Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

søndag 28. mars 2010

Langtur med Sylvelin og Alva...

Sendte ut tekstmelding til Sylvelin igår for å passe på at vi hadde rett møtetidspunkt siden klokken skulle stilles i løpet av natten. Når Odin vekket meg oppdaget jeg raskt at mobilen min hadde stilt seg selv, men at klokken på videospilleren måtte stilles manuelt. Jeg satte meg til for å jobbe litt på pc-en, siden klokken tross alt bare var 7 og vi ikke skulle møtes før kl 9. Når klokken var 5 på 8 ringte telefonen, og det var Sylvelin som lurte på hvor jeg ble av. Etter et sekunds betenkningstid oppdaget jeg at det var klokken på videospilleren som var 8, noe som altså betydde at klokken egentlig var 5 på 9... Typisk at det ble jeg som tok feil av tiden etter at jeg hadde gitt beskjed til både Sylvelin og Ronny om å passe på tiden... Ronny meldte avbud, så det ble Alva, Odin, sylvelin og meg som fikk oss en langtur i et nytt og spennende område.

Etter 10 minutter var jeg imidlertid på plass ved Melsvannet, og vi tok en gjennomgang av området på kartet før vi satte avgårde. Planen var jo å sjekke ut en mulig løype for orienteringsprøven senere i vår, så før vi gikk ble GPS-en nullstilt og sporloggen satt på. Vi gikk først 5 km langs en grusvei, før vi tråkket oss avgårde i terrenget. Det ble et par toppturer opp på fjellene i området for å få overblikk over området, og når vi hadde lagt en ok plan for postplassering så tuslet vi oss gjennom området for å sjekke distansene, før vi gikk tilbake til bilene. Når vi kom ned igjen og lagret sporet så hadde vi tilbakelagt 15 km og brukt ca 3 timer effektiv gangtid og en halvtimes kaffepause. Odin og Alma gikk forsåvidt godt sammen, selv om Odin til tider måtte ha seg noen time-outs i bånd når han ble litt for "amorøs" og påtrengende. De løp og lekte masse sammen, og det gikk ikke lange tiden etter at Odin kom hjem før han fant seg godstolen sin og la seg til for å sove, og jeg mistenker sterkt at han blir liggende der resten av dagen etter å ha stresset seg sånn opp rundt Alva i 3 og en halv time.

lørdag 27. mars 2010

Nye triks til gamle hunder!

I tråd med de målene jeg hadde satt meg tidligere, så ble det ID-spor på oss idag også. Møtte Sylvelin, Ritva, Johannes, Ronny og Trond Arve på Sviland og fikk lagt ut 2 spor med 3 sporleggere i hvert, så alt i alt hdde vi 6 spor vi kunne gå. Etter tilbakemeldingene fra Aud fra hennes ID-spor, så valgte jeg å kun gå 2 fra hvert spor, og lot Sylvelin få det tredje (eller egntlig det andre, siden jeg først gikk et, lot Sylvelin og Sibbe gå som nr. 2 og så tok det siste sporet selv.

Lot ikke det første sporet ligge mer enn ca en halvtime før jeg fikk smeller fra sporleggeren med meg og gikk avgårde for å teste ut om Odin satt igjen med noe lærdom etter onsdagens forsøk... Til min overraskelse så forsøkte ikke Odin å spise smelleren denne gangen, så allerede der var det en fremgang fra forrige gang. Når vi kom til "veiskillet" så sjekket Odin først ut sporet som gikk rett fram, men stoppet av seg selv etter 2-3 meter. Kom tilbake og sirklet en runde før han gikk videre på rett spor, og fant Ronny uten problem. Vel vitende om at dette kunne være ren flaks satte jeg Odin i bilen for å la ham få en pause før neste forsøk. Etter å ha ligget figurant for Ronny og Trond sine hunder, så bar det igang med det andre sporet, her gikk det veldig fint, selv om Odin gikk sekundært etter veiskillet. Han valgte allikevel rett spor ut fra veiskillet relativt greit, kun med en liten sirkel. Sylvelin tok sine 2 spor, et fra hvert 3-er-spor. Etter at hun var ferdig tok jeg sporet etter siste sporlegger fra det ene sporet, og her ble det først et utsjekk av sporet etter første sporlegger siden han hadde fått belønning for å følge det sporet tidligere (noe som viste meg at Odin ikke har forstått oppgaven helt 100% enda), men etter noen meter så snudde han og sirklet seg tilbake til veiskillet, der han valgte rett vei rett på figuranten. Her ble jeg veldig fornøyd med hvordan Odin jobbet og løste oppgaven, siden det i tillegg til de 3 sporleggerne og Odin og meg fra sporet etter forrige sporlegger også hadde vært en annen ekvipasje i samme sporet.

Egentlig var jeg veldig fornøyd med de 3 sporene vi hadde, og tenkte å gi meg med dem, men etter at Johannes hadde hatt sin innstillings-rundering (som gikk "oppå" det siste gjenværende sporet som jeg kunne gå), så tenkte jeg at vi kunne prøve oss på det siste ID-sporet etter Johannes, som da hadde ligget i et sted mellom 3 og 4 timer. Det hadde da altså gått 3 sporleggere, 2 hunder (Odin og Sibbe), Sylvelin og meg, og en runderende lucky i og over sporet. Siden Johannes var på vei avgårde for å gå innstillings-sporet sitt, så fikk jeg med meg smelleren hans i en pose og gikk og la ut yndlingsgrisen til Odin under sløyfen der Johannes skulle ligge, før jeg tok Odin ut av bilen og gikk for å teste ut hvordan Odin taklet alt dette. Utrolig nok så viste dette seg å være det beste av de forsøkene vi hadde idag, han enset ikke kryssingene til Lucky eller sporet etter Sibbe, og valgte rett vei i veiskillet uten engang å sjekke ut de to andre sporene. Jeg vil jo anta at den økte liggetiden hjalp en del, siden Odin blir mer konsentrert jo eldre sporene er, så fremover blir det flere ID-spor på oss og liggetiden kommer til å bli strukket vesentlig lengre enn det vi har gjort til nå. Målet er jo å hjernevaske Odin på å følge det sporet han setter seg på i oppsøket eller ved en eventuell gjenstand, slik at vi ninsker risikoen for å gå av sporet i krysninger, og med den læringskurven som det nå ser ut som om Odin har hatt (selv med 4 vellykkede forsøk idag så har jeg ikke avskrevet nybegynnerflaks helt...) så håper jeg virkelig at denne treningen kan gjøre meg tryggere på Odin når vi er på spor, og det er jo det (i tillegg til å motbevise gamle ordtak) er målet med ID-spor-prosjektet vårt.

torsdag 25. mars 2010

ID-spor?

Man kan ikke lære en gammel hund nye triks, sier et gammelt ordtak, og med det som en utfordring satte jeg og Odin igår igang et forsøksprosjekt for å vise at ny kunnskap slår gammel visdom... Vi startet like godt med å trene ID-spor, og det (iallefall for Odin's del) i godt voksen alder.

Aud hadde allerede startet med det samme tidligere, så jeg lot henne ta styringen over treninga vår denne onsdagen. Hun tok med seg Sven Magnus og gikk avgårde for å legge et spor der de to gikk sammen i samme spor ca 50 meter for så å skille lag. Sven Magnus gikk videre rett fremover og Aud svingte ut til høyre. Når vi skulle gå sporet, etter en god halvtime bare, siden det var noe helt nytt for Odin, så fikk jeg luen til Aud i en pose for å bruke den som smeller før sporet. Det som imidlertid ganske raskt ble et problem, var Odins brennende ønske om å rive sundt posen og lete gjennom innholdet for å se om han kunne finne noe spiselig! (der fikk jeg igjen for å ha brukt poser til godbitene hans ja...) Han var ikke interessert i å snuse på luen, og når vi satte igang på sporet, (noe han slet litt med i begynnelsen siden han bare ville leke med det som jeg hadde i posen) så var det tydelig at han festet seg på sporet etter Sven Magnus, for når vi kom til krysningen ville han fortsette rett fram. Jeg ble stående og holde igjen, og etter en god stund tok han rett spor og fant Aud.

Selv om dette absolutt ikke kunne regnes for suksess i noen som helst grad, så er jeg sikker på at bare Odin får tid til å knekke den nøtta som er ID-spor, så vil han også forstå at smelleren ikke er hverken leke eller mat, og når det skjer så er vi nok et godt stykke på vei. Har allerede meldt meg på et ID-sporkurs nå, så det tyder vel på at litt motgang ikke ødelegger den klokketroen jeg har på at til og med gamle hunder KAN lære nye triks. Og de som kjenner meg vet at jeg ikke gir meg før jeg har nådd målet jeg har satt meg!

onsdag 24. mars 2010

Ettermiddagstur på Eikeland

Kom hjem fra jobb og heiv innpå en bitteliten lunch før jeg tok med meg Odin og kjørte opp til Eikelandsmyrene utenfor Ålgård. Egentlig var planen å gå opp og teste et terreng som jeg har jaktet mye i tidligere for å se om det kunne brukes til prøveterreng, men når jeg så alle gjerdene (og piggtråden) som var satt opp på begge sider av grusveien, så ble tankene om prøveterreng raskt veldig fjerne...

Det gikk masse grusveier og stier på kryss og tvers i terrenget, så vi endte opp med å gå litt på måfå og bare fulge de stiene som så interessante ut, og etter en liten stund var vi ute av skog- og myrområdene og over i et nyelig åpent jær-landskap. Vi fulgte noen traktorveier opp på en fjelltopp for å få et lite overblikk over området, og det ble raskt avgjort at her skal alle stier og veier og skogholt utforskes, for det var virkelig et nydelig terreng å gå i, og på toppene hadde jeg utsikt utover hele jæren.


Jeg hadde tracker-GPS-en festet rundt foten for å ha kontroll på distansen jeg hadde gått, og når vi var tilbake til bilen så viste den rett i overkant av 6 km på 56 minutter, så vi hadde tydeligvis holdt god fart, selv om det var mye opp og ned i terrenget. Allerede i bilen på vei hjem ble det avtalt ny tur i området sammen med Sylvelin og Sibbe på søndag, for å vurdere terrenget litt med tanke på både treninger og andre kjekke ting. Satser på å få etpar mil ekstra på skoene i løpet av den turen, for da blir det virkelig å ta for seg alle de veiene vi kan finne for å se hvilke muligheter terrenget har både for tur og trening. Det eneste negative med området må vel sies å være at det, i likhet med omtrent alt av områder i Gjesdal, kryr av brekende ulldotter på sommeren, så her må jeg bare benytte meg av terrenget før ulldottene inntar utmarka og bøndene begynner å klø i avtrekkerfingrene... 

søndag 21. mars 2010

Spor og oppsøk

Nå som snøen er nesten helt borte her, så merket jeg at forholdet til sportrening var lett sammenlignbart med tine melk-slagordet (må ha det, bare  MÅ ha det...), så jeg reiste til Sviland og møtte Sylvelin, Aud, Kaare, Ronny, Kristin M, Henning og Trond Arve med en fastsatt plan som jeg faktisk fulgte denne gangen. Som de sier om "the best laid plans", så går ikke alltid ting helt som planlagt, og det var også regelen i dette tilfellet. Kaare og jeg la ut spor for hverandre i Arborèet, på kryss og tvers av turstier, gressplener og skog. Mitt spor ble på ca 1 km og ble liggende og tine og godgjøre seg i ca 3-4 timer. Mens vi ventet så fikk jeg 2 helt korte sporoppsøk der målet var retningsbestemmelsen samt å sette Odin i spormodus før utfordringene som ventet.Det første var ca 50 meters oppsøk og ca 50 meter spor med en leke i slutten. Her ble det litt surr siden en anne hund hadde vært nede og "hentet" sluttgjenstanden vår rett etter at den var lagt ut, så når vi kom oss til slutten ble det litt utsjekk av luktene av alle som hadde besøkt slutten vår. Ventet med det andre til rett før vi skulle med i Arborèet. lengdene på både oppsøk og spor var ganske like det forrige oppsøket, men her lå Kaare klar med yndlingsgrisen i slutten for å gi Odin et skikkelig bra minnebilde, noe som så ut til å funke veldig bra.

Langsporet gikk allikevel (som tidligere nevnt) ikke helt som planlagt... Det var tydelig at det var lite fert å jobbe med (mye hadde nok runnet vekk med snøsmeltinga), og i tillegg så tok Odin nesten helt sikkert feil spor helt fra starten, og endte opp med nesa i matpakken til en som drev og ringmerket fugler (og som dermed hadde tråkket frem og tilbake over slutten av vårt spor flere ganger. Vi slo inn på baksporet til Kaare og vips så var bakspor-generalen i sitt ess, og durte - vel å merke i feil retning - rett på en gjenstand. Etter en liten stund så mistet han sporet, og når han hadde virret en del rundt så tok han opp det som viste seg å være et annet og mye ferskere spor etter 2 damer med barnevogn og unger og "fant" dem. Vi gikk tilbake til starten og fikk Kaare til å hjelpe oss med å komme på rett spor, og da gikk det, om enn noe sent, fremover. Siden det var såpass vanskelig idag, og dermed også så vanskelig for meg å lese når Odin var på spor eller på let etter spor så avsluttet vi ved tredje gjenstand som lå ca halvveis i sporet. Her ble det full belønning når han omsider fant gjenstanden, som noen turgåere hadde vært så "snille" og flyttet noen meter (Kaare hadde lagt den like ved noen benker, og mellom når sporet ble lagt ut og når vi kom oss dit, så hadde benkene blitt brukt av noen turgåere som hadde tatt lunchpausen sin der, og de hadde tydeligvis "ryddet" vekk snusboksen som Kaare hadde lagt ut, fra rett ved en benk til litt uti lyngen...)

Selv om vi ikke lykktes helt (iallefall med å komme oss til slutten) med sporet denne gangen, så er jeg veldig fornøyd med hvordan Odin jobbet, og i og med at han fikk kjempebelønning med både gris og blodpølse for funnet av snusboksen, så er jeg sikker på at minnebildet for hans del også var positivt. Det var iallefall tydelig at sporet var veldig krevende, for det varte ikke lenge etter at vi kom hjem og Odin fikk middagen sin, før rottis-snorkelyder kunne høres i hele nabolaget...

onsdag 17. mars 2010

Overvær på Orrestranda

Det var en mørk og stormfull aften... Eller, riktignok ble det mørkt etterhvert, men særlig stormfullt kan vi vel ikke skrøyte på oss, selv om det var en jevn og fin trekk. Noen få plussgrader og tett yr i luften var det jo, men all snøen var borte så det var lett for hundene å jobbe i høyt tempo, noe som var utrolig gøy å se på, både mens jeg lå figurant og når jeg var ute i søk med Odin.

 Det var bare Frode og meg som møtte opp ved friluftshuset denne onsdagen, så da ble det 2 økter på hver hund. Først en økt med 1 fig. og en gjenstand, og så en økt med bare figurant. Odin jobbet utrolig intenst og med høy fart på begge øktene, veldig selvstendig og fin melding på både jervenduk og Frode. (var ikke så bekymret for Frode, men skal inrømme at jeg fryktet apportering av jervenduken...) Imidlertid gikk ikke første økta helt som på skinner, men det kan jeg på ingen måte gi Odin skylden for - det var ene og alene en "brukerfeil" fra min side. Etter funnet av jervenduken omtrent midt mellom kanalen og stranda, så antok jeg at Frode lå mellom funnet og stranda, så vi (les: jeg) fokuserte utelukkende på området ut mot stranda. Odin jobbet veldig fint der ute, gikk langt ut og søkte med dype og vide"slag", og flere ganger fant han noen spor som han jobbet lenge på, men siden hverken meg eller Frode haddegått der han jobbet, så antar jeg at det var spor etter noen av de mange turgåerne, så han fikk heldigvis ingen løsning på disse. Etter å ha jobbet oss nesten helt inn til stien fra parkeringsplassen, så måtte vi gå tilbake til der vi krysset kanalen og søke av nedre del av teigen skikkelig. Det tok ikke lang tid før Odin fikk ferten av Frode, og han jobbet supert på et veldig langt og fint slag. Fin melding og belønning før det bar tilbake til bilen.

Andre økta gikk også veldig bra. Høy nese hele tiden og ingen antydning til å lete etter spor, og han slo på lang avstand og fulgte opp uten problemer. Denne gangen slapp Odin bittet litt vel tidlig når han kom inn med meldingen, men når han ikke fikk gå på påvisning med en gang så plukket han det raskt opp igjen og satt og holdt fint helt til han fikk "VIS"-kommandoen. Det ble altså 2 veldig gode økter med nesten uvanlig selvstendig søk og gode resultater, så jeg må nok en gang bare si meg veldig fornøyd med treningsdagen! Må nok gå tilbake litt og bli mer konsekvent igjen når det kommer til hold-fast, og kanskje heller sende ham på nytt dersom han slipper for tidlig, men i og med at han plukker bittet opp igjen uten hjelp når jeg venter ham ut litt, så er jeg allikevel trygg på at han fungerer mer enn godt nok i reelle praktiske søk, men så har vi jo prøver å tenke på også da, så det er vel like greit å ta problemet ved roten og gjøre noe med det så raskt som mulig....

mandag 15. mars 2010

"trening" i bergen

Etter ei helg med litt over normalt aktivitetsnivå, med 3 gode økter på lørdagen og både skikkelig langspor og skikkelig langtur med masse lek på søndagen, så var egentlig planen å la Odin få hvile hele denne Bergensturen, en avgjørelse som jeg følte at ble bekreftet av at jeg måtte "vekke" Odin og tilby ham frokosten før jeg gikk på jobb, mens det normalt sett er han som blir rastløs og vekker meg i halv 7-tia (senest) for å tigge etter frokost. Han fikk seg en tissetur etter måltidet, og så reiste jeg på jobb og han gjorde det som godt oppvarmede og hårete sofaputer flere ganger tidligere har vært tydelige vitner på, nemlig gå og legge seg til å sove.

Når jeg kom hjem hadde imidlertid pipedyret fått en annen lyd - han var rastløs og VELDIG klar for en tur, så jeg reiste avgårde på trening med bergensgjengen i Kaland lag, og lot Odin få tidenes korteste (og helt tydelig også kjedeligste) treningsøkt, nemlig helt åpne meldinger der målet bare var å strekke hold-fast-avleveringen tilbake til det nvået vi hadde før jeg begynte å bli litt slepphendt og ukonsekvent. Imidlertid fikk jeg med disse få repetisjonene bekreftet det jeg lange har antatt, nemlig at Odin vet hva han skal gjøre og at det sitter like godt befestet i hodet hans som gammel hundebæsj under skosålen, men at figurantdriften simpelthen blir litt for sterk til at han klarer å holde fast og vente lenge nok når vi runderer eller han er i skikkelig søks-modus. Vi kjørte 4 helt åpne meldinger (som gikk veldig bra, med hold-fast perioder som varte så lenge jeg gadd å strekke dem uten noen antydning til å ville slippe bittet) før det ble veldig synlig hvor kjedelig Odin syntes det var, og med en gang intensiteten gikk ned og jeg så at interessen hans snart ville gå over på andre og mer interessante ting som å snuse etter tispene som satt i bilene, så avbrøt vi og satte kursen hjemover igjen, hvor han fikk en god lufte- og leke-tur før middag. Veldig morsomt å se hvordan motivasjonen påvirker intensiteten hans, for når vi terpet melding så virket Odin daff og sliten, men med en gang vi var ferdige med det og det bare var tur og lek uten plikter eller forventninger, så høp og hoppet han rundt i snøen som en våryr liten valp! Det ble imidlertid ikke lange turen, siden han tross alt, samme hvor godt han forsøkte å skjule det, fremdeles var småsliten etter helgens strabaser, så nå blir det hvile resten av Bergens-oppholdet og helt fram til onsdagens planlagte overvær...

søndag 14. mars 2010

Langtur, forfølgelsesspor og lek

Idag hadde jeg lagt opp kartoppgaver til Ghita og Nina, og møtte dem på Sviland kl 10 for å sende dem avgårde på tur. En halvtimes tid etter at de hadde gått avgårde så parkerte jeg bak Ghita's bil og tok et sporoppsøk. De første par hundre metrene hadde Ghita gått på en asfaltert vei, men med tidvis et tynt snødekke slik at jeg så sporene hennes noen steder. Inne på en bondegård sleit vi litt med sporet når vi fikk besøk av to gårdshunder som ville hilse på, men etter at vi kom oss ut av gårdstunet og over på en snødekkt grusvei, så gikk det bare bedre og bedre, og når vi kom oss ut i terrenget så var alle normale sporindikasjoner på plass. Siden jeg så sporene til Ghita i snøen flere steder, så var det lett å se at Odin gikk sekundært på alle de stedene der vi hadde sidevind, men ved hver vinkel der vi fikk mot- eller medvind, så var han raskt tilbake i primærsporet. Sleit litt på enkelte snaufjellspartier med kraftig vind og snøføyk, men ved å gi Odin line nok til å sirkle litt, så fant han fint utav ting selv, og løp avgårde på spor så raskt at jeg enkelte ganger måtte slippe lina fordi jeg ikke klarte å holde tempoet hans gjennom snøfenner og myrer. Heldigvis stoppet han og ventet på meg når jeg kom alt for langt bak slik at jeg fikk sjangs til å være med ham på sporet videre.

Etter 3-4 km fant vi Ghita, og etter en rask belønning så ble vi med henne videre på orienteringsløypa. Det ble en fin tur, selv om været ikke var det aller beste hele tiden, med snøbyger og av-og-på tåke og sol. Vi fikk oss en tur fra midten av Søredalen på Sviland, via Tjessheim og nesten helt inn til Flassavannet, der vi møtte Nina og Bina, som hadde fått seg en annen løype enn Ghita, slik at de begge skulle få kjenne litt på det å finne fram alene og stole på seg selv. Etter at vi møttes, så ble det tid for bortlæring av noen "tjuvtriks" i orientering mens vi gikk sammen tilbake til bilene. Odin og Bina løp og lekte hele tiden, så de fikk seg en kjempetur, og når vi omsider kom oss ned til bilene så var de tydelig utslitt begge to. Alt i alt en kjempegøy dag, og jeg håper bare at utbyttet for de to andre var like bra som for Odin og meg.

lørdag 13. mars 2010

bråvåkning og lang NRH-dag

Først og fremst fikk jeg selv erfare det som Kristin allerede advarte meg mot umiddelbart etter godkjenninga - legger man telefonen på lading over natta i et annet rom, så ringer alarmtelefonen! Det skjedde altså i natt, eller egentlig idag tidlig. 10 på 6 hørte jeg at Odin ble litt urolig nede i stua, men siden jeg anså det for å være alt for tidlig å stå opp så ble det raskt avgjort at det skulle soves litt til - det var jo tross alt helg!
Når jeg omsider stod opp, litt over halv 7, så oppdaget jeg grunnen til Odins rastløshet - han hadde blitt vekket og holdt våken av alarmtelefonen. Det var aksjon på gang, så da var det bare å hive seg i bilen så raskt som fysikkens lover tillot! Ringte Paul umiddelbart og bekreftet at jeg var på vei, og under 10 minutter senere var Odin matet og vi var underveis. (det hjalp jo veldig på responstiden at jeg hadde brukt kvelden i forveien på rydding og organisering av bilen.)

Litt før halv 8 var jeg på plass og klar til å starte søket, kalte opp Paul og fikk beskjed om hvor jeg skulle gå hen, og gikk avgårde for å møte ham og Kristin M. Etter en halvtime i søk så kom imidlertid beskjeden om at den savnede hadde kommet til rette av seg selv etter å ha tilbragt natten med å sove ut rusen i en bil. Det ble ikke lange søket, men det ble jo iallefall en fin test for å se hvordan Odin taklet å søke sammen med Athena (hun hater innpåslitne hannhunder og Odin elsker tisper, så jeg var litt usikker på hvordan det ville gå, men de visste tydeligvis at de var på jobb, og gav hverandre derfor svært liten oppmerksomhet. Greit å ha testet det ut en gang til, selv om jeg vet at Odin vanligvis kobler ut alt annet når han er på jobb, så er det jo noe vi aldri trener på, så fint å få sjekket det ut på aksjoner.

Etter aksjonen ble avblåst så bar det hjemover for å få i meg litt frokost og kaffe, før det bar avgårde på trening på Dale. Her skulle det idag være litt av hvert, både overvær/teig, spor, og C-prøver. Vi ble 2 stykker som ville trene overvær, Trond Arve og meg. Siden Trond er relativt ny, så ble det litt venting på oss før vi kom oss igang, slik at han kunne få med seg en erfaren hundefører mens jeg var figurant. Etter hans økt fikk jeg en teig med 3 personer, og det gikk forsåvidt fint, bortsett fra at vindforholdene var veldig ujevne, så det var vanskelig å kunne holde seg til en søksplan (sånn som jeg gjerne ville siden jeg hadde en "nybegynner" med meg som ville se og lære litt om praktisk søk. Fine indikasjoner, bra søk (selv om jeg kunne ønsket at Odin jobbet litt mer selvstendig) og flotte meldinger. Vi fant alle 3 relativt kjapt, så det ble en stor del av teigen som forble uavsøkt, men det betydde bare at det ble bestemt at vi skulle ha ei økt til etter lunch (noe jeg hadde tenkt å hoppe over dersom vi fikk gått lenge i teigen).

Lunchen gikk med til kaffedrikking for å holde meg våken, samt gps-trening med Nina, som på tross av litt mulig orienteringsfobi gang på gang viser at hun har full kontroll. Etter litt venting på flere figuranter mens sporgjengen gikk spor og runderingsgjengen, vel... runderte, så tok Trond Arne og jeg en felles luftetur med hundene våre, før vi tok ei ny økt med Trond Arve og hunden hans. Når alle de andre var ferdige så ble det en ukjent oppgave med utilgjengelige figuranter på Odin og meg. Sleit litt med at han trakk bakover på vindsiden, så jeg hang meg litt mye opp i det og gikk over første figurant. (100% førerfeil), men fint funn av Ronny, som hadde lurt meg litt og lå gjemt under et nedfallstre bare 10 meter fra midtlinja. Runderte et stykke videre før vi snudde og runderte oss oppover igjen for å dekke de områdene jeg følte jeg ikke hadde kontroll på, og etter en stund så kom det en skikkelig halsmelding bare få meter fra der Ronny hadde ligget. Ritva lå oppå en svær stein og var dermed helt utilgjengelig for Odin, når som ofte resulterer i at han  slår over til halsmelding i ren frustrasjon. En innkalling var imidlertid det som skulle til for at han tok bittet og kom inn og meldte fint. Ser jo imidlertid at jeg har vært litt ukonsekvent på hold fast-delen av meldingsavleveringen i det siste, så Odin er veldig kjapp til å spytte ut bittet etter å ha satt seg på plass. Det som allikevel var betryggende var å se at han plukket det opp igjen og holdt fast når han ikke fikk gå ut på påvisning. Notat til meg selv etter dagens økter er altså: pass på å strekk "hold-fast-tiden" litt lenger på treningene framover og pass på å være kosekvent!

fredag 12. mars 2010

Endelig litt spor igjen!

Siden jeg har vært utrolig travel på jobbfronten denne uken, så ble det ikke tid til trening denne onsdagen, men for å bøte på såret (for både meg og Odin) så stoppet jeg i et skogholt på Ålgård på vei hjem fra jobb på torsdagen og la ut 3 spor. De var ikke særlig lange, men utfordringen her skulle heller ikke være lengden eller liggetiden, men varierende underlag og kryssinger/overtråkk. De to første sporene gikk vel ca 150 meter ute i terrenget, over noen hauger med treflis og noen små snøpartier, før de gikk ut på asfaltert og ganske godt traffikert gangvei og sluttene lå etter ca 100-150 meter med spor på våt asfalt. Det siste startet direkte på en grusvei, som var helt frosset med et tykt islag over hele. I begge veikantene så jeg masse spor etter både hunder og folk, og det var helt sikkert masse tråkk (i tillegg til bilsporene) midt i veien også, men der var snøen/isen så hardpakket at det var umulig å se. Dette sporet gikk ca 150 meter totalt, inn grusveien der det var hus og hager helt ut til veien. Slutten lå også her midt i veien. (for at sluttene skal få ligge i fred på så beferdede områder, så var det sokkeskuffen min som fikk gjennomgå... Klippet opp noen sorte og grå sokker (som det selvfølgelig allerede var slitt hull i) i stykker på ca 3x5 cm, og de fikk være sluttgjenstander. Når de blir vætet og tråkket ned i asfalten, så blir det utrolig vanskelig for hundene å finne slutten på syn, så når vi har brukt slike gjenstander tidligere så har det fungert veldig bra. Til tross for at det nå var minst halvannen evighet siden vi hadde gått spor sist, så funket de denne gangen også.

Når vi reiste ned for å gå sporene, etter mellom 2 og 3 timer, så var det (selvfølgelig) regn i lufta, og vi fikk ikke så mange forstyrrende turgåere som jeg hadde håpet, men spor skulle det gåes allikevel - Odin ble helt vill når jeg sa "spor" til ham og tok på meg treningsklær, så det var ikke tvil om at gutten har savnet sportrening like mye som matfar! Det første sporet ble da selvfølgelig veldig unøyaktig, for Odin var så overtennt at han ikke fikk konsentrert seg skikkelig, men etter diverse utsjekk og intense og høylytte brennende ønsker om  å få løpe bort og hilse på 2 turgående damer, så fikk han både nese og tempo ned og sporet på bortover asfalten og rett på slutten - uten tegn til å ville skjene ut i grøftene for å se etter spor der, sånn som han ofte har gjort tidligere. Spor nr 2 gikk bedre fra starten, men der jeg hadde gått over et stort område med treflis ble det litt vanskelig og jeg måtte stoppe litt og la Odin få jobbe seg gjennom det. Det lå etpar hundedritter i samme området, så det var tudelig at treflis er å anse som et flott toalett for de lokale hundene, og det kan jo ha litt å si for at vi fikk litt trøbbel akkurat her.  Etter litt virring og sirkling så tok han allikevel opp sporet uten å spørre meg om hjelp, og ut på veien og rett på slutten gikk uten problem.

Vi tok en liten lekepause for å la Odin få ut litt overskuddsenergi før vi gikk igang med siste spor. Denne gangen fikk han ta sporoppsøk tvers over veien, etter først å ha fått snust på hansken min (vi har jo aldri trent ID-spor, så jeg ante ikke om det ville virke, men det var jo en grei test allikevel - og det så ut til å fungere) Midt ute på veien vinklet han raskt 90 grader og startet på spor i rett retning nedover mot husene. Denne gangen gikk han med lav nese og snudde såvidt på hodet når en guttunge gikk forbi oss i veikanten, og enset ikke noe av det jeg hadde tenkt skulle være forstyrrelser. Igjen rett på slutten og full belønning. Hadde det siste sporet her vært hovedregelen for hvordan Odin går spor, så hadde det ikke vært noe problem, men jeg ser jo at han fremdeles har tendensen til å bli for "høy" på ferske og "vanlige" spor, så når snøen forsvinner helt og sportreningen kommer igang for fullt, så blir det nok grundige instruksjoner til sporleggerne mine om å lage til utfordrende spor, både for min og Odins del, slik at han får opp konsentrasjonen og ned farten igjen, og for at jeg skal "tvinges" til å stole på ham når vi går spor.

søndag 7. mars 2010

Teig og lurerundering på Dale

Idag var planen egentlig "bare" å kjøre et teigsøk, så jeg gav Gro Elin helt frie tøyler til å lage en case til meg. Etter å ha lagt ut et langt og krevende spor til Nina og Bina som de skulle få etter sin krevende (langt mer krevende enn antatt viste det seg etterhvert) oppgave, der Nina skulle testes i orientering og GPS-bruk, siden hun ikke fikk med seg B-øvelsen forrige helg. Odin var selvfølgelig med meg når jeg la ut sporet, så han fikk en gid halvtime/3 kvarters luftetur før treninga. (som jeg i tillegg var en time for tidlig ute til... Merkelig hva som skjer med døgnrytmen når det begynner å bli lyst så tidlig...)

Min case var at noen fiskere var savnet mellom Breidvika og kaien på Dale, så vi gikk inn stien til dalevika og fortsatte frem til Breidvik. Vinnen stod ganske fint rett inn fra fjorden, så vi gikk et godt stykke fra vannet for å få dekket så mye terreng som mulig, selv om det enkelte plasser var ganske ufremkommelig, med bratt stup rett ned i sjøen på den ene siden og tett gran-og-einerbusk-helvete på den andre. Odin jobbet veldig bra, og var både selvstendig og styrbar, og det var veldig lett å se når han jobbet på noe.

På toppen av haugen mellom Dalevika og Breidvika, helt utpå kanten av det bratte stupet ned i sjøen inne ved stranden, så viste Odin igjen kompassnål-modusen sin, når han hørte (og senere så) en familie som gikk i sjøkanten på andre siden av Dalevika. En liten stund så var jeg faktisk litt redd for at han skulle finne på å ta et svalestup for å komme eg raskt bort til dem, men når jeg startet å gå nedover mot stien igjen så fulgte han fint etter og med en gang vi kom ned på stranden så løp han bort til der han hadde sett familien, tok opp sporet, fant og meldte fint. De så litt overraskede ut der de satt og spiste nistemat og plutselig fikk besøk av Odin, men det gikk helt fint. Jeg belønnet selv og så bar det videre for å finnne de"savnede fiskerne".

Omtrent halvveis mellom stranden og gapahuken forsvant Odin og ble borte leeenge. Jeg så at han jobbet seg fremover, så da valgte jeg bare å fortsette på den nedre merkede stien (som jeg oppdaget for første gang på denne økta.) oppover mot gapahuken og bygningene. Når jeg nærmet meg sistnevnte så jeg Odin sammen med 2 turister som gikk og tok bilder - han var innom og sjekket dem før han løp inn i gapahuken. Min første tanke var "IKKE finn mat der!!!" men etter en liten stud kom han tilbake med melding. Som vanlig når det er melding på gruppe så skal han hilse på alle i gruppen før han melder. På påvisningen løp han via de to turistene og inn i gapahuken, der Trond Arve satt og ventet. Rask belønning før det bar videre på spor etter Bjørn Erik, som også hadde vært med i gruppen men som stakk av når Odin kom (siden den ene fiskeren i casen var livredd hunder). Etter et lite forfølgelsesspor så fant vi ham sittende bak en busk, og etter litt belønning så var det tilbake til bilene for lunch før andre økt.

Andre økt ble en kort rundering med 4 figuranter. Jeg gav beskjed om at jeg ville ha en ukjent oppgave, men gjerne med utilgjengelige figuranter der det var mulig. Akkurat idet jeg skulle starte så kom det en turgåer med en stor labrador-hann gående opp fra stranden, så jeg ventet med å sende Odin til de var passert. Idet de gikk forbi, så hørte jeg litt brumming fra labben, og det var den eneste gangen Odin reagerte på at den var der, og det bare med å snu litt på hodet og pipe en gang. Etter et lite pip så var det tilbake til kompassnål-stilling med fullt fokus ut i terrenget, så selv om jeg sendte ham ut mens turgåeren og labben fremdeles var på stien, så gikk han ut på et skikkelig fint slag. Trakk langt fram og fant Bjørm Erik på første slag. Etter melding og belønning så var det tilbake igjen for å sende ut på motsatt side, og her ble det litt kluss. Odin løp ut på marka og trakk tilbake til skogholtet mellom marka og fotballbanen 2 ganger, så lit slutt så måtte jeg få ham ut på fjord-siden igjen på et kort slag og så få ham ut igjen på siden opp mot Dalevann med en passering. I ettertid så har jeg jo kommet fram til at han garantert har hatt ferten fra bygningene og bilene i nesen når han kom ut på markene, og at det mest sannsynlig var derfor han trakk den veien, men sånne ting er desverre litt lette å glemme i "kampens hete"...
Passeringen gikk supert og han løp fint ut,trakk langt frem og fant Nina og Gro-Elin sittende sammen inne i ei liita hule mellom 2 svære kampesteiner. Som vanlig så ville han hilse på begge to før melding, noe som ikke viste seg å være helt problemfritt, for det var såvidt plass til de to figurantene inni hulen, og det å forsøke å presse inn en gal rottis også.... Vel - kamel og nåløye er en nærliggende sammenligning... Uansett så ble det melding og belønning (også med hund oppå figuranter og svært begrenset bevegelsesrom) før det bar videre for å lete etter sistemann. Vi runderte oss nedover stien og Odin gikk egentlig veldig bra - langt ut, god fremdrift og relativt lett å styre (selv om jeg hadde litt problemer med å få ham inn til midtlinja etpar ganger). Når vi kom ned til steinura og den tette skogen rett før stranda, så ble vi imidlertid stoppet og fikk beskjed om at vi hadde gått over siste figurant, og at det var utelukkende MIN feil. (da forstod jeg hvorfor Odin hadde vært så motvillig med å komme inn til passering lenger oppe. For at han skulle få jobbet liitt mer så snudde vi og jeg sendte ham ut på et slag ned mot sjøen mens vi gikk tilbake mot bilene. Han jobbet utrolig godt og lenge, men når han nærmet seg midtlinja så kalte jeg ham inn igjen og sendte på mytt. Det jeg ikke visste var at de andre stod bak meg og holdt på å knekke sammen av latter, for jeg gikk i fører-fella hver gang Odin nærmet seg figuranten. Gro Elin hadde virkelig gått innfor å lure meg, og jeg lot meg lure. Trond lå nemlig oppå et veltet tre bare 2 meter fra midtlinja, så Odin måtte faktisk helt inn på midtlinja for å få ferten av ham, og hver gang han nærmet seg, så avbrøt jeg søket. Etter litt om og men så lokaliserte Odin allikevel Trond, og satte igang med en flott halsmelding. Jeg ba ham om å belønne halsen (siden den var jevn og fin og siden han hadde jobbet så lenge og blitt snytt for funnet av meg tidligere.)

Veldig gøy å få noen slike oppgaver og utfordringer av og til, for de viser meg jo klart og tydelig at selv om jeg selv mener at jeg stoler på Odin, så er jeg ofte låst på en idè om hvor jeg tror figurantene skal være og jobber ut fra det istedenfor å la Odin ta seg av leting og lokalisering. Man sier jo at man ikke kan lære en gammel hund nye triks - noe jeg vel har klart å motbevise med Odin, men om det er mulig å lære en ny hundefører elementære ting er det vel mer tvil om etter slike opvisninger som jeg hadde denne økta. Men som kjent så må man inrømme at man har et problem forå kunne løse problemet, og inrømmelsen er tydelig fra min side, så nå må det jobbes mer med slike oppgaver - noe som betyr teig og praktisk helt til snøen forsvinner og vi kan gjenoppta sportreningen.

torsdag 4. mars 2010

Overvær på Orrestranda

For første gang siden ifjor vinter (den "normale" og snøfrie vinteren vi hadde ifjor, i motsetning til det snøhelvetet vi har nå) var det lagt opp til overvær i "sanddynene" (les: snøfennene) på Orrestranda. De treningene som har vært satt opp her ute tidligere har jo selvfølgelig alltid klaffet med Bergensturene mine, og med tanke på at Odin simpelthen elsker å få løpe bajas og finne folk på stranda, så var det ifølge pipingen å dømme når vi parkerte på høy tid at han fikk lov til å gjøre dette nå.

Vi var siste ekvipasje ut, så det var en del tråkk i terrenget, men det så det (merkelig nok) ikke ut til at Odin var særlig interessert i eller forstyrret av. Han løp avgårde med høy nese hele tiden, og jobbet selvstendig og fint. Det som er gøy med å trene i så åpent og kuppert terreng er jo at vi ser så godt hvordan hundene jobber fra de kommer inn i fertssonen og slår på figuranten til de har lokalisert. Det var veldig tydelig å se at forholdene ikke var av de aller letteste i kveld, for to ganger virket det som om Odin hadde ferten av noe, men så måtte vi gjerne komme oss over på andre siden av ei nedsnødd sanddyne før han fikk nok fert til å følge opp. Første funnet gikk utrolig bra. Han jobbet selvstendig og intenst, og til tross for de vanskelige forholdene å løpe i så holdt han overraskende god fart når han jobbet. Flott melding (type hurtig uten å nøle med å forlate figuranten) og høy fart tilbake med meldingen. Etter masse godbitbelønning ute hos Bjørn Erik, så gikk vi i sporene våre tilbake dit vi kom fra for å la Odin få litt avstand til det som skulle bli funn nr 2. Jeg sendte ham opp på de ytterste sanddynene, og plutselig slo han skikkelig og raste avgårde fremover. Etter en liten stund så var det tydelig at han mistet ferten nede mellom noen sanddyner, så da trakk han tilbake til der han hadde hatt den sist, og av en eller annen merkelig grunn (fant ut grunnen bittelitt senere) så tverrvendte han og løp i full fart innover mot der forrge funn var, og etter en liten stund så vi noen lys som bevegde seg der ute. Syntes imidlertid det gikk litt for raskt til at det kunne være Tone som hadde lagt på sprang, og når vi gikk nærmere så så jeg at jeg hadde rett - det var ikke Tone han hadde funnet, men 2 personer og 2 løse settere som han tok seg en liten leke-og-løpe pause sammen med. Etter en liten stund (når han hadde innsett at han ikke klarte å holde følge med de lette og raske setterne) returnerte han og vi fortsatte søket etter Tone. Nærmet oss der han hadde hatt ferten sist, og denne gangen slo han fint og jobbet seg gjennom fertssonen helt til han lokaliserte og fant Tone, som lå varmt og godt inni jervenduken sin (det var en skikkelig kald og sur vind på stranden, og allikevel var Tone den eneste som tenkte langt nok til å ta med seg jervenduken ut for å ligge figurant...) Denne gangen var det litt mer snusing og nøling for å ta bittet, noe som jeg har lurt litt på om kan skyldes jervenduken, siden Odin liker veldig godt å komme helt opp i ansiktet på figurantene før han melder. Hvem vet? Det viktigste var uansett at han fikk ferten, jobbet og meldte funn, så får jeg heller godta at det noen ganger går bittelitt lenger ute hos figurantene enn det som hadde vært ønskelig.