Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 24. september 2009

Rundering - ukjent oppgave.

Møtte Nina, Morten, Ritva og Gro Elin på Sviland idag for ei ekstra treningsøkt før turen går opp til Røldal for en jakttur eller tre. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hva jeg ville trene på før jeg møtte opp, siden spørsmålet om trening kom så brått på, men det stod mellom halsmelding eller rundering. Har trent såpass mye halsmelding i det siste at valget falt på ei runderingsøkt. Jeg var sistemann ut, og valgte en ukjent oppgave med 3 figuranter. Den eneste begrensningen jeg gav figurantene var at de to første måtte være armert med biteskinn og sistemann med godbiter, og at jeg stoppet et sted mellom haugen og 600-meters svingen så de måtte være innenfor det området.

Før figurantene gikk ut så lot jeg dem fyre Odin opp med biteskinnene mens jeg holdt ham igjen, og når de la på sprang bort fra oss og ut i skogen så var det full konsert fra Odin helt til vi fikk beskjed om å starte. Første slaget gikk ut midt i helveteskrattet, og etter et fint slag og en fin passering så var hunden borte vekk... LENGE! Etter langt om lenge kom han inn med melding. Koblet på påvisningslina og satte på sprang på noe som skulle vise seg å bli ei lang påvisning. Løp rett inn på den ytterste veien, fulgte den opp til svingen og så bar det innover på oppsida av myra der vi fant Ritva, som egentlig skulle være andre figurant. Når figurantene forsvant ut i terrenget så fikk Odin tydeligvis med seg hvilken vei Ritva tok, for han hadde fulgt sporet hennes hele veien. Jeg må altså bli flinkere på å påpeke at ALLE figurantene må gå ut i forkant sånn at vi ikke risikerer sporløsninger, men så lenge han ikke fant sporet før han var ute på 60 meter så er det vel egentlig greit, selv om det ikke er helt ønskelig så lenge det er rundering og han ikke skal søke på totalt selvstyr. Gikk tilbake til der jeg hadde fått meldingen og fortsatte runderingen.

Hadde 2 slag ut på samme siden for å dekket starten av høgskogen, og her fikk vi melding og funn av Morten, som egentlig skulle være første fig. Etter 50-60 meter hadde vi altså funnet de 2 første figurantene, noe som tilsa at det ble et langt parti med tomslag før siste figurant, men det var jeg sikker på at skulle gå fint så lenge jeg var armert med et nytt "tjuvtriks" som jeg snappet opp på Bø-samlinga. Når vi kom opp til første sving så var det litt problematisk å Odin til å gå skikkelig ut, siden han tross alt hadde vært der og funnet Ritva tidligere, menhan gikk allikevel ut på gode 50 meter,bare med litt manglende intensitet. Et lite "Hei!" gjorde imidlertid underverker, og plutselig var runderingsformen og intensiteten på topp igjen. Kjørte tomslag med fin fart og flyt frem til myra midt mellom haugen og 600-meters svingen, der vi fant Nina (og med vi så mener jeg selvsagt Odin, siden det tross alt var han som stod for letingen). Etter funnet ble det 2 flotte tomslag til svingen, hvor vi avsluttet med masse lek og godbitbelønning inne på midtlinja. På vei tilbake til bilen gikk jeg og Odin gjennom "valpeløypa" for å finne igjen radioen jeg hadde klart å legge fra meg da jeg var fgurant for Bizzo. Etter at Odin fant og apporterte den til meg ble det en skikkelig uttøyings-økt på ham før vi gikk tilbake til bilen for å reise hjem. Har nå startet med skikkelig oppvarming før, samt uttøying og rolig nedkjøring etter treningsøktene i tillegg til bruk av back-on-track dekkenet, og det ser ut til å gi gode resultater. Når det i tillegg vanker massasjetimer på Odin etpar ganger i uka (bruker alle de triksene jeg har lært meg av en utdannet hundemassør) så satser jeg på at vi skal klare å holde den gamle gutten i aksjon i lang tid fremover. Sånn som han gikk idag så er det jo tydelig at han er i storform, for selv om han var overtennt i starten så gikk han bare bedre og bedre utover i løypa, og jeg er helt sikker på at vi kunne ha gått både 5 og 6 hundre meter til uten problem.

Nå blir det en rolig periodei ei lita uke, med jaktturer for matfar og bare koselige dager med en og annen liten fjelltur for Odin, så får vise hvordan han er i form når de andre HF-ene kommer til Røldal for hundeførersamling, for da blir det forhåpentligvis noen lange overvær på høyfjellet.

Spormoment på Sviland

I og med atOdin har haltet litt etter jaktturen sist fredag, så har det blitt mye hvile på ham, og lite løping og trening. Idag var han så masete at jeg bare måtte ta ham med på trening, og da ble det sportrening siden jeg vil at han skal ta det med ro en liten stund til. La ut et spor selv, det ble ca 300 meter og liggetiden ble bare litt over en time. Momentene vi sklle trene på var skiftende underlag og masse kryssinger, så sporet startet på barnålsgrunn inne i skogen, så gikk det over på mose/gress, krysset en bekk, tilbake på barnåler og gjennom en bosshaug før vi krysset parkeringsplassen. Rett før jeg la ut sporet så kom det en HV-tropp gående over plassen, og flere hunder og andre hundeførere hadde også krysset over sporet her. Etter kryssingen her gikk vi over i på et underlag av høyt gress, krysset en bekk og gikk tilbake mot bilene på kanten av en liten skrent ned mot sandtaket. Hele tiden mens vi var der så var det masse roping og skyting nede ved sivilforsvarsleiren rett nedenfor, og det var også masse soldater ute i skogen, så jeg hadde håpet på å få en gjentakelse av forrige militærøvelses-spor, når vi plutselig havnet i kryssilden under et angrep på leiren når vi var midtveis i grussporet. Denne gangen fikk vi desverre ikke det, for når tiden var kommet til at vi skulle gå sporet så var de reist for å krige et annet sted. Jeg fikk imidlertid forstyrrelser på parkeringsplassen, der Tone og Jørn satt og snakket og drakk te bare noen meter fra sporet mitt. De hadde i tillegg fått besøk av en sopp-plukker som stod og snakket, så det ble mye forstyrrelser, men når Odin forstod at han ikke fikk lov til å hilse på dem, så gikk han spor som om ingenting var hendt - støvsugde seg over parkeringsplassen supernøyaktig, og når vi kom ut på gresset igjen så løp vi resten av sporet og rett på slutten. Veldig fornøyd med økta, for selv om sporet var helt blodferskt så fikk vi jo masse kryssinger og forstyrrelser, og det kan vi jo aldri få trent nok på!

mandag 21. september 2009

330-besøk

Dette ble altså ei innholdsrik helg... Jakt på fredag, parkbesøk på lørdagen og idag skulle vi altså på trening med 330 skvadronen på Sola. Møtte de andre utenfor porten like før klokka 12, så kjørte vi inn i samlet flokk. I første omgang var det tilvenning som stod på programmet, men jeg og Odin har jo vært med på det tidligere i forkant av øvelsen vi hadde i februar, så jeg stod over heisingen i selen inne i hangaren og brukte heller litt mer tid på det å sitte i helikopteret tett sammen med masse andre hunder. Odin godtar jo helt fint å ha munnkurv på seg, men i og med at hundene ofte føler seg litt forsvarsløse medmunnkurven på, så var det viktig for meg å se at han roet seg raskt og fint selv når han satt "omringet" av andre hannhunder.

Etter at alle som ønsket det hadde fått seg en heisetur så takset helikopteret ut avhangaren og skrudde på motorene. Vi skulle deretter gå 6 ekvipasjer om gangen inn i helikopteret, sette oss og roe hundene helt ned før vi gikk ut igjen. Når alle hadde fått prøvd dette så skulle vi gjøre det samme en gang til, denne gangen med rotorene igang. Alt sammen gikk helt smertefritt for både min og Odin sin del. Han hadde veldig lyst til å være først i rekka når vi gikk ut av helikopteret, så jeg måtte holde ham igjen så han ikke tok avgårde forbi alle de andre (og dermed også rett ut på rullebanen), men så lenge jeg var bestemt og sendte ut signalene om at "dette er ikke farlig for meg og dermed heller ikke farlig for deg!" så godtok han det uten problem.

Når vi var ferdige med den tilvenningen så var det klart for heising og firing. En og en ekvipasje ble heist opp, koblet av inne i helikopteret. fikk tid til å roe ned hunden før vi ble koblet på igjen og firt ned. Jeg skal ærlig inrømme at jeg følte meg som en guttunge i en berg- og-dal-bane! Kjempemorsomt å trene på dette, og jeg må si at jeg misuner de som får drive på med det til daglig (selv om de sikkert får et helt annet syn på det å fly helikopter, og det å dingle i en wire høyt over bakken også for den saks skyld...). Odin tok også det hele med stor ro, og når vi etter å ha blitt firt ned igjen gikk ut for å søke etter figuranten som lå skjult i et skogholt like ved, så var det ingenting som tilsa at Odin syntes at noe av det vi hadde gjort var skummelt. Nesa var på og søksiveren var høy, og til min glede så blandet han ikke inn halsmelding (siden vi har trent så mye på det i det siste) men kom raskt tilbake til meg med fin-fin melding. Alt i alt en super avslutning på en utrolig morsom treningsøkt!

Rypejakt i hunnedalen og fornøyelsespark-søk

Det er nå den tiden av året der den frie natur roper litt høyere på meg enn vanlig, og derfor lot jeg denne fredagen hund være hund og tok med meg safarikjeks, kaffe, hagle og hund (og en jaktkamerat) og reiste til hunnedalen for å gå på rypejakt. Sauene er nede fra fjellet så Odin får gå fritt, noe som gjør at slike jaktturer er balsam både for min og Odin sin sjel. Vi startet marsjen oppover fjellet i 9-tiden på morgenen, og var tilbake ved bilene ca halv 4, og med tanke på at vi kun hadde tilsammen 10 minutters pause så var det ei veldig fin kondis-økt både for meg og Odin. Når utbyttet i tillegg blei 2 ryper (ei på hver av meg og Gunnar) så var jo det ekstra gøy. Selvfølgelig så jakter jeg jo mest for naturopplevelsen sin skyld, men det er jo alltid gøy å kome ned fra fjellet med en kommende utmerket middag i sekken da.

Nede ved bilene satte vi oss og slappet av litt før hjemturen, og da oppdaget jeg at Odin var litt halt på ene bakfoten - typisk! Vi hadde gått i mange timer i til tider svært så ulendt terreng, så jeg gav ham ei grundig massasje- og tøye-økt før han ble satt i buret. Så allikevel litt tendenser til halting på fredagskvelden, så det blir for Odins del ei litt rolig helg sånn treningsmessig.

Lørdag morgen tok jeg med meg Odin ut på tur i gatene for første gang på lenge. Vi pleier jo vanligvis å gå til nermeste skog og løpe og leke der, men idag var turen litt mer målrettet. Vi skulle til Kongeparken for en gjennomgang av parken sammen med parksjefen, siden vi etter planen skal få bruke fornøyelsesparken til trenings- og øvelsesområde utenom åpningstidene. Selv om det var masse folk i parken denne lørdagen, så tok jeg Odin med meg og gikk rundt for å ta området og alle attraksjonene og karusellene i nermere øyesyn. Odin gikk konstant og snuste etter rester av is, pølser og andre ting som barna hadde "lagt fra seg" på veien, så han fikk seg etpar godbiter underveis på runden. Masse lyder, ting som beveget seg overalt og unger som løp rundt og hylte var det overalt, men det så ikke ut til å bry Odin, han gikk og tuslet og snuste akkurat som om vi var ute på en vanlig tur. Allikevel virket han ganske trett når vi kom hjem igjen, men det kan jo også ha noe å gjøre med gårsdagens fjelltur... Haltingen hans var iallefall borte nå, noe som beroliget meg veldig. Har jo hele tiden forkalknings-spøkelset liggende i bakhodet, så ser veldig alvorlig på selv det minste tegn til plager eller smerter. Denne gangen var det imidlertid tydeligvis falsk alarm.

torsdag 17. september 2009

Mer halsmelding

Idag var det (igjen) duket for halsmelding. Møtte Bjørn, Ghita og Kristin M i Vigreskogen, og siden jeg bare skulle ha helt korte økter så ble vi enige om ei økt med Odin mellom hver av de andre hundene. Bjørn ble figurant første økt, og han fyrte opp Odin skikkelig med biteskinnet før han løp og gjemte seg bak et hushjørne. Når Bjørn forsvant bak muren slapp jeg Odin, han løp rett bort til Bjørn og satte igang halsingen. Når han blir så fyrt opp som han blir av biteskinnet så er det riktignok ikke den fineste halsen, men den høres godt. Kjørte 2 repetisjoner av dette og lot Odin få bære med seg biteskinnet til bilen.

Etter Bjørn og Krimp sin runderingsøkt så bar det på nytt igang med ei kort øk, denne gangen med Ghita som figurant. Samme opplegg og samme resultat. halsingen kommer veldig lett igang når figuranten er synlig, og spesielt når han blir fristet med biteskinnet på forhånd. Siste økt ville jeg derfor teste ut hvordan han ville reagere med helt skjult figurant. Etter Kristin og Athena's økt fikk jeg derfor Ghita til å gjemme seg under et metall-lokk. Hun fyrte først opp Odin med biteskinnet, løp og satte seg nedi kummen og Bjørn la på lokket sånn at det kun var en liten glipe på det. Når det var klart slapp jeg løs Odin. Han søkte med skikkelig høy intensitet, og etter en liten stund hadde han lokalisert hvor Ghita var. Denne gangen gikk det som forventet litt lenger før halsen kom igang, men det viktigste var at den i det hele tatt kom. Etter å ha halset en liten stund fikk han beløning i form av godbiter som ble stukket opp gjenom glipen i lokket, så ble det litt mer halsing før lokket ble tatt av og han fikk skikkelig belønning. Etter å ha fortært godbitposen fikk han også litt drakamp med skinet før jeg tok ham tilbake og satte ham i bilen.

Veldig godt fornyd med økten, og selv om halsmeldinga er langt fra godt nok befestet så kommer den seg for hver økt, noe som jo er et godt tegn. I tillegg så er jo denne typen trening med på å skru figurantinteressen til Odin opp etpar hakk, og det tror (og håper) jeg at jeg får se resultater av også i runderinga.

onsdag 16. september 2009

Halsmelding

Etter ResQ samlinga så var tilbakemeldingen klar - Tren halsmelding! I tråd med denne enkle ordren, og armert med nye metoder for å trene inn en hals som ikke betinget at Odin fikk blikk- eller synskontakt med figurantene bar det igang, helt sikkert til mine nermeste naboers store fortvilelse, med trening hjemme i hagen. For å få igang jakt-driften og få halsen koblet til denne så stod jeg og holdt Odin i sele og line mens han ble trigget opp av figurant med biteskinn rett utenfor rekkevidde. Når figuranten ble passiv så kom halsingen raskt, og da kom belønningen raskt i form av bevegelse i biteskinnet slik at Odin fikk tak i det og fikk satt igang en skikkelig drakamp, som han selvfølgelig fikk vinne etter litt hardt arbeid.

En ting som også er veldig viktig å få trent inn er at halsen skal komme selv uten at Odin ser figuranten - bare han har lokalisert så skal han igang. Derfor var det viktig (og godt å se) at halsingen kom med en gang han så biteskinnet, selv om figuranten satt med ryggen til ham, og etter et par repetisjoner så satt figuranten til og med helt skjult. Så lenge Odin fikk biteskinnet vifta litt foran seg før figuranten forsvant, så visste han hva han skulle gjøre. Det som nå må til er altså bare terping på dette sånn at det til slutt blir helt naturlig å melde raskt og skikkelig på lokalisert fig. samt generalisering. Selv om det er alt for kort tid igjen til HK til at vi skal få til alt det, så tar vi ukas arbeid som trening og for min del som en verdifull erfaring.

mandag 14. september 2009

ResQ-samlinga

Etter en litt frustrerende kjøretur opp til Haugesund, med stort sett bare kø-kjøring og en laaaaang ferjekø, så ankom jeg ResQ, bare en time forsinket. Etter ankomst så bar det rett ut i treningsområdet for å ta anleggstesten, som vi bestod uten nevneverdige problemer. Heldigvis får jeg vel si, for da fikk iallefall samlinga en grei start.

På lørdagen startet vi i ruinbyen, og etter å ha ligget som figurant for de andre hundene så var det Odin sin tur. Vi fikk presentert oss for "lensmann" Gunnerud, sjekket ut sikringen av området og presenterte vår søksplan. Vi skulle starte med et grovsøk rundt ruinhaugen for så å gå over i finsøk dersom vi ikke fikk noen indikasjoner fra grovsøket. Nesten umiddelbart etter starten av grovsøket så hadde Odin lokalisert første figurant, men istedetfor å melde så ble han stående og grave på pallene som figuranten lå under. Det samme skjedde når han lokaliserte figuranten som lå "nedgravd" - fin lokalisering, men så ble det grav-markering istedetfor halsmelding. Vi forsøkte oss (mot min vilje) med bringkobbelet, men siden jeg har vært veldig konsekvent på at Odin alltid skal helt intil figurantene før han melder, så ble det bare kluss, og i ren frustrasjon begynte han å snappe bittet for å blidgjøre far. Erik (Gunerud) var veldig klar på at dette skyldtes dårlig befestet melding, noe jeg må si meg enig i. Vi har også trent inn halsmelding med "tigge-hals", noe som har medført at Odin ikke går i hals før han kan se figuranten. Det passer jo ikke særlig bra når vi skal lete etter og melde på figuranter som er helt skjult langt under bakkenivå...

På grunn av dette så gikk stort sett resten av samlinga for vårt vedkommende med på å trene opp halsmelding, og vi fikk samtidig jobbet opp figurantinteressen, så selv om det ikke akkurat var sånn jeg hadde sett for meg at samlinga skulle gå, så fikk vi jo iallefall jobbet oss litt fremover. Fikk tilbakemeldinger hele tiden om at både søk og lokalisering sitter godt, og at Odin jobber bra, men det er på meldingsfronten det skranter. Vi fikk prøvd oss på en del nye momenter denne gangen, som bl.a. søk i mørket nede i tunnellsystemet under Bangladesh, samt søk inne i røyklagt hus. Utover helga så bedret halsmeldingene seg også, men han trenger fremdeles (iallefall foreløpig) å se figuranten eller å få litt hjelp med å komme igang med halsingen om han ikke skulle se noe, men med et lite "bra!" etter første bjeffet så virket det som om det løsnet. Kommer til å trene en del halsmelding i tiden framover for å se om vi ikke kan få fjernet de hjelpeforsterkerene før HK. Sånn som det er nå så vet jeg at det ikke kan bli bestått ukas arbeid i år, men vi kommer til å jobbe systematisk med de utfordringene vi har frem til HK, så får vi heller ta det som en verdifull erfaring og komme sterkere tilbake neste år.

onsdag 9. september 2009

Spormomenter i Hålandsskogen.

Tone, Bjørn og jeg møttes i Hålandsskogen for å trene denne onsdagen. Jeg hadde noen spormomenter jeg ville trene på, mens de to andre skulle rundere. Tone fikk med seg en sluttgjenstand og gikk sammen med Bjørn for å legge ut spor til meg.

Sporet var ikke så langt, bare ca 200 meter, men jeg skulle ha et langt oppsøk, et spor som ikke gikk 90 grader fra oppsøkslinja, og ei kryssing der Bjørn skulle komme inn på sporet som Tone la ut, gå sammen med henne ca 20 meter og så gått bort fra hennes spor igjen. Hadde ingen gjenstander i sporet siden det var så kort, og det fikk heller ikke blitt noe eldre enn en time. Det viktigste var momentet med parallellkryssingen. Oppsøket og starten gikk veldig bra. Odin slo veldig kontant på sporet og selvom sporet gikk nesten parallelt med oppsøkslinja så var det ingen tvil om når han traff på sporet. Vi løp avgårde fremover i sporet, og jeg merket meg med en gang når vi kom til det punktet hvor Bjørn hadde kommet inn på sporet og gått sammen med Tone, og etter litt utsjekk så valgte han baksporet til Bjørn ned til stien. Jeg stoppet ham når vi kom nesten til stien og gikk tilbake til der han hadde utsjekket av kryssingen. Denne gangen valgte han rett spor, og når vi kom til kryssingen der bjørn og Tone hadde skilt lag så sjekket han ut Bjørn sitt spor etpar meter, men denne gangen var det veldig lett å se at det bare var sjekking, og når jeg ikke fulgte opp så gikk han selv tilbake, valgte rett spor og gikk rett på slutten.

Nå er det jo lenge siden vi har trent noe særlig spor siden vi har hatt problemer med at Odin har vært litt for sporsugen, så jeg antok jo at det ikke ville være et prakteksempel på sporgåing, men er veldig fornøyd med at jeg kunne lese ham så lett at jeg visste hvor han gikk av sporet i kryssingen og kunne gå tilbake uten at han falt ut av spormodus. Det at han valgte rett spor igjen etter baksporet uten noen form for hjelpeforsterker fra meg var jo også veldig bra, men ikke minst lærdommen han (forhåpentligvis) fikk med tanke på at kryssing nr. 2 gikk så mye bedre enn kryssing nr 1 var jo også bra. Nå bare håper jeg at jeg kan legge opp til en del slike momenter på sportreningen fremover sånn at vi kan fortsette den gode læringskurven.

søndag 6. september 2009

Bø-samling

Jeg hadde egentlig tenkt å reise avgårde torsdag kveld for å unngå trafikk og sånn at jeg fikk hele fredagen til egentrening, men siden vi ble værende på aksjon til fredag morgen så ble avreisen naturlig nok forskjøvet. Kl 14 var vi i bilen og møtte Morten for å kjøre sammen over fjellet. Rent bortsett fra en god times ufrivillig og uplanlagt pause øverst i Sirdal for å vente på en million sauer som kom nedover fra Suleskard, så forløp utren uten noen problemer, og Odin lå stort sett og sov bak i bilen. Etter ankomst så var det laginndeling, og jeg kom på et lag bestående av bare andre godkjente ekvipasjer med en instruktør som var på lån fra politiet.

Etter lagmøtet bar det rett inn i teltet hvor jeg egentlig skulle bruke litt tid på å legge inn sporloggene fra aksjonen samt føre reiseregning, men hvor lenge jeg klarte å holde meg våken vet jeg ikke. Våknet klokka halv 6 med både briller og pc fremdeles på. Etter frokost så bar det ut i skogen for å trene. Første økta var lik for alle - ei helt vanlig runderingsøkt for å gi instruktøren et bilde av hvor landet lå for de forskjellige ekvipasjene. Odin startet relativt bra, var både lydhør og lettstyrt på de første slagene, men så var det plutselig full skjæring! Feilmelding!!! Første feilmelding siden jeg introduserte bringkobbelet! Tok ut bittet og sente på nytt lenger fremme - han løp tilbake til samme sted hvor han hadde plukket bittet på forrige slag og feilmeldte igjen, totalt skjedde det 3 ganger! det er 300% økning på feilmeldings-statistikken vår, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. I mitt hode så tror jeg det kan skyldes enten det at vi søkte så lenge uten funn eller belønning på aksjonen at han nå valgte en lettvint måte å prøve å få belønning på eller at han meldte på fertgropa der en figurant hadde ligget tidligere. Vil nok ikke få svar på det, og velger å ikke lage et problem utav det med mindre det skjer igjen, for resten av helgen så var det ingen tegn til hverken bittsnapping eller feilmeldinger, akkurat sånn som han alltid har vært. Etter feilmeldingene så fallt han litt ut av runderingsmodus, og jeg sleit med å få ham til å gå langt nok ut. Noen hemmelige tjuvtriks ble tatt ut av baklomma med resultatet at Odin løp ut på et langt slag og fant siste figurant. Etter å ha lokalisert figuranten og tatt bittet så kom han luntende inn til meg og tok seg veldig god tid på returen, noe som ble bemerket av instruktør Kittil. "Jeg ser at det er mye rottweiler i aksjon her, på godt og vondt" var kommentaren jeg fikk. Jeg må jo være helt enig med ham i at dette var en direkte flau oppvisning, men til min trøst så var det absolutt ikke representativt for hvordan Odin vanligvis jobber. Han er jo ikke av de raskeste hundene i verden, men han jobber jo som regel jevnt og trutt i sitt tempo.

Etter økta var det tid for lunch og gjennomgang av instruktørens intrykk av alle ekvipasjene. Ut fra beskrivelsen over så kommer det nok ikke som ei bombe at vi fikk litt så-som-så tilbakemelding. Kjempesurt å komme på ei samling for å gi det førsteintrykket. Igjen en trøst for meg var jo at det intrykket bare bedret seg utover helgen, for Odin jobbet seg jevnt og trutt oppover mot normal form utover øktene. Aksjon og lang kjøretur hadde nok bare satt sine spor på både fysisk form og motivasjon pga søvnmangel og stress. Etter lunch så tok vi ei kjapp moment-økt i runderingen, og allerede da jobbet Odin mye bedre. Avsluttet dagen med å få noen få funn med halsmelding nede i et industriområde like ved treningsfeltet, før det bar tilbake til campingen for middag og sosialt samvær.

På søndagen ble det litt stress før avreise, både med å få pakket ned telt og alt, samt å finne igjen jakken min med bilnøklene strategisk plassert i lomma. Var sikker på at jeg hadde kommet i skade for å pakke den ned ubevisst, men etter å haendevendt bilen både tre og fire ganger uten å finne den så måtte søket utvides. Det viste seg at jeg hadde hengt den fra meg inne på nabohytta der vi satt kvelden før. Hadde allerede sjekket utenfor hytta der vi hadde sittet, men den som helt glemte å sjekke inne i hytta, der jeg bare hadde vært i noen minutter, var altså meg. Etter alt styret så bar det inn i sommarland for å ei økt i kombi-terreng (skog med diverse bygninger, dinosaurer, benker og bord m.m.) Her gikk Odin skikkelig flotte, dype slag og jobbet veldig bra, noe som instruktøren vår virket veldig fornøyd med. Selv om han ikke var første hund ut og det var masse spor fra andre hunder i terrenget så gikk han med høy nese hele tiden, så terpingen på narrespor-rundering har tydeligvis gitt resultater. Etter økta så bar det ut i skogen for å gå patrulje, og her stemmte alt! Odin gikk med høy nese hele tiden og når han fikk fert av figuranten så var det ingen tvil! Alle indikasjoner var på plass. Han valgte retning og stod som ei statue med nesen mot figuranten. Lot seg ikke rikke og løp ut og jobbet kjempebra når jeg koblet ham fri. Kjempefornøyd med denne økta. Etterpå var det lunch, og rett etter lunchen bar det hjemover for mitt vedkommende. Fikk med meg en del gode tips av instruktør Kittil før jeg reiste, og de ble grundig bearbeidet på hjemturen, så nå er det klart for videre trening her hjemme, med etpar nye momenter som flettes inn i mitt eksisterende treningsprogram.

Aksjon i Aksdal

Kl 13.55 på torsdag ringte alarmtelefonen. Vi ble utkalt på leteaksjon i Aksdalsområdet. Jeg var hjemme og var igang med pakkingen til Bø-samlinga, så det var raskt gjort å hive alt utav bilen, sjekke over beredskapssekken og slenge Odin i bilen. Kl 10 over 2 var vi avgårde. Møtte Tone, Krissi og Paul på ferja og vi kjørte sammen inn til KO på Aksdal kommunehus. Etter litt briefing så bar det ut i Førresbotn for å søke noen teiger der. Når vi kom ut i søkeområdet så vi at det var fullt av sau i Krissi sin teig, og siden Odin ikke bryr seg om sau, så byttet Krissi og jeg teiger og satte igang. Jeg fikk banket på i alle husene som lå i teigen min, men ingen hadde sett noe. Etterpå gikk jeg opp i utmarkene og startet søket innimellom alle ulldottene som løp rundt der.

Etter etpar timer fikk vi kontrabeskjed om da var det bare å returnere til KO så raskt som mulig for å endevende Aksdal før det ble mørkt. Først fikk jeg og Tone en teig som lå rett ved KO, ei skikkelig tett og overgrodd myr med noen bekker og turstier innimellom. Det var et vanskelig område å søke av, siden det bare var ca 150 meter bredt og med tett bebyggelse på alle kanter, men jeg tok en runde og sjekket ut noen små bygninger før jeg gikk over til å rundere meg opp og ned på alle turstiene som gikk på kryss og tvers. Fikk noen indikasjoner inn på et innegjærdet byggeområde som var så sterke at jeg valgte å melde det inn til KO. Litt etterpå kom det en sivilforsvarsmann og ble med meg opp til området og hoppet over gjærdet for å sjekke ut bygningene. Tydeligvis var det bare all ferten fra bygningsarbeiderne som Odin var interessert i, for det var ingen på området.

Neste teig var egentlig Krissi sin teig, men den var så ufremkommelig og vanskelig å søkt av at jeg ble bedt av Paul om å bli med å assistere henne. Jeg tok for meg ei bratt skrent som grenset ned mot byggefeltet i tillegg til toppen av fjellryggen, uten resultat. Etter dette returnerte vi til KO for å beskjeden om at vi skulle sitte lyttepost hele natten på noen utvalgte fjelltopper i nærheten av byggefeltene og aksdal sentrum. Det regnet og var mørkt og kaldt, men jeg pakket med meg campingstol og jervenduk og tuslet opp i fjellsiden og satte meg til rette med Odin sittende ved siden av meg. Etterhvert døde mesteparten av lydene hen og med stillheten så var det tydelig å se at Odin skjerpet sansene. Når klokka nærmet seg 5 på morgenen var både Odin og jeg både kalde og våte, og ettersom folk i husene begynte å våkne og reise på jobb så var det ingen nytte i lyttepost, så da pakket vi sammen, Tone meldte fra til Politiet om at vi avsluttet søket og så reiste vi hjem. Jeg var så heldig at jeg fikk kjøre rett ombord på ferja som siste bil før avreise, så jeg slapp venting der, og var hjemme i halv 8-tiden på morgenen. Vi hadde da vært borte siden kl 2 på torsdagen, og vært i søk fra ca kl 18 til kl 5. Det ble jo riktignok noen pauser mellom teigene, og litt transporttid, men alt i alt så må jeg vel si at det var forståelig at Odin var trøtt når vi kom hjem.

torsdag 3. september 2009

Mer rundering

Hadde en veldig travel dag, så når jeg reiste til Sviland var jeg ikke engang sikker på om jeg fikk trent noe i det hele tatt, siden jeg måtte gå tidlig. Møtte uansett opp og der var Tone og Bjørn allerede på plass, og etter en liten stund kom Sven Magnus og Ghita også. Både Tone og Sven Magnus skulle gå spor, og Ghita skulle ha en oppgave med rundering til gjenstand og spor til figurant. Jeg skulle ha rundering med masse spor i runderingsløypa for å hjernevaske Odin på å velge bort sporene når vi runderer. Mens Ghita og Bjørn la ut disse narresporene så gikk jeg og la ut en gjenstand til Ghita og la så ut sporet fra den. Hang opp en sløyfe der slutten skulle være og gikk så ned for å gjøre Odin klar til runderinga.

Jeg hadde valgt å bruke den gamle NM-løypa denne gangen for å ha full oversikt over hvordan Odin reagerte på sporene som var lagt ut parallellt med midtlinja. Når jeg satte igang med et slag ut på myra før broa så var det full fyring og han virket kjempemotivert. Andre slaget rett over broa, og her dro han litt vel langt ut og kom inn med melding på jervenduken som jeg hadde lagt ut som gjenstand for Ghita. Jeg påviste i line men gikk ikke helt inn til gjenstanden sånn at vi ikke laget flere spor rundt den. Belønnet på avstand og så bar det videre. Det var ingen antydninger til engang utsjekking av sporenesom var lagt ut, og både fart og søksintensitet var upåklagelig. Vi kjørte ukjent oppgave med 2 funn frem til myra, og så satte jeg ut 2 figuranter til underveis mellom myra og gårdene. Det ble altså 4 funn på rett over 400 meter, så det var en lett oppgave for Odin, men tror at vi begge trenger noen slike oppgaver for å styrke samarbeidet vårt ytterligere. Jeg trenger de ukjente oppgavene og han trenger flere funn pr økt enn det vi har kjørt med i det siste, og ikke minst det med å terpe på ignorering av spor mens vi runderer.

Nå gjenstår det bare å se om denne terpinga gir noe utslag på sportreningene fremover da, men det er jeg ikke så redd for, for jeg vet hvilken kapasitet Odin har på spor så lenge jeg ikke går inn og ødelegger for ham.