Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

lørdag 27. november 2010

back to basics...

Av og til kan det være greit å ta en pause fra treningen på alt det nye, spennende og utfordrende og ta noen steg tilbake, og denne onsdagen var en slik gang. Farget av hendelsene på sist runderings-økt, så var det virkelig på høy tid å gi Odin ei lett og motiverende basic-økt. Jeg armerte Trond og Helen med godbiter og gav Tone jobben som midtlinjegeneral. Her var det duket for påvirkninger og rett i lek for å minne Odin på runderingssystemet samtidig som han fikk max belønning for en enkel jobb.

For å gjøre ting litt annerledes enn de vanlige påvirknings-klappene (såvidt meg bekjent hat det blitt gjort ytterst få funn av savnede personer som går rundt og klapper...), så ble figurantene bedt om å lage andre typer lyder. Et lavt rop, et host og slike ting. Det var tydeliig å se at Odin reagerte litt på dette på første slag, for når han fikk påvirkningen så la han hodet litt på skakke og så lettere forvirret ut. Han var allikevel sikker på at han ville ut der som jeg hadde sendt ham, så etter en liten runde for å bryte fokuset hans litt, så stilte jeg ham opp og idet jeg sa "Rundér!" så så vi bare en snorrett strek av lys fra halsbåndet hans før vi hørte figuranten begynne å leke med ham. Bortsett fra forvirringen etter påvirkningen så gjentok de 3 neste slagene seg akkurat likt. Fullt fokus ut, desperat etter å få løpe, og ikke minst - det som var det viktigste målet med denne økta - han gikk rett beint ut helt til 50 meter uten å svinge av for tidlig og uten å søke etter spor.

De to siste slagene ble med melding, og her advarte jeg figurantene om at han muligens kunne gå over i hals når han kom ut og ikke fikk belønningen med en gang, men det ble raske og fine bringkobbel-meldinger på begge slagene og vi avsluttet ned en hund som nesten ikke hadde bakkekontakt fordi dette var så gøy. Nå gjenstår det bare å se hvorvidt det minnebildet gir en finere og ikke minst mer effektiv rundering fremover mot våren. En ting som uansett er sikker er at det kommer til å bli etpar slike økter innimellom alle de lange runderingene og all sportreninga som jeg har planlagt for vinteren...

mandag 22. november 2010

sammendrag av uka

Denne onsdagen ble det mer patruljegang med lydpåvirkninger for sitt-indikasjoner samt den vanlige trekk-fars-skulder-ut-av-ledd indikasjonen på overvær. Trond hadde lagt ut en sekk samt en utstoppet kjeledress-figurant ut på vindsiden i løypa, og var selv figurant på motsatt side der vi skulle trene inn sitt-markering uten overvær av fig. Kort fortalt så funket trekk-markeringen kjempebra, og det var ingen tvil når han dro avgårde. Rent bortsett fra at han forsøkte å apportere kjeledress-mannen inn til meg (noe som så rimelig vondt ut for den stakkars kjeledressen som etter første funn ble døpt til "tante") så gikk overværs-delen kjempebra, og den markeringen har gjort at jeg nå føler meg enda tryggere på at Odin har slått på nesa når vi går transportetapper under øvelser og aksjoner. Når det gjaldt sitt-indikasjon på lydpåvirkning, så var det noe anderledes. Vi har ikke trent på spontan-sitt tidligere, så odin var tydelig ikke helt inneforstått med hva som var ønsket og riktig adferd i en slik situasjon. På første lyd (rop om hjelp) så ble det en del stepping og piping og sutring før han nesten gav opp og heller forsøkte med kontakt med meg istedetfor fullt fokus utover. Akkurat idet baken traff bakken så slapp jeg ham med en pass-på-kommando, og borte var han. De to neste forsøkene gikk mye greiere, selv om Odin blir så gira av lydpåvirkningene (spesielt i mørket når han ikke kan retnings- eller avstandsbedømme lydene skikkelig) at han heller vil stå og trekke enn å sette seg. Allikevel hadde vi fin fremgang på denne økta, for steppe-og-pipe-perioden ble kortere og kortere for hver gang, så med etpar slike forsøk til, så vil vi nok få en fin sitt-markering på plass.

På lørdagen hadde jeg egentlig tenkt å gå spor på Sviland, men når Morten ringte meg tidlig på morgenen og lurte på om vi heller skulle ta turen til Vigreskogen siden iv var de eneste som var påmeldt på Sviland, så ble det lang rundering på oss istedetfor spor. Jeg bad Hugo og Krissi om å være dommere og legge opp en A-prøve for meg, og i tillegg så fikk jeg med etpar andre til å gå med oss på midtlinja. Når figurantene var ute så trasket vi oppover til starten der dommerne stod og ventet. Selv om dette ikke var en reell prøve, så kom nervøsiteten snikende når klokka startet, og det ble ikke bedre når Odin hadde sine helt egne formeninger om hvor han ville løpe, og spesielt ikke når disse formeningene gikk helt på tvers av min plan. Vi startet med andre ord ikke opp med en god tone, og den første halvdelen av runderinga var helt elendig rent samarbeidsmessig, for å si det mildt. Selvfølgelig så var mesteparten av det utelukkende på grunn av førerfeil, men det var også lett å se at Odin fant masse spennende spor ute på slagene sine, for etpar ganger så var han borte i flere minutter, og kom inn fra motsatt side av midtlinja fra der jeg sendte ham. I ettertid ser jeg jo at Odin plukket opp de stress-vibbene som jeg sendte ut og klokelig forsøkte å gjøre all jobben selv uten å stresse meg mer opp, men det fungerte jo mot sin hensikt. Heldigvis så kom han seg betraktelig når vi var forbi rådyrplassen, og ledover siste langstrekket mot 800-meters merket så gikk han ganske så bra. Når vi kom til 800-meters merket hadde vi brukt nesten full tid, og det bare med 2 funn, så det er jo en del mer finpuss som må til. Nå var farten ikke av den høyeste vi har hatt på ei rundering, men det som stjal mest tid var alt stresset inne på midtlinja, samt de gangene Odin dro avgårde på spor. Disse to tingene kombinert gjorde at det var noen området som ikke ble dekket skikkelig, så hadde dette vært en prøve så hadde det vært stryk med glans, men vi har heldigvis nok av tid til å finpusse på dette før prøvene tidlig neste vår.
Etter 800-meteren fortsatte vi med en del tomslag frem til ca 1200-meter. totalt så brukte vi rett i underkant av en time (inkludert en deprimerende debrief) på 1200 meter med 5 funn. Selv om tonen i debriefen var humoristisk og latteren satt løst, så var jo budskapet (som jeg også støttet opp 100%) helt klart - Problemene i runderingen skyldes ikke noe annet enn mitt stress, så det jeg er helt sikker på nå er at det blir mye trening med tidtaking og dommere fremover, slik at jeg (forhåpentligvis) får trent meg selv på å holde nervene under kontroll og stole på at Odin gjør jobben!

tirsdag 16. november 2010

indikasjonstrening på patruljesøk

Etter samtalen med Hugo på lørdag så ble det en liten økt med innlæring av indikasjoner under patruljegang idag tidlig. Etter å ha kjørt Siv til ksolen for eksamen, så tok jeg Odin med meg til Sviland og gikk avgårde inn i valpeskogen armert med jakker og sekker som for anledningen skulle få jobben som gjenstander. Jeg gikk innover stien/midtlinja i valpeskogen og kastet jakker og sekker innover i skogen slik at det ikke skulle bli noen mulighetter for Odin å få overvær av spor. Det viktigste i denne omgang var jo at gjenstandene ikke skulle ligge mer enn ca 10 meter eller så fra midtlinja, og at Odin skulle få gå rett ut (med meg på slep) og rett i belønning når han indikerte skikkelig. Etter at dette var gjort hentet jeg Odin og vi trasket avgårde. Jeg gikk med ham i relativt kort line, og hver gang han valgte å snuse på bakken eller markere over andre tisseflekker, så stoppet jeg helt opp, og han fikk ikke gå videre før han hadde nesa opp fra bakken. Når han fikk overvær av gjenstandene roste jeg forsiktig og når han da begynte å trekke i lina for å få komme ut til gjenstanden, så holdt jeg akkurat nok igjen i lina til at han måtte dra godt for å komme seg fremover, samtidig som jeg lt lina file ut gjennom fingrene med mer motstand jo nærmere han kom gjenstandene. På første forsøk var Odin litt nølende når han merket at jeg holdt igjen, men etter det så koblet han inn 4x4-en og dro på det han kunne så snart han fikk overvær. Jeg fulgte med helt ut og belønnet skikkelig ute ved gjenstandene på alle 5 forsøkene.

Videre i prosjektet er målet å hjernevaske inn denne indikasjonstypen slik at Odin blir lettere å lese når det gjelder overvær mens han er i bånd, samt å trene inn sitt-markering ved lydpåvirkning. Om alt går like bra som idag, så satser jeg på å få forsterket disse adferdene nesten til det ekstreme, slik at det ikke vil være noen tvil når han hører eller lukter noe mens vi går i bånd. Det er sikkert flere som synes det virker litt mye å jobbe med dette siden det tross alt er en relativt enkel sak å lese svakere indikasjoner når vi er ute og søker på treninger og øvelser, men ettersom de fleste aksjonene jeg har vært ute på til nå har inkludert søk i mørket, så vil det jo være en kjempe-fordel å ha indikasjoner som er så sterke at de merkes selv om det er så mørkt at man ikke ser alle de små indikatorene som man ser i dagslys, som f.eks. endret haleføring, endret ørestilling eller det lille stoppet for å snuse litt ekstra opp i luften... Det å forsterke indikasjonene så mye at hunden nesten drar føreren over ende ved overvær, eller setter seg og nekter å gå videre ved lydpåvirkning vil jo være til veldig stor hjelp i nattsøk, så jeg krysser fingre og tær for at progresjonen fortsetter like raskt som idag.

mandag 15. november 2010

patruljegang og rundering

Denne lørdagen var det trening på Dale, og jeg hadde planlagt å trene patruljesøk i line. Tanken bak dette opplegget som jeg kommer til å fortsette med en del fremover er jo for det første å lære Odin at vi ikke er på tur selv om han går i bånd. Det å vite at Odin faktisk er i søks-modus selv på transport-etapper langs veier og stier er jo en veldig stor trygghet ute på aksjoner. Det andre grunnen er jo å lære meg selv å lese de signalene som Odin gir når han får ferten av noe mens han er i bånd... Jeg fikk Ghita, Line og Frank til å legge seg ut i terrenget i runderingsløypa slik at Odin kunne få overvær av dem. Når dette var gjort så gik vi avgårde inn midtlinja. I begynnelsen var jeg sikker på at Odin var i tur-modus, for det var snusing og tissing langs løypa og det virket mer som om han ventet på å få komme igang med runderinga enn som om han var i søksmodus. Vi gikk nedover stien og plutselig var det slutt på sniffing og tissing, nesa gikk høyt, ørene rett ut og halen begynte å logre forsiktig. Jeg koblet ham fri og borte var han. Etter en liten stund kom han inn med melding og fikk påvise og drakamp med biteskinn. Når vi kom tilbake til midtlinja koblet jeg Odin igjen for å gå videre, og vi var raskt tilbake i det som lignet på tur-modus. Etter en liten stund fikk vi en ny indikasjon, og jeg slapp Odin igjen. Denne gangen jobbet han veldig, men klarte ikke å lokalisere figuranten. I ettertid så har jeg kommet frem til at han må ha hørt figuranten og ikke fått overvær, for vinden blåste skrått nedover midtlinja, så vi måtte et godt stykke forbi der han først indikerte på noe til der han kom inn i fertssonen. Når vi kom ned til stranda så hadde vinden snudd, så her fikk han en solid indikasjon ut på venstresida av løypa, men når jeg slapp ham så var det bare etpar meter ut før han tverrvendte og løp avgårde fremover parallelt med midtlinja. Mens Jeg og Ghita stod og undret oss over det, så vi at Odin jobbet veldig intenst inni løvskogen rett innenfor stranda. Etter en liten stund kom han inn med melding, og hadde da funnet Frank.

Etter økta hadde jeg en liten prat med Hugo om dette med å trene inn indikasjoner på forskjellige påvirkninger under patruljegang, og jeg fikk masse nye tips til hvordan dette skal bli forsøkt trent bedre inn utenfor vanlige treninger slik at jeg blir trygg nok på denne søksformen til å benytte den fullt ut på fremtidige aksjoner.

Andre økta ble en ukjent runderingsoppgave på ca 500 meter. Jeg hadde sagt ifra at jeg kom til å rundere helt til motsatt ende av stranda der vi vanligvis pleier å stoppe, så da fikk vi ca 100 meter ekstra løype. Figurantene hadde også fått beskjed om å være så utilgjengelige som det var mulig å få dem, dvs oppå svære steiner eller oppi trær, slik at Odin skulle få jobbe litt med lokaliseringen. På første funn ble det veldig mye jobbing for å finne Ghita, som satt oppå en svær steinblokk. Her ble det etter, masse sirkling rundt steinen, noen forsøk på å klatre oppå samt noen lengre runder for å se om han kunne se henne på litt større avstand (noe som var veldig morsomt å se på). Til slutt ble frustrasjonen så stor at han gikk over i halsmelding. Jeg startet å gå utover mot henne og gav beskjed om at Ghita bare skulle belønne når halsen var jevn og fin. Det blir tydeligere og tydeligere at jo mer Odin må jobbe for å lokalisere figurantene, jo større er sjangsen for halsmelding istedetfor bringkobbel. Det er selvfølgelig ikke bare det som spiller inn, siden han noen ganger velger hals når han begynner å bli sliten eller dersom terrenget er sånn at det blir ekstremt tungt å komme seg tilbake til meg med meldingen (han er tydeligvis smart nok til å velge letteste meldingsform for seg selv, men så lenge han behersker begge to, så gjør det meg ingenting, snarere tvert imot. Jeg tar det heller som en ekstra sikring). Etter belønning så sendte jeg Ghita tilbake til bilene siden hun måtte reise avgårde, mens Odin og jeg fortsatte nedover løypa. Etter en liten stund var det nytt funn, denne gangen av Runar, som jeg hadde fått låne fra sporgjengen mens Frank var med Hugo og trente halsmelding på Jim. Runar lå også oppå en stein, men her klarte Odin å se ham etter lokaliseringen, så da ble det en helt fin bringkobbelmelding. Vi fortsatte nedover, kom forbi stranda og når vi var nesten helt på slutten av løypa så lokaliserte Odin Line oppi et tre. Her jobbet han veldig, og jeg hadde egentlig håpet på halsmelding her, siden treet stod midt i ei ur med svære mosegrodde og glatte steiner (og jeg vet hvor dårlig Odin er til å tenke på egen sikkerhet), men han valgte bringkobbelet, kom inn og meldte, påviste og fikk pipedyrene sine som en perfekt avslutning på økta og treningsdagen.

søndag 14. november 2010

overvær og bikinidresser

Det er iallefall en ting som er gøy med senhøsten. På den ene siden er det surt, kaldt, vanskelige jaktforhold, masse regn og vind, tidlig mørkt... kunne sikkert fortsatt på lista lenge, men så kommer vi til den andre siden... Det blir igjen satt opp treninger på Orrestranda, slik at odin får storkose seg i frittsøk i sanddynene. En rask konklusjon blir da at vi er inne i ei gøy årstid! Denne onsdagen, eller iallefall treninga, hadde tidligere på dagen blitt omtalt og diskutert på diverse facebook-statuser og omtalt som en litt varmere og behageligere strandtur enn det vi skulle ut på. Det gikk til og med så langt at Tone uttalte at hun skulle troppe opp i bikini...

Når det var Odins tur til å søke, så oppdaget jeg at lysene på bringkobbelet ikke lenger funket. Tok dem av bare for å oppdage at jeg ikke hadde flere, så da ble det null lys på Odin, og en større utfordring for meg. Vi tuslet (dvs jeg tuslet mens Odin løp som en gal) inn i søkeområdet, der vi tråkket oss helt ned og opp på de ytterste sanddynene ned mot stranda. Etter en liten stund forsvant odin, og det varte og rakk uten at jeg hverken så eller hørte noe fra ham. Når han i tillegg ignorerte innkallingene mine så var det et klart signal om at "her e de nokka!!!" Etter litt venting så hørte jeg et klikk på radioen og like etterpå så jeg refleksen til Odin komme nærmere og nærmere. Jeg koblet på påvisningslina og gjorde mitt beste forsøk på å følge ham, men til slutt så måtte jeg bare slippe lina. Når jeg stoppet opp så jeg en person som beveget seg på toppen av ei sanddyne, men Odin løp bare rett forbi og påviste Gro Elin. Etter belønningen gikk vi et stykke tilbake og satte igang nyt søk etter Tone, som da hadde flyttet seg bort fra der jeg så henne. (det viste seg i etterkant at Odin hadde funnet henne på vei inn til meg etter å ha meldt på Gro Elin, som forklarte hvorfor han var litt nølende med påvisningen akkurat der som jeg stoppet og så Tone. Han var tydeligvis ikke helt sikker på hvem av de to han ville påvise, men valgte etter en bitteligen tenkepause å påvise figuranten som han hadde vært hos når han tok bittet.)

Vi søkte oss videre et lite stykke, før Odin plutselig forsvant igjen. Når han kom tilbake med melding så fikk jeg beskjed av Tone om at jeg måtte påvise i line, siden det var turgåere i nærheten av henne. (det var iallefall det hun sa...) Vi løp avgårde på påvisning og hva annet fant vi enn Tone sin varmedress liggende på bakken, ikledd bikini... Jeg tenkte at ja,ja... funn av "gjenstand" var jo verdt å belønne, og dro fram ei leke, men Odin så bare på meg med et rart blikk, akkurat som om han forventet å finne noe annet. Han vr ikke interessert i å leke med meg i det hele tatt, og plutselig så fant han ut at han ville opp på toppen av sanddyna vi stod ved siden av, og der oppe tittet Tone frem. Hun hadde ligget oppå bikinidressen når odin kom og meldte, og så hade hun krøpet bort når han returnerte til meg. Lekelysten til Odin kom ganske raskt tilbake når han fikk leke med figuranten han hadde funnet, og koste seg med pipedyret mens vi andre stod og lo av Tone sin ekstra-figurant...

lørdag 6. november 2010

Feelgood-rundering...

Av og til tar det tid å bearbeide intrykkene fra ei trening eller en aksjon, slik at blogginnleggende lar vente på seg. Andre ganger er det ikke så veldig mye å bearbeide slik at alt kan legges rett på nett. Idag faller definitivt inn i sistnevnte kategori. I tråd med "tradisjonen" om nye og fancy navn på treningsmetoder, "speed-rundering", "clæp-recs" osv, så tillegger jeg dagens økt navnet "Feelgood-rundering".

Anders, Hugo, Frode S og jeg var på voksenlaget i Vigreskogen  idag, og siden det har vært mye spor, overvær og momenttrening i det siste (les: dårlig med skikkelig lange runderinger), så var det idag duket for en test på å strekke runderingene litt. Når det var min og Odin sin tur så bad jeg derfor Hugo om å være figurant i starten og deretter ta over som midtlinjegeneral. Jeg fikk ca 400 meter med ukjent oppgave i begynnelsen. Startet med 6 tomslag i full galopp. Med en gang jeg så farten ut på slagene så slo det meg at dette aldri kom til å holde lenge, men etter første funn der Odin faktisk kom inn med meldingen i fullt firsprang, noe han vanligvis ikke gjør, så slo det meg at han kanskje faktisk var så gira og motivert at dette kunne holde, så da var det bare å kjøre på. Idet vi skulle sende ut på første slag etter funnet, så kom Hugo småløpende inn til midtlinja. Det viste seg at jeg stod og var klar til å sende Odin rett i sporet hans, og siden Hugo vet hvor mye jeg har jobbet med å få bort sporsøkene i runderingen, så var han heldigvis rask nok til å avverge det denne gangen. Jeg tok Odin etpar meter tilbake og sendte ut på et blindslag der Hugo hadde vært, og dermed var vi igang igjen. Forbi rådyrplassen og inn i høyskogen og der kom Odin inn med melding. Etter påvisningen her og funn av Frode så ble det flere tomslag og Hugo plasserte ut figuranter når Odin gikk som best, slik at han fikk belønning før han fikk en down-periode. Vi passerte 800meters-merket og det var ingen tegn til at Odin ville gi seg, så vi fortsatte likegodt enda lenger, inn i et terreng som var helt ukjent for Odin, siden vi aldri tidligere hadde rundert så langt i denne løypa. Når vi kom til den andre 90 graders svingen var vi rimelig nære veien en stund, så akkurat her var jeg ikke så nøye på å dekke terrenget i frykt for at Odin skulle havne ut på riksveien, men vi fikk allikevel en del slag her også. Når vi stoppet etter ca 1300 meter hadde vi hatt 6 funn, og vi brukte vel omtrent en time.

Jeg må helt ærlig si at jeg virkelig elsker den følelsen som jeg fikk når jeg så at Odin holdt fart og flyt så vanvittig bra og ikke minst så vanvittig lenge, og det merket garantert Odin også, for noe var det iallefall med samarbeidet idag som gav han et ekstra gir... Det ble etpar stopper underveis, av og til for å belønne flotte slag og super fremdrift, og av og til for å vente på at figurantene kom seg på plass, men på tross av dette så startet Odin opp igjen og gikk med en jevn og høy fart hele tiden. Med unntak av et lite parti mellom 2 og 400 meter der det ble en del slag med tilbaketrekk, så var det veldig dype og lange fine slag med fin fremdrift. Det som gjorde det ekstra gøy var vissheten om at vi ut fra Odins fart og motivasjon helt fint kunne ha fortsatt i flere hundre meter til bare på et funn til.

Nå er det veldig godt mulig at det er overmot som får meg til å skrive at det definitivt kommer til å bli en del flere slike økter, men jeg er sikker på at med Hugo som midtlinjegeneral så skal vi få til flere kilometersrunderinger fremover mot prøvene tidlig neste vår. Gøy var det iallefall, og det ble en oppvekker for meg å se hvor fin flyt Odin får i runderingen når jeg bare senker skuldrene og koser meg fremover på midtlinja.

fredag 5. november 2010

leteaksjon i Agder

Like før kl 10 denne søndagsmorgenen ringte alarmtelefonen med et forhåndsvarsel fra paul om en aksjon i Kristiansandsområdet. Jeg sendte avgårde rask beskjed om at jeg kunne stille dersom det ble aktuelt, og en halvtime etterpå fikk jeg en telefon fra paul med beskjed om å sale opp og sette avgårde. Det ble en lang kjøretur, men etter ca tre og en halv time trillet Paul, Ola og jeg inn i KO. Vi fikk tildelt teiger og ble raskt briefet om den savnede og hele situasjonen før det bar avgårde ut for å starte søket. Min teig var delvis skogkledd og delvis et svært sandtak med masse maskiner og utstyr stående rundt i en labyrint av svære sand og grus-hauger, samt en rally-bilbane med tilhørende bygninger og tribuner. Med andre ord masser av steder der en savnet kunne ha gjemt seg, og et miljø som Odin simpelthen ELSKER å trene i. Vi startet med å dekke et skogholt og et hogstfelt på grensen mellom min teig og teigen til Ola før vi gikk inn i grustaket. Odin hadde noen veldige markeringer ned i grustaket, nærmere bestemt mot et svært lagertelt med maskiner, så vi ble stående og speide litt fra toppen av skrenten ned mot sandtaket når en av maskinene plutselig begynte å kjøre. Det var altså folk på jobb der, så da var det bare å stoppe maskinføreren og spørre ham om de hadde sett noe. De hadde sjekket alle dører, vinduer, brakker og maskiner før de startet på skiftet sitt, så da var jo deler av jobben vår lettere. Vi tok allikevel et søk i sandhaugene og områdene rundt brakkene uten andre indikasjoner enn noen utsjekk av inngangen til arbeiderbrakka der det satt folk og hadde røykepauser.

Vi søkte oss videre gjennom barskog og myrområder og gjengrodde kulturbeiter, og før vi visste ordet av det så var det blitt mørkt. Jeg tok frem hodelykta fra sekken, og det var tydelig at den ikke var helt full-ladet etter å ha ligget i sekken i et halvt år, men heldigvis så hadde vi ikke så mye igjen av teigen, så batteriene holdt til greit mens vi krysset oss nedover langs elvebredden. Vi rapporterte om ferdigsøkt teig og tuslet tilbake til bilen for å kjøre tilbake til KO for å levere inn sporloggen og fylle på batterier på lykt og gps. Vel framme fikk jeg i meg litt å spise og en kopp kaffe før jeg fikk en ny teig, og denne gangen skulle jeg ha med meg 2 røde kors folk og 2 klarsynte som troppet opp og mente de hadde sett hvor den savnede var. Jeg hadde jo sett at Odin var nokså sliten, så jeg ba fint om å få den teigen der de klarsynte ville gå, siden den på kartet så relativt flat og fin ut. Vi tok det som en vanlig teig, og kjørte opp til området, parkerte og tuslet avgårde. Odin gikk og snuste litt her og der, men når vi kom ned til en hytte som lå like ved det vannet vi skulle sjekke ut, så ble han veldig interessert i noe på andre siden. Han stakk ut på myrområdene i vannkanten og ble stående og lytte litt før han fortsatte utover, hoppet over bekken og ble borte i et skogholt på baksiden av vannet. Etter en liten stund så kom han tilbake, uten melding riktignok, men han var allikevel veldig interessert i noe på andre siden av vannet. Vi rapporterte det inn til KO og de sendte inn både Aud og Kaare med hunder for å dobbelsjekke indikasjonene, men hverken Speedy eller Odin fikk noen særlige indikasjoner, og i og med at Tone dagen etterpå søkte av områdene på andre siden av vannet uten funn, så antar jeg at det må ha vært et dyr av ett eller annet slag som har laget en lyd eller en bevegelse som Odin fikk med seg.

Jeg tok med meg røde kors folkene og søkte av den ene siden av vannet og skogholtet langs det, også uten resultat, for vi gikk tilbake til bilene og returnerte til KO. Nå hadde klokken blitt godt over 9, og søket var i ferd med å trappes ned. Vi fikk en forespørsel fra politiet om vi kunne bli over natta for å søke av noen områder med patruljegang og evt. lytteposter, men siden jeg hadde et viktig jobbmøte mandag morgen der folk skulle fly inn fra oslo for å delta, så hadde jeg ingen muligheter til å bli igjen og måtte desverre reise hjem. Det er alltid bittert å måtte avbryte et søk uten at den savnede har blitt funnet, så hadde jeg hatt mulighet så hadde jeg blitt igjen "till the bitter end", men denne gangen ble det vanskelig. Aud og Kaare måtte også hjemover, så vi kjørte sammen. Med etpar stopp på bensinstasjoner for påfyll av kaffe, så endte jeg opp hjemme kl 2 på natta, etter å ha vært i søk i 6 timer og på reise siden kl 11 på søndag formiddag. Det ble rimelig tungt å stå opp klokken halv 7 mandag morgen, men heldigvis så fikk jeg tatt det igjen med søvn etter at møtet var ferdig.

mandag 1. november 2010

nok en lørdag på sviland

Før lunch var det rundering, ca 600 meter. Vi startet med funn på første, så tomslag med begge figurantene på midtlinja. Passet på å få satt ut figuranter idet fokus og motivasjon var skikkelig høyt (før han fikk sjangs til å dabbe av) slik at vi eliminerte sjangsene for down-perioder. Det ble tilsammen 5 funn med fint driv hele tiden.

Etter lunch - spor, ca 5/600 meter inne i arboréet. Terrengløp på alle turstiene og litt utenfor også, og selvfølgelig midt der sporet lå. Sleit med oppsøket pga mange ferske tråkk i oppsøkslina, men med hjelp av Ronny kom vi oss på rett spor. Vanskelig i terrengløps-løypa, men slutten vle veldig bra. Mye underlagsskifter og kryssinger men veldig spennende spor. Hadde nok ikke kommet gjennom det uten sporleggers assistanse, men allikevel et bra og krevende spor. Godt å se at Odin ike datt ut av spor-modus selv med alle distraksjonene.