Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

tirsdag 25. januar 2011

Ryktene om vår død er sterkt overdrevet...

Ok da, så har det kanskje ikke florert så masse rykter om det, men fraværet av blogging kunne like gjerne tydet på at vi hadde falt bort... Uansett - det har skjedd masse siden forrige innlegg, Odin har vist meg 3 ting under en spor-oppgave på Dale; 1 - Han er veldig dyktig på å følge ferske rådyrspor, 2 - han har evnen til å drepe meg ved hjelp av utmattelse ved å løpe spor opp bratte fjellsider når jeg er forkjølet og har dårlig pust, og ikke minst 3 - vi trenger litt oppfriskning av sporgåing før A-prøvene i april. Ikke så mye for Odins del, men mer for min del, siden jeg må friske opp kunnskapene om å lese sporadferd... Utenom et spor som ikke gikk så bra og nesten sendte meg på sykehus pga blodig oppkast, så har vi hatt ei kjekk lita kose-økt med overvær på Orrestranda, der Odin viste at han helt fint kan jobbe selvstendig på lang avstand og at han egentlig ikke trenger min "hjelp".

Parallelt med dette har Odin gått på en skikkelg hestekur bestående av trippel dose selolje og Omega 3, og masse biotin, siden klørne hans var blitt så tørre at de fliset seg opp og sprakk. Det viste seg at den ene klokapselen på høyre framfot faktisk ble så ille at den sprakk helt inn til roten og døde mens den fremdeles hang på. Den nye klokapselen begynte å vokse under den gamle, noe som ifølge vet-en så ut til å ha funket veldig bra, så vi fjernet den døde kloen og da hadde den nye allerede blitt nesten helt sort og hard, sånn at rekonvalensperioden blir minimal. Det blir allikevel ikke mye løping på gutten på etpar uker, men desto mer tid til å fokusere utelukkende på spor.

Så helt kort oppsummert så har det året som skal bli et veldig viktig og helt avgjørende år med tanke på Odins videre karriære startet opp med masse uhell og sykdom/skade både hun han og hund, men vi går videre med blikket festet på avslutningen av ukas atbeid i sommer, der vi forhåpentligvis får vår første regodkjenning. Alle disse startproblemene tar vi bare som ekstra utfordringer, og håper at vi har brukt opp kvoten vår allerede denne måneden slik at resten av året vil gå på skinner!

fredag 7. januar 2011

Rundering igjen

Etter opphold fra søkstrening en stund var det endelig duket for rundering igjen. Stedet var vigreskogen, og jeg hadde egentlig en plan om å rundere ukjent oppgave på 500 meter med 4 funn. Når figurantene (Ketil, Ronny, Bjørn Erik og Steffen) var på vei ut for å finne seg noen gjemmeplasser, så fikk jeg imidlertid beskjed fra midtlinjegeneral Gro Elin om at det var en svær innsjø på midtlinja og langt ut i terrenget på begge sider etter ca 300 meter, så da kortet vi inn økta, siden det var tilnærmet umulig for både figuranter, hundefører og hund å forsere innsjøen. Jeg startet så tidlig i løypa som det var mulig, så det første slaget gikk rett inn i den tette skogen på venstresiden et stykke før der vi vanligvis starter. odin var litt uforberedt på det, for når vi gikk innover mot starten så dro han på som pokker og stilte seg selv opp der som vi vanligvis starter. Et mer tydelig tegn på at jeg har slurvet med variasjoner i treningen finnes vel ikke, men han ble allikevel med meg 10 meter bakover igjen. Jeg var litt skeptisk til om han bare kom til å løpe frem til der han vanligvis har første slaget, men det gjorde han ikke. Han løp inn i den tette skogen og kom ut ca 60 meter utenfor midtlinja og trakk fremover i høyt tempo. Jeg forsøkte å kalle ham inn for en passering, men han ignorerte meg totalt og trakk ca 60-70 meter frem i løypa der han fant Steffen. Fin melding og yndlingsgris-belønnning. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med måten Odin ignorerer innkallingene når han har ferten av figuranter, for det betyr jo at jeg ikke kan rope ham av et funn, men på den andre siden så betyr det jo at han er kanskje litt for selvstendig når han lett kan finne på å dra avgårde på flere hundre meters slag og ignorere innkallingene. I en prøvesituasjon vil det jo stjele en del tid og energi, samt at det vil bli vanskeligere for meg å ha full kontroll på hvilke områder som er skikkelig avsøkt...

Uansett... Etterbelønnning hos Steffen gikk vi tilbake til starten og sendte Odin avgårde på et slag på høyresiden. Her jobbet han lenge, og på et tidspunkt var han helt nede og snuste i gårdsrommet på huset som ligger i starten. Han kom tilbake til meg og var tydelig frustrert, så vi tok et nytt slag. Denne gangen jobbet han også veldig lenge før han endelig lokaliserte Ronny som satt oppe i et tre. Vi fortsatte fremover med et nytt slag på høyresiden siden han hadde hatt et så langt fremtrekk på venstresiden tidligere, og ved neste passering så gjentok Odin like godt det som han gjorde når han fannt Steffen - nemlig å dra avgårde helt ned til slutten av løypa der han fant Bjørn Erik. Fin melding og påvisning her også, før vi avsluttet med et funn av Ketil som satt langt ute på venstresiden. Ut fra oppførselen til Odin når vi gikk tilbake til bilene, så stoppet vi akkurat i rett tid, mens han fremdeles var på vei opp i motivasjon og intensitet. Alt for mange ganger har vi presset det bittelitt for langt og ikke stoppet før han var på vei nedover igjen, så det var sånn sett veldig bra at vi fikk ei kort og mrsom økt som stoppet nesten før Odin var kommet skikkelig i gang. Jeg krysser iallefall fingrene for at det minnebildet sitter til neste rene runderings-økt, for da skal det ifølge planen min runderes LANGT!

tirsdag 4. januar 2011

Borte bra....

Jada, det er lenge siden forrige innlegg nå. Faktisk så ser jeg at jeg helt har glemt å blogge om siste spor-økt vi hadde i desember, og nå er det så lenge siden at hele økta har gått i glemmeboken. Flaut, men sånn er det å være akkurat litt for travel - da må noe vike, og helt ærlig så må jeg vel si at bloggen viker før treningen, så det at det ikke har blitt skrevet noe på lenge betyr ikke at vi ikke har trent. Faktisk så har vi ligget i hardtrening på ren fysisk og kondisjonsmessig trening, og latt søk få være søk hele juleferien. Jeg tok meg selv i å tenke på treningen som et ork i en periode, og det smittet over på Odin også. Det var ikke et ork fordi jeg ikke hadde lyst til å trene, men heller fordi jeg ikke hadde klart satt opp hva vi skulle trene på, og uten en plan så ble treningene nesten halvhjertede. Vi valgte derfor å te søks-fri og fokusere på lek og motivasjon samtidig som vi fikk trent en god del intervaller og langturer i tungt terreng, noe gamlefar (meg) og Odin sårt trengte. Det var en fantastisk følelse å "bare være på tur" igjen, uten å tenke på det vi skal gjennom dette året, og jeg tror at vi begge hadde utrolig godt av det. Odin fant tilbake til de valpete tilstandene sine, og løp, hoppet og lekte som om han var ungdom igjen, og ikke den 8-åringen han tross alt er. Nå begynner imidlertid hardkjøret frem mot de kommende A-prøvene igjen, så det blir spennende å se om denne friperioden har gitt både Odin og meg det nødvendige overskuddet. Er vel helt unødvendig å si at jeg virkelig håper at det har hjulpet! :-)