Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

fredag 30. april 2010

Kan man kalle det rundering?!?

Det tok meg litt tid å bearbeide inntrykkene fra onsdagens trening, som egentlig skulle være et slags forsøk på rundering... For å gjøre en lang historie kort, så ble vel sluttproduktet for treningsdagen et godt stykke unna det som går for å være rundering! Ordene anarki, kaos og selvstyr føles for meg mer nærliggende... Vi skulle ha en ukjent oppgave på Sviland 2 - ca 400 meter og 3 fig. Startet flott - Odin for ut fra midtlinja med eksplosiv kraft, og mosen føyk bak ham - søkte fint og raskt og hadde en passering i to-hundre-og-nitti.... Og... vel, det var det... Han forsvant og var borte LEEEEENGE, og når han endelig kom unn så ble det masse rot. Han hadde tydeligvis en formening om at det var noen der ute som han akkurat hadde vært, for når jeg sendte ham ut på motsatt side, så forsvant han, var borte om mulig enda lenger, og kom etter mye om og men inn med melding - FRA DEN SIDEN HAN HADDE VÆRT UTE PÅ PÅ FORRIGE SLAG!?! Påvisningen ble lang og kronglete, men han fant og påviste altså Sylvelin og Gro Elin, som satt sammen under et tre helt i slutten av løypa. Her var det ikke mye rundering å spore nei, snarere et ekstremt uorganisert teigsøk...

Vi gikk tilbake og fortsatte runderingen for å finne Frode, og det viste seg at han lå midt inni en tett skog som Odin hadde løpt rundt på utsiden når han hadde funnet Gro Elin og Sylvelin - uten at Frode hadde sett noe til ham. Tydeligvis så har rottishjernen misset det som vi har terpet så mye på tidligere; 50 meter ut, 50 meter fram og så inn til far igjen... Når han kom inn med melding etter å ha funnet Frode, så skjedde igjen det som har hatt en tendens til å skje når Odin har fyrt seg opp på å gå mye tomt (eller å ha søkt lenge og intensivt) - han kom inn med meldingen, satte seg, spyttet bittet og var på vei ut til fig. igjen før jeg fikk sagt vise. Hold fast var ikke engang et tema - her var det om å gjore å komme raskt ut til Frode! Jeg fikk ham inn til meg igjen og sendte ham ut for å melde på nytt. Denne gangen gikk han rett i halsmelding, siden bringkobbelet ikke gav ham resultater... Utrolig hvor masse problemstillinger man kan møte på når det gjelder hundetrening altså!

Alt i alt så kom jeg opp med ei smørbrødliste for videre fremdrift som ser mildt sagt skummel ut... Det vi må gjennom er masse ny terping på runderingssystemet, med påvirkninger, rett på fig, tomslag med påfølgende funn etter passering, 2 funn på rappen osv, og alt dette i tillegg til masse ukjente oppgaver for å terpe mer på hold fast, siden han kun gjør det når vi trener ukjent (jeg sender tydeligvis ut noen signaler da som gjør ham ekstra tennt på å få påvise raskt...). Heldigvis så føler jeg at vi er der vimå være og litt lenger når det kommer til spor, noe han har gjort veldig bra i det siste, så vi får fokusere litt på rundering fremover og ikke fullt så mye praktisk slik at den selvstendigheten han har på teigsøk ikke visker ut alle håp om å klare re-godkjenningen til neste år...

mandag 26. april 2010

gamle spor og valpelek

Hadde så masse som måtte gjøres i heimen denne lørdsgen, så det ble ikke fellestrening på oss, istedet ble det ei praktisk søks-økt etter Nina og Ritva på fredagskvelden etterfulgt av sporlegging til lørdagen. Fredags-økten ble et overværssøk der vi søkte oss oppover mot rossåsen på Figgjo. Etter en liten stund fikk Odin en kraftig markering og forsvant. Vel vitende om at vi var i et mye brukt turområde og at ikke alle turgåere nødvendigvis setter pris på en løs, svær rottweiler så fulgte jeg opp i den retningen Odin hadde løpt. Etter en liten stund kom han imidlertid tilbake med melding, og påviste fint en jakke som lå langs turstien. Etter en kort belønning gav jeg spor-kommandoen og lot ham gå fri-spor over snaufjellet. Etter en liten stund hørte jeg bjeffing et stykke foran meg, og så en velkjent propell-hale bak en stein. Gikk nermere, og riktignok - nedenfor en skrent satt Nina og Ritva, og bjeffingen jeg hadde hørt kom fra Bizzo, som gav beskjed om at han hadde sett Odin.

Etter denne økten reiste vi avgårde for å legge ut spor til lørdagen. Jeg fikk et spor på ca 250 meter med 4 gjenstander pluss slutt. Når lørdagen kom tok jeg et kort sporoppsøk slik at jeg fikk se om Odin slo på sporet og valgte rett vei, noe han gjorde uten problem. Han plukket 2 av 4 gjenstander, og gikk rett på slutten. Hva som gjorde at han ikke plukket de to andre vet jeg ikke, men skal ikke lage noe problem utav det, siden han tross alt gikk veldig konsentrert og fint hele sporet.

Etter dette sporet så bar det ut til kari Anne på Randaberg for å gå et spor der. Dagen i forveien hadde jeg gitt henne helt frie tøyler når det gjaldt sporleggingen, noe som resulterte i et 12 timer gammelt, 700 meter langt spor over marker fulle av møkk, over og oppå steingjerder, langs innhegninger med både kalkuner og sauer, over grusveier og ellers gjennom gjengrodd skogsterreng. Med andre ord en skikkelig utfordring! Etter starten (sporoppsøk fra gjenstand) så bar det over jordet og inn langs steingjerdet. Når vi kom til der kari Anne hadde klatret oppå muren så fikk jeg en liten indikasjon opp på steinene, men Odin fortsatte allikevel på spor rett frem langs gjerdet. I ettertid viste det seg at Kari Anne hadde gått opp på muren der Odin gav indikasjon på det, gått litt frem og tilbake oppå muren for så å gå ned igjen samme sted og fortsette langs muren. Etter en iten stund kom vi inn langs et stort bur med kalkuner. Odin enset dem bare såvidt før han gikk på videre. Her hadde vi imidlertid et sportap, som gjorde at vi gikk over en sløyfe i sporet der Kari Anne hadde gått over steinmuren og gjennom et gårdstun. Odin tok opp igjen sporet etter henne der hun hadde kommet ut fra gårdstunet, så vi misset alle de utfordringene som hun var der (hønsegård, underlagsskifter og helt sikkert også annet gøy.). Etter dette gikk imidlertid sporet veldig bra. Langs saue-innhegningen uten engang å ense sauene som nyskjerrig fulgte med oss (på trygg avstand), over grusveien og kun et lite stopp i sporet for å fortære et halvt pølsebrød som noen hadde lagt igjen.

Vinden hadde snudd litt siden sporet ble lagt ut, så de siste 20-30 metrene ble overvær, men jeg er allikevel veldig fornøyd med hvordan Odin klarte å løse oppgaven. Dette var også første dagen der jeg kjente at det var skikkelig varmt i solsteiken, så når vi nærmet oss slutten så måtte jeg legge Odin i dekk i skyggen for å få kjølt ham ned litt før vi gikk videre. Heldigvis taklet han det fint, og det var også tydelig å se hvordan det hjalp på konsentrasjonen.  Det med nedkjøling og vanning er jo noe vi ikke akkurat har behøvd å tenke på det siste halve året, men nå er det altså på tide å tenke på det også når vi trener. Målet mitt nå (ikke bare for denne sesongen, men som et kontinuerlig mål) er jo å bli enda flinkere til å passe på å sette inn alle nødvendige hjelpe-tiltak (vanning, kjøling, korrekt forhold mellom trening/hvile og korte/lange økter osv) slik at Odin skal få så god sjangs som mulig til ikke bare å lykkes, men å lykkes ved å få muligheten til å finne utav ting (f.eks. sportap) på egenhånd.

Etter sporet så ble det tid for litt sosialisering for Kari Anne's lille drømmevalp, Emil. Skal ikke skrive så mye om det og heller la bildene fra Kari Anne sitt blogginnlegg få tale for seg. Kan imidlertid si at jeg var veldig fornøyd med hvordan Odin taklet møtet med Emil. Veldig rolig og forsiktig når han så at Emil trengte litt tid til å bli "husvarm", og etterpå inviterte han til lek (noe som tydelig var litt uvant for Emil å se voksne hunder gjøre, for det var litt skummelt i starten før han fikk varmet opp) og lot Emil herje på så mye han ville. Flinke gutten til far! Det ble litt stress oppi hodet hans etter at de hadde fått leke en stund, så det ble noen ri-forsøk, men ikke noe værre enn at en time-out i dekk gjorde susen. Alt i alt en kjempefin dag med 2 vanskelige og vellykkede spor (selv om vi ikke gikk helt 100% nøyaktig på det siste, så plukket vi da noen gjenstander og fant figuranten i slutten) og en gøy play-date med et herlig lite nurk, og det sammen med den praktiske økten på fredagskvelden utgjorde en riktig så fin helg treningsmessig.

torsdag 22. april 2010

Endelig trening igjen!

Jeg har gått med en følelse av at det har gått årevis siden forrige trening nå, og ut fra reaksjonen til Odin når jeg fortalte ham at vi skule "finne mannen" (reaksjonen var av typen "høyde uten tilløp med samtlige labber godt plantet i far's mage/brystregion før nedslag etterfulgt av masse piping!") så gikk nok han med samme oppfatning som meg av treningssituasjonen siden forrige aksjon. Riktignok har vi gått noen små spor og hatt flere lange fine fjellturer, både i Røldal og i nyoppdagede områder hjemme, men det er ikke det same som ei skikkelig treningsøkt...

Vi møtte Line, Sylvelin og Hugo på Sviland, og litt etter kom også Frode D. Jeg fikk Sylvelin til å legge ut et spor til meg der vi skulle rundere oss frem til en gjenstand og ta sporoppsøk derfra. Min eneste styring på sporet var at det skulle krysse grusveien eller parkeringsplassen og ha sluttgjenstanden kort tid etter kryssingen. Sørget for at grusen ble skikkelig overtråkket, og takket være Hugo og en gjeng med syklister så ble sporet i tillegg overkjørt før vi skulle avgårde på det. Mens vi ventet på sporet så var jeg figurant for de andre som skulle rundere, og rett før vi skulle avgårde så fikk jeg Frode og Line til å fyre Odin opp med biteskinn og ball for så å forsvinne ut i skogen, og så fikk vi 2 "runderingsslag" for å terpe litt på "hold-fast"-delen av meldingen, som det av og til blir noe slurv med. Typisk nok så viste Odin meg igjen at den ideen som jeg har hatt ang rask slipp av bittet v/innkomst er veldig situasjonsbetinget... Han kan virkelig sitte og tviholde på bittet så lenge jeg vil når vi trener melding eller runderer med masse funn og fremtrekk, men når det er ukjent oppgave og masse tomslag, så stiller saken seg ganske annerledes. Det har nok utvilsomt en del å gjøre med de signalene jeg sender ut når vi trener ukjent oppgave, i kombinasjon med at han blir ekstremt innbitt på å komme seg raskt tilbake til figurantene når han har jobbet lenge for å finne dem som resulterer i at han ikke vil vente på "vis"-kommandoen før han slipper bittet og stikker ut til figuranten igjen. Jeg må tydeligvis finne ut en god slagplan for hvordan jeg skal få testet ut teorien min, og ikke minst hvordan jeg skal få trent den unoten av ham, for det fungerer jo helt tydelig ikke å ta meldingstreningen ut av runderingen, for ikke bare er det kjedelig for dyret, men det er heller ikke da problemene oppstår...

Etter disse to slagene så gikk vi inn fra valpeskogen og nedover veien (krysset sporet vi skulle gå) og satte igang runderingen innover stien. På slaget ved den lille "broa" over bekken kom Odin inn med et tøystykke, som var en del av den gjenstanden som Sylvelin hadde lagt ut i starten. Han avleverte den som om det var melding, og når jeg gav "vis"-kommandoen så løp han ut og påviste luen (andre del av gjenstanden) helt fint. Vi tok et sporoppsøk fra gjenstanden, og det var tydelig å se at Odin var veldig heit og ikke hadde den konsentrasjonen som han vanligvis har når han er på spor, noe som resulterte i at han gikk av sporet der Sylvelin hadde hoppet over bekken. Vi sirklet oss opp mot parkeringsplassen, men når intensiteten begynte å dabbelitt av, så gikk han straks mer konsentrert. Vi hadde en avstikker opp på parkeringsplassen, men her var det tydelig at det ikke var spor etter annet enn Odin og meg, siden vi kom ut like ved bilen min, så jeg snudde for å gå tilbake tilder jeg mente at Odin hadde gått av. Med en gang vi var inne i skogen igjen så begynte Odin å søke, og det varte ikke lenge før han fant igjen sporet og denne gangen gikk det i litt mer kjente takter. Riktignok i høyt tempo, men veldig konsentrert og nøyaktig. Kryssingen av den overtråkkede og overkjørte grusveien merket jeg ikke noe til - det var som om Odin ikke enset underlagsskiftet eller andre forstyrrelser, han gikk nøyaktig og fint rett over veien og rett på slutten. En veldig bra avslutning på en i mine øyne svært vellykket treningsdag.

Det jeg sitter igjen med av intrykk etter dagens økter er for det første at jeg må finne måter og metoder for å få terpet mer på hold-fast under vanskelige forhold, dvs etter masse blindslag og ukjente oppgaver, uten at Odin skal føle seg straffet med å måtte melde på nytt etter gode runderingsslag og fine søk, og ikke minst, jeg må passe på at selv om han er overtent så skal vi ha full konsentrasjon i sporene helt fra start, så det blir nok noen gamle spor igjen fremover, i tillegg til masse spor på asfalt og vanskelige underlag.

fredag 16. april 2010

"Fri-uke" og fjelltur i snøen.

I uken etter aksjonen på Rennesøy har det blitt mye hvile på Odin, og utenom 2 asfaltspor på lørdagen istedetfor fellestrening, så har det ikke vært annet enn lek og små restitusjonsturer for å bygge opp igjen både motivasjon og reserver for Odin. Asfaltsporene gikk veldig bra, med sporoppsøk fra gjenstand er på begge to, og  Odin valgte rett vei og gikk utrolig konsentrert hele veien. Sporene var ca 80 og 150 meter lange og hhv 15 og 30 minutter gamle.

Torsdag formiddag reiste vi til Røldal for ei langhelg, og fredag morgen tok jeg med meg Odin opp på vidda for en fjelltur i snøen. Det blåste friskt, og snøen drev og gjorde at slalombriller og tett hette på Goretex-jakken var et must. Jeg satte på meg trugene og så bar vi avgårde innover og oppover fjellet. Kart og kompass lå i lommen sånn for sikkerhets skyld, siden vi var i for meg helt nytt terreng. GPS-en var med for å måle distansen, men typisk nok - når vi hadde gått i en god time innover i fjellheimen og jeg skulle sjekke sporloggen, så var batteriet flatt og GPS-en død... Vi fortsatte å gå en god stund innover før vi tok en leke-pause, og når vi skulle gå tilbaken igjen så fant jeg ut at kart og kompass skulle få forbli i lommen, slik at jeg måtte orientere meg tilbake til bilen kun ved hjelp av terrengformasjonene og minnebildet av det jeg hadde sett når vi gikk oppover. I sånne tilfeller så er det veldig greit å ha en mild form for selektiv fotografisk hukommelse som kun gjelder terreng og ting jeg ser mens jeg er ute og går, for hele turen tilbake gikk jeg etter fjellformasjonene jeg hadde sett på vei innover fjellet, og ut fra det jeg så og det jeg husket av retninger fra bilen/veien, så var det veldig enkelt å finne himmelretningene og dermed justere kartblidet jeg hadde oppi hodet kontinuerlig.

En måling inne på mapsource viste at vi hadde gått ca 1,2 mil med en snittfart på 4 km/t og det opp og ned fjellsider på truger. Veldig fornøyd med det som for min del ble en kjempefin treningsøkt, og ikke minst fornøyd med at Odin var i lett galopp størstedelen av turen, og han kom i full fart på hver innkalling. Hadde med blodpølse og gav full belønning for hver innkalling, så får vi bare håpe at det funker like fint når han er ute på blindslag i runderingene fremover!

lørdag 10. april 2010

Lang søksøkt i fjæresteinene

klokken 07.45 fredag morgen. Jeg satt i bilen på vei til verksted for service, og da ringte selvfølgelig alarmtelefonen. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å melde fra om at jeg kom til annet tidspunkt, og fikk heldigvis bilen gjennom nødvendige skiftinger av dieselfilter og annet veldig raskt. 2 timer etter utkallingen var jeg på vei hjem for å plukke opp hund og kaffethermos, før det bar avgårde i retning Rennesøy. Fikk kontakt med Trond, som var vår kontaktperson in mot KO, og avtlte å møte opp ved Fjøløy fyr utenfor Utstein kloster for å søke av hele sørvest-siden av øya. Vi fikk beskjed om at vi skulle prioritere strandsøk, noe som hadde vært mye enklere enn det det faktisk var, dersom "strand"linja hadde hatt større innslag av strand, og mindre innslag av svær kampestein-ur og fjell. Uansett - Odin var kjempeklar for å komme seg i arbeid, og jeg har aldri vært vond å be når det gjelder å gå i fjell eller hoppe i ur, så avgårde bar det.
Kom meg inn på en gammel militærleir som lå inne i mitt område, og det varte ikke lenge før Odin fikk en kjempe-indikasjon ut mot en holme utenfor fyret. Han nektet å følge meg videre, bare løp ut til tuppen av svabergene og stod og været og pep i retning holmene, så jeg kallte opp KO og fikk dem til å sende en båt ut for å søke skikkelig der ute. Båtsøket ble resultatløst, men med tanke på at det kun var åpen sjø utenfor holmene, så kunne det jo være fert fra en båt som lå langt utpå som Odin reagerte på. Vi gikk videre langs sjøkanten, kun med en avstikker opp i masse bunkere og brakker som stod åpne og tomme. Odin tok seg en runde i alle disse på egenhånd, så når vi forlot den bebygde delen av militærleiren, så var jeg rimelig trygg på at det faktisk ikke lå noen der.
Vi søkte oss gjennom et relativt lett parti, kun med noe apportering av driv-gjenstander som hadde blitt vasket opp i fjæresteinene, før terrenget endret seg litt og det ble litt mer klatring på både han og hund. Heldigvis så var Odin fremdeles frisk og opplagt, så det var jo forsåvidt greit å bli ferdig med det vanskeligste terrenget først.  Nå viste det seg at hele resten av teigen min var rimelig tung, så når vi omsider møtte Trond (som hadde startet på samme sted som meg og søkt av motsatt side av øya) så hadde han blitt ferdig med sin side og fortsatte mot meg og odin. Jeg var litt skeptisk når jeg så at de nermet seg, siden Odin har hatt aversjoner mot Riesenschnausere etter en smertefull kollisjon med Storm for en tid siden (og ja, kollisjon som i faktisk kollisjon i høy fart, ikke som krangel), men gogutten min viste virkelig til far at han vet å oppføre seg. Det var litt hanekam og småbrumming på de to mens Trond og jeg stod og diskuterte fremdriftsplanen, men når vi satte oss i bevegelse så var det null problem. For min del så var det en stor seier i se hvor trygg Odin er på seg selv sammen med andre hannhunder, for jeg har jo ofte sett tendenser til utfall når vi møter andre i bånd, men i frittsøk så var det (som jeg jo vet fra før) ingen problem. Vi gikk tilbake til bilene og kjørte inn til Utstein kloster for å møte Aud slik at vi fikk lagt en slagplan for hvordan vi skulle ta fatt på neste søkeområde, som var kystlinjen rundt hele Mosterøy. Når vi kom til parkeringsplassen ved Utstein så traff vi Aud, som for anledningen hadde fått seg førerhund.

(Spedy har påtatt seg rollen som førerhund mens han ventet på matfar. Aud så ut som om hun var veldig fornøyd med ansvarsfordelingen.)

Vi delte mosterøy inn i 4 deler, der den ene delen ble stående klar til Kaare, som var på vei. Jeg tok med meg Odin og kjørte til en båthavn ved Hodnefjell. La igjen bilnøkkel på avtalt plass og startet søket op igjen mot Utstein. Også her var det svært tungt fremkommelig terreng til tider, og i tillegg var det masse sauer som gikk og beitet her, og de syntes at Odin og jeg var veldig spennendes, for de kom mot oss i store flokker og fulgte etter oss på litt avstand. Jeg valgte dette terrenget siden jeg hadde sett at det var masse sauer ute når jeg kom kjørende inn til Utstein tidligere, og jeg vet at Odin ikke bryr seg om sauer, så det var egentlig ikke noen utfordring i det for vår del. Søket tok etpar timer og hadde ingen tegn til at det var noe hverken til lands eller til vanns, iallefall ikke såvidt Odin kunne registrere. Når vi kom oss til Utstein så fikk Odin seg en velfortjent pause mens vi ventet på at Trond skulle komme og hente meg med min bil, som stod strategisk plassert helt i slutten av hans søkeområde. Når Trond kom så fikk vi oss en rask tur innom nærbutikken for litt lunsj før det bar videre til Mosterøy skole for å møte de andre for å fordele resten av søkeområdene.
Når Paul kom så ble det meg og ham som ble igjen for å søke videre, og søkeområdet vi fikk tildelt var sørvestsiden av Finnøy. Jeg kjørte til Vignes og søkte meg nedover mot Lastein, mens paul søkte seg oppover fra Lastein mot meg. Ganske raskt etter start på dette søket fikk gjorde Odin "funn" av 5 ungdommer som spillte golf ute på et jorde, og vi hadde indikasjoner inn i ei sjøbod der det ifølge ungdommene akkurat hadde vært folk, men ellers ingenting. Gikk tilbake til bilen og kjørte og hentet Paul og kjørte ham tilbake til bilen. Når vi kom dit var klokken nesten 7, og Odin og jeg hadde da vært i søk i nesten 8 timer, og med tanke på at letingen skulle trappes ned når det ble mørkt (om kun kort tid), så tok jeg med meg Odin og kjørte hjem. Vi kunne sikkert ha fortsaatt søket noen timer til, men for å unngå at enkelte områder ble dårlig avsøkt pga utslitt hund, så valgte jeg å kaste inn håndkleet og returnere hjem for gi både Odin og meg nødvendig påfyll av næring og hvile.

torsdag 8. april 2010

Overvær i Tananger

Idag var det et helt nytt terreng (iallefall i treningsøyemed) som skulle testes ut. Kjørte til Storevarden i Tananger for å få noen funn i det området der vi var på forrige aksjon. Kristin M, Trond og jeg ble et overværslag, og når det ble min tur (jeg ville vente til det var litt tråkk i terrenget for å se om Odin valgte spor eller om han tok overvær) så fikk jeg plassert ut Kristin som en vanlig figurant, og Trond ble stappet ned i en betong-kumme som lå langs grusveien/stien som jeg brukte som ytterbegrensning.

Gikk langs stien med Odin i bånd for å se når jeg fikk indikasjoner, og når han plutselig stoppet opp og været skikkelig, så slapp jeg ham fri. Istedenfor å følge på der han løp, så tok jeg beina fatt og løp tilbake langs stien der jeg hadde kommet fra, slik at Odin ikke skulle finne meg på samme sted som han hadde løpt ut. (helt i begynnelsen av overvært-treningene våre for mange år siden, så hadde Odin tendensen til å slippe bittet for å lete etter meg dersom han ikke fant meg der han hadde sett meg sist, og det ville jeg bare ta en liten stikkprøve på nå...)

Når jeg gikk oppover veien så jeg at han var innom og sjekket ut to turgåere som kom gående mot meg på stien, men plutselig var det opp med nesen og et markant temposkifte, så det var ingen tvil om at han fikk ferten av Krisin . Sånn som vnidretningen var så hadde han nok slått på turgåerne da jeg slapp ham i søk, og når han kom opp til dem (og så at de tydleigvis ikke var "savnet") så slo han på Kristin. Vi har jo trent masse på gående figuranter, men når de er gående i et åpent område der Odin kan se både dem og meg, (dvs at jeg også kan se figurantene) så melder han ikke på dem med mindre jeg snur meg og går bort fra dem. Først tenkte jeg at dette måtte det terpes masse på, men etter litt mer tenking på det området så har jeg vel innsett (gjorde det på FORF-øvelsen ifjor) at det bare er en fordel at Odin ikke kaster bort både tid og krefter på å løpe bort og melde på alle. Så lenge jeg vet at han melder på alle typer figuranter når jeg ikke er i nærheten, så er det godt nok for meg.

Etter funn av Kristin og fin-fin melding (med to veldig årvåkne og imponerte turgåere som tilskuere) så gikk vi nedover mot veien igjen for å bare passere kummen der Trond lå og se hva Odin ville gjøre. Tidligere har vi jo brukt halsmelding på utilgjengelige figuranter under bakken o.l. i miljø- og ruintreningen, men nå som han gikk med bringkobbelet på og allerede hadde hatt en fin melding med det så var jeg ikke sikker på hvilken meldingsform han ville velge. Odin slo fint og jobbet veldig bra for å lokalisere Trond, og med en gang han hadde lokalisert ham, så kom bringkobbelmeldingen raskt og uten noe tegn til å ville halse. Hadde bringkobbelet vært av så hadde det nook vært en annen sak, men greit å vite at han kan gjøre begge deler helt fint. Veldig betryggende i forhold til reelle søk. Det ble påvisning og kjempebelønning hos Trond (som sikkert ikke følte seg så høy i hatten der han lå på ryggen nedi kummen med Odin hengende over ansiktet hans lettere krakilsk for å få tak i godisposen), før det bar inn i bilen og hjemover. Veldig gøy å kunne kombinere litt både overvær og miljøtrening på den måten, så det blir ikke siste gang vi trener der!

tirsdag 6. april 2010

Hugo-spor i Gravdal

Det ble en lang kjøretur for oss idag, med tur til Gravdal via Stavanger, så Odin (som hadde funnet seg et stykke aluminiumsfolie med grillet lammefett på tidligere på morgenen) var rimelig sprekkeferdig når vi ankom. Det var Hugo, Gro, meg, one og Aud og Kaare som skulle trene spor, og etter at områder var fordelt og sporlegger-opplegg var avklart, så satte jeg ut for å gå et langspor for Tone, mens Hugo gjorde det samme for meg.

Mens vi ventet på at sporene skulle bli gamle nok (ca 4 timer) så tok jeg og Gro oss hver vår økt med overvær der fig. lå på motsatt side av et vann. Riktignok elsker Odin å bade, men han har lært seg at "er man på jobb, så er man på jobb", og når det i tillegg går raskere å løpe rundt et lite vann enn å svømme over det, ja så ble det ikke bading på gutten denne gang. Tidligere var slike oppgaver veldig vanskelige, siden han måtte løpe ut av fertssonen for å komme seg rundt vannet, men nåer det bare morsomt å se hvordan han jobber. Jeg ble stående ca tvers over vannet for der Gro lå og sendte ham ut på et langt slag langs vannkanten, og det varte ikke lenge før han fikk overvær og satte avgårde.Det ble full fart rett på Gro, som lå gjemt under en jervenduk, og rett i belønning mens jeg kom løpende etter. Zach fikk seg også en tilsvarende økt, og så var det tilbake til bilene for litt kaffe før vi gikk sporene.

Jeg ville ha sporoppsøk fra gjenstand, og riktignok slo odin raskt på gjenstanden og lokaliserte den fint, men når vi startet på sporet så var det noe merkelig som skjedde - 2 ganger slo Odin rett over på det sporet som jeg hadde lagt ut for Tone (Tone startet litt før meg, så der fikk han jo et blodferskt spor etter Isi), og det endte med at jeg gikk tilbake til Hugo for å høre hvor han hadde gått i starten og om han kunne sette meg på rett spor etter der som sporet hans hadde krysset det jeg la ut for Tone. Det viste seg jo raskt ut fra forklaringen hans at vi ikke hadde krysset hverandre, men gått i samme spor noen meter før jeg hadde gått mot venstre og Hugo mot høyre. Dermed var det ikke sikkert at Odin var på feil spor i det hele tatt, det var bare jeg som antok det, siden jeg hadde lagt ut spor akkurat der han ville gå... Etter denne informasjonen gikk vi tilbake og jeg bestemte meg bare for å følge på når Odin viste spor-indikasjoner, og stoppe opp, holde kjeft og la ham jobbe dersom han mistet sporet. (noe som forøvrig viste seg, kanskje naturlig nok, å være oppskriften på suksess) Odin jobbet seg relativt sent (iallefall til ham å være når vi går spor) fremover, og etpar ganger fikk vi sirkling for å ta opp igjen sporet. En veldig klar indikasjon på at han var på spor selv om han tiul tider så ganske nølende ut, var imidlertid det at han ikke stoppet for å drikke vann, noe han gjør så ofte som mulig når han ikke er på spor. Når vi kom ut på en traktorvei så ble det litt rot, men Odin valgte en retning og jobbet seg sirklende fremover. Et liten stund trodde jeg at han var ute av spormodus og bare gikk og luktet på sauedritt, siden han sirklet så masse og hadde flere stopper for å snuse spesielt godt på noen små områder. Plutselig tverrvendte han og da bar det ut i et plantefelt med masse små grantrær. Nå var alle spor-indikatorer igjen på plass, så da var det bare å henge på. Krysset plantefeltet, over en haug med små bekker, og rett på slutten, som lå godt gjemt like ved et traktorvei-kryss.

Sporloggen hadde jeg selvfølgelig glemt å sette på, men triptelleren var nullstilt før start og viste 2,2 km når vi fant slutten (og 4,6 km når vi endelig var tilbake ved bilene - takk for den Hugo! ;) ) Selv om vi har gått mye eldre spor med mye mer menneske-kryssinger (ikke bare sau, hjort og rådyr-kryssinger som det sikkert florerte av her) så må jeg nok si at dette sporet var det jeg var mest fornøyd med på lenge, om ikke for Odins del, så iallefall for min, siden jeg faktisk klarte å gjennomføre det jeg alltid setter meg som mål, menlig å la være å ta styringen og heller bare la Odin jobbe og løse oppgaven selv. Det at jeg fikk til det nå viser jo bare at det kan være håp for meg også, så får jeg bare håpe at jeg klarer å fortsette den trenden og at dette ikke var en engangshendelse!

søndag 4. april 2010

ny spor-rekord og rundering

Etter treninga på torsdag lå det igjen et "ubrukt" spor i runderingsløypa, og hv passet vel bedre enn å sjekke ut Odins evne til å gå gamle spor på lørdagstreninga? Jeg gikk opp langs midtlinja og la yndlingsgrisen under slutt-sløyfa og returnerte for å se om og hvordan Odin ville takle et 48 timer gammelt spor med masse kryssinger både av figuranter og runderende hunder. Lot ham få snuse litt på luen min som en smeller når vi stod ved start-sløyfa, og så satte vi avgårde i noe som må være det roligste sportempoet jeg har sett på lenge. Litt varring og usikkerhet i starten, men når Odin merket at jeg fulgte opp så ble han tryggere på at han gjorde noe riktig, og støvsuger-moduset slo inn skikkelig. Veldig stilig (og veldig lett) å se når han kom til en hunde-kryssing og sjekket ut den en liten meter, før han selv jobbet seg tilbake på det gamle sporet og gikk videre. Det var tydelig at det var vanskelig, og spesielt når jeg hadde gått over et veldig vått myrområde, men med tiden til hjelp så løste Odin oppgaven fint, og jeg har skjelden sett ham så stolt som når han fant grisen sin i slutten av sporet - brystkassen fram, halen ret i været og gikk rundt og småtygget på grisen for å få masse lyd fra den, og nektet å la meg få "låne" den for å leke med ham. Den var helt tydelig bare hans, og han br den med seg helt inn i bilen, og ville ikke gi den fra seg der engang. Litt forhandling resulterte imidlertid i at jeg fikk kjøpe grisen av ham for en neve blodpølse, og så var det hvile før neste økt.

Økt 2 var en ukjent runderingsoppgave med 3 figuranter. Begrensningene figurantene fikk var svingen ved gårdene, og med start helt nede ved bilene så ble det altså ca 700 meter. I starten hadde vi vinden rett ned langs midtlinja, så jeg antok at Odin ville dekke helt opp til svingen med et slag på hver side, men pga litt tilbaketrekk så ble det 2 slag på hver side, og vi fant Tone på tredje slag. Fin melding, selv om Odin er litt for kjapp med å spytte ut bittet. (må finne en måte å fikse det på i runderingen, for når vi trener momenttrening på hold-fast, så holder han helt til jeg tar bittet fra ham, men etter et søk så slipper han raskt for å få komme seg tilbake til figuranten så raskt som mulig. Heldigvis tar han det opp igjen selv når han ikke får lov til å påvise med en gang.)

Siden det er rimelig lenge siden vi har rundert langt, så var trenden med laaaaange blindslag tilbake - Odin fyrer seg sånn opp når han ikke finner noen, at han blir ute lenger og lenger for hvert blindslag, så vi har helt klart noe å ta tak i før neste års prøver. Det viser meg jo bare at det kan være greit å ta ei lang ukjent rundering med jevne mellomrom slik at det ikke blir verdens største skippertak før prøvene. På nest siste slag var Odin ute i noe som føltes som 10 minutter, og jeg er sikker på at han hadde funnet et spor der ute som han løp avgårde på, for det var helt umulig å få ropt ham inn igjen. Heldigvis lå Bjørn omtrent rett ut på motsatt side av der Odin hadde vært så lenge ute, slik at vi fikk avsluttet med et funn. Får bare håpe at Odin lærte (og at han vil huske) at det kan være verd å komme inn til passering når jeg roper.

fredag 2. april 2010

Runderings- og ID-spor

Idag var det (igjen) spor som stod på programmet, ID-sporene skulle opp en vanskelighetsgrad og i tillegg var det tilbake til de gamle runderingsløype-sporene for å få litt ekstremforstyrrelser. Jeg og Nina gikk og la ut hvert vårt spor parallellt med runderings-midtlinja før rungeringsgruppa satte igang. For å unngå å ødelegge for hundene som skulle ut og rundere, så ble det ingen gjenstander i sporene, og slutten ble markert med sløyfe sånn at vi som hadde lagt ut sporene kunne finne tilbake til slutten og ligge der når hundene skulle ut og gå.

Når disse sporene var lagt, så var det avgårde for å legge ut ID-sporene til Aud, Kaare og meg. Jeg fikk 3 sporleggere til å gå sammen i ca 50 meter før de skilte lag og gikk i buer vekk fra hverandre og møttes igjen litt lenger framme for så å gå samlet et stykke til før et siste veiskille. Sporet ble vel ca 2-300 meter langt og ca 2 timer gammelt.

Vi startet med runderingsløype-sporet, og her fikk jeg en smeller fra Nina som jeg presenterte til Odin før vi satte igang et sporoppsøk fra parkeringsplassen og ned til starten på valpeløypa. Odin gikk over en del andre tråkk uten problem, og slo veldig fint på riktig spor, men etter ca 10 meter så ble det litt virring før han fant tilbake til rett spor. Vi hadde et sted til der vi sleit litt, og det var der vi krysset sporet som jeg hadde lagt ut når jeg var med og hjalp til som runderings-figurant. Her ville Odin sjekke ut mitt spor, men etter å ha fått snuse litt i den retningen jeg hadde gått, så valgte Odin selv å komme tilbake til kryssingen og valgte rett spor. Etter dette så bar det uten videre problemer rett på figurant Nina, som lå klar og ventet i slutten av sporet, armert med pipe-tennisball. Det ble masse belønning før Odin fik seg en tenkepause i bilen før ID-sporet.

Når det var klart for å gå ID-spor så fikk jeg en smeller fra Kaare og instruksjoner om hvor han hadde gått før han gikk avgårde for å legge seg i slutten av sitt spor. Vi ventet i noen minutter på at kaare skulle få nå frem til slutten av sporet, og hele ventetiden lå Odin i dekk med nesa midt i sporgata. Når han til slutt fikk smelleren så bar det avgårde i høy fart. Når vi kom til første veiskille enset han ikke de to andre sporene, og fulgte kaare sitt spor som om det var det eneste som lå der. Når vi kom til siste veiskille så ble det litt verre - her valgte han førtst kaare sitt spor, men så ble det litt virring, før han slo over på nina's spor og fulgte det frem til sløyfen som hun hadde hengt ut. (antar at årsaken var at han var litt kokt under topplokket og hadde fått både ball og godbit av Nina litt tidligere på dagen, for selv om han gikk av sporet ette Kaare, så sjekket han ikke ut sporet etter Aud i det hele tatt.) Det ble altså litt feil der, men når odin ikke fikk noen løsning ved å velge feil spor ved siste veiskille, så jobbet han seg tilbake til veiskillet selv og valgte så rett spor og fant kaare uten større problemer. Ved veiskillet lot jeg ham få snuse litt på luen til kaare igjen som en "påminnelse", men slik som han jobbet så vet jeg ikke om det hadde vært nødvendig. Valgte allikevel å gjøre det for å bedre sjangsen for suksess. I innlæringsfasen så er det jo spesielt viktig å legge opp til at hundene skal lykkes, men samtidig så er jeg veldig redd for å gjøre ting for lett for odin også, fordi jeg vet at han har lett for å miste interessen hvis ting blir for enkelt.