Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 31. august 2009

Lørdagstrening i Melshei

Idag var det satt opp fellestrening i Vigreskogen for oss som ikke var på Dyranut, og jeg hadde egentlig tenkt å reise dit og terpe mer på rundering, men etter en mail fra Helen så ble jeg istedet med henne på trening i Melshei-området, siden hun ikke ville reise så langt bort fra hjem og sykehus så nær terminen. Hun hadde også vært ute i Melsheia fredag formiddag og lagt 2 spor som vi skulle prøve oss på idag. Det hadde regnet masse hele fredagen og hele natta til lørdagen, så jeg hadde ikke de største forventningene, noe som viste seg å være bra. Odin slo kontant på sporet og gikk spor frem til start-gjenstanden, og etter litt belønning så fortsatte han fint på sporet. Etter 50-60 meter så endte vi opp ute på en vei, og her var det full stopp. Vi gikk litt tilbake igjen og forsøkte på et nytt sporoppsøk, men han gikk nok en gang bare ut på veien og stoppet. Etter noen mislykkede forsøk til så gikk vi tilbake til der startgjenstanden ble funnet og tok en pause (matfar måtte telle til ti både en og to ganger mens Odin lå og ventet.) før vi to et nytt oppsøk rundt gjenstanden for å se om vi kom oss igang igjen. Denne gangen var det full skjæring - Odin var helt ute av spor-modus, og stod bare og så på meg. Det er jo en adferd som jeg ser kommer hver gang vi går tilbake i et spor, akkurat som om han velger bort det sporet om han blir holdt igjen eller tatt av, og heller leter etter andre spor. Vi gikk tilbake til bilene og ventet på Helen, og når hun kom så fikk jeg vite at det sporet Odin hadde valgt var baksporet hennes. Vi gikk opp igjen og tok et nytt oppsøk et stykke fra startgjenstanden, men det var ikke noe som minnet om sporadferd her, det ble mer som et feltstøk i sporline, og siden jeg ikke vil at Odin skal belønning for å tilfeldigvis "dette" over en gjenstand mens han går og surrer, så avbrøt vi og gikk tilbake til bilene nok en gang. Tydelig at dette ble litt vel vanskelig.

Etterpå hadde vi 2 overværs-økter hver, den en var ei "normal" økt med 2 funn av figurant i jervenduk, og her var det fine overværs-løsninger på begge funnene uten sjekking av spor. Den andre økta var egentlig bare et moment - dvs at det lå en figurant godt skjult nesten tvers over veien fra bilen sånn at Odin fikk ferten idet han hoppet ut av buret. Det jeg ville sjekke her var om han ville slå på den ferten og faktisk melde selv om det var så tett oppi standplass. (har hatt mine tvil om dette siden han ikke er så veldig fan av å kjøre bil eller å oppholde seg frivillig helt oppi bilene.) På denne økta fikk jeg såvidt satt på trekant og bringkobbel før han løp over veien og meldte fint og faktisk også kom tilbake til meg med melding selv om jeg fremdeles stod med bil- og bur-dør åpen. Veldig greit å ha sjekket ut dette, for min egen del iallefall.

torsdag 27. august 2009

Svilandsrundering

Siste dag før veldig mange i Dio-et vårt pakker sammen hunder og utstyr for å reise på Dyranut-samlinga, så naturlig nok var vi ikke så mange som kom på trening idag. Jeg og Bjørn var de eneste som møtte opp i Vigreskogen, og Trond og Ronny hadde samme "problem" på Sviland. Det hadde ikke vært noe problem om det ikke alle sammen ville rundere med masse funn. Etter en kort telefon-diskusjon så ble det til at Bjørn og jeg satte kursen mot Sviland.

Jeg ville kjøre ei halv-lang rundering med en del funn, så jeg ba Trond om å legge ut 2 figuranter mellom standplass og 400-meters-krysset, og etterpå så la han seg ut helt i starten og vi kjørte en lydpåvirkning på ham for å få Odin bort fra spor-modus. Etter funn, melding og påvisning på Trond så ble det altså ukjent oppgave frem til 400-meteren med 2 funn, og når jeg var ute på påvisning på siste funn før krysset, så ba jeg om å få en figurant oppe på haugen etter krysset. Mens Odin var ute på påvisning på haugen så ble Bjørn lagt ut som siste fig ved 600-meters-svingen, hvor vi også avsluttet. Runderinga gikk egentlig ganske bra, Odin gikk med høy nese stort sett hele tiden og valgte bort flere spor, så på akkurat det momentet så var det ei veldig vellykka trening. Farten var ikke helt den store, men den var iallefall jevn. Litt vel mye selvstendighet på enkelte av slagene, og fremdriften var ikke helt 100% på noen slag, men siden jeg kjørte hele økta med GPS-peiler på Odin så fikk jeg jo bekreftet at Odin dekket terrenget ganske godt.
Trond hadde lagt ut Bjørn på 50 meters avstand, men for å prøve å lure meg og Odin, så lå Ronny bare 5-10 meter fra midtlinja. Jeg sente Odin ut i innersvingen og han tok med seg en veldig stor del av siden, og etter litt innkalling så kom han inn på midtlinja en godt stykke foran meg, på vei tilbake til meg så forsvant han plutselig ut i terrenget etpar sekunder, og når han kom inn igjen så hadde han bittet i munnen. Jeg kommenterte til Trond at Odin garantert ikke hadde vært ute på 50 meter på den korte tia, men alle indikatorer var på plass, så jeg lot ham påvise og han løp rett tilbake til Ronny i vill fart. Veldig fornøyd med hvor lett det er å lese på Odin når han har gjort funn, uavhengig av om han har bittet i munnen eller ikke (men så har jeg jo vært så heldig at jeg aldri har hatt noe problem med feilmelding da, så når Odin har melding så er det funn!)

På første funn av Bjørn så hadde Odin store problemer med å ta bittet, siden GPS-senderen gjorde at bringkobbelet hang litt høyere enn vanlig, og dermed ble vanskeligere å få tak i. Det endte opp med at bittet løste ut og han kom tilbake uten bitt. Det var allikevel lett å se at han hadde funnet noe eller noen, så jeg festet bittet igjen, senket det litt og sendte han ut på nytt. Denne gangen kom han raskt inn med fin melding. Resten av økta forløp veldig greit, bortsett fra at han ikke fant Ronny på første slaget oppe på haugen etter 400 meters-krysset. Sporloggen viser jo at han var lenger ute enn 50 meter, så da tyder det jo bare på at Ronny lå litt for langt ute. Tar det allikevel som et bra blindslag etter å ha sjekket GPS-en. Ronny trakk litt lenger frem og ble funnet på neste slag uten problem.

Veldig morsomt å bruke hundepeileren på denne måten for å se hvordan Odin jobber utenfor midtlinja, og betryggende å se og ikke minst kunne måle opp området som var avsøkt (iallefall når jeg fikk se at det ene tomslaget ble over 150 meter - trenger ikke å være redd for for korte slag altså!

lørdag 22. august 2009

Vannsøk på Edlandsvannet


Idag var det duket for søk fra båt for de godkjente ekvipasjene, så Sylvelin, jeg, Aud og Kaare, Tone, Kristin U, Krissi og Paul møttes på Ålgård hvor vi var så heldige å ha fått låne norsk folkehjelp sin båt. Etter grunding utsjekk av hundefører-redningsvestene våre og vindforholdene, så satte jeg og Paul oss i båten og kjørte over vannet for å plassere ham ut som figurant.

Første økta gikk overraskende bra for alle hundene, og det var utrolig morsomt å se hvordan hundene jobbet og indikerte når de fikk fert av figuranten. (Som båtfører så fikk jeg se hvordan alle hundene reagerte, noe som selvfølgelig var veldig interessant.) En annen ting som var utrolig stilig å se var hvor forskjellig hundene reagerte og oppførte seg på andre økta - Det var ikke lenger snakk om å være skeptisk til hverken båt eller bølger, og samtlige hunder var nå veldig klar over hva vi var ute på.


Odin har jo vært med mye i båt tidligere, så jeg var ikke bekymret for hvordan han ville reagere på selve transporten, men det som var mest interessant var å se om han i det hele tatt gikk i søksmodus eller om han bare så på båtturen som en transportetappe. Betryggende nok så fant jeg raskt ut at Odin var på jobb og at det ikke var noen problemer å lese ut av adferden hans når han hadde ferten av figuranten. På andre økta så gikk det enda lettere å se at han kom inn i fertssonen, og på mye større avstand, men vi mistet ferten da vinden snudde, og måtte snu båten og kjøre tilbake igjen et stykke for å finne igjen figuranten. Når vi kom inn i fertssonen denne gangen så reiste Odin seg opp og stod og strakk seg utover vannet med høy nese, så da var det ingen tvil. Til slutt klarte han ikke holde seg i båten lenger og hoppet like godt uti og svømte de siste metrene inn til land og til figuranten selv.
Jeg valgte å la Odin gå rett i belønning under dette søket, siden det momentet jeg ville trene på var selve indikasjonen på fert og ikke selve funnet. I en reell situasjon,om vi skulle kome oppi en slik situasjon på en aksjon, så hadde det nok ikke vært aktuelt å slippe hunder helt intil den savnede dersom vedkommende lå i vannet, så da tenker jeg at det viktigste er å lære hunden at det å markere på personer på/langs land når den sitter i båten er en "snarvei" til belønning, for i en reell situasjon så måtte jeg nok ha belønnet Odin for indikasjonene selv ombord i båten. Helt klart så kan det jo hende at hundene melder på personer inne på land, og at man må kjøre i land der hundene har gitt indikasjoner og så ta et frittsøk derfra, men i så tilfelle så vet jeg at meldingen og søket sitter fint og derfor ble det som sagt rett i belønning denne gangen, så får vi se hva vi gjør neste gang.

fredag 21. august 2009

To steg tilbake...

Etter runderinga i Vigreskogen så ville jeg denne onsdagen trene rundering med masse "narrespor" i løypa. Mens jeg la ut et spor til Ghita, så gikk Helen og la ut flere korte spor som gikk omtrent parallellt med midtlinja langs hele runderingsløypa. Jeg har merket at dersom terrenget er veldig overtråkket så pleier ikke Odin å bry seg, men når det bare går et eller to helt ferske spor så har han hatt en lei tendens til å velge å følge opp disse når han sendes ut på runderingsslag, til og med om sporet bare går 5 meter ut fra midtlinja. For å en bra start på opplegget så skulle vi ha lydpåvirkning av figurantene i starten.

Det var tydelig å se at han ignorerte sporet på de to første slagene etter at han fikk påvirkning, og på det tredje slaget så gikk vi i tillegg enda et steg tilbake og gikk rett i belønning, uten melding i håp om at det skulle ham enda mer gira. På de to neste slagene sendte jeg ham uten påvirkning, og nå hadde han tydeligvis fått med seg hvordan ting skulle gjøres, for han løp rett over narresporene og meldte fint. På det ene slaget så meldte han på Sven Magnus på etpar meters avstand, noe han aldri har gjort før, men Sven Magnus forklarte at Odin hadde sett dem (Sven Magnus hadde med seg en ekstra figurant) så jeg la ikke noe mer i det. Vil ikke lage et problem utav en hendelse som skjer en gang, men om det blir et mønster i det så tar jeg heller tak i det da.

Avsluttet med 2 slag der vi hadde påvirkning, fin melding helt inne hos figurantene begge gangene, og igjen valgte han bort sporene. Selv om det ikke akkurat ble hverken ei lang eller særlig krevende økt, så fikk vi trent på akkurat det momentet som jeg ville, og det med svært bra resultat, så jeg må si meg fornøyd med økta. Kommer nok til å legge inn litt påvirkning her og der, samt flere narrespor langs midtlinja) for å passe på at Odin ikke faller tilbake til gamle synder og velger sporløsninger i runderinga. Har jo tenkt litt over hvorfor dette har skjedd, og har mine mistanker om at han kan ha fått tilbake den uvanen etter all den kombi-treninga vi har hatt der han har rundert til gjenstand og så har jeg bare festet sporlina i halsringen og gått spor videre. Vi har jo pleid å være veldig konsekvente på arbeidstegn under trening (bringkobbel betyr overvær/rundering og kun sporselen betyr spor), men kanskje denne kombinderingen der vi ikke har byttet til sporsele når vi byttet søksform kan ha vært med på å forsterke det? Kommer nok til å være mer konsekvent på arbeidstegnene fremover, samtidig som jeg kommer til å være mye mer konsekvent på at figurantene MÅ gå i så store buer at Odin ikke kan sporløsning når vi runderer.

torsdag 13. august 2009

Rundering i vigreskogen

I tråd med min plan om å vedlikeholde runderingsform og ikke minst å minne Odin på at det er noe som heter søksmønster og system i runderingen, så ble det altså runderingslaget på meg denne onsdagen. Ble med Nina, Tone og Kai Erik i storeløypa, og hadde planen klar for hva vi skulle gjennom.

Startet med et funn på vindsia, fin melding og for en gangs skyld bra fart på innkomsten med meldinga, og så ble det 2 tomslag før vi fikk nytt funn. Vi har veldig skjelden hatt nytt funn på første slaget etter funn, så Odin har lært seg at det ikke er noen uti skogen når vi akkurat har funnet en figurant, så denne gangen fikk jeg plassert ut figurant tvers overfor der vi kom inn fra funnet, og så sendte jeg Odin ut der. Selv om han var nede og sjekket ut noen spor fra de tidligere øktene så gikk han fint ut og fant fig., meldte og påviste fint. Kjørte så 4-5 tomslag før vi avsluttet med 2 funn rett etter hverandre før vi gav oss. Totalt sett så ble runderinga vel ca 300 meter, så det var ikke lange økta vi hadde, men i og med at det viktigste denne gangen var å teste ut runderingssystemet, samt å få funn umiddelbart etter påvisning, så var det greit å gi seg der.

Fikk vel bekreftet av Tone at runderingssystemet forsåvidt sitter bra spikret fremdeles - litt skuffet er jeg imidlertid over fremdriften hans på enkelte slag, men det er ikke noe jeg vil lage et problem utav. Det vi alle så ganske så tydelig er at i og med at vi har trent så mye spor (helt siden vi bestod runderingsprøven) så har Odin blitt veldig sporsugen i runderingen også, og jeg har sikkert ikke vært obs nok på dette sånn at oppgaven min fremover blir å få veslegutten til å velge bort sporløsninger i runderinga, så nå blir det masse "lurespor" langs midtlinja, mye mer gåing for figurantene mine sånn at vi minimaliserer muligheten for at Odin skal finne sporene deres, samt å kjøre litt påvirkning i ny og ne for at han skal gå tilbake til å kun søke med høy nese når vi runderer og går teigsøk. På flere av slagene denne gangen så gikk han helt supert med veldig høy nese og jobbet godt med vinden, så det bør ikke være alt for mye jobb å få ham til å gjøre det hele tiden, det vikgigste var at jeg ble gjort opmerksom på det sånn at jeg vet hva jeg må ta tak i.

søndag 9. august 2009

Viktig lærdom - teigsøk

Jeg møtte Tone, Ghita og Gro Elin på Tjørn denne lørdagen, og i tråd med planene mine for trening og videreutvikling av samarbeidet mellom meg og Odin, så skulle jeg ha en praktisk case der jeg måtte legge opp en strategi for å gjøre søket så effektivt som mulig og ikke minst trene på å disponere kreftene til Odin riktig for å ikke slite ham ut for tidlig med tanke på at vi skulle være i søk i flere timer.

Etter å ha fått casen av Tone la jeg opp strategien min og forklarte den til Tone før jeg tok på meg sekk og tok med meg Odin og trasket ut i regnet og vinden før å lete etter den savnede jegeren (Ghita). Vindforholdene var ganske så stabile, så jeg la opp søket deretter, noe som resulterte i en lang og tung tur før vi nærmet oss der figuranten vår lå.

Når vi etter halvannen time kom inn i fertssonen så stod vi på toppen av ei bratt skrent med ei gjengrodd ur rett under oss. Jeg så at Odin jobbet med noe helt ute på kanten av skrenten, og på et tidspunkt så var han i ferd med å hoppe utfor. Jeg fikk heldigvis ropt ham fra det og tok ham med meg og gikk rundt på nedsiden av skrenten og forsøkte å sende ham opp i ura for å søke den av skikkelig,men det var alt for tett til at han kom seg frem der, og i tillegg viste han ingen interesse eller tegn til at det var noe der. Min neste tanke ble da at han hadde ferten av noe tvers over det lille dalsøkket vi stod i, og at han hadde hatt ferten oppe på skrenten og mistet den nede i dalsøkket. Vi fortsatte da opp på neste topp for å se om han kom tilbake i fertssonen, noe han ikke gjorde. Vi søkte oss ned til hytta og gikk over sporloggen for å se hvor Ghita kunne ligge, og etter litt konferering med Tone så gikk vi tilbake til der Odin hadde jobet med noe. Nok en gang var det tydelig at han hadde ferten av noe på toppen av skrenten, men nektet å gå opp i ura fra nedsiden. Nå er det godt mulig at det var nesten fysisk umulig for ham å komme seg frem i det tette krattet, og når han i tillegg var skikkelig sliten etter søket, så gjorde det ikke ting lettere.

Etter etpar forsøk så ropte jeg på Ghita og gav beskjed om at jeg avbrøt søket. Jeg hadde sett henne fra toppen av skrenten, Odin hadde vært bare en liten meter fra henne, men på det tidspunktet så var han mellom to og tre meter over der hun lå. Er sikker på at han hadde meldt om han hadde sett henne, men jeg har vært veldig konsekvent på at jeg ikke tillater avstandsmelding på fert, som sikkert var grunnen til at jeg ikke fikk melding når han stod på toppen. For å avslutte dagens trening sånn at Odin fikk et funn så sendte jeg Tone inn i et betongrør som lå under veien og tok et kjapt overvær der. Odin løp rett inn i røret og meldte fint og fikk masse belønning.

Etter treninga så gikk vi gjennom søket, og jeg fikk etpar ekstremt bra tips som skrives opp bak øret. Selvfølgelig så er det sånn at når vi er ute i søket så er det ikke bare hunden som skal jobbe - når jeg så hvor intenst han jobbet og at det ikke var mulig å få ham til å søke av ura så burde jeg selv ha gått inn og sjekket det området. Hadde det vært en reell aksjon så hadde jeg nok kallt inn ekstra letemannskaper før jeg hadde søkt videre, men i og med at dette var ei trening så antok jeg bare (noe som er veldig farlig å gjøre) at det var lagt opp til at det var Odin som skulle gjøre funnet. Casen var imidlertid lagt opp til at den savnede jegeren hadde fallt ned fra skrenta og lå hardt skadd nedi ura. Det viste meg jo tydelig at selv hvor "reellt" vi legger opp treningene, så blir det aldri helt det samme som på en ekte aksjon. Det beste jeg sitter igjen med her er jo vissheten om at om jeg kommer oppi et lignende scenario på en aksjon så vil jeg garantert sjeke ut områdene selv hvis jeg ser at Odin jobber med noe i et område som han ikke får søkt av skikkelig, eller i det minste at jeg da merker meg stedet og ber om å få satt inn mer letemanskaper i det aktuelle området.

torsdag 6. august 2009

Onsdagstrening på Sviland

Siden Tone var så snill at hun la ut et spor til Odin og meg på tirsdags ettermiddag, så var det duket for døgngamle spor idag. Møtte opp litt før kl 6 og fikk luftet Odin litt før vi satte igang med sporoppsøket. Startgjenstanden ble funet uten problemer, og etter en rask belønning så bar det videre på spor. Etter en liten stund fant vi første gjenstand, ny belønning og så startet problemene. Jeg ble stående og lot Odin jobbe, og etter en stund så fant han igjen sporet og gikk videre, helt til han plutselig tok en 90 graders sving og nærmest løp inn mot veien igjen - helt tydelig en fersk kryssing som han ville sjekke ut. Jeg ble stående og lot ham finne ut selv at det ikke ble belønning av sånne ting, og etter et utsjekk så kom han tilbake og vi fortsatte på sporet. Når vi hadde passert ei myr så ble det enda et slikt utsjekk, denne gangen gikk han ikke så langt som inn til veien før han returnerte, og når han kom inn til meg så ble det en god del sirkling for å finne igjen sporet. Mens Odin søkte så ringte jeg Tone for å høre om vi var helt på villspor, men det viste seg at jeg stod midt i sporet, og rett etter at jeg la på med Tone så fant Odin en ny gjenstand. Masse ros og belønning her, og så bar det videre.Fant ikke flere gjenstander, og plutselig så stod vi nesten i veigrøfta, hvor Odin på ny tok en 90 graders sving og dro på oppover mot paintball-borgene. eg ble stående og holde igjen lina, og kalte ham ned til meg igjen.På nytt ringte jeg Tone for å høre hvor slutten lå i forhold til veien, og gikk et stykke tilbake for å ta oppsøk på nytt, siden Odin tross alt hadde gått spor helt siden vi fant andre gjenstand. Etter et oppsøk som ikke førte fram så kom Tone og Isi nedover for å hente sluttgjenstanden vår, og det var da jeg så at Odin bare hadde gått rett over den når han var på vei oppover i barskogen mot paintball-borgene. Jeg selv hadde stått bare en meter fra slutten når jeg holdt ham igjen, og tok ham bort fra den når vi skulle ta et nytt oppsøk, noe som resulterte i at vi ikke fant den. Vet ikke om jeg helt kan ta på meg all skyld her, for Odin gikk jo faktisk sporet, han bare gikk rett over sluttgjenstanden (ei tau-leke). Han som pleier å være så gjenstandssugen og greier... Litt frustrert og forvirret over dette, men vi får ta det med oss som nok et moment som vi må trene mer på (eller to momenter da... både gjenstander og gamle spor)

Etterpå la jeg ut 4 gjenstander i ei 200 meters runderingsløype for å teste ut om all treninga vi har lagt ned i melding på små gjenstander (istedenfor å apportere dem) har gitt resultater, og det fikk overraskende bra. Fin melding på både jakker, caps og støvel, så jeg var veldig fornøyd med det.Ser jo allikevel at runderingssystemet har fallt litt ut, for selv om Odin gikk fint og rett ut på slagene, så var det ikke akkurat noen stjerne-rundering. Fremdrifta var vel heller ikke-eksisterende, selv om han søkte seg fremover så snudde han og søkte seg tilbake og kom in på samme sted som han ble sendt ut. Må virkelig passe på å rundere med jevne mellomrom sånn at vi vedlikeholder system og samspill her. Et lite paradoks er det jo at for mye rundering ødelegger for selvstendigheten til Odin i frittsøk/teig, og for mye frittsøk ødelegger for runderingssystemet. Ekstra dumt er det jo da at jeg MÅ ha runderingen inne til re-prøvene som kommer, men at jeg også hele tiden MÅ trene masse praktisk/frittsøk sånn at vi blir trygge på teigsøk med tanke på aksjoner... :/ Det er tydelig at det ikke skal være lett dette her, så vi får bare gjøre så godt vi kan. Det viktigste er jo tross alt det reelle/praktiske søket, så får vi heller trene masse opp mot regodkjenningen når den tid kommer.

tirsdag 4. august 2009

Ei såkalt "rundering"s-økt på sviland

Mandag møtte Jørn, Nina, Ritva og jeg opp på Sviland for ei lita treningsøkt. Jeg hadde bestemt meg for at Odin skulle få rundere litt, siden han tross alt ikke har hatt ei skikkelig runderingsøkt siden A-prøvene. FOr å si det sånn, så var det lett å se at vi har trent mye overvær/frittsøk i det siste, for dette var ei rundering som ikke akkurat hadde gitt oss bestått på en prøve for å si det mildt. Jeg valgte å kjøre masse påvirkning for å minne Odin på hvordan systemet i runderingen skal være, men han viste veldig tydelig at han aller helst ville ha søkt av området uten min masing. Må nok ta etpar enkle økter til for å få ham tilbake i runderingsmodus, og så passe på å iallefall ha ei økt i måneden med en ukjent runderingsoppgave og kanskje ei kort økt med masse funn innimellom. Det store spørsmålet er jo hvordan jeg skal få tid til alt, for både vedlikehold av gamle kunster samt videreutvikling av ferdigheter og samarbeid ser jo snart ut til å bli en fulltidsjobb...