Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

onsdag 27. mai 2009

teigsøk og meldingstrening

Idag var det bare Helen og meg som trosset regnværet og møtte opp på Dale, og idag var det teigsøk/praktisk oppgave som stod på tapetet for min og Odin sin del. Odin og jeg møtte opp litt over halv 6 for å oss en skikkelig luftetur før treningen, og mens vi gikk inn gjennom løypa så valgte jeg meg ut en teig til treningsøkta.

Når Helen kom så ville hun trene melding, så da tok vi ei kort økt med Mist før Odins oppgave, og når det var Odin sin tur så tok Helen med seg ei regnbukse og gikk avgårde for å plassere ut buksen og seg selv, sånn at vi skulle funn av både figurant og gjenstand. Etter ca 5 minutters venting så tok jeg med meg Odin og gikk nedover stien for å komme meg på rett side i forhold til vinden, men akkurat idet vi forlot bilen så kom sea-king helikopteret flyvende for å trene i de bratte fjellskrentene oppover mot dalevann, og når de "parkerte" over fjellet og ble hengende der så ble Odin stående med hodet på skakke og stirret lenge på den tingen som hang der og laget lyd (samme fasinasjonen som han har for blomsterfluer tydeligvis). Han var ganske oppslukt av det så til slutt så måtte jeg dra ham med meg inn i skogen for å komme igang med søket.

Et lite minutt etter at vi satte igang søket så forsvant Odin og ble borte ganske så lenge. Jeg begynte å gå etter ham i den retningen han hadde løpt avgårde i og ropte på ham, og etter en stund så hørte jeg at han kom løpende mot meg fra der vi hadde startet søket. Tydeligvis så hadde han vært ute på et langt søk og returnert tilbake til der han sist så meg og tatt sporet av meg. Vanligvis så tar han ikke avgårde på sånne slag med mindre han har ferten av noe eller noen, så jeg ble ganske overrasket over at han kom inn uten melding. Sendte ham ut på nytt og da slo han raskt på noe og løp rett ut og meldte fint på Helen. Siden jeg ikke visste om det var figurant eller gjenstand han meldte på, så måtte jeg koble på påvisningslina og prøve å følge med, men det var altså Helen han fant denne gangen. Etter belønningen så gikk vi tilbake igjen til der jeg første gang hadde sendt Odin ut i søk for å fortsette med dekkingen av teigen, og plutselig så jeg Odin stå ca ti meter foran meg og kaste på et eller annet som så ut som et klesplagg, så jeg sa til Helen at jeg trodde Odin hadde funnet buksa. Hun sa at det ikke kunne være den, for hun hadde lagt den ut i motsatt ende av teigen fra der Odin stod. Vi gikk bort til ham for å ham ut i søk igjen, og der så vi at Odin stod og "lekte" med Helens regnbukse. Det var ikke noe annen forklaring enn at han hadde slått på ferten av den første gangen han forsvant ut i teigen, og så apportert den istedetfor å melde på den, og når han returnerte til der han sist hadde sett meg og jeg ikke var der, så må han ha sluppet den for så å ta opp sporet mitt.

Nå er det riktignok en liten stund siden vi sist trente melding på gjenstander, men det har aldri vært noe problem med meldingene før, så jeg ble litt i tvil om hva som hadde skjedd denne gangen. Riktignok så har gjenstandene alltid vært litt større enn en sammenkrøllet regnbukse, men vi har jo tidligere hatt flere vellykkede økter med melding på alt fra sekk til hanske, så jeg hadde håpt at det skulle sitte bedre. Siden det tydeligvis ikke var tilfelle så ble det til at vi tok noen repetisjoner med melding på gjenstand, og det var ikke så mange repetisjonene som skulle til før han begynte å huske...

Økta idag ble altså litt "blanda drops" - vi fikk et (egentlig to, men meldingen satt jo ikke som den skulle på det første) veldig gode overværsslag, og i tillegg litt terping på melding på gjenstand. Lærdommen som må trekkes ut fra dette er jo at jeg aldri må fokusere så mye på bare en ting sånnsom jeg har gjort i det siste med masse masse sportrening, men at jeg hele tiden må passe på å holde de andre momentene friskt i minnet til Odin, så variasjon er altså (som om jeg ikke visste deg) nøkkelen. Nå er det jo litt kort tid til hovedkurs, så det blir, naturlig nok, mye trening på praktiske oppgaver og spor av forskjellige vanskelighetsgrader frem til det, men etterpå så blir det treningsopplegg lagt opp på forhånd måned for måned for å forsikre oss om at treningskvaliteten er optimal!

tirsdag 26. mai 2009

Tur med Snuppa i Ålgårdsheiene.

Idag tenkte jeg å følge dyrlegens råd om å ta litt hvile fra hardtreninga fram mot A-uka, så jeg ringte Krissi og fortalte at Snuppa kom til å bli kidnappet og tatt med på en lang fjelltur i rolig tempo, noe det virket som om Snuppa egentlig syntes var helt ok. ;) Jeg hentet henne hjemme hos Krissi og satte kursen mot flassavannet og fjellene som omkranser det for å ta en god tur med de to søte små firbeinte.
For å få litt trening selv samtidig så ble det til at vi gikk oppå ryggene fra topp til topp, så det ble mye opp og ned i variert terreng, noe som passet utmerket for både meg og hundene. De to gikk for det meste og daltet etter hverandre og hadde snuse- og tissekonkurranser oppover langs stien, og hver gang jeg stoppet på toppene så satte de igang jaktlek med hverandre og storkoste seg.

Etter ca en time så startet det å regne, så da satte vi kursen hjemover igjen. Turen ble da ikke lenger enn 2 timer, jeg hadde jo egentlig tenkt å være ute i minst 3, men så lenge hundene løp og lekte så mye som de gjorde så var vel kanskje 2 timer lenge nok. På vei hjem stoppet jeg innom dyrlegen og lånte meg en børste og fikk lettet begge hundene for etpar kilo med løs pels, så bar det hjem for spa-behandling (les: en skikkelig dusj) for begge de to pelskledde. Ytterligere et kilo pels forsvant fra hver av dem da, og det var tydelig at de var fornøyde med det, for etter dusjen og en skikkelig omgang med håndkleet for å tørke dem så godt det lot seg gjøre, så var det full fres rundt og rundt spisebordet i stua i vill lek - Jaging og bryting og skikkelige propellhaler på begge to. Etter ca et kvarter med dette så formelig segnet de om og sov som steiner på stuegulvet i noen minutter, og akkurat da Krissi banket på for å komme og hente snuppedyret, så hadde de tydeligvis ladet opp batteriene nok til en ny omgang med jaktlek rundt spisebordet, og denne gangen med noen innlagte runder rundt krissi, som for å vise at "vi vet du er her og vi er glade for å se deg, men vi er faktisk litt opptatt akkurat nå."

Etter at de hadde fått lekt fra seg så tok Krissi med seg Snuppa og reiste hjem, og da var det slutt på å spille tøff og energisk for Odins vedkommende - da var det rett opp på soverommet og etter 2 sekunder så lå han i en krøll på gulvet ved siden av sengen og sov - tungt og høylytt!

Utrolig gøy å kunne få "låne" andre hunder å ta med på tur sånn som vi fikk til idag, og spesielt når det er hunder Odin leker så bra med og går så godt sammen med som Snuppa. Det er tydelig å se at selv om han er en pappagutt uten like og trives godt i mitt selskap, så er det ekstra gøy å ha andre pelskledde å boltre seg sammen med. Selv om de begge fikk slitt seg skikkelig ut idag, så har det vært i et tempo som de selv har styrt, og de la hele tiden inn små pauser hvis det ble for mye lek, så ut fra det mener jeg bestemt at det ikke kan regnes som hard trening, snarere som en gøy rekreasjons-økt, og det må vel være lov. For mitt eget vedkommende så ble det en passe hard økt i bratte bakker med sekk på ryggen, og sånne turer kan jeg jo aldri få nok av nå i treningsperioden frem mot hovedkurs.

mandag 25. mai 2009

Treningshelg (sånn halvveis)

Etter flere dager med magesjau, et rimelig kostbart dyrlegebesøk og noen dager på ymse medisiner, så bar det opp til Tjørn på en noe amputert treningssamling. Jeg skulle egentlig havært med på en øvelse på lørdagen, men ettersom Odin hadde fått forbud mot hard trening så ble det til at jeg ble sittende i KO under øvelsen, noe som viste seg å være både mer krevende og samtidig morsommere enn jeg hadde trodd. Det var litt av en utfordring å skulle styre alle de 3 ekvipasjene som var ute i søk, og samkjøre søket sånn at vi fikk avsøkt området så effektivt som mulig. Tilbakemeldingene under debriefingen var at jeg burde ha tatt enda mer styring enn jeg gjorde, både over de hundeførerne jeg hadde til rådighet og over de mer innpåslitne og til tider også plagsomme elementene som hele tiden gikk i beina på meg og forstyrret både meg og hundeførerne. Tilbakemeldingen er godt lagret og kommer jeg i en slik situasjon igjen så håper jeg bare at jeg kan klare oppgaven bedre enn det jeg gjorde her. Tone sa det ganske så bra - øvelsene er jo for at vi skal ta lærdom av dem, og jeg skal ærlig inrømme at hadde jeg ikke hatt et forsøk på å styre en øvelse nå, så hadde jeg aldri klart det på en reell aksjon. Notat til meg selv etter endt debriefing: ta kontroll over situasjonen uten å nøle, og behold kontrollen!

Etter øvelsen reiste vi ned fra skykula og ankom hytta, der de som ikke hadde vært med på øvelsen fremdeles drev og trente. Jeg spurte fint om jeg kunne få en liten økt på Odin etter at de var ferdige, noe jeg heldigvis fikk. Jeg ville kjøre et overværssøk med melding på gruppe, så Ritva, Kjetil og Kristin gikk ut og gjemte seg mens jeg gikk og hentet Odin. De hadde fått beskjed om å oppføre seg helt naturlig når han kom inn til dem, de skulle sitte og snakke sammen og ta kontakt med Odin idet han kom inntil dem for å se hvordan han ville reagere. Her hadde vi jo helt nye figuranter som skulle snakke til ham og ta kontakt med ham, så selvom jeg visste at han ville melde, så var det jo greit å få sjekket ut hvordan han oppførte seg ute hos figurantene. Vi hadde ikke gått langt oppover stien før jeg fikk Odin til å stille seg oppå en stein og gav ham søks-kommando. Jeg ble stående og holde ham i halsringen en stund, og så at han jobbet veldig med nesen, og da jeg slapp ham så var det full fart oppover mot der figurantene skulle være. Han måtte jobbe litt etpar steder, men det var tydelig at han hadde ferten av dem hele tiden, for det tok ikke lang tid før han kom løpende tilbake med melding. Jeg koblet på påvisningslina og satte etter ham utover. Siden jeg har slitt litt med at han ikke vil forlate figurantene for å komme inn til meg med melding, så har jeg nå i en periode kjørt konsekvent på at figurantene ikke får med seg belønning, men at de får godbiter til å belønne med av meg når vi kommer på påvisningen, og det ser ut til å funke så langt. "problemet" er jo at det blir mye mer løping på meg, men det får jeg bare ta som god intervalltrening.

Tilbakemeldingene fra figurantene var at Odin hadde tatt en liten hilserunde på alle sammen og så tatt bittet og forsvunnet inn til meg, så det bekrefter jo egentlig bare det jeg her sett fra tidligere, nemlig at han hilser på alle før han returnerer med meldingen hver gang han melder på gruppe.

Etter trening og debriefing så var det grilling som stod på programmet, så jeg fyrte opp grillen og begynte å forberede festmiddag. Heldigvis så hadde vi strålende sol hele lørdagen, så det klaffet jo veldig bra med grillingen, spesielt siden hele resten av samlingen hadde bestått av tåke og regn. Etter grillingen så bar det hjemover for å gi Odin mat og medisiner, så det ble desverre ingen overnatting denne gangen, og litt mer stress med kjøring fram og tilbake, men det må vi bare leve med.

Søndags morgen startet grått og tåkete, og idag skulle jeg være med Ritva på øvelse for "de nye". Sven Magnus laget oppgaver til alle, så satte vi igang søket. Jeg gikk bak og fulgte med, evaluerte og kom med svar og råd de gangene det var ønskelig, noe som ikke skjedde så ofte, for Ritva tok styringen veldig bra og løste oppgaven fint på egenhånd.

Etter øvelsen så var det igjen tid for trening for oss som ikke hadde hatt hundene ute, og jeg ville jo egentlig ha et langspor, men da var klokken allerede to og vi måtte være ferdige til klokken fire, så det ble litt vel kort liggetid. Bestemte meg istedet for å ha et forfølgelsesspor. Sendte Kjetil avgårde armert med Odins yndlings pipedyr og bad ham om å gå helt til vi tok ham igjen, så ventet jeg et kvarter, tok Odin ut av bilen, brukte god tid på å ta på sporsele og line før vi gikk opp og tok et sporoppsøk. Han slo på sporet ganske raskt, ogdet var ikke snakk om å holde ham igjen eller engang å forsøke å holde tempoet nede. Jeg ble nødt til å løpe og konsentrerte meg mest om å holde meg på føttene, så fikk Odin ta seg av styringen. Vi løp i en god kilometer førvi fant lua til Kjetil som han hadde lagt ut som gjenstand for å sinke oss litt. Odin plukket den og avleverte fint, men var ikke særlig interessert i belønningen - han ville bare videre. Litt kos og to pølsebiter senere la vi avgårde igjen. På det tidspunktet så rannt svetten og solkremen i strie strømmer nedover pannen min og svei skikkelig i øynene, og melkesyra brannt godt i beina, så jeg hadde jo håpet at Odin ville ha en litt lenger pause ved gjenstanden enn det han hadde. Vi løp avgårde i en kilometer til før jeg så Kjetil oppi lia. Fikk såvidt samlet nok pust til å gi ham radiobeskjeden: " ser deg. legg deg ned!" før vi startet på stigningen opp mot der han haddegjemt seg. Vurderte flere ganger om jeg bare skulle slippe sporlina og la Odin ta siste stykket på egenhånd, men da var jeg så gåen i beina at dersom jeg hadde sluppet lina så hadde jeg ikke kommet meg opp bakken, så det var bare å holde meg fast helt til vi var fremme.

Etter en stund så tuslet vi oss oppover bakken opp til bilen, så var det retur til hytta for debriefing etter dagens øvelse, før det bar hjemover. Vi fikk vel så godt utbytte av treningshelgen som vi kunne ha fått etter de begrensningene som ble satt av veterinær, medisiner og mageproblemer, så selv om jeg kunne ha ønsket å fått med meg hele samlingen, fra onsdag til søndag med masse trening hver dag, så får jeg heller smøre meg med tålmodighet fram mot neste helg og neste treningssamling, og håpe at Odin er helt frisk til da.

onsdag 20. mai 2009

rundering på delvis selvstyring, eller...

Siden det idag var satt opp treningssamling på Tjørn, så var jeg litt usikker på om jeg ble alene på Sviland, noe som ikke hadde passet helt med runderingsplanene mine. Heldigvis så var Ronny og Steffen allerede på plass, og Ola kom like bak, så da ble det rundering på oss allikevel.

Jeg valgte å starte oppe på grusveien og runderte nedover "valpeløypa", og rett før myra så skulle jeg ta 90 grader til høyre og fortsette mot gårdene. Ronny, Ola og Steffen gikk i forveien og gjemte seg, siden vi skulle ha en ukjent oppgave. Runderingen gikk overraskende bra og uten noen sporløsninger, og slagene (bortsett fra det første, som ikke kan sies å ha vært noe annet enn nølende) var dype og fremdriften var veldig bra. Både fart og innkalling var upåklagelig, og vi fant ganske raskt Ronny oppe ved orienteringsposten. Jeg hadde bevisst ikke gitt figurantene noen belønning, for å se om det ville hjelpe på farten til Odin på innkomsten dersom han fant ut at all belønningen var hos meg, og etter funnet av Ronny så virket det som om det funket som håpt og planlagt. Ulempen med dette er jo at jeg må være med ut på påvisninger, og det å holde seg på beina når man henger bak et lokomotiv i vill fart er ikke særlig lett. Når Ronny i tillegg lå på toppen av en bratt bakke så tok det sin tid før jeg fikk pusten tilbake og fikk summet meg til å overlevere belønningen sånn at han kunne videreformidle den til Odin. Vi fortsatte nedover mot myra og sendte Odin oppover på det som skulle være siste slag på høyre side før svingen, og så at han formelig fløy opp bakken og ble borte, og etter en liten stund så hørte både Ronny og jeg at Odin krysset midtlinja langt der ute og etter en liten stund så så vi ham på baksiden av myra. Jeg forsøkte å kalle ham inn men det var helt tydelig at han jobbet med noe. Etter en stund fikk jeg allikevel oppmerksomheten hans og han kom løpende inn for å få litt snop. Min første tanke var at han hadde glemt alt av system i runderingen og at han hadde slått helt over på selvstyring, så jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke var helt fornøyd med det når jeg sendte ham ut på et nytt slag, der han fant Ola. Melding, innkomst og påvisning gikk som på skinner, og så bar det inn til midtlinja igjen og videre innover mot gårdene hvor vi fant Steffen. Etter svingen var vi tilbake til like fine slag som han hadde hatt i starten, noe som fikk meg til å lure på hva som hadde gått av Odin på slaget i svingen.

Litt ettertanke etter treningene er jo imidlertid aldri noen dårlig ide, og det var akkurat denne evalueringen som gjorde at jeg innså hvor korttenkt jeg hadde vært under selve treningen. Der jeg hadde trodd at Odin hadde glemt alt av system og framdrift og tatt over hele styringen av søket selv, så hadde han jo faktisk bare gjort akkurat det han har blitt opplært til, nemlig å løpe langt ut for så å trekke langt framover før inkomsten. Det at han ikke hadde blitt fortalt at løypa gjorde en krapp sving og at han derfor ikke skulle trekke så langt fram i terrenget som han gjorde var jo absolutt ikke hans feil, og selv om jeg vil anta at resultatet hadde blitt det samme om jeg hadde forklart ham det på forhånd, så kan jeg ikke legge noen skyld på ham. Spesielt ikke siden det ikke er noen skyld å fordele annet enn den skylden jeg må ta på meg for å ikke se hva Odin faktisk gjorde før etterpå.

Ideelt sett så kunne jeg jo ha ønsket at jeg var oppvakt nok under trening til å se alle slike ting underveis sånn at jeg kunne ha foretatt løpende evalueringer, og etterhvert som vi blir mer rutinerte, både Odin og meg og ikke minst når samspillet mellom oss blir helt optimalt (føler at vi er på god vei dit, men det er allikevel et stykke igjen å gå) så er det kanskje mulig å unngå alle slike tabber som jeg gjorde idag. Heldigvis så er fokuset til Odin nå så sterkt at han tydeligvis ikke bryr seg så mye om min tankevirksomhet på midtlinja som han gjorde tidligere, noe jeg tar som et tegn på at han har blitt mye mer selvstendig og motivert, og som jeg ikke kan annet enn å si meg veldig fornøyd med.

søndag 17. mai 2009

Teigsøk på Bjerkreimsenderen

Idag skulle jeg og Trond ha praktiske oppgaver. Tone tok ut teiger, og jeg var først figurant for Trond før jeg og Odin skulle ut og søke. Når det var min tur så fikk jeg både case og teig fra Tone, og vi ble enige om sambandskanal før jeg gikk avgårde for å starte søket.

Etter en liten stund hørte jeg Trond på radioen som meldte fra til Tone om at han var på plass, og etter det var det stille på radioen. Vi søkte oss innover i teigen og etpar steder så virket det som om Odin jobbet med noe, men ikke noe som var sterkt nok til at han fulgte det skikkelig opp. Det blåste ganske så friskt, så jeg antok at det bare var vinden som gjorde det vanskelig. Jeg bestemte meg for å avvike fra den opprinnelige søkeplanen min for å følge opp det som Odin jobbet med. Vi tråklet oss fram og tilbake rundt vannene i teigen, men når det etter en god time ikke var noen indikasjoner så valgte jeg til slutt å anse den delen av teigen som ferdig avsøkt og gikk nedover for å søke av en del av teigen som jeg mente jeg ikke hadde fått sjekket godt nok. Umiddelbart etter at vi kom ned til ytterbegrensningen så slo Odin på noe og satte avgårde. Jeg begynte å lure på hva han holdt på med siden han tross alt hadde vært ute på noen lange runderingsslag i samme område tidligere uten å vise noen indikasjoner på at det var noen der. Når han kom inn med melding så tenkte jeg bare at det var vindforholdene som hadde gjort at han ikke fant Trond første gang vi var i det området. Når vi kom fram til Trond på påvisningen så fikk jeg imidlertid forklaringen. Den første beskjeden fra Trond som jeg hørte på sambandet hadde vært falsk - han hadde bare gått og gjemt seg bak en stein rett ved bilene til jeg hadde forsvunnet inn i teigen min, og så hadde han blitt værende der for å hjelpe Tone med treningen av Isi. Han hadde akkurat kommet seg på plass i teigen min når vi fant ham. Når vi kom oss ned til bilene igjen stod Tone der og gliste og sa at planen hennes hele tiden var å la Odin og meg "mørnes" skikkelig før et funn sånn at jeg fikk sjekket om Odin fremdeles var på jobb og om han ville melde fint selv når han var sliten. Vi fikk riktignok bare halvannen times søk før funnet, men det var varmt, vanskelige vindforhold og Odin jobbet veldig intenst, så han var alikevel trett når han fant Trond.

Veldig gøy og betryggende å se at Odin funker godt i søket selv når han er utslitt, og ikke minst at han fremdeles melder fint. Han ble stående hos Trond med meldingen en stund før han kom gående inn til meg, men han slapp ikke bittet, noe jeg er veldig fornøyd med.

fredag 15. mai 2009

Godkjenningslagstrening


Idag var det duket for lange sporoppsøk med gonnabe-gjengen, den var egentlig satt opp i vigreskogen, men siden det er såpass mye tråkk av både mennesker, hunder og ikke minst rådyr der, så tenkte jeg at det ville være bedre om vi tok den i et område på Ålgård der jeg visste at det var liten sjangs for overtråkkinger i oppsøkene. På veihjem fra onsdagstreningen så kjørte jeg innom bare for å dobbelsjekke at det ikke var sau i området, og så til min store glede at det var tomt for dyr og da var det fritt fram for oss. Sendte ut sms til alle som skulle være med, og atenkte at "dettan blir bra!" - helt til vi møtte opp på parkeringsplassen kl seks på ettermiddagen og ble møtt av synet av sauer - overalt! Bonden hadde tydeligvis funnet ut at en torsdag formiddag var en fin dag å kaste sauene sine ut i marka på, noe som ikke var helt sånn som vi hadde sett for oss. Heldigvis så hadde vi statsskog sitt område kant i kant med utmarka, så sporoppsøk ble det lell.

Ghita, trond, kai Erik og jeg møtte opp, utvekslet sporslutter og fordelte terreng, så bar det ut for å legge ut 3 korte spor, med lange oppsøk. Sporene skulle legges sånn at hundene hadde muligheten til å velge bakspor, men dersom de valgte rett vei så skulle de få belønning ganske raskt. Jeg gikk ut på sauemarka for å legge ut oppsøkene til Trond. La ut det første uten problemer, men når jeg beveget meg lenger opp i terrenget (les: nermere sauene) så ble det raskt mer problematisk. Halvveis i det andre oppsøket så hørte jeg breking og sauebjeller som nermet seg bak meg. Fikk lagt ut slutten og rundet oppover i terrenget, og da kom søyene løpende imot meg for å beskytte lammene sine. De fotfulgte meg på en meters avstand og brekte intenst mot meg, med lammene hoppende etpar meter bak dem igjen. Jeg ble litt engstelig for at de skulle følge meg helt ned til parkeringsplassen og dermed gå og trampe rett i sporene til Trond, så jeg forsøkte meg med etpar heller mislykkede forsøk på å skremme dem bort. Til slutt så måtte jeg bare anse skremselstaktikken som ubrukelig, og da var neste taktikk å lede dem bort fra sporene, noe som resulterte i en litt lenger og mer kronglete vei tilbake til bilene. Det siste sporoppsøket ble da lagt på nedsiden av veien, i en bratt bakke ned mot vannet, tett bekledd av masse gamle grantrær med rimelig tette greiner. Ikke optimalt terreng å bevege seg i, men det var da det eneste som var ledig.

Etter en god time så gikk Trond ut for å gå de to første oppsøkene sine, og jeg gikk bak for å svare når han meldte spor. Heldigvis så holdt sauene seg på nogenlunde grei avstand, men vinden som kom nedover mot oss fra der de befant seg gjorde at Apollo fikk overvær av dem og dermed fikk litt mer forstyrrelser enn det som var planlagt. Etter sporene hans så gok Ghita og Jeg med oss hundene våre og vi gikk avgårde for å ta oppsøkene våre som Trond og Kai Erik hadde lagt ut.

På mitt første oppsøk så hadde jeg to feilmeldinger og en liten pause der Odin datt litt ut av spormodus, men vi kom oss videre til slutt, og fikk en kontant spormelding rett ved siste sløyfe. Han sjekket ut baksporet etpar meter, men da jeg ikke fulgte på så snudde han og valgte rett vei. Oppsøk nr 2 var iltt merkelig - Odin gikk i fint søksmodus oppover, og 2 ganger hadde han noen utslag på ca 15-20 meter, men plutselig så stoppet han opp og kom tilbake til meg. hadde det vært spor så hadde han aldri stoppet, så det var tydelig at det ikke var noe der, vi fortsatte helt opp til siste sløyfe og fikk beskjed om å komme inn og evaluere. Jeg sa at det for meg virket som om det ikke var noen sporutgang på det strekket i det hele tatt, noe som raskt ble bekreftet. Her hadde de rett og slett lurt oss. Veldig gøy å få testet ut det også, etter all den treningen jeg har lagt ned i å lære meg å stole på Odin, tydelig at det har virket.

Etterpå fikk jeg et oppsøk der jeg raskt ble medlem av bakspor-klubben, men når vi gikk tilbake og tok oppsøket på ny så valgte han rett vei med en gang. kan bare håpe at han lærte noe av det.

På det siste oppsøket (som gikk parallellt med en traktorvei) fikk vi en forstyrrelse når Ghita og Kai Erik o Tara kom nedover etter deres siste oppsøk, og da falt Odin helt ut av spormodus og ble bare stående og se lenge på dem før han satte seg ved siden av meg og bare søkte kontakt med meg. Jeg gjorde mitt beste for å ikke se på ham eller noe i håp om at han skulle ta initiativet til videre sporoppsøk selv, men etter noen minutter så måtte jeg bare bite i det sure eplet og snudde meg og gikk etpar meter tilbake i oppsøket. Odin fulgte etter, og når jeg så startet å gå oppover igjen så var spornesen påskrudd igjen, og vi gikk ikke mer enn 4 meter før han slo på sporet - rett vei og alt - og gikk rett på belønningen. Utrolig bra at han fikk sporet så raskt etter at han hadde meldt seg ut av spormodus, så bare håper jeg at han lærte noe der og at han neste gang kanskje slår tilbake på sporsøk raskere og uten at jeg trenger å gjøre noe. Som Erik sa på Etne-samlingen så må jeg være veldig nøye på å ikke styre Odin på noen måte i sporet, men jeg må la ham ta initiativet selv og løse hele utfordringen uten støtte fra meg. Tidligere har jeg jo gitt Odin masse støtte (les: styring) både i sporoppsøk og i sporene, og det resulterte i at han til slutt ble avhengig av hjelp fra meg og mistet mye av interessen for å søke/gå spor i det hele tatt. Det tok riktignok ikke mange øktene før han fikk intensiteten tilbake igjen, men jeg ser jo fremdeles tendensene til at han søker hjelp/støtte hos meg når han ikke finner spor, så det må det bare terpes mer på sånn at han kan gå tilbake til den selvstendigheten som han hadde i sporene før jeg gikk i den store spor-styrings-fella.
Bilde er igjen stjålet fra Tone sin blogg (sorry Tone, men ta det som et komplement - du har så masse fine bilder hos deg...) og det er riktignok ikek fra denne treningen, men et ok spor-bilde allikevel. ;)

onsdag 13. mai 2009

praktisk trening i hålandsskogen

Møtte opp i hålandsskogen med klare planer for hva jeg skulle trene på (til en forandring). Idag skulle vi kjøre litt rundering med tomslag før vi hadde fått lagt ut en sekk som skulle være siste "figurant" og så var det sporoppsøk fra sekken. Jeg la ut 3 sporoppsøk til frode, og så la han ut sekk og spor for meg.

Sporene fikk ligge i ca 2 timer, og så tok jeg Odin med meg ned for å starte runderingen. Vi hadde ikke rundert siden A-prøven, så jeg antok at han kunne være litt rusten i runderingsformen, men stilte ham opp og fikk fokus utover og sendte ham avgårde. 2 meter ut og så var nesen rett i bakken for å lete etter spor... kalte ham inn igjen og sendte ham ut en gang til, denne gangen gikk det bedre, men allikevel ikke langt nok ut, så vi skiftet side og jeg sendte ham ut på et nytt slag. Her forsvant han og var borte lenge, og jeg ble litt nervøs for hvor lenge han var ute, spesielt med tanke på at Frode og Bandit var ute og gikk spor på andre siden av veien, og hvis Odin bare gikk langt nok ut så ville han få overvær av dem og forstyrre dem i sporet. Heldigvis så kom han inn etter en stund, men han hadde trukket bakover istedetfor framover, så terrenget var ikke dekket. Jeg sendte ham ut igjen på andre siden igjen, og da virket det som om han husket hva han skulle gjøre, for der ble det et dypt og fint slag med god framdrift. Ny innkalling, flott passering og et fint slag, som desverre fikk en dårlig innkomst siden jeg gikk over ei bru og kalte ham inn, og der ute i den tette krattskogen så klarte Odin ikke å hoppe over bekken, og ble gående og lete etter et sted å komme seg over på. Det endte opp med at han kom inn og gikk over brua, og så var det et flott slag ut hvor han fant sekken. Han kom fint inn med melding og var skikkelig ivrig etter å komme seg raskt ut på påvisningen, noe som var svært vanskelig siden jeg hang på slep i påvisningslina der han løp sikksakk mellom trærne i tett barskog. Det ble etpar stopper underveis sånn at jeg kunne komme meg fram gjennom greinene, og til slutt så slapp jeg lina og bare løp etter. Når jeg kom fram så stod han og dyttet på sekken med snuten, og så var det go-belønning (han fikk lov til å "stjele" pølsebiter fra lomma på treningsvesten - det går hardt utover vesten, men det er det gøyeste Odin vet.)

Etter belønningen erstattet jeg bringkobbelet med det vanlige halsbåndet, og koblet sporlina i halsringen. Han tok raskt sporet og løp avgårde. Jeg hadde store vansker med å følge ham i starten, før sporet gikk ut på ei stor myr. Når vi kom ut av skogen så hadde Frode gått helt i kanten av myra, og det var snakk om ei skikkelig våtmyr, for når Odin gikk uti så sa det plopp og vips så var det bare hodet og en forlabb som var over "vann". han kavet seg opp igjen og bare fortsatte uberørt på sporet. Jeg hoppet over de verste myrhullene og bare fulgte på. Sporet gikk rundt myra og inn mot parkeringsplassen, der Ronny og Bjørn holdt på å trene fellesdekk. Når vi var ca 5 meter fra slutten så smalt det i en bildør og en av bilene forsvant nedover veien, noe som fikk Odin til å løfte hodet en stund, og etterpå så ble det en sirkel rundt slutten for å finne sporet igjen. Litt surt at han fikk den forstyrrelsen akkurat når han var ved slutten, men han tok seg fint inn igjen og sirklet seg tilbake på sporet og fikk belønning umiddelbart etterpå, så sånn sett så var det jo den beste plassen han kunne fått forstyrrelsen. Jeg har tidligere forsøkt å belønne Odin i sporet ved å kaste en leke foran ham i sporet, men det har aldri fungert - han er mye mer opptatt av å komme seg videre i sporet, så de lekene ignorerer han uten problem. Derfor pleier jeg vanligvis å ha mye gjenstander i sporene våre sånn at det aldri er langt til neste belønning hvis han skulle gå av sporet og måtte jobbe seg tilbake igjen, men i dette sporet var det ingenting annet enn slutten, så det at han fikk den umiddelbart etter at han fant sporet igjen var jo så bra "timet" som det kunne være.

Etter økta så bar det ned i edlandsvannet for å få vasket ut den halvdelen av myra som hang igjen i pelsen til Odin, før vi satte kursen hjem til middag. Igjen (vet at dette kan virke som et gjennomgående tema her, men når det stemmer så stemmer det..) veldig fornøyd med mesteparten av økta. Det at runderings-biten ikke satt helt som den skulle på de første slagene skyldes nok bare at det er en måned siden forrige rundering, men så lenge det kom seg etter etpar slag så kan jeg ikke klage på det, og når overgangen fra rundering til spor gikk så bra som den gjorde, så har jeg ikke annet valg enn å være fornøyd med innsatsen hans.

tirsdag 12. mai 2009

Miljø- og motivasjonstrening på Sandnes Betong

Sylvelin, Ritva, Gro Elin og Ronny var allerede på plass da jeg meldte min ankomst til grustaket til Sandnes betong. Etter sportrening opp og i mente var det nå på tide at Odin skulle få springe litt bajas og bare kose seg, men samtidig så ville jeg at han skulle måtte bruke både hode og nese skikkelig, så når det ble min tur så gav jeg bare beskjed om at figurantene måtte være skjulte og plassert i vanskelige områder, men samtidig så måtte Odin ha muligheten til å komme helt inntil dem, siden vi denne gangen skulle bytte ut halsmeldingen med bringkobbel.

Figurantene gikk for å gjemme seg og jeg tok Odin ut av bilen og gikk bak en haug sånn at han ikke skulle se at de forsvant. Han var mildt sagt overtennt! Hoppet og spratt med skikkelige raptuser og det var tydelig at han var veldig glad for å se at jeg for en gangs skyld ikke tok fram sporselen, men istedet tok med meg elevtrekant og bringkobbel. Tydelig at han var tent på å få løpe fritt i søk og ikke bare gå spor. Etter mye hopping, spretting og klatring (jeg ble ganske raskt utnevnt til klatrestativ, og hadde Odin nesten oppe på skuldrene etpar ganger og noen bakbein plassert solid i mellomgulvet) fikk vi på merketrekant og kobbel, og da var det plutselig fullt fokus utover. Jeg slapp ham med en "pass på"-kommando, og borte var han... Hadde på forhånd lagt meg opp en plan for hvordan jeg skulle søke av området, så jeg startet å gå bortover veien fra bilene, og etter en liten stund så jeg Odin på toppen av en stor grushaug - han forsøkte å hoppe oppå et av transportbåndene fra en steinknuser, og det var tydelig at han jobbet med noe. Jeg ble stående og følge med, og han jobbet seg nermere og nermere steinknuseren, og etter en stund så satte han seg ned og halset mot transportbåndet. Jeg ble bare stående og vente på at han skulle ta meldingen, men det skjedde ikke, han fortsatte søket rundt og under maskinen, og da så jeg Gro Elin. Hun satt oppe på et gittergulv 4-5 meter over bakken, og samme hvor mye Odin løp rundt, så virket det ikke som om han koblet at han kunne ta trappen opp til henne. Han forsøkte gang på gang å klatre opp på transportbåndene, og en gang så kom han seg opp på en betongvegg og løp frem og tilbake på den for å lete etter en vei opp. Ettersom jeg tidligere har erfart at Odins teori om høyder er at det bare er å hoppe ned, uansett hvor høyt det er (fant det ut da han hoppet over rekkverket på toppen av tribunen på Ålgård stadion og landet mindre grasiøst 3,5 meter lenger nede - uskadd, heldigvis) så ble jeg rimelig nervøs for hva han kunne finne på der oppå den smale veggen, men med en "gå rundt"-kommando så fikk jeg ham ned derfra uten et hopp. Han fortsatte å søke, men til slutt så gikk jeg inn og pekte på trappen, og da løp han rett opp og fikk direkte belønning. Det var ingen vits i at han skulle melde der siden jeg stod i bunnen av trappa og sendte ham opp. hadde han funnet veien opp selv så hadde jeg nok krevd melding, men der og da tok jeg raskt avgjørelsen om direkte belønning.

Vi gikk videre og søkte oss gjennom rundløypa jeg hadde lagt opp, og Odin jobbet selvstendig og bra. Han fulgte meg godt fremover i løypa og var veldig lett styrbar. Når vi nermet oss slutten av løypa så sendte jeg ham ut på et slag mot vinden sånn at han skulle få dekket et område der det stod masse utrangerte svære maskiner, og der tok han opp ferten av noe og jobbet veldig intenst. Etter mye frem og tilbake så hørte jeg halsingen. Det var tydelig at selv om det var lenge siden sist miljøtrening så var det halsen som ble valgt som meldingsform selv om jeg hadde satt på ham bringkobbelet. Jeg plystret og ropte på ham på samme måte som jeg gjør i innkallingen på runderingen, og til slutt så kom han løpende med melding. Påvisningen gikk greit og jeg må si at jeg var rimelig imponert over Sylvelins evne til å finne gode gjemmesteder. Hun hadde klatret opp på en svær maskin og krøpet nedi en kasse som såvidt var stor nok til henne, og der satt hun så godt skjult at når jeg kom på påvisning så var alt jeg så en hånd som strakk seg opp og kastet pølsebiter til Odin. Veldig gøy å se hvordan han jobbet seg fram til henne, og bare synd at jeg ikke hadde videokameraet med, for det hadde vært gøy å hatt på film!

Etter funn av Gro Elin og Sylvelin, så var det bare å konstantere at vi hadde gått gjennom løypa og fremdeles manglet en figurant - Ritva var fortsatt der ute et sted. Tok en rask mental gjennomgang av løypa for å finne ut hvor jeg ikke hadde søkt nok, før vi gikk avgårde. Tvers over veien for der Odin hadde funnet Gro Elin så lå det en svær halvveis nedgravd container, og siden Odin hadde hatt fullt fokus på Gro Elin der tidligere så hadde han ikke fått sjekket den ut, så sendte jeg ham ned i containeren. Han forsvant innover og så hørte vi igjen halsing. Må inrømme at jeg synes veldig synd på Ritva som måtte sitte inne i containeren med den gjenklangen i tillegg til halsingen helt oppi ansiktet, men hun sa selv at det gikk greit. Jeg fikk streng beskjed av Sylvelin om å holde kjeft (ikke i så strenge ordlag som når Krissi sa det samme til meg i runderingsløypa, men allikevel streng nok til at jeg gjorde som hun sa.) så vi ble stående og vente en god stund, og til slutt så kom Odin løpende med melding. Det ble påvisning og superbelønning før vi returnerte til bilene.

Etter all løpingen i gjørme og betongstøv og grus så var vi alle genuint redde for at hundene skulle størkne helt (heldigvis så var de ikke oppi haugen med hurtigtørkende sement), så vi tok turen ned i elva for å få skylt det verste utav pelsen før vi reiste hjem. Som det badedyret Odin er så fikk han seg en skikkelig svømmetur mot strømmen før det var opp i bilen, en rask runde med håndkleet for å tørke av det verste, og så bar det hjem. Etter middagen så kom det tydelig frem at han hadde måttet jobbe skikkelig hardt på treningen, for han var skikkelig overtrett og ble som seg da hør og bør - totalt turbo! Han hoppet rundt og var skikkelig leken, knurret og bjeffet og klatret sånn som han hadde gjort før treningen startet, men når jeg kommanderte ham ned i dekk så gikk det omtrent to sekunder før han sov som en stein (en meget høylytt stein riktignok, men allikevel...)

lørdag 9. mai 2009

A-spor på Ålgård


Siden jeg var den eneste som skulle opp til prøve idag, og det kun var sporprøve, så ble det lagt opp til prøve på hjemmebane. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg skulle slå av all hjernevirksomhet utenom det mest nødvendige for å kunne puste, se og bevege meg i ulendt terreng. Møtte opp på avtalt sted en time før prøven, for å få tid til en skikkelig luftetur i forkant (ville ikke ha noe dritt i sporet - bokstavelig talt), og traff prøveleder og figurant Kristin. Tok med meg Odin på luftetur og når jeg kom tilbake så var det kaffepause for å våkne skikkelig.
Når dommerne kom så tok vi en gjennomgang før vi gikk opp til sporoppsøket.

Etter 10 meter så slo Odin skikkelig på spor, jeg lot ham gå og fulgte etter 5 meter for å se om han fulgte det opp, og når jeg så at "her e de nokka" så meldte jeg spor, og fikk raskt et trestemt "god-tur!" og da bar det avgårde. Jeg forsøkte hele tiden å la Odin jobbe på slakk line for å forhindre ham i å slå over i trekkhund-modus, og det viste seg å virke utrolig godt. Han jobbet veldig konsentrert og nøyaktig, og etter kun kort tid fant vi første gjenstand. Rask belønning og så bar det videre. Neste gjenstand (et plastlokk) markerte han tydelig, men av en eller annen grunn så valgte han å fortsette på sporet uten å apportere den. Jeg plukket med meg gjenstanden og løp videre for å ta igjen Odin, som bare hade fortsatt på sporet uten meg. Etter en stund så kom vi til en kryssing av en sti der jeg visste at det hadde gått folk tidligere på dagen. Odin sjekket ut kryssingen men rundet tilbake og fortsatte på sporet. Ny gjenstand og en rask belønning før vi dro på videre.

Siste gjenstand lå et lite stykke fra ei steinur, og etter belønningen så ble det litt hopping fra stein til stein helt til vi kom til en skrent. Her hadde vi et gjerde på venstre side og en stor stein på høyre side, og Odin stod en stund og så ut som om han ville hoppe ned skrenten. Han snudde seg og sjekket ut området rundt steinen, før han gikk tilbake igjen og hoppet ned skrenten og fortsatte nedover steinura og rett på slutten. Jeg visste at vi hadde alle gjenstandene og slutten, men siden tidsoppfattelsen min forsvinner når vi går spor, så ante jeg ikke om vi hadde klart tidsfristen, og når jeg ikke så sporlegger Kristin noe sted så ble jeg veldig i tvil, og begynte å lure på om dette faktisk var slutten eller om det bare var en jakke som noen hadde mistet. Etter en liten stund så jeg imidlertid Kristin som stod nede på veien - hun hadde ikke hatt mulighet til å komme nermere slutten uten at hun risikerte at Odin fikk henne på overvær før han fant jakken. Når hun kom nermere så fikk jeg avlevert de gjenstandene som vi hadde funnet og fikk høre resultatet vårt - vi hadde brukt 20 minutter, og det sammen med gjenstander og slutt betød altså bare en ting - Bestått!

Alt i alt så kan jeg ikke være annet enn kjempefornøyd med Odins innsats idag. Han var skikkelig fokusert og jobbet utrolig bra - akkurat sånn som jeg hele tiden visste at han kunne, jeg måtte bare lære meg å stole mer på ham og gå spor på en måte som bygger ham opp istedenfor den måten som vi har gått spor på en stund nå - en måte som lærte Odin at det ikke er vits i å være så nøyaktig, for far styrer showet. Etter Etne og de opplevelsene jeg fikk der, så går jeg nå bare helt passiv og overlater styringen til Odin, og det viste seg idag at det helt tydelig var en smart beslutning.

Bildet er forresten "stjålet" fra Tone's blogg - håper det er ok Tone? ;)

torsdag 7. mai 2009

Sporoppsøk i vigreskogen

Siste skikkelige treningsøkt før A-sporet, og nå var det intens trening i å stole på Odin, lesing av sporadferd og retningsbestemmelse som stod på programmet. Helen meldte seg frivillig til å legge ut 2 oppsøk for meg, og oppsettet var helt klart fra min side. Oppsøk ut fra veien, jeg skulle ikke vite hverken hvor langt oppsøket var eller hvilken vei sporet gikk. Gjenstand etter ca 15 meter sånn at jeg fikk bekreftet rett veivalg, og så etpar hundre meters spor. Gav beskjed til Helen om at sporet godt kunne være utfordrende (kanskje ikke et godt tegn at hun smilte og lo for seg selv etter at jeg sa det, men...). Mens Helen la ut sporene så ble jeg med som fig for de andre som skulle rundere.

Når sporene var mellom halvannen og to timer gamle så var de andre ferdige med treningen og jeg satte avgårde for å søke spor. Helen viste meg hvor jeg skulle ta oppsøkene, og så bar det i vei. Med Erik's formaninger friskt i minne så bare satte jeg på sele og sporline på Odin og startet å gå uten kommando. Etter en liten stund så slo han på spor - jeg fulgte opp i 15 meter, men når vi ikke fant noen gjenstand så antok jeg at det var bakspor og slapp lina sånn at han fikk erfare at den retningen ikke gav noen løsning. Han sporet inn til veien og kom så løpende ut til meg igjen og tok selv opp sporet i rett retning. Vi fant gjenstanden og så bar det videre, fremdeles uten lyd fra min side og jeg passet også hele tiden på å ha slakk line og la Odin få jobbe selv. Sporet gikk litt rundt omkring (og rundt i ring) og 2 ganger så søkte Odin mot meg for å få hjelp, men når han så at jeg bare stod passiv så tok han opp sporet selv og klarte helt fint å løse oppgaven. Han gikk veldig konsentrert (støvsugermodus) og lot seg ikke affisere av alle utfordringene Helen hadde laget. Gikk rett på slutten og fikk superbelønning!

Andre sporoppsøk ble litt verre. Det virket som om han hadde overvær av noe, for han ble stående med høy nese en god stund, og Helen hadde på forhånd sagt at hun hadde hørt noe hun antok var et rådyr inni den tette skogen. Jeg tok til slutt et steg frem uten å si noe, og da slo spornesen seg på. Han slo på spor ganske raskt, og jeg lot ham gå på selv om han ikke fant noen gjenstand, i håp om at han igjen skulle ta baksporet til slutten og erfare at bakspor ikke gir noen resultater. Nå viste det seg imidlertid at vi ikke var på noe bakspor i det hele tatt - vi snirklet oss lenger og lenger inn i skogen og flere ganger så var jeg sikker på at vi var på rådyr-spor eller noe lignende, for sporet gikk flere ganger gjennom krattskog som var så tett at ingen kunne tro at nokon hadde gått der. Det viste seg imidlertid at vi var på rett spor, for etter etpar hundre meter så gikk vi rett på slutten. Litt perpleks så ble det igjen superbelønning, før vi rotet oss tilbake gjennom skogen og til bilen. Vi fikk med oss Helen for en gjennomgang, og hun bekreftet ut fra der jeg forklarte at vi hadde gått at vi hadde vært på sporet hele tiden, Odin hadde bare slått på sporet lenge før gjenstanden og så hadde vi bare gått over den. Litt rot der altså med oppsøkene, men jeg kan allikevel ikke annet enn å si meg veldig fornøyd med dagens trening - Jeg stolte blindt på Odin og lot ham jobbe selvstendig helt til han løste oppgaven selv, og han klarte det helt fint. Tydelig at det er en ny erfaring for ham å måtte jobbe uten at jeg hjelper og styrer ham, siden han blir rimelig sliten av det, men det har økt motivasjonen hans for spor ganske betraktelig, og jeg har blitt mye tryggere selv på at gutten faktisk kan det han holder på med, så jeg trenger ikke å styre ham, det er nok for meg å holde følge.

mandag 4. mai 2009

Etnesamlingen 2009 - "Vårens vakreste eventyr"

Onsdag 29 april, etter mye frenetisk pakking og løping i ring i huset for å dobbelsjekke at alt var med, så bar det avgårde til Etne camping for årets samling. Vi (odin og jeg) ankom Etne i 6-tiden og fikk tid til både mating, lufting og ikke minst teltbygging før samlingen ofisielt var igang. På samlingen ifjor så bestemte jeg meg for at vi denne gangen skulle bo i telt, siden Odin er godt vant med det fra alle fjellturene våre, og siden han slapper mye mer av og sover bedre der enn i det lille buret i bilen. Som tenkt, så gjort - vi slo opp teltet (for ettertiden bedre kjent som Beverly hills) og rigget oss til sammen med innbyggerne i lavoveien 1 og 2. Torsdag morgen så bar det opp til røde kors hytta på Kritle for første lagtrening. Jeg hadde kvelden i forveien gitt beskjed til Erik (vår emminente instruktør) om at vårt (eller mitt, som jeg raskt ble pinlig klar over) største problem var sporoppsøk, så Dr Mills ble sendt ut for å "lage noe helvete" for meg. Etter at 2 spor var lagt ut til meg gikk vi opp for å rundere med de andre hundene mens vi ventet på at sporene skulle få bli etpar timer gamle.

Sporoppsøk 1 - Jeg gikk nedover oppsøket og gav Odin spor-kommandoen hver gang han tok nesen opp fra bakken, og når han slo på sporet (baksporet denne gang) så slapp jeg lina og lot ham sjekke det ut. Han sporet tilbake til veien før han oppdaget at jeg ikke hadde fulgt på, og da kom han settende ned til meg igjen og slo på sporet rett vei. Selv om jeg (og publikummet vårt) syntes at Odins sporadferd var ekstremt lett å lese, så gikk jeg hele tiden med følelsen av at "her er det noe som ikke stemmer" - han gikk og varret mye og det virket som om han sleit med å retningsbestemme sporet. Jeg hadde imidlertid fått beskjed om å bare la ham jobbe, så jeg stod så nøytral som jeg kunne i ro og lot ham løse oppgaven selv, og fulgte på når han valgte retning. Etter mye virring så kom vi oss til slutten, og når vi kom opp til de andre som hadde stått og sett på så var dommen klar - Odin gikk helt rått, men det var jeg som var problemet. Jeg fikk vite at Eric hadde gjort alt han kunne for å utfordre oss - han hadde ligget og rullet seg i lyngen, gått i ringer og åttetall rundt trær og steiner og funnet på utrolig mye som jeg aldri hadde tenkt på at en sporlegger kunne gjøre, og Odin hadde gått supergrundig og sjekket ut alle "blindveiene" som var innlagt i sporet. Jeg ble smertefullt klar over at hadde vi gått uten publikum og uten beskjedene fra Erik i bakhodet så hadde vi aldri klart å løse oppgaven, for jeg hadde nok dradd ham av sporet på flere steder og tatt ham med tilbake til starten igjen. Dette ble en skikkelig A-HA opplevelse, så på det neste sporet så var jeg mye roligere når jeg så at Odin jobbet med noe, og jammen klarte han ikke oppgaven helt på egenhånd denne gangen. Jeg fikk ikke engang gi spor-kommando til ham - han ordnet opp på egenhånd og var utrolig nøyaktig i søket sitt. Veldig fornøyd med det. Etterpå gikk Rune (Håheimsnes) ut et siste spor for oss, samme opplegg, men litt lenger. Vi runderte og trente melding med de andre hundene en gang til før Odin og jeg igjen skulle til pers. Også her sjekket han ut baksporet først, før han etter endel jobbing kom seg avgårde på sporet. Rune hadde gått frem og tilbake på oppsøkslinja flere ganger før han gikk ut i terenget, så det ble en del utsjekk før han fant utgangen. Etter det så lot jeg ham bare jobbe på, og selv om jeg hadde etpar ganger der jeg helt sikkert stod og så ut som et spørsmålstegn mens odin halvveis løp rundt og snuste i bakken, så ble det løsning på sporet denne gangen også, selv med alle utfordringene som var innlagt. Så tydelig at det sleit på rottishjernen å jobbe på den måten, for han var rimelig trøtt etter endt treningsdag.

Fredag 1 mai - Orientering og fysisk test.
Steikende solskinn, varmt og lite vind - med andre ord herlige forhold for løping i fjellheimen. Jeg hadde allerede lenge i forveien bestemt meg for at her skal det testes og grenser skal tøyes for hva jeg selv klarer - her skulle det med andre ord gåes raskt! Armert med halvgrodde gnagsår på hælene og tunge fjellsko skulle jeg virkelig gå det jeg var god for - sånn var iallefall planen...
Jeg var satt opp til å gå ut som nr. 3, men kom meg etterhvert avgårde som startende nr 7, etter at noen av de tilreisende fikk gå først siden de hadde ferjer å rekke for å komme seg hjem etter prøven. I tråd med planen så satte jeg igang i rask gange og økte til joggetempo etter etpar minutter. Jeg prøvde å holde joggetempoet stort sett hele tiden, men desverre så protesterte gnagsårene mine høylytt så det ble til at vi tok det som en jogge-intervall-økt og gikk rolig innimellom. På en måte så ble den beslutningen til et lite personlig nederlag, men ut fra forutsetningene jeg stillte med så klarte jeg vel på sett og vis allikevel å få testet meg selv. Jeg har aldri siden jeg sluttet å sykle vært interessert i å teste meg mot andre, men det å konkurrere mot meg selv sitter fremdeles veldig sterkt. Til slutt tikket vi (Odin var med på slep) i mål på 2 timer og 50 minutter, og med full pott på postene og kartreferansene.

Lørdagen var det duket for egentrening, og jeg fortsatte med samme type spor som vi hadde hatt på torsdagen. Det var Kristin og Kai Erik og Lisbeth (innbygger i lavoveien 1 og utlånt fra Kaland lag) og meg som skulle trene sammen. Kristin og Kai Erik lagde oppgaver til hverandre, og Lisbeth og jeg gjorde det samme. Jeg fikk 3 spor med så mye virrvarr som Lisbeth orket å lage til. På det første så var det rett på, rett vei og kun litt utsjekk av fellene som Lisbeth hadde laget. Kanonfornøyd med det. På de to andre så gikk vi over sporet på oppsøket, men Odin slo på dem når vi søkte oss nedover igjen. Valgte rett vei og fikk løsning uten noen særlige problemer. Etter lunsj så hadde jeg et sporoppsøk til som ikke skulle ha noe rot, men her var det bare retningsbestemmelse som skulle sjekkes ut. Vi kom litt skjevt ut med oppsøket siden Odin slo på et spor som gikk parallellt med oppsøkslinja og dro avgårde på det, men når vi søkte oss nedover igjen så tok han rett spor, rett vei og rett på gjenstand. Etter endt treningsdag så bar det ned på campingen for sosialt samvær i lavoveien før det var middag og underholdning.

Søndag var det igjen instruktørtrening, og denne gang var det grus og asfaltspor som stod på programmet. Odin og jeg fikk oss et grusspor, helt basic trappespor på ca 100 meter, 1 asfaltspor og et kombinert asfalt og grus. Alle sporene gikk helt fint selv om jeg gjerne kunne ha tenkt meg å latt dem bli litt endre, for det var tydelig å se på sporadferden at vi gikk i en veldig bred sporgate. Odin gikk allikevel i støvsuger-modus og ko mseg fint gjennom både grus og asfaltsporet. Det siste sporet var litt vanskeligere. Det startet på en grusplass, tok noen vinkler og gikk så ut på asfalt, og den overgangen sleit han litt med. Gikk litt ut av spormodus men hentet seg fint inn igjen og tok opp igjen sporet og gikk rett på gjenstanden. Det ble ikke tid til så mye individuell instruktør-oppfølging denne dagen, men vi hadde en god gjennomgang etter endt trening og fikk masse gode tips og innspill til videre trening.

Alt i alt så må samlingen sies å ha vært utrolig lærerik for meg, og sikkert utfordrende og interessant for Odin også. På hjemturen så ble jeg sittende og tenke gjennom alt jeg hadde fått av innspill og alt jeg hadde lært, både om hundetrening, om å lese Odins sporadferd og ikke minst om meg selv og hvordan jeg skal oppføre meg i sporet. Mye verdifull info som jeg selvfølgelig tar med meg mot A-sporet neste lørdag. Retter all min takknemmelighet til instruktør Erik Gunnerud og arrangørene av hele samlingen, Nina og Eric. Kommer garantert tilbake til lavoveien og etnesamlingen neste år også, forhåpentligvis som godkjent ekvipasje...