Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 21. desember 2009

over natta snøspor

Fredag ettermiddag møttes jeg og Kristin U for å legge ut over-natta spor på Ålgård. Det var frost og det var meldt snø på lørdagen (noe som virkelig slo til - hvorfor kan ikke finværet slå like godt til som drittværet forresten? Må høre med meterologene om det...) så vi valgte begge to litt store gjenstander i sporene sånn at de skulle være lette for hundene å finne selv om det skulle kommme et snølag oppå dem. Sporene ble ca 2-300 meter lange, 3 gjenstander og slutt, og de ble ca 18 timer gamle før vi gikk dem.

Lørdag morgen og det hadde (enda) ikke lagt seg så mye mer snø enn to-tre cm, men allikevel nok til at jeg var litt skeptisk, siden jeg ser hvilke problemer hundene har med å finne gjenstander som blir kastet ut i snø. Ettersom jeg har hørt så gjelder det når en treffer snøen så blir ferten innkapslet og dermed vanskelig å lokalisere, men det viste seg å være noe annet med gjenstandene som hadde liggetute over natta. Jeg satte på sporsele og line og tok et sporoppsøk, og Odin slo fint på sporet og gikk rett på første gjenstand som lå ganske tidlig sånn at han raskt skulle få en bekretelse på rett spor og ikke minst rett vei. etter en belønning så toget vi ivei videre, og det var ingenting som skulle tilsi atsporet var 18 timer gammelt - det gikk ikke (heldigvis) i løpe-tempo, men Odin jobbet høykonsentrert og relativt raskt, og plukket gjenstander uten problem. Tydelig at det ikke hadde noe å si med den snøen som hadde lagt seg oppå sporene siden de ble lagt ut, for begge hundene klarte utfordringen uten noen problemer.

For min egen delså var det også veldig gøyu å se at Odin valgte rett vei på sporet kun med et bittelite utsjekk av bakspor, så det kan jo tyde på at han sliter mer når sporene er veldig ferske, for da løper han i vei så raskt på første og beste fert, at han ikke bryr seg om hvilken vei det går. Nå når han må jobbe på mindre fert og dermed også må konsentrere seg mer, så er det lett å se at han vet hvilken vei han skal velge...

mandag 14. desember 2009

Nytt bergenserspor...

Ny uke i Bergen, og en sjangs til å revansj for det ikke helt vellykkede Christian.-sporet vi hadde forrige gang vi var her. Denne gangen skulle ikke sporet være så langt, men med desto mer bøll, og det viktigste var (eller skulle egentlig være) sporoppsøket...

Vi fikk ei oppsøkslinje langs en gammel, delvis gjengrodd traktorvei, som for anledningen hadde forsøkt å kamuflere seg som ei lita elv... Startet oppsøket, og Odin gikk veldig konsentrert til verks. Han hadde en utsjekk av baksporet, men fulgte det ikke opp. Problemet kom da han ikke fulgte opp utgangen andre vei heller, men fortsatte fremover. Nå hadde jeg jo bedt om mye faenskap i sporet, og med Eric's forrige spor for meg på Etne-samlinga der han hadde fulgt oppsøkslinja et stykke før han gikk ut i periferien, så fulgte jeg på, og når vi nærmet oss et gjerde så tok Odin en kjapp 90-graders sving og toget på, og det varte ikke lenge før han fant gjenstanden som jeg hadde instruert sporlegger Christian om at skulle ligge etter ca 30 meter, sånn at jeg fikk en bekreftelse på at vi hadde valgt rett vei. Eller... det var iallefall min intensjon...

Etter gjenstanden så fortsatte Odin på sporet, og endte opp på veien der de andre stod og så på, veldig fornøyd med egeninnsatsen sin. Det viste seg at Christian hadde krysset oppsøkslinja oppe ved gjærdet, og Odin hadde, nok en gang, valgt bakspor... Lettere irritert på bakspor-generalen så satte jeg ham uten noen kommando tilbake på oppsøk, og når vi kom opp til gjærdet valgte han rett vei med en gang. Nå var det ikke noe problem å se at han var skikkelig på spor, og alle krusedullene og alt faenskapet Christian hadde laget til var null match -det var et skikkelig lokomotiv-spor der jeg flere ganger måtte slippe lina for å brøyte meg gjennom einerkratt, for så å måtte legge på sprang for å nå igjen Odin. Etter noen hundre meter forsvant han ned bak en busk, og alt jeg kunne se var den velkjente "jeg-har-funnet-noe"-propellhalen. Det ble masse belønning før vi gikk tilbake til bilene, og det jeg sitter igjen med (nok en gang) er at jeg må legge inn skikkelig mye trening på å den tydeligvis litt trange rottweilernøtta til å forstå at det ikke er likegyldig hvilken vei han velger å følge spor! Tidligere så har han vært veldig så flink med retningsbestemmelse, men i det siste så har det konsekvent vært skikkelig lange utsjekk av bakspor, og denne gang ble det så interessant med bakspor at han ikke ville sjekke ut rett vei engang... Vi får da bruke romjulen på masse oppsøkstrening og være konsekvent på null belønning og rett i bilen dersom han velger feil vei, og se om jeg på den måten kan lokket (eller tvunget) frem de kunnskapene om spor-retninger som jeg vet at ligger gjemt baki rottishjernen. En ting er iallefall soleklart; Det skal absolutt ikke være enkelt dette her, når vi skal forsøke å være like flinke på absolutt alle tenkelige elementer... Tydelig at vi må tilbake på det treningsnivået vi hadde tidligere i høst, da gikk jo alt så meget bedre. :-)

lørdag 12. desember 2009

Spor med case i Gravdal

Idag møtte jeg opp på trening uten å helt ha bestemt meg for hva jeg skulle trene på. Etter planen så skulle jeg hatt teigsøk, men siden vi hadde et ikke helt 100 prosent vellykket spor i Bergen forrige søndag, så valgte jeg heller å la Kristin legge ut "et morsomt spor" for meg idag. De kravene jeg hadde var at det skulle være ca en kilometer (ihvertfall ikke kortere), og inneholde gjenstander og en bruksgjenstand i slutten. Kristin gikk inn for oppgaven og laget til en skikkelig case til meg, og jeg må si at ut fra det gliset hun hadde når hun kom tilbake til standplass etter å ha lagt ut sporet (kombinert med det faktum at hun lo stille for seg selv og gned seg i hendene) så fryktet jeg at dette kunne bli problematisk.

Casen var at en kamerat av henne, Sigvart Pion, som var miljøspion for Noregs vassdrags og energidepartement, hadde vært ute på spionoppdrag for å avdekke guffne utslipp i vannet i Gravdal, og hadde vært så uheldig å miste alle spion-effektene sine mens han snek seg rundt for å avsløre hytteeiere som drev med dumping av fæle ting i vannet. Jeg fikk oppgitt to punkter der Kristin hadde sett ham passere fire-fem timer tidligere, og satte igangsporoppsøk.

Odin slo skikkelig fint på sporet, men valgte å følge bakspor et stykke. Idet Kristin gav beskjed om at det var bakspor, så skimtet jeg et fotavtrykk som også indikerte at vi gikk i feil retning. Jeg fikk Odin til å snu, og da bar det avgårde. Første gjenstand (spion-solbrillene) dyttet han litt på, men fortsatte på sporet uten å apportere og avlevere. Ned ei bratt skrent der jeg mer enn en gang holdt på å tryne (og flere ganger holdt på å miste troen på at noen hadde gått der) før vi kom ut på en flate der vi fant, og Odin avleverte skikkelig, en hanske - en typisk spionhanske faktisk. Vi dro på videre, og kom ut på en grusvei, her ble det litt snusing i veikanten før Odin tok sporet opp igjen, skikkelig supernøyaktig og akkurat som et grusspor skal være. (Er smertefullt klar over at det høres ut som skryt, men så lenge det var som å se en målrettet støvsuger i aksjon over hele grusveien, så tar jeg meg retten til å skryte litt.) ;-)

Etter grusvei-partiet så bar det ut i periferien igjen i høy fart og med lav neseføring, og etter en liten stund fikk vi funn av spion-hanske nr. 2. Etter en kort belønning så bar det videre gjennom gresset før vi plutselig møtte på et gjerde, helt uti vannkanten. Odin sjekket raskt ut området, og fant så en stor stein som lå delvis uti vannet og helt inntil gjerdet der han fikk hoppet over og dro avgårde ut på noen steiner som lå som en "sti" i vannet. Etter en liten stund ble det litt sirkling, før halen begynte å gå i kjent propell-stil, noe som er en klar indikasjon på et funn. Funnet av ei lita sykkel-veske, fikk meg til å tenke på litt av casen som Kristin presenterte - nemlig at godeste hr S. pion mente at han hadde mistet sin høyt elskede lipsyl i nærheten av gitte sykkelveske. Mens jeg pakket med meg vesken så tok Odin seg noen runder og søkte på en måte som fikk meg til å tro at det var noe mer i området, men etter etpar runder så plukket odin opp sporet og løp avgårde videre. For første gang i sitt liv så klatret Odin over et nytt gjerde ("hoppet" med framlabbene og klatret over med resten av kroppen) istedetfor å bare hoppe over, men det fikk han allikevel ikke til å senke farten nevneverdig. Et stykke etter gjerdet så ble det en intens sirkling igjen, noe som gjorde meg ganske sikker på at det var en gjenstand et eller annet sted, men etter en del frem- og-tilbake så valgte Odin å følge sporet videre. I ettertid fikk jeg vite at Hr. S. Pion hadde lagt fra seg en tom snusboks oppå en stein, sånn omtrent i hoftehøyde. Siden vi har vært veldig dårlige på å trene på sporgjenstander over bakkenivå, så godtar jeg at vi ikke fant akkurat den gjenstanden, og når resten av sporet frem til slutten gikk som det gikk, så kan jeg ikke annet enn å være kjempefornøyd med sporet!


(Til informasjon er det gule sporet Kristin's (eller for casens del, Hr S. Pion's), og det blå er Odin sitt.)

kosetur på Edlandsfjellet

Siden desember måned (og tildels også november) har vært veldig travel med jobb og masse reising i både inn- og utland, så har det vært en rolig periode på treningsfronten. For å bøte på såret for Odin sin del, så tok jeg ham med meg på en lang fjelltur på Edlandsfjellet. Vi tok en runde og besøkte noen av vardene og utsiktspunktene i området. Det ble tid til masse intervaller med tennisballkasting og masse kos, og etter 3 timer i fjellheimen så tuslet vi oss hjem igjen. Litt merkelig var det jo at vi gikk på fjellet i strålende sol, og når vi kom ned til bilen igjen, så var vi midt inne i et tåkehav. Når jeg stod oppe på fjellet og så ned på tåkehavet som kom sigende innover, så så det riktig så idyllisk ut, litt mindre idyllisk ble det jo selvfølgelig når jeg stod midt inni det selv - Greit nok at jeg vil ha en hvit jul, men ikke akkurat denne typen hvit da...

tirsdag 8. desember 2009

Bergenserspor...

Reiste til Bergen etter lørdagstreninga, og møtte etpar fra kaland lag for litt sportrening på søndagen. Jeg ba Christian om et spor med "mye faenskap", og som den gode sporleggeren han er, så gikk han virkelig inn for faenskaps-delen av oppgaven. I løpet av en kilometer så var vi gjennom flere bekkekryssinger, lengre strekninger på grusveier, opp og ned bratte grus-skrenter, tvers over en skytebane (som heldigvis var tom på spor-tidspunktet), gjennom busker og kratt og ellers andre morsomme utfordringer.

Etter ca 2 timers liggetid så bar det igang med sporoppsøk, Odin slo kontant på sporet før jeg, dum og forutinntatt som jeg var (eller er) stoppet ham fordi jeg trodde det var bakspor. Etter litt uenigheter så lot jeg ham gå "baksporet", og det gikk veldig bra, helt til vi kom til kryssingen der det satt en figurant. Odin slo rett over på kryssingen og løp bort og var veldig lykkelig over at han hadde kommet til slutten. Det ble litt "diskusjon" mellom oss før jeg satte ham på et nytt sporoppsøk. Dette sportapet gjorde at vi gikk glipp av kryssingen av standplassen på skytebanen, men når han fant sporet igjen så var det ingen tvil - han dro på med høy fart og intensitet, gjennom en kvisthaug og ut på grusveien uten noen problemer. Vi vinklet opp grus-skrenten litt for raskt, men når vi kom opp på toppen og en ny grusvei, så løp Odin raskt tilbake på sporet og fortsatte i vill fart.

Etter en god stund på sporet vinklet Odin plutselig nedover ei bratt skrent, krysset over ei myr og tok sikte rett opp på veien der resten av Kalandsgjengen stod. sporet gikk imidlertid ikke den veien, så vi gikk tilbake opp skrenten og fantigjen sporet, men det var tydeligvis vanskelig å følge det videre, for det bar avgårde i høy fart ( mens det begynte å bli mørkere og mørkere ) gjennom skogen, før vi til slutt endte opp langt ute på ei myr, der Odin fikk overvær av slutten (en hanske) som lå 20-30 meter lenger oppe mot parkeringsplassen. Vi kan ikke ha vært så langt av sporet siden Odin slo over på overvær ca 20-30 meter fra slutten, men allikevel så var ikke sporet så nøyaktig som jeg kunne ha ønsket. Veldig morsomt med helt nye sporleggere som gir oss slike gode utfordringer, så håper t vi kan få til flere slike økter nå som jeg kommer til å bli halv-bergenser i en periode.

lørdag 5. desember 2009

rundløype på Alsvik - Førjustrening.

Lørdagstrening i flott høstvær idag, og jeg hadde fått i oppgave av Tone å lage til en "rebus-løype" til alle, men litt forskjellige poster, fra søk og praktiske til mer teoretiske oppgaver. Som sagt, så gjort, så jeg tok utgangspunkt i postene fra ei tilsvarende løype som Tone hadde laget ifjor, gjorde noen endringer og reiste tidlig opp til Alsvik for å lage til rundløypa. Tok med meg Odin ut på tur mens jeg la ut oppgavene, noe som viste seg å være litt vanskelig av og til, spesielt når jeg la ut gjenstandene i feltet, for hvem tror dere at "hjalp meg" å plukke opp alt jeg "mistet" fortløpende?!? Joda, gutten skulle tydeloigvis vise far at han kunne rydde, så til slutt måtte jeg legge ned hver gjenstand etterfulgt av et "nei" for at de skulle få ligge i fred.

Når lagene var delt opp og alle var på plass på de postene de skulle starte på, så gikk jeg ut i periferien og gjemte meg og forberedte meg på å være kritisk nedkjølt, siden jeg var figurant på oppgaven som gikk på søk og pasientbehandling. Siden det var 6 grupper, og 6 poster, og alle fikk 15 minutter på hver post, så sier det seg selv at jeg ble liggende å spille hypotermisk såpass lenge at det på slutten ble veldig enkelt å være overbevisende. Heldigvis (og betryggende nok) så fikk pasienten god behandling av alle, og når vi gikk gjennom "fasiten" for alle oppgavene (også de som ikke hadde noen fasit) så viste det seg jo at samtlige hadde alt rett, så det lover jo veldig godt med tanke på nivået på både våre godkjente og våre kommende ekvipasjer.

Etter at lagene var ferdige tok jeg med meg Odin for å gå og samle inn igjen gjenstandene i feltet, noe som også ble hans treningsøkt for dagen - et 50x50 (sånn ca) felt med 10 gjenstander, overtråkket av 12 hunder og sikkert like mange hundeførere. Det var en del hundespor langt utenfor feltet på alle sider, som naturligvis "måtte" sjekkes opp, så noe prakteksempel på et felt var det jo ikke, men vi fant iallefall alle gjenstandene på de samme 15 minuttene som de andre gruppene også fikk.

Når alle var ferdige med lunsj, grillmat og julekaker, så tok Krissi, Sven Magnus og jeg med oss våre søte små pelsdyr på tur ned til vannet. Odin hadde, som den gjørmegrisen han er, funnet seg et gjørmehull å bade i under feltsøket, så han fikk seg et lite bad i tillegg til masse lek med yndlings-snuppa og Massi. Når det i tillegg ble en tur sammen med Lara også etterpå, så var han helt tydelig over-happy. Selv om det ikke ble så mye trening som jeg kunne ha ønsket (planen var jo å legge ut postene fredags ettermiddag og legge ut et kilometersspor til meg selv samtidig som jeg kunne gå etter lunsjen på lørdagen, men det ble det jo ikke noe av, så da ble det heller feltsøket og bare tur og lek istedet. Med tanke på at det blir sportrening med Bergensgjengen imorgen, så var det kanskje like greit... Det viktigste med denne treningsdagen var jo heller ikke treningen, men mer det sosiale og ikke minst det å gi alle, ikke bare de godkjente, erfaringen med hvordan det er å la 2 hunder jobbe sammen. Forhåpentligvis så fikk alle litt utbytte av postene, og ikke minst en gøy og sosial dag sammen med gode treningskamerater!

torsdag 3. desember 2009

Rundering på Dale

Tone, Ghita, Ritva, Bjørn, Sven Magnus og jeg møtte til trening denne onsdagen, Sven Magnus skulle gå spor, mens resten av oss skulle rundere. Mens Tone og Sven Magnus la ut spor til Massi, så fikk jeg plassert ut 3 figuranter for en ukjent oppgave.Før figurantene gikk ut fikk jeg dem til å fyre Odin skikkelig opp med å terge ham med biteskinnene. Å gjøre det er et godt eksempel på et tveegget sverd, siden det positive er at han får opp farten betraktelig, men det negative er at han blir ekstremt vanskelig å styre. Slagene blir lett 200 meter dype om han ikke finner noen på 50 meter, og han gjør mye mer på selvstyring enn han vanligvis gjør. Siden det er ganske lenge siden vi har trent skikkelig nå, så valgte jeg allikevel å gjøre det på den måten for å gire ham litt ekstra.

Det viste seg raskt at det kanskje ikke var det smarteste jeg kunne ha gjort - på første slaget kom han inn med bittet i munnen, men det var helt tydeloig at det ikke var noen der ute, han hadde bare snappet bittet i ren iver. På slag to løp han helt over på den åpne marka i starten på lang-løypa og meldte på et spor. Her påviste han glimrende, men når han plutselig slo nesen i bakken og var over i spor-modus skjønte jeg jo tegninga. Etter disse to slagene måtte jeg gjøre en liten endring fra opprinnelig plan, og jeg sa til alle figurantene at jeg ville ha beskjed om melding, noe som skulle vise seg å være unødvendig, siden frustrasjonen/iveren hadde roet seg etter de to første slagene.

Videre gikk runderinga kjempefint, med dype slag, lang fremdrift og rent bortsett fra en lang drikke/badepause så var farten også veldig bra. Vi fant alle figurantene fint, men på siste slaget så måtte jeg sende Odin ut på nytt, fordi han slapp bittet litt for tidlig. På andre slaget fikk vi en skikkelig avlevering av melding, og han fikk kjempebelønning av Ghita før vi avsluttet.

Det jeg sitter igjen med som hovedpoenget etter denne økta, er at vi helt tydelig har kjørt for lite funn, og i en periode fremover så må vi nok øke mengden funn sånn at frustrasjonen ved å ikke få funn ikke resulterer i en lei uvane med bittsnapping eller feilmeldinger. Heldigvis så er det det eneste som jeg føler at trengs å ta tak i, for alt annet, både fart, søksintensitet og motivasjon er helt tydelig veldig bra for tiden.