Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 29. oktober 2009

Prøvehelg og onsdagstrening

Siden forrige lørdag gikk med til å være prøvefigurant (gratulerer til alle som bestod) så ble treningen utsatt til søndag, og det var asfaltspor som stod på programmet. La ut 2 kortespor, ca 100-150 meter lange med en startgjenstand, noen bittesmå blodpølsebiter underveis istedenfor gjenstander og slutt. Det første sporet ble ca 20 minutter gammelt og den andre litt over en halvtime.

Oppstarten gikk veldig bra på begge sporene, men på det første så ville Odin hele tiden ut i periferien for å seom han kunne fine spor der. Etter en blodpølsebit så virket det imidlertid som om han forstod litt mer av hva han måtte gjøre, for det andre sporet gikk mye bedre. Er allikevel tydelig å se at dette er veldig krevende, og at vi absolutt ikke har trent nok på slike spor, for Odin forsøker seg ganske ofte på å søke hjelp fra meg eller søke bort fra asfalten, så her er det bare trening, trening, trening som vil hjelpe. Det positive er at det å trene på asfaltspor på det nivået vi er på nå ikke er hverken vanskelig eller tidkrevende, så det er ting vi kan få gjort mye av hver dag, noe jeg vil forsøke å få til.

Onsdagstreningen denne uken var på Dale, og siden det var (iallefall når vi ankom) stabil og fin vind, så ville jeg trene patruljegang i line. Dette har vi ikke trent på så mye, og det er tydelig at Odin nedprioriterer søket når han går i line, da er vi bare ute på tur. Siden det å søke i line (i tettbygde strøk o.l.) ser ut til å bli en mye mer brukt søksform fremover. Vi fikk lagt ut 3 figuranter og startet å gå nedover stien i runderingsløypa. Den første markeringen var relativt vag, men allikevel nok til at jeg koblet ham fri og sa "pass på!" Borte var han og etter en liten stund kom han tilbake med melding. De to neste markeringene var mye klarere, så det var tydelig at han lærer seg raskt at det lønner seg å markere på fert når han er i bånd.

torsdag 22. oktober 2009

Spor?

Ny kursmodul i Bergen, og en ny anledning til å trene litt med Kalandsgjengen. Denne gangen skulle jeg ifølge planen trene på asfaltspor, og etter litt planlegging så gikk Iren ut for å legge ut sporet for meg. Det ble ca 200 meter langt og med en times liggetid - ikke noe som skulle ha bydd på de helt store utfordringene, men tilfeldigheter gjorde sitt til at vi fikk en skikkelig utfordring. Mens vi stod og pratet og ventet på at sporet skulle bli en time, så kom det ei dame gående forbi oss og tuslet videre rett ut i sporet. Like etterpå kom det ei ei dame med hest og vogn, og to hunder løpende bak, også rett ut på veien og rett ut i sporet vårt. Det ble litt latter og alle forstyrrelsene ble påpekt, men jeg tenkte allikevel at "dette klarer vi" og var helt trygg på at Odin skulle fikse biffen. Ikke før hadde jeg tenkt det, så kom det en traktor kjørende inn på snuplassen der sporoppsøket mitt var, og når den snudde så så vi hva den drev på med - bakpå hang nemlig ei salt-vogn - traktormannen holdt altså på å salte veien der sporet gikk. Ikke måte på hvor mye forstyrrelser vi skulle . Etter at timen hadde gått så satte vi igang med sporoppsøket, og Odin slo fint på sporet. Etter etpar meter ble det utsjekk av vinkelen fra snuplassen og ut på veien, som også var der både turgåerdama og hunder og hester hadde komet inn på sporet. Videre gikk det litt av og på, med flere utsjekk av veikantene. Etter et stykke var det full stopp og Odin begynte å spørre meg om hjelp. Uten å gi noen kommandoer (lesson learned av mr. Gunnerud) tok jeg et steg fremover, og Odin gikk tilbake på sporet. Et lite stykke til så begynte han å rote rundt i veikanten. Jeg trodde at det bare var utsjekk av sporet etter en annen hund, men etter en liten stund så jeg at han faktisk stod og snuste på sporslutten.

Selv om han ikke (ifølge det jeg tror jeg så) var på sporet hele tiden, så kom vi oss uansett gjennom oppgaven på en måte. Nå visste jeg jo at sporslutten skulle være et sted på veien, og hadde det vært et spor som gikk ut i periferien så hadde jeg nok heller valgt å ta sporoppsøk langs begge sider av veien for å finne utgangen, for lærdommen etter denne økta var både at vi trenger mye mer trening på slike spor, og ikke minst (mer en a-ha opplevelse for meg) er at jeg ikke stoler nok på Odin når han ikke går spor på sin vanlige måte, noe som altså betyr mye mer trening for oss på slike oppgaver fremover.

lørdag 17. oktober 2009

Helt vilt teigsøk i gravdal!

Siden jeg lenge har følt meg usikker på hvordan jeg skal dekke teigene mest mulig effektivt når det er helt vindstille, så benyttet jeg idag anledningen til å teste ut det. Paul laget en teig til meg av størrelse enorm, og etter at Ghita hadde fått et godt forsprang så bar det avgårde for å gå teigsøk. Med Tone's visdomsord friskt i minne så la jeg opp taktikken slik at vi startet med den mest krevende/kupperte delen av teigen, som i dette tilfellet var minst 2/3 av hele teigen. Jeg hadde allerede skremt opp en hjort mens jeg var ute og gikk forfølgelsesspor for Ghita, så jeg visste at det var vilt i området, men at det var så ekstremt som det var hadde jeg aldri turt å tenke meg. Allerede etter et lite kvarter så skremte vi opp en svær kronhjort som lå og hvilte tett inntil ei bratt fjellskrent - og vi kom overraskende på den fra toppen av skrenten. Odin hadde egentlig veldig lyst til å ta et svalestup de 5 metrene rett ned og så følge etter hjorten som satte avgårde i vill fart, men jeg ropte ham fra det og vi ble sittende på toppen og se etter den helt til den forsvant i det fjerne. Etterpå fortsatte vi søket, og kort fortalt så skremte vi opp ytterligere 5 hjorter, 2 elger og ymse skogsfugl i løpet av de 3 timene vi var i søk.

Når jeg kom over den innerste av toppene i teigen så jeg at den flate delen av teigen var innegjæret, og at den bestod av 50/50 dyrka mark og plantet skog, og for å toppe det hele så drev bonden og kjørte rundt og hentet masse traktor-egg på marka, så jeg valgte å nedprioritere dendelen av teigen intil videre, litt farget av alle skriveriene om triggerhappy sauebønder kontra løse hunder. Vi tråklet oss opp, ned, fram, tilbake, hit og dit i teigen uten andre indikasjoner enn når vi skremte opp storvilt, og etter ca 2,5 time konkluderte jeg med at det eneste stedet Ghita faktisk kunne være var inne på området rundt den dyrka marka. En rask telefonsamtale (ja vet det - det er juks,men...) bekreftet det, og vi fant oss så et sted der det var mulig for Odin å hoppe over gjærdet, og begynte etter besteevne å brøyte oss frem gjennom tett buskas.

Ganske umiddelbart etter at Odin forsvant inn mellom trærne, så hørte jeg noe stort og tungt som kom brakende rett mot meg, og ut av skogen kom ei elgku med kalv. Når de så meg på ca 5 meters avstand bråsnudde de og løp inn i skogen igjen, og etter en liten stund så hørte jeg ikke en lyd mer fra dem, og jeg gikk videre for å finne igjen Odin. Vi tråklet oss gjennom den tette skogen, og for åprøve å gi Odin, som nå var ganske så sliten, et lite boost så ropte jeg ganske høyt "Er det noen her? Lag lyd!" og det virket umiddelbart. Odin fikk tilbake et skikkelig fokus, og når Ghita i tillegg hadde hørt oss og kom med et lite rop, så var det full fart fram og tilbake og rundtomkring for å finne henne. Det viste seg imidlertid at det var enda et gjerde som skilte skogen vi var i og den dyrka marka, og når vi ikke fant Ghita etter en grundig gjennomgang av skogen, så lot jeg Odin hoppe over gjerdet, og rett etter at jeg hadde fulgt etter ham kunne jeg se Ghita som lå i kanten av marka ca 100 meter foran oss. Jeg sendte Odin avgårde på et runderingsslag og fortsatte selv å gå sent framover, og etter en liten stund så kom ham løpende(!!!) inn med melding. Koblet på påvisningslina og fløy lavt over haugen og frem til Ghita, der det selvfølgelig ble superbelønning før vi avsluttet og tok av bringkobbelet og lot Odin gå fritt mens vi tuslet oss tilbake til bilene og de andre. Sporloggen min viste at jeg hadde gått 8,2 km, og Odins logg var vesentlig mer rotete enn min, så jeg tviler ikke på at han har tilbakelagt en god fysisk test og vel så det i løpet av økta.

I etterkant så sitter jeg igjen med følelsen av at vi (eller iallefall jeg, som er den av oss to som virkelig trenger å lære ting) har lært mye om både disponering av hund og taktisk opplegg i forhold til det, og jeg er også veldig fornøyd med
flere ting som Odin viste meg idag; Jeg kunne styre og avstandskommandere ham til å gå stort sett akkurat der jeg ville for å få dekket terrenget, jeg fikk avbrutt hjortejakt hver gang selv om han hver gang så hjortene sette på sprang på kort avstand, og ikke minst - en prikkfri melding selv etter 3 timer med skikkelig hardkjør (nazi-far slo til idag!) i solskinn, vindstille og faktisk trykkende varme, og utrolig nok - høy fart på innkomsten, som jeg alltid har slitt med å få til! Kort sagt ei kjempe-økt som her gjort meg vesentlig tryggere på samarbeidet mellom Odin og meg under slike vanskelige forhold.



torsdag 15. oktober 2009

Spor gjennom gruppe på Sviland

Vi var fire som møtte opp på onsdagstreningen idag, Jeg og Ghita skulle gå spor mens Tone og Bjørn skulle rundere. Planen min var å trene på korte og ferske spor med relativt ekstreme forstyrrelser, så da ble det spor gjennom gruppe denne gangen. Mens jeg la ut et spor til Ghita så la hun ut et til meg, det ble vel ca 300 meter langt, og like før slutten hang hun opp ei sløyfe for å vise Tone og Bjørn hvor de skulle sitte for å være helt oppi sporgata. Mens vi ventet på at sporene skulle bli noen timer gamle så ble Ghita og jeg med som figuranter for de andre.

Siden forrige spor som jeg og Odin gikk var så gammelt og vanskelig, så var nok dette sporet å anse for noe ala ei overværsøkt i sporline for Odins vedkommende. Han løp avgårde i vill fart, med de problemer som det selvfølgelig medfører - han gikk over vinkler og var flere meter forbi før han oppdaget at han ikke lenger var på sporet. Da ble det frenetisk leting for å finne tilbake til sporet, og med en gang han fant det igjen så var det tilbake til å løpe spor som om han hadde fanden i hælene. Etter en stund med denne varringen så la jeg ham i dekk og tok en time-out, og når vi startet opp igjen etterpå så var konsentrasjonen mye bedre og han gikk fint spor helt til han fant Tone og Bjørn. De var instruerte om å være helt passive, noe som viste seg å være veldig vanskelig med 45 kg hund som desperat "krevde" oppmerksomhet. I første omgang ble jeg stående passiv for å se om jeg kunne vente ham ut slik at han selv fikk velge å gå tilbake til sporet, men etter at Odin hadde knyttet både seg selv, Tone og Bjørn omhyggelig inn i sporlina, så måtte jeg gå inn og hjelpe dem løs. Når det var gjort stilte jeg meg opp med ryggen til de to forstyrrelsene våre, og da tok Odin opp sporet igjen og gikk rett på slutten. Han var tydeligvis kjempefornøyd med egeninnsatsen, for jeg har skjelden sett ham så gira på belønning før, og siden han på tross av en noe krøkkete start faktisk fortsatte fint på sporet etter forstyrrelsen og ikke ble satt helt ut av spormodus, så kan ikke jeg heller si meg som noe annet enn fornøyd med sporet. Tidligere spor gjennom grupper har jo tross alt vært mer et spor hvor det befinner seg noen folk 3-4 meter fra sporet, og her satt de midt i sporgata, så det var ikke rart at det ble litt vanskelig denne gangen.

søndag 11. oktober 2009

Hauggammelt spor

Egentlig var planen å stå opp tidlig og gå det sporet jeg hadde lagt ut for Odin på vei hjem fra aksjonen, men med vond hals og manglende nattesøvn så ble det til at både jeg, Odin og sporet ble liggende litt lenger enn planlagt. Når klokken ble tre så pakket jeg med meg hund, sporsele og line og reiste ut for å se om det fortsatt var noe spor igjen etter 34 timer.

For å gjøre det litt enkelt for Odin så tok vi et sporoppsøk som ikke gikk 90 grader på sporet, men nermet oss heller diagonalt. Når vi kom inn på sporet så slo Odin fint på det, og selv om det ikke gikk så raskt fremover som det gjør med de ferskere sporene vi har gått, så var konsentrasjonen også vesentlig høyere. Vi fikk noen sportap underveis, men ved å bare stå stille og la Odin jobbe seg inn på sporet igjen, så gikk det greit, om enn sakte fremover. Vi hadde to passeringer av en tursti der sporet gikk inn på stien, fulgte den 10-20 meter før det gikk ut i periferien igjen, og avsluttet med en lik kryssing av en ny asfaltvei. Når vi kom ut fra skogen sleit Odin litt med å krysse fortauet der det hadde gått masse folk, men ute på veien gikk det overraskende bra i forhold til det jeg hadde fryktet. Ut i gresset igjen etter 15 meter med asfalt, og rett på slutten etter 50 meter, hvor det ble kjempe-belønning fra en über-stolt far, og det var ganske tydelig at Odin også var veldig fornøyd med egen innsats ut fra oppførselen hans når vi gikk tilbake til bilen. Utrolig gøy å se at en voksen hund kan bli som en leken valp igjen etter å ha lykktes med en vanskelig oppgave, det er sånne øyeblikk som gjør at det virkelig er gøy å trene hund!
(på Garmin-kartene er ikke de nye asfaltveiene tegnet inn, men kryssingen av asfaltveien var ca 50 meter før slutten.)

lørdag 10. oktober 2009

Spormomenter og polsk grillfest på Dale.

Etter en noe hektisk natt med dertil tilhørende mangel på nattesøvn, så ble klokka godt over 10 før jeg stod opp, og jeg var ikke på Dale før klokka 12 for å trent på noen spormomenter sammen med Ghita og Johannes. De hadde allerede lagt ut side spor, så jeg tenkte å gå og legge ut mine egne, men det ville ikke Johannes høre noe av, jeg skulle ikke gå egne spor, så da var det bare å dele ut tennisballene til de to og la dem gå og legge ut sporene. Jeg skulle ha 2 spor på ca 150 til 200 meter hver, og momentet det skulle trenes på var sterkt overtråkkede grusveier. Vi fikk ca 50 til 70 meter med spor ute i periferien før sporleggerne gikk inn på en veldig sterkt traffikkert (flott vær betyr MASSE turgåere i dette området) grusvei, deretter gikk de et godt stykke på veien før de gikk ut i terenget igjen og la slutten slik at Odin fikk belønning ganske raskt etter å ha fulgt sporet av veien, men allikevel så langt fra veien at ikke noen turgåere eller noen turgåeres hunder kunne finne tennisballene og adoptere dem.

Etter ca 2 timer startet vi på det første sporet. Litt problemer med å festet seg skikkelig på sporet på første forsøk, og når jeg så at det bare ble rot så tok jeg Odin med tilbake til starten og gav ham en smeller i form av merkebånd-sløyfa som Johannes hadde hengt opp, og det hjelp godt på. Med unntak av bittelitt utsjekk idet vi kom oss inn på veien så gikk sporet kjempebra, rett på slutten og masse lek og godbit etterpå. Tok en liten times pause etter det for at det neste skulle bli enda eldre, noe det i ettertid viste seg at kanskje var litt uklokt.

Når vi omsider gikk nedover for å finne det siste sporet så måtte det først litt telefonguiding til før vi kom oss til starten, men når vi først kom oss dit så slo Odin veldig raskt på sporet og gikk veldig bra helt til han kom inn i fertssonen av en gjeng med polakker som satt ute og grillet i en gapahuk ute i turområdet. Da ble det vel litt mer "overvær" av grillmat enn spor-gåing, så vi tok nok en gang turen tilbake til start. Denne gangen gikk det veldig bra helt til vi kom opp til gapahuken, der sporet gikk midt mellom den og grillplassen. Når vi kom oss så langt så kom minst 15 polakker bort og ville gi Odin grillmat, noe han sikkert hadde vært veldig villig til å ta imot. Jeg fikk imidlertid forklart at vi var "på jobb" og at Odin derfor desverre ikke kunne middagen deres. Etter dette tråklet vi oss bortover grusveien, men når vi kom oss til der som vi hadde krysset sporet for å komme til starten så ble det full stopp. Jeg la Odin i dekk mens jeg tok en rask telefonkonferanse med Ghita for å høre om hvor hun hadde gått. Etterpå satte jeg Odin igang på sporet igjen, og nå gikk det mye raskere og mer bestemt bortover veien, og han vinklet fint av veien etter et stykke og gikk rett på tennisballen etter noen meter. Ny kjempebelønning før vi gikk tilbake til bilen og avsluttet økta.

Egentlig hadde jeg jo et spor til som jeg la ut på vei hjem fra aksjonen i natt som vi skulle ta, men en liten plan-endring gjorde at det sporet skulle bli døgngammelt og litt til, så det skal vi forsøke oss på i morgen etter frokost, så får vi se hvordan det går. Der er også momentet med å følge en overtråkket sti et stykke inkludert, samt et lite asfalt-parti, så vi får bare krysse fingre, stole blindt på hundens evner og la det gå som det går!

Nattlig kjøretur

Fredags kveld,og jeg disket opp med en skikkelig fiskemiddag og da ble det selvfølgelig et par glass hvitvin til middagen. Gikk og la meg i 11-tiden, og bråvåknet rett før kl 2 av alarmtelefonen. Leteaksjonved Byglandsfjord, ca 3 timers kjøring unna. Siden jeg hadde hatt noe vin til maten så valgte jeg å melde inn at jeg måtte utsette avreisen i etpar timer, og etter to timer med et mislykket forsøk på litt mer søvn så var det opp og pøse innpå med kaffe mens jeg pakket beredskapssekken. Kl 6 var jeg ikke i stand til å vente lenger, og kastet meg i bilen sammen med Odin. Sekken var omhyggelig pakket og alt lå klart for avreise. Jeg kom meg så langt som til Bjerkreim før Paul ringte og meddelte at den savnede var funnet i god behold. Da var det altså bare å snu og reise hjem for å se om jeg kunne få litt mer søvn før vi skulle ut og søke etter dykkerne (som egentlig var planen idag)

Siden alle de andre godkjente som skulle være med på båtsøket hadde vært oppe hele natta, så ble søket i første omgang utsatt til kl 12, men i 10-tiden fikk jeg beskjed av Tone om at utsettelsen ikke passet helt for en av dykkerne, så da ble hele økta utsatt på ubestemt tid.

Skikkelig speed-rundering

Siden onsdagen gikk med på å kjøre hjem fra kurset i Bergen, så ble det ikke trening da, og da passet det kjempegodt å sms fra Nina om at det ble ei lita trening på torsdagen. Jeg møtte opp der kl 5, og da var Nina og Morten, Ritva og Ola på plass klar til å trene. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre ei kort runderings-økt der figurantene skulle fyre Odin skikkelig opp med biteskinnene før de stakk ut i skogen. Fikk en synspåvirkning på første slaget, og det var full fart i alle ledd av øvelsen, utrolig gøy å se Odin i full galopp inn med meldingen. Neste slag ble et blindslag, og så ble det to funn til før vi gav oss. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å stoppe før vi var helt på topp, for å gi Odin et skikkelig bra minnebilde, og det klarte jeg altså denne gangen - Det var full galopp på hele økta, høy intensitet i søket og "bånn gass" inn med alle meldingene så sånn sett var det ei av de bedre runderingsøktene vi har hatt på lenge, selv om den ikke var lenger enn ca 150-200 meter. I mitt hode så viser det bare at det å følge "skjemaet" for det jeg har bestemt meg for å trene på virkelig funker, for hadde jeg ikke på forhånd bestemt meg for å slutte så tidlig, så hadde jeg garantert strukket det mye lenger og ikke sluttet før Odin var over toppen og på vei nedover igjen, og da hadde ikke minnebildet hans blitt så bra som jeg håper at det ble etter denne økta.

mandag 5. oktober 2009

Sportrening på vannverket

Idag hadde Odin vært "hjemme" alene mens jeg var på kurs, så han var mildt sagt über-happy over å se meg komme inn døren, og gleden ble absolutt ikke mindre når han så at det første jeg gjorde var å ta på meg treningsklær. Siden jeg ikke vet hvor noenting er her i Bergen, så hadde jeg (igjen) avtalt å møte Anne-Mette for å ha noen som kunne vise meg vei til treningsområdet ute på Kalandseid.

Siden vi runderte ei såpassbrukbar økt igår, så var det sportrening på programmet idag. Jeg ville ha et ca 7-800 meters spor med oppsøk langs veien, og for å gi Odin en ekstra utfordring så ble deler av sporet lagt i området der Anne mette skulle ha overværssøk, sånn at sporet ble solid overtråkka av både hund og personer. Nå ble det riktignok ikke noe særlig eldre enn 2-3 timer, så jeg antok at det ville gå bra, men at det skulle gå så bra som det gjorde hadde jeg aldri trodd. Odin slo skikkelig kontant på sporet og løp avgårde i vill fart, med meg på slep så godt det lot seg gjøre i ukjent terreng i mørket. Over myra så var det ikke engang en eneste indikasjon på at han lot seg affisere av kryssingene, og det var fullt drag i lina hele tiden. Vel over myra la han på sprang opp en bratt bakke, og stoppet ikke (ikke engang da jeg tryna fremover i et desperat forsøk på å jobbe eg litt nærmere ham sånn at jeg skulle få litt mer line å gå på) før han fant første gjenstand - engamel mobiltelefon. Rask belønning før det bar videre. I og med at farten var så høy, så fikk vi 2 små sportap i noenvinkler, men han stoppet bare etpar meter etter at han var av sporet og jobbet seg fint og raskt tilbake igjen begge gangene - veldig fornøyd med det, og jeg skal ikke klage på farten så lenge han tross alt plukket begge gjenstandene pluss slutten og gikk så nøyaktig som det var mulig å gå i det tempoet. Jeg vet jo også at farten går ned når sporene blir eldre, men at han er like lett å lese uansett - det var bare et spørsmål om å lære meg å se og tolke signalene hans.

På vei nedover fjellsiden igjen, gjennom masse einerkratt og hele tiden i skikkelig vått myr-underlag gikk det i en fart som ville ha fått hvem som helst til å anse sportrening for å være ekstremsport.Vi krysset myra hvor teigsøket hadde vært en gang til, også denne gangen uten noen sportap, og løp rett på slutten. Jeg var så anpusten etter økta at det ble dårlig med lek etter funn av bitepølsa. Odin fikk vinne den ganske umiddelbart og kose seg litt med å gnage på den før det var godbitservering (etter at jeg hadde fått hentet meg inn litt igjen - ting tyder altså på at jeg må i bedre form, og litt bedre nattesyn hadde heller ikke vært å forrakte...). Odin var tydelig veldig fornøyd med egeninnsatsen sin idag, og gikk stolt som en hane og bar bitepølsa tilbake til bilen, der han fikk seg en superbelønning i form av en liten playdate med ei søt lita rottisjente. Alt i alt en super kveld for Odin, og jeg kan selvfølgelig ikke klage selv heller. Helt tydelig er det ihvertfall at han trives med litt variasjon i treningsområder og figuranter, så han blir nok et fast innslag på alle kurs-samlingene mine i Bergen utover høsten!

søndag 4. oktober 2009

Ukjent oppgave på Askøy



Siden jeg brukte størstedelen av lørdagen på bilturen opp til Bergen, så ble det i hui og hast avtalt ei ekstratrening ute på Askøy sammen med Anne-Mette og 3 brukshund-venner av henne. Litt krøkkete å finne meg veien fra Krokeide og ut til Askøy, men med god hjelp av gulesider-kartet jeg hadde printet ut, så fant vi veien og møtte opp rett over halv 11. Var med som figurant for de 4 andre hundene før det var Odin sin tur, og for å en fin utfordring for Odin, så fikk vi en ukjent runderingsoppgave. 3 figuranter på ca 300 meter, så det ble ikke allverdens lang rundering, men det var akkurat nok til å gi Odin en myk start etter nesten to uker uten trening. Når terrenget i tillegg var ei veldig tung og våt myr så tok det nok på for ham å løpe der. Allikevel så var intensiteten høy under hele økta.

På første slaget så gikk Odin ca 15 meter ut, stoppet opp, så på meg og snappet bittet, men jeg kalte ham bare inn, tok ut bittet og sendte ham ut på motsatt side uten å gjøre noe større nummer utav det, og da fungerte alt fint. Farten ut, og søket var veldig bra, og farten ut på påvisningene var også sånn at det å henge etter i påvisningslina ble kvalifisert som ekstremsport, men som vanlig så var det ikke noe gøy å forlate figurantene og komme inn til meg med melding. Nå har jeg jo tillatt en rolig innkomst med melding i så mange år at det ikke er noe særlig å gjøre med det, så det har jeg bare lært meg å godta. Veldig fornøyd med hvordan han jobbet, særlig med tanke på hvor tungt terrenget var for Odin.