormannen holdt altså på å salte veien der sporet gikk. Ikke måte på hvor mye forstyrrelser vi skulle få. Etter at timen hadde gått så satte vi igang med sporoppsøket, og Odin slo fint på sporet. Etter etpar meter ble det utsjekk av vinkelen fra snuplassen og ut på veien, som også var der både turgåerdama og hunder og hester hadde komet inn på sporet. Videre gikk det litt av og på, med flere utsjekk av veikantene. Etter et stykke var det full stopp og Odin begynte å spørre meg om hjelp. Uten å gi noen kommandoer (lesson learned av mr. Gunnerud) tok jeg et steg fremover, og Odin gikk tilbake på sporet. Et lite stykke til så begynte han å rote rundt i veikanten. Jeg trodde at det bare var utsjekk av sporet etter en annen hund, men etter en liten stund så jeg at han faktisk stod og snuste på sporslutten.

Selv om han ikke (ifølge det jeg tror jeg så) var på sporet hele tiden, så kom vi oss uansett gjennom oppgaven på en måte. Nå visste jeg jo at sporslutten skulle være et sted på veien, og hadde det vært et spor som gikk ut i periferien så hadde jeg nok heller valgt å ta sporoppsøk langs begge sider av veien for å finne utgangen, for lærdommen etter denne økta var både at vi trenger mye mer trening på slike spor, og ikke minst (mer en a-ha opplevelse for meg) er at jeg ikke stoler nok på Odin når han ikke går spor på sin vanlige måte, noe som altså betyr mye mer trening for oss på slike oppgaver fremover.

Helt vilt teigsøk i gravdal!

Siden jeg lenge har følt meg usikker på hvordan jeg skal dekke teigene mest mulig effektivt når det er helt vindstille, så benyttet jeg idag anledningen til å teste ut det. Paul laget en teig til meg av størrelse enorm, og etter at Ghita hadde fått et godt forsprang så bar det avgårde for å gå teigsøk. Med Tone's visdomsord friskt i minne så la jeg opp taktikken slik at vi startet med den mest krevende/kupperte delen av teigen, som i dette tilfellet var minst 2/3 av hele teigen. Jeg hadde allerede skremt opp en hjort mens jeg var ute og gikk forfølgelsesspor for Ghita, så jeg visste at det var vilt i området, men at det var så ekstremt som det var hadde jeg aldri turt å tenke meg. Allerede etter et lite kvarter så skremte vi opp en svær kronhjort som lå og hvilte tett inntil ei bratt fjellskrent - og vi kom overraskende på den fra toppen av skrenten. Odin hadde egentlig veldig lyst til å ta et svalestup de 5 metrene rett ned og så følge etter hjorten som satte avgårde i vill fart, men jeg ropte ham fra det og vi ble sittende på toppen og se etter den helt til den forsvant i det fjerne. Etterpå fortsatte vi søket, og kort fortalt så skremte vi opp ytterligere 5 hjorter, 2 elger og ymse skogsfugl i løpet av de 3 timene vi var i søk.

Når jeg kom over den innerste av toppene i teigen så jeg at den flate delen av teigen var innegjæret, og at den bestod av 50/50 dyrka mark og plantet skog, og for å toppe det hele så drev bonden og kjørte rundt og hentet masse traktor-egg på marka, så jeg valgte å nedprioritere dendelen av teigen intil videre, litt farget av alle skriveriene om triggerhappy sauebønder kontra løse hunder. Vi tråklet oss opp, ned, fram, tilbake, hit og dit i teigen uten andre indikasjoner enn når vi skremte opp storvilt, og etter ca 2,5 time konkluderte jeg med at det eneste stedet Ghita faktisk kunne være var inne på området rundt den dyrka marka. En rask telefonsamtale (ja vet det - det er juks,men...) bekreftet det, og vi fant oss så et sted der det var mulig for Odin å hoppe over gjærdet, og begynte etter besteevne å brøyte oss frem gjennom tett buskas.

Ganske umiddelbart etter at Odin forsvant inn mellom trærne, så hørte jeg noe stort og tungt som kom brakende rett mot meg, og ut av skogen kom ei elgku med kalv. Når de så meg på ca 5 meters avstand bråsnudde de og løp inn i skogen igjen, og etter en liten stund så hørte jeg ikke en lyd mer fra dem, og jeg gikk videre for å finne igjen Odin. Vi tråklet oss gjennom den tette skogen, og for åprøve å gi Odin, som nå var ganske så sliten, et lite boost så ropte jeg ganske høyt "Er det noen her? Lag lyd!" og det virket umiddelbart. Odin fikk tilbake et skikkelig fokus, og når Ghita i tillegg hadde hørt oss og kom med et lite rop, så var det full fart fram og tilbake og rundtomkring for å finne henne. Det viste seg imidlertid at det var enda et gjerde som skilte skogen vi var i og den dyrka marka, og når vi ikke fant Ghita etter en grundig gjennomgang av skogen, så lot jeg Odin hoppe over gjerdet, og rett etter at jeg hadde fulgt etter ham kunne jeg se Ghita som lå i kanten av marka ca 100 meter foran oss. Jeg sendte Odin avgårde på et runderingsslag og fortsatte selv å gå sent framover, og etter en liten stund så kom ham løpende(!!!) inn med melding. Koblet på påvisningslina og fløy lavt over haugen og frem til Ghita, der det selvfølgelig ble superbelønning før vi avsluttet og tok av bringkobbelet og lot Odin gå fritt mens vi tuslet oss tilbake til bilene og de andre. Sporloggen min viste at jeg hadde gått 8,2 km, og Odins logg var vesentlig mer rotete enn min, så jeg tviler ikke på at han har tilbakelagt en god fysisk test og vel så det i løpet av økta.

I etterkant så sitter jeg igjen med følelsen av at vi (eller iallefall jeg, som er den av oss to som virkelig trenger å lære ting) har lært mye om både disponering av hund og taktisk opplegg i forhold til det, og jeg er også veldig fornøyd med
flere ting som Odin viste meg idag; Jeg kunne styre og avstandskommandere ham til å gå stort sett akkurat der jeg ville for å få dekket terrenget, jeg fikk avbrutt hjortejakt hver gang selv om han hver gang så hjortene sette på sprang på kort avstand, og ikke minst - en prikkfri melding selv etter 3 timer med skikkelig hardkjør (nazi-far slo til idag!) i solskinn, vindstille og faktisk trykkende varme, og utrolig nok - høy fart på innkomsten, som jeg alltid har slitt med å få til! Kort sagt ei kjempe-økt som her gjort meg vesentlig tryggere på samarbeidet mellom Odin og meg under slike vanskelige forhold.

Spor gjennom gruppe på Sviland

Vi var fire som møtte opp på onsdagstreningen idag, Jeg og Ghita skulle gå spor mens Tone og Bjørn skulle rundere. Planen min var å trene på korte og ferske spor med relativt ekstreme forstyrrelser, så da ble det spor gjennom gruppe denne gangen. Mens jeg la ut et spor til Ghita så la hun ut et til meg, det ble vel ca 300 meter langt, og like før slutten hang hun opp ei sløyfe for å vise Tone og Bjørn hvor de skulle sitte for å være helt oppi sporgata. Mens vi ventet på at sporene skulle bli noen timer gamle så ble Ghita og jeg med som figuranter for de andre.

Siden forrige spor som jeg og Odin gikk var så gammelt og vanskelig, så var nok dette sporet å anse for noe ala ei overværsøkt i sporline for Odins vedkommende. Han løp avgårde i vill fart, med de problemer som det selvfølgelig medfører - han gikk over vinkler og var flere meter forbi før han oppdaget at han ikke lenger var på sporet. Da ble det frenetisk leting for å finne tilbake til sporet, og med en gang han fant det igjen så var det tilbake til å løpe spor som om han hadde fanden i hælene. Etter en stund med denne varringen så la jeg ham i dekk og tok en time-out, og når vi startet opp igjen etterpå så var konsentrasjonen mye bedre og han gikk fint spor helt til han fant Tone og Bjørn. De var instruerte om å være helt passive, noe som viste seg å være veldig vanskelig med 45 kg hund som desperat "krevde" oppmerksomhet. I første omgang ble jeg stående passiv for å se om jeg kunne vente ham ut slik at han selv fikk velge å gå tilbake til sporet, men etter at Odin hadde knyttet både seg selv, Tone og Bjørn omhyggelig inn i sporlina, så måtte jeg gå inn og hjelpe dem løs. Når det var gjort stilte jeg meg opp med ryggen til de to forstyrrelsene våre, og da tok Odin opp sporet igjen og gikk rett på slutten. Han var tydeligvis kjempefornøyd med egeninnsatsen, for jeg har skjelden sett ham så gira på belønning før, og siden han på tross av en noe krøkkete start faktisk fortsatte fint på sporet etter forstyrrelsen og ikke ble satt helt ut av spormodus, så kan ikke jeg heller si meg som noe annet enn fornøyd med sporet. Tidligere spor gjennom grupper har jo tross alt vært mer et spor hvor det befinner seg noen folk 3-4 meter fra sporet, og her satt de midt i sporgata, så det var ikke rart at det ble litt vanskelig denne gangen.

Hauggammelt spor

Egentlig var planen å stå opp tidlig og gå det sporet jeg hadde lagt ut for Odin på vei hjem fra aksjonen, men med vond hals og manglende nattesøvn så ble det til at både jeg, Odin og sporet ble liggende litt lenger enn planlagt. Når klokken ble tre så pakket jeg med meg hund, sporsele og line og reiste ut for å se om det fortsatt var noe spor igjen etter 34 timer.

For å gjøre det litt enkelt for Odin så tok vi et sporoppsøk som ikke gikk 90 grader på sporet, men nermet oss heller diagonalt. Når vi kom inn på sporet så slo Odin fint på det, og selv om det ikke gikk så raskt fremover som det gjør med de ferskere sporene vi har gått, så var konsentrasjonen også vesentlig høyere. Vi fikk noen sportap underveis, men ved å bare stå stille og la Odin jobbe seg inn på sporet igjen, så gikk det greit, om enn sakte fremover. Vi hadde to passeringer av en tursti der sporet gikk inn på stien, fulgte den 10-20 meter før det gikk ut i periferien igjen, og avsluttet med en lik kryssing av en ny asfaltvei. Når vi kom ut fra skogen sleit Odin litt med å krysse fortauet der det hadde gått masse folk, men ute på veien gikk det overraskende bra i forhold til det jeg hadde fryktet. Ut i gresset igjen etter 15 meter med asfalt, og rett på slutten etter 50 meter, hvor det ble kjempe-belønning fra en über-stolt far, og det var ganske tydelig at Odin også var veldig fornøyd med egen innsats ut fra oppførselen hans når vi gikk tilbake til bilen. Utrolig gøy å se at en voksen hund kan bli som en leken valp igjen etter å ha lykktes med en vanskelig oppgave, det er sånne øyeblikk som gjør at det virkelig er gøy å trene hund!
(på Garmin-kartene er ikke de nye asfaltveiene tegnet inn, men kryssingen av asfaltveien var ca 50 meter før slutten.)