Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 15. juni 2009

A-prøver og gammelt spor

Lørdag var det A-prøver, og jeg var figurant. Det var 3 stykker som skulle opp til prøver, så der forsvant hele dagen og jeg fikk ikke tid til trening. Heldigvis så hadde Helen tilbudt seg å legge ut et spor til meg på Sviland på lørdagen som jeg skulle gå på søndags formiddag, så vi fikk da trent litt i helgen allikevel. Jeg var ganske skeptisk til å gå et så gammelt spor på Sviland, for det er jo alltid så masse folk som går der både med og uten hunder, så jeg så for meg masse kryssinger av alt som tenkes kan av orienteringsløpere, turgåere, hunder, barn, paintball-"krigere", sopplukkere uten årstidsbegreper(?) osv... (ikke helt sikker på sistnevnte der, men allikevel - mye kryssinger av varierende aldre var jeg sikker på at vi kom til å .) Vi valgte allikevel å ta et forsøk.

Møtte Helen på Sviland kl 10, og la ut 3 sporoppsøk til henne og var med og gikk dem før vi satte nesen mot det gamle sporet som lå og godgjorde seg. Oppsøket gikk veldig fint, Odin fant sporet og gikk rett på første gjenstand - en "smeller" i form av ei t-skjorte som lå helt i starten for å ham til å sette seg skikkelig på ferten. Av en eller annen merkelig grunn så valgte Odin baksporet fra t-skjorta og gikk det et lite stykke før han snudde og valgte rett vei. Vi gikk ikke mer enn 50-60 meter før han plukket en gjenstand, men denne viste seg i ettertid å tilhøre en av de beryktede paintballkrigerne som hadde vært ute og lekt i skogen mens Helen la ut sporet. Etter det så var vi av og på spor med jevne mellomrom, men det var ikke før vi kom ut langs asfaltveien og fant en gjenstand der at alle spor-indikasjonene kom på plass. Da gikk det plutselig mye raskere, noe som kan ha litt å gjøre med at vi var av barnål/skogsbunn-underlaget og over på gress, og i tillegg så hadde det nok ikke gått noen andre langs veien, så det var ikke muligheter for andre valg. Vi gikk langs veien et stykke, så var det inn i skogen igjen, rundt et jorde og så ble det sportap igjen når vi kom oss inn på barnålsunderlaget. Tydelig at det er et vanskelig underlag som vi bare må trene mer på.

Herfra gikk vi i rett retning ifølge det somHelen hadde fortalt, men uten den samme driven som tidligere, og det var veldig mye varring og mye sjekking på begge sider av sporet. Merket godt når han plutselig var på et spor igjen, men det bar rett opp til orienteringsposten som lå oppe på haigen i "valpeløypa", og farten indikerte at det var et ferskere spor. Herfra var det ut på myra igjen og så var det rett i bekken for å drikke vann, og da valgte jeg å avbryte og trekke ham tilbake til der han først slo over på O-løper-sporet. Lot ham ikke gå på det, og etter en stund så valgte han noe mer nølende det som virket som et eldre spor. vi gikk avgårde på det og endte opp ved bekken, der Odin la seg ned for å hvile. Tydelig at dette var vanskelig for ham. Jeg ringte Helen og fortalte hvor vi var, og lurte på om jeg bare skulle avbryte og gå og plukke med meg slutten selv, men da jeg gikk fram til Odin så så jeg at han lå med nesen på rumpetaska som altså var sluttgjenstanden. Han hadde gått sporet og med en gang han fant gjenstanden så la han seg bare ned for å hvile. Når jeg kom opp på siden av ham så startet logringen og han viste stolt hva han hadde funnet, men det var ingen indikasjoner på noe funn når jeg stod 10 meter bak ham og holdt i lina, noe jeg synes var veldig merkelig.

Uansett - dagen særdom er klar og tydelig. Vi må trene mer på spor på vanskelig underlag, dvs underlag med lite fert, og uten tilleggsferten av knust vegetasjon - grus, barnålsunderlag (gamle) og asfalt! På disse sporene så ser jeg at Odin sliter, han jobber mye mer konsentrert, men det betyr også at han blir mye raskere sliten, og denne "spor-kondisen" må vi jobbe opp! Dette viser at jo mer vi trener, jo mer får vi å trene på! Sliter allerede nå med å lagt opp et treningsprogram der vi skal tid til å trene på alle de nødvendige momentene i tillegg til å trent mye mer på overvær og praktiske oppgaver, men det er vel bare å legge holdet i bløt og finne på noen lure løsninger, så går det kanskje rett vei med oss også til slutt!

onsdag 10. juni 2009

Spor i hålandsskogen

Idag var det kort dag på jobben, og så bar det til skogs med Odin og Snuppa for etpar timers luftetur før NRH-treninga. De løp og lekte en stund, men for å spare litt av energien til Odin til treningen så lot jeg ham en ball til å ligge og gnage på mens Snuppa fikk seg en skikkeligintervall-økt med litt ball-søk underveis. Når hun var tilstrekkelig sliten så tok jeg dem begge med tilbake til bilen for å reise på trening. Vel framme så fikk Snuppa ei god leke-økt med Sibbe sånn at hun skulle seg ei økt uten Odin til en forandring.

Idag var jeg egentlig veldig usikker på hva jeg skulle trene på, føler at jeg har hatt en veldig bra treningsperiode nå, men nå har jeg sluppet litt opp for ideer for hva jeg vil trene på. Kan ha litt å gjøre med at jeg har brukt masse tid på Snuppa også i tillegg til all tiden jeg har brukt på Odin, så vi har kanskje begge to godt av en hvileperiode, eller iallefall en litt roligere periode frem mot HK, sånn at vi begge stiller til Ukas arbeid med fulle batterier. Idag ble det uansett spormomenter som ble valget. Sylvelin og jeg la ut kryssende parallellspor og i tillegg fikk jeg et ekstra spor med masse utfordringer. Ingen av sporene ble særlig gamle, og jeg tok først"rotesporet" som Sylvelin hadde lagt ut til meg. Beskjeden fra Sylvelin om at "sporet er ikke slutt selv om det enkelte ganger kan se sånn ut - det er ikke slutt før dere finner ballen!" gjorde at jeg igjen valgte å slå av tankevirksomheten og bare la Odin løse oppgaven på egenhånd, noe han klarte kjempebra. Masse utfordringer med spisse vinkler, sirkler og andre interessante "feller", men det viste meg bare nok en gang at bare jeg har litt is i magen og lar Odin jobbe selvstendig så ordner alt seg til slutt. Skal allikevel være ærlig og si at jeg var veldig i tvil når han plutselig dro avgårde ut på asfalten og krysset veien - var ikke noen som helst tvil om at han jobbet på spor ute på asfalten også, men var inne på tanken (ja - jeg tenkte faktisk selv en liten stund der - lover å slutte helt med det i sporene fra nå av) om at vi hadde gått over slutten og at han kom til å spore tilbake til bilene der Sylvelin stod og ventet. Imidlertid så viste Odin at en rottishjerne og nese ikke skal tviles på, for han krysset over veien og ut i terrenget på motsatt siden og fant slutten uten problem. Kjempefornøyd med det, og nok en gang et eksempel (har hatt mange av dem i det siste) på at jeg ikke har noen grunn til å ikke stole blindt på Odins sporkunnskaper.

Parallellsporet gikk også uten problemer, og hadde det ikke hengt sløyfer der sporene våre krysset hverandre så hadde jeg ikke visst at det var kryssinger der i det hele tatt, Odin sjekket dem ikke ut i det hele tatt som jeg kunne se, han formelig løp avgårde i sporet og rett på slutten hvor det var superbelønning. Alt i alt en vellykket treningsøkt, selv om jeg ikke hadde en plan klar på forhånd sånn som jeg egentlig har sagt til meg selv at jeg alltid skal ha. Tror at jeg allerede nå må sette opp månedsplaner sånn som jeg har tenkt å gjøre etter HK, sånn at jeg hele tiden har en nogenlunde fastsatt plan for å holde alle momenter og søksformer friskt i minnet til Odin, tror det kan være veldig greit nå som oppfinnsomheten min begynner å bli litt tynnslitt.

lørdag 6. juni 2009

sportrening på Tjørn

Møtte opp på Tjørn idag med begge hundene, og fant til min store overraskelse ut at jeg var førstemann på trening, til tross for at jeg var sikker på at jeg var sent ute. (den biologiske klokken er tydeligvis litt feil innstilt...) Siden jeg var alene og hadde skremt bort alle sauene idet jeg parkerte, så slapp jeg begge hundene ut litt sånn at de skulle gått litt på do. Etter en liten stund så møtte Paul opp, og ikke lenge eter kom Nina, Morten, Aud og Kaare, og da var vi fulltallige. Jeg ville ha 2 oppgaver, et sporoppsøk fra bil med etpar hundre meter langt spor,og et lengre spor der jeg skulle ha en liten teig med funn av gjenstand (sekk) og så sporoppsøk fra sekken med en god kilometers spor.

Siden Kaare ogsåville ha en lignende oppgave så tok jeg med meg Snuppa og gikk avgårde for å legge ut en sekk for Kaare og gikk så videre opp trollarinda for å legge ut et kilometersspor fra sekken. For å unngå å vandre inn i overværs-teigen der Morten skulle trene, så ble det etpar kilometers retur til bilene, siden vi måtte gå i en svær bue bak trollarinda, så Snuppa fikk seg en runde på en god time i solsteika. Etterpå gikk jeg sammen med Morten på hans overvær og lå figurant for Paul og Dino som også ville ha en overværs-økt. Mens vi ventet på at langsporet skulle bli gammelt nok, så fikk jeg Nina til å kjøre et godt stykke nedover veien, gå ut et spor og legge seg innpakket i en jervenduk i slutten av sporet. Vi ventet i ca 10 minutter etter at jeg så at hun parkerte bilen før vi gjorde oss klare og gikk nedover mot bilen hennes for å ta oppsøket. Det var såpass ferskt at Odin tok sporet på asfalten rett ved førerdøra, og fulgte det rundt bilen og rett ut i terrenget. Ingen tvil om at han var på spor, og det var jo heller ikke meningen at det skulle være utfordrende, snarere en "trigger" før neste oppgave.

Når jeg kom tilbake til bilen så var Kaare allerede igang med sinoppgave, og siden det var han som hadde alle opplysningene om hvor jeg skulle søke etter sekken, så ble det til at vi ventet på ham før jeg satte igang mitt søk - jeg ville jo ikke ødelegge sporet med å gå og vase midt oppi det mens jeg søkte etter sekken. Det viste seg å ta litt tid, så det ble tid til både 2 og tre kopper kaffe før vi gjorde et forsøk på søket. Etter et søk uten annet resultat enn en mulig sporutgang (ville nok ha fulgt det opp dersom jeg var ute på en helt ukjent oppgave, men valgte denne gang å vente på Kaare siden målet var å trene på overgangen fra overvær til spor). Når Kaare kom tilbake til bilene så fikk vi vår nødvendige informasjon og satte så igang søket. Vinden hadde snudd fra da Kaare la ut sekken, så for å overvær så måtte vi gå inn i sporet, men jeg valgte allikevel å gjøre det selv om jeg kunne ha rundert med nedover. Etter funn og melding på sekken så ble det litt styr med oppsøket. Odin valgte baksporet siden vi under påvisningen hadde gått "baklengs" i sporet, men siden Kaare på forhånd hadde gitt meg litt "starthjelp" så ble det etter etpar forsøk til at jeg sendte Odin i søk rett vei.

Jeg følte ganske raskt at han var på spor, og fulgte opp når han tråklet seg rett opp en bratt skrent på nonsfjellet. Etter en stund (og mye svetting) kom vi opp til et lite fjellvann der vi fikk sportap i sammenheng med en liten badetur. Vi gikk et stykke videre før jeg følte meg nødt til å bite i det sure eplet og kontakte Kaare for å høre om vi var helt på villspor. Jeg fikk bekreftet at han hadde vært oppe ved vannet, så vi gikk tilbake dit for å søke opp sporet igjen, vi fikk sporutgang og etter kort tid fant vi en gjenstand. Belønnet kort og raskt og løp videre i sporet. Litt opp og ned før vi etterhvert kom ut på en fjellknaus. Vi gikk etpar runder der, og det var tydelig at Odin var sikker på at Kaare hadde gått der, men det tok litt tid før vi fant slutten.

Litt forundret over at vi ikke hadde funnet den air-kongen som egentlig skulle ligge i slutten som Kaare sa at han hadde mistet underveis, returnerte vi til bilene med en gjenstand og slutten. Når vi kom dit så fikk jeg til min store forundrelse høre at vi ikke hadde vært på sporet i det hele tatt før ved det lille fjellvannet. Kaare hadde gått en stor bue rundt nonsfjellet før han kom opp til det vannet som Odin og jeg hadde klartert oss opp til, og jeg som var sikker på at Odin gikk spor opp fjellsiden!?! Helt fra sekken så hadde han godt drag i lina og viste alle tegn til å være på spor, men om han var på spor så var det iallefall ikke Kaare's spor. Heldigvis så fikk vi sporutgang ved det lille vannet og fikk så raskt funn av en gjenstand, så etter det så gikk det veldig greit. Allikevel så var "dommen" min klar etter økten: Vi må trene mer på sporoppsøk fra gjenstand, sånn at vi ikke blir "lurt" på denne måten en gang til. Til Odins forsvar så er jeg sikker på at han var på et spor der vi klatret oppover fjellet, for alle spor-indikatorer var på plass, men at han valgte et annet spor etter å ha funnet gjenstanden er ikke akseptabelt, så her må det terpes masse frem mot HK (og videre frem mot 1. re selvfølgelig... målet er jo å bli en bedre ekvipasje hele tiden...)

fredag 5. juni 2009

Sporoppsøk i kringlelia

Idag hadde jeg egentlig planlagt å jobbe hjemmefra og ta en lang tur med hundene fra morgenen, men sånn gikk det altså ikke. Det ble til et høyhastighets-felt med 2 hunder og 20 bittesmå pølsebiter i hagen før de fikk frokost. De støvsugde hele hagen i 20 minutter og var passe nok slitne etterpå til at jeg hadde god nok samvittighet til etpar timer på kontoret.

Etter jobb tok jeg med meg de to søte små i bilen og satte kursen til Kringleli. Parkerte og gikk og la ut to korte spor til Odin, før jeg tok med meg hundene ut på en god times tur i skogen. De lekte og løp om kapp stort sett hele turen, og som en ekstra "bonus" så stoppet jeg flere ganger og kallte dem inn når de var kommet seg et stykke bort fra meg, sånn at de fikk litt ekstra løping. Planen var jo å gjøre Odin passe sliten til sporene jeg hadde lagt ut. De var ikke så lange, og skulle ikke bli særlig eldre enn halvannen time, men sporoppsøkene var på henholdsvis 500 og 700 meter før vi traff sporutgangene, så han skulle få jobbe litt med dem.

Etter lufteturen så satte jeg Snuppa i bilen og gikk avgårde for å ta sporoppsøkene med Odin. På det første sporet søkte han veldig konsentrert, og når vi kom til sporet så sjekket han ut baksporet ca 5-6 meter før han snudde av seg selv og kom tilbake, tok rett vei og gikk rett på slutten. På det andre oppsøket valgte han rett vei med en gang han traff sporet, og også her rett på slutten. Veldig førnøyd med begge oppsøkene. Det er veldig lett å se når Odin finner sporet, og han er også veldig lett å lese når han er på spor. (jeg trengte bare å lære meg det skikkelig)

Etter sporene så byttet jeg hund og gav Snuppa ei helt sinnsyk intervall-økt, og når hun var helt utslitt så slapp jeg ut Odin igjen og lot dem leke litt jaktlek med den ene air-kongen, og når de etter en stund stoppet leken selv så var det rett tilbake i bilen og så hjem til middag.

Etter maten så fotfulgte de meg tett inne på kjøkkenet, men idet jeg lukket døren så hørte jeg to dunk inne fra stuen når hundene formelig datt i gulvet og ble liggende, helt utslitt etter en herlig tur og for Odins del ei veldig bra treningsøkt i tillegg.

torsdag 4. juni 2009

Meldingstrening

Siden jeg nå har to søte små rottiser i heimen, og begge to skal nok fysisk trening, så ble det ikke fellestrening på meg idag, for det å la de to sitte i bilen i timesvis for så å gå en lang tur med dem etter at alle de andre har fått trent ville nok medført en litt vel sen kveld for mitt vedkommende. Jeg armerte meg med godbiter,4 løsbitt (!), en sekk, to jakker, en lue og to hunder og satte avgårde opp i fjellene rundt Ålgård for å legge ut en oppgave til Odin som skulle gå på melding på gjenstander. Lot Odin sitte igjen i bilen og tok med meg Snuppa og tuslet oppover og plasserte ut gjenstandene sånn at Odin skulle overvær av dem fra stien, og la et løsbitt på hver gjenstand. Større gjenstander som ryggsekker o.l. melder han fint på med fastbittet, men de siste treningene vi har hatt har vist meg at mindre ting, som bukser, jakker og luer heller blir apportert, og det vil jo gjøre oppgaven med å ta sporoppsøk fra gjenstand ganske så vanskelig dersom Odin tar med seg gjenstanden ut av sporet.

Tok ei lita tennisball-intervall-økt med Snuppa før jeg gikk tilbake til bilen for å bytte hund.
Første økta så gikk jeg med Odin i frittsøk, og da meldte han fint på alle gjenstandene, utenom luen - her tok han både løsbitt og lue i kjeften og kom inn og leverte. Jeg la ham i dekk og gikk tilbake med både bittet og luen, og sendte ham på ny, denne gangen gikk det bedre. Jeg hadde latt gjenstandene ligge og bare tatt bort løsbittene etter hvert funn, så når vi gikk nedover så tok fikk vi altså 4 repetisjoner til, denne gang med fastbitt, og nå fungerte alle fint. Jeg vil allikevel kjøre løsbitt-melding på gjenstander en stund til bare for å forsikre meg om at hundehjernen er tilstrekkelig vasket for alle mulige unoter, sånn at han alltid vil melde på gjenstander, uansett størrelser.

Etter 8 meldinger gikk vi tilbake til bilen og hentet ut Snuppa, så tok vi alle tre en god luftetur og spedde på med tennisball- og pipedyr-kasting underveis. Når vi etterhvert snudde og returnerte til bilen så lot jeg Odin gå fri ved fot nedover mens Snuppa fikk løpe etter tennisballer, sånn at hun skulle bli skikkelig sliten og Odin skulle spare litt krefter til andre meldingsøkt. La ham i dekk ca 300 meter fra bilen og fortsatte med tennisballkasting med Snuppa til vi var helt nede på parkeringsplassen. Da var hun skikkelig sliten, og det så ut som om hun var veldig fornøyd med å lov til å slappe av i bilen litt. Jeg tok en stor runde tilbake til Odin, og plasserte ut jakke og lue med hvert sitt løsbitt underveis. Når jeg kom tilbake til ham så var det bare å på bringkobbel og trekant, så tok vi en rask økt, igjen med 2 "funn" av hver gjenstand, først med løsbitt, så med fastbitt. Alle disse 4 repetisjonene gikk også helt fint, så da bar det tilbake til bilen og så hjem for å la dem leke litt i hagen før middag.

Selv om begge øktene og (nesten) alle repetisjonene gikk utmerket, så føler jeg meg fremdeles ikke helt trygg på gjenstandsmeldinger, så her må det bare terpes og generaliseres frem mot hovedkurset. Det som imidlertid er greit med denne meldingstreningen er at jeg (iallefall når jeg igjen bare har en hund som skal luftes) kan ta det utenom fellestreningene, sånn at jeg kan bruke fellestreningene til momenter der jeg trenger levende figuranter, for det er jo ikke tvil om at de er mye morsommere enn gjenstander. Nytt notat til meg selv blir da altså å ikke terpe så mye på gjenstandsmelding at det går utover motivasjonen til Odin, for den kommer han til å trenge fremover!

tirsdag 2. juni 2009

Setesdal-samling med gonnabe-gjengen




Fredag ettermiddag var bilen pakket og alle nødvendige innkjøp og forberedelser var unnagjort, så jeg satte Odin i bilen og satte kursen mot Setesdalen til hytta til Kai erik's foreldre, full av forventninger til de praktiske oppgavene vi skulle få. Etter vel 3 timers kjøring var vi fremme på Ose, og da bar det oppover en lang og bratt grusvei helt til vi kom fram til hytta. Satte meg ned på terrassen og bare nøt alt; Utsikten, været, treningsterrenget... Alt var helt fantastisk! Min eneste litt negative tanke var at dette kom til å bli litt vel varmt for Odin å drive å jobbe i i flere timer til dagen, men det viste han meg heldigvis at jeg tok feil i å anta. Selv om han var veldig påvirket av varmen, så var han på jobb hele tiden, så allerede der var første barriære brutt for min del - litt mindre redd for hetebølge på hovedkurs nå, for så lenge det er litt vann i nærheten sånn at både Odin og jeg får tatt oss et bad i ny og ne, så skal det gå bra.
Utover dagen/kvelden så kom de resterende håpefulle og treningsglade nrh-erene, og det ble organisert en fantastisk god middag (takk Ghita) før gjennomgang av hva vi skulle trene på hele helgen. I 12-tiden så trakk jeg meg tilbake til beverly hills for å få meg litt søvn, med hovedvekt på "litt", for når man ligger i telt med hund så må man bare godta at man skal stå opp og gå ut på tur når det blir lyst, noe som var i 4-tiden hver morgen. Jeg fikk allikevel argumentert meg frem til at vi ikke stod opp før halv 6, heldigvis.

Lørdags morgen bar det altså ut av teltet halv 6, frokostservering til Odin mens jeg tilbrakte en god halvtime på terrassen i sola og leste bok, før vi tuslet oss ut på en morgentur mens vi ventet på at de andre skulle stå opp. Kl 9 var det frokost på terrassen og presentasjon av dagens case. Kai Erik hadde tatt ut et søkeområde og det var opp til oss andre (Ghita, Trond, Nina og meg) å finne den savnede turgåeren. Området vi skulle søke i var veldig krevende, mye opp og ned bratte skrenter og fjelltopper, så her gjalt det å ta ut teiger ut fra terrengformasjoner sånn at det ble mulig for en ekvipasje å få søkt av sitt tildelte område. Veldig greit å få trent mye på den delen av søket også, ikke bare det å gå med hunden ute i terrenget, for det er jo den biten i tillegg til samarbeidet med hunden som blir avgjørende på ukas arbeid. Odin og jeg fikk tildelt en forholdsvis liten teig, men det var nok av utfordringer i den som gjorde det tidkrevende å søke av hele området. Vi gikk oppover langs ytterbegrensningen sammen med Ghita og Nina, og når vi kom til teigskillet så bar det oppover for å søke av stien opp til geitryggen.

Sola steiket og det var veldig lite vind nede i skogen der vi strevet oss oppover stien, så når vi kom oss opp på fjellryggen og ut i åpent terreng så var det en befrielse å få litt vind i håret. Det gjorde også at vi fikk dekket områdene litt lettere enn jeg egentlig hadde planlagt, siden jeg tok høyde for null vind og nå hadde en jevn trekk som det bare gjalt å utnytte på beste mulige måte. Jeg lot odin gå i frittsøk oppover stien, og sendte ham ut på noen lange slag når vi passerte kupperte områder der vi lett kunne ha blitt lurte av vinden. Et par ganger så markerte odin på at han hadde fert av noe, og jobbet lenge ute på flatene, men det var tydeligvis ikke nok fert til at han fikk lokalisert det han jobbet med. Vi fortsatte oppover mot geitryggen, og etter noen hundre meter så var det ny indikasjon, og denne gangen var det sterkt nok til at Odin tok avgårde. Han forsvant over toppen og var borte en stund, mens jeg fortsatte stien oppover mot der han hadde løpt. Plutselig så jeg ham bak en stein, han stod og holdt noe i munnen, så jeg gikk bort til ham og kunne da melde om funn av en jakke som Kai erik hadde lagt ut dagen i forveien. Søket startet kl 12 og jeg rapporterte inn funn 10 over 1. Fikk beskjed om å fortsette søket og bare ta med jakken tilbake til hytta. Vi stod da på bart fjell med en ca 50 meters loddrett skrent på 2 av sidene, så det var begrenset med områder å søke av, og siden det ikke var noe vegetasjon, steikende sol og vind, så regnet jeg med at et døgngammelt spor ville være vanskelig å finne. Vi søkte allikevel av området rundt der vi hadde funnet jakken så godt som det lot seg gjøre før vi runderte oss nedover samme vei som vi hadde kommet opp sånn at vi fikk dobbelsjekket den delen av teigen. Vel nede i skogen igjen så jeg en annen sti som gikk på nedsiden av skrenten og som vi ikke hadde søkt av, så da fortsatte vi runderingen nedover den og ned mot nina's teig. Når vi kom inn i hennes teig så gav jeg beskjed på sambandet og vi gikk så ned til veien i ytterbegrensningen og møttes for å ta en rask situasjons-sjekk og legge opp en plan for videre søk. Jeg meldte inn til KO om at geiteryggen var grundig avsøkt uten flere funn enn av jakken, og fikk da beskjed om å returnere til KO. Tok allikevel noen runderingsslag inn i søkeområdet på vei ned igjen, etter samråd med Nina. På det ene slaget ble Odin borte veldig lenge, og etter mye plystring og roping så kom han tilbake med melding. Satte på påvisningslina og løp det jeg var god for oppover helt til Odin påviste en halvlitersflaske. en rask undersøkelse viste at det var Nina's vannflaske som hun hadde mistet, så vi tok den med tilbake til KO. Må si at jeg undrer meg litt over hva som egentlig foregår i hodet på bikkjeskinnet av og til - her apporterer han en jakke, men melder på en tom vannflaske?!? Man skal tydeligvis aldri slutte å bli overrasket over hva de kan finne på... Allikevel - her må det momenttrening til. Melding på gjenstander skal og må sitte inne like bra som det har gjort tidligere!

Etter øvelsen så gikk jeg og la ut en liten case til kai Erik og Umi, før det bar nedover til vannet for å bade. Så var det bare å tenne opp grillen og sette igang matlagingen.

Søndags morgen forløp ganske så likt den foregående, iallefall sånn tidsmessig. Frokost kl 6, så en god luftetur, så bok og så frokost på terrassen igjen for Trond presenterte sin case til oss. Han hadde allerede under middagen igår sagt at jeg skulle få gå meg skikkelig mør, og når vi fikk utdelt teigene så så jeg hva han hadde ment. Jeg hadde fått en teig på ca 500x1000 meter som lå strategisk plassert i en fjellside, og de eneste noenlunde flate partiene var myrområder. Kort sagt - en herlig teig! Det var nesten helt vindstille og sola steikte om mulig enda mer enn lørdagen, og vindpustene som kom var nesten aldri fra samme retning, så det å legge opp en søksplan for bruk av vind var utelukket. Vi tråklet oss opp gjennomtett skog, steinurer, skrenter og myr til toppen av teigen, og planla å krysse oss nedover teigen for å se om vi fikk eventuelle sporløsninger eller andre indikasjoner. Etter en god stund (2 timer?) så fikk vi beskjed om å innskrenke søkeområdet, noe som ikke akkurat hjalp meg siden det området vi fikk beskjed om å kutte bort var det eneste området jeg hadde søkt av... Ja ja, sånn er det vel på reelle aksjoner også av og til, og jeg har jo ikke vondt av å gå litt ekstra, så det gjorde ikke så mye, annet enn jeg følte at vi hadde brukt verdifull tid på å søke utenfor området. Vi beveget oss nedover et stykke og fortsatte kryssingen nedover mor ytre begrensning og var nesten helt nede ved veien da vi fikk beskjed om at det var gjort observasjoner høyere oppe i teigen. Jeg trasket meg oppover med Odin mer eller mindre bare hengende på slep opp bakkene (han var skikkelig utslitt av varmen nå) og helt opp til der vi hadde stått da vi fikk beskjed om innskrenkning av teigen. Vi søkte oss rundt i området lenge, men mangelen på vind gjorde at det var vanskelig å finne noe. Til slutt fikk vi en kartreferanse av trond, og gikk dit. Det var vel kanskje bare 50 meter fra der vi hadde stått når vi fikk første beskjed, så det viste klart og tydelig at man kan passere en savnet på ganske nært hold, men dersom vi er på feil side av vinden (eller som i dette tilfellet ikke har vind i det hele tatt, bare vibrerende luft) så er det nesten umulig å finne vedkommende.
Den savnede "personen" var en orange kjeledress fyllt med tøy, som hang i et tre. Jeg så den og sendte odin på et runderingsslag rundt treet, men han fikk ingen indikasjon engang. Gikk rundt treet selv med ham på siden av meg, og da så han plutselig denne merkelige saken som hang intil trestammen. han gikk bort til den og snuste litt, men siden jeg på det tidspunktet bare var 5 meter fra ham, så meldte han ikke. Rapporterte funn og tok kjeledressen med meg og returnerte til KO for andre oppgave. Jeg fikk valget mellom å ta en pause sånn at Odin fikk hvilt seg litt, men jeg valgte å bare kjøre på mens han var skikkelig trett for å se om han var for trett til å jobbe. Stilte meg i et lite sandtak og fikk beskjed om å dekke området bak det. Forsøkte å sende Odin ut på et runderingsslag rett opp sandbakken, men det ble ingen suksess, så jeg gikk til enden av sanden og sendte ham opp en gammel kjerrevei. Der forsvant han innover og jeg trakk helt over til andre ende av sandtaket og kalte ham inn. Han gjorde heldigvis akkurat det jeg hadde håpet, og trakk frem ute i terrenget sånn at vi dekket hele området med et slag, og han kom inn med melding. Påvisningen gikk i et heller avslappet tempo, men allikevel rett på et telt med noen ryggsekker inni. Jeg belønte masse før det bar ned til bilene igjen. Der rannt det en liten bekk som både jeg og Odin la oss ned i en liten stund for å gjenvinne normal kroppstemperatur.

Mens vi hadde vært ute og søkt så hadde Trond og frode hatt egentrening, så etter at alle hadde løst oppgavene sine og vært gjennom alle de momentene vi skulle gjennom, så bar det tilbake til hytta. Der ble det en ny badetur og avslapping i solsteiken (som om vi ikke hadde fått nok sol allerede idag) før vi la ut noen korte over-natta-spor til hverandre. Når sola sluttet å varme så intenst så ble det igjen dekket til middag på terrassen, og Kai erik disket opp med nok Chili com carne til en hel bataljon, men etter det vi hadde vært ute på idag så var apetitten på høygir, så det var ikke nye igjen når vi etterhvert trillet vekk fra bordet.

Mandagen var det duket for trening på det vi måtte ønske, så etter at jeg hadde lagt ut et skikkelig rotespor til Nina, og gått det gamle sporet som Ghita hadde lagt ut til meg, reiste jeg for å treffe Trond, Frode og Kai erik på andre siden av vannet ved hytta for å trene overvær. Trond og jeg fant oss en idyllisk støl med flere bygninger på som vi ville trene i, og vi hadde 2 fine søk hver med lange slag tvers over hele stølsområdet (bygningene gjorde at vinden var litt ujevn, så hundene fikk jobbet skikkelig her) og figurant helt nede på stranda i motsatt ende av området. Jeg valgte å avslutte etter de 2 slagene og det samme gjorde trond, så vi lot hundene bade litt før vi returnerte til Hytta for rydding og vasking før vi skulle sette kursen hjemover.

Som en oppsummering så er det ikke stort mer å si enn at helgen har vært helt fantastisk, og jeg hadde ikke hatt noe imot å vært der og trent enda lenger! Det ble vel også enstemmig vedtatt at dersom vi får lov så vil vi gjerne tilbake igjen neste år, selv om det vel nesten kan garanteres at vi ikke vil få så flott vær som vi hadde denne pinsen, men så er jo ikke været den viktigste årsaken til at vi tok denne turen heller da, den var vel bare mer en slags "bonus"!