Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 21. desember 2009

over natta snøspor

Fredag ettermiddag møttes jeg og Kristin U for å legge ut over-natta spor på Ålgård. Det var frost og det var meldt snø på lørdagen (noe som virkelig slo til - hvorfor kan ikke finværet slå like godt til som drittværet forresten? Må høre med meterologene om det...) så vi valgte begge to litt store gjenstander i sporene sånn at de skulle være lette for hundene å finne selv om det skulle kommme et snølag oppå dem. Sporene ble ca 2-300 meter lange, 3 gjenstander og slutt, og de ble ca 18 timer gamle før vi gikk dem.

Lørdag morgen og det hadde (enda) ikke lagt seg så mye mer snø enn to-tre cm, men allikevel nok til at jeg var litt skeptisk, siden jeg ser hvilke problemer hundene har med å finne gjenstander som blir kastet ut i snø. Ettersom jeg har hørt så gjelder det når en treffer snøen så blir ferten innkapslet og dermed vanskelig å lokalisere, men det viste seg å være noe annet med gjenstandene som hadde liggetute over natta. Jeg satte på sporsele og line og tok et sporoppsøk, og Odin slo fint på sporet og gikk rett på første gjenstand som lå ganske tidlig sånn at han raskt skulle få en bekretelse på rett spor og ikke minst rett vei. etter en belønning så toget vi ivei videre, og det var ingenting som skulle tilsi atsporet var 18 timer gammelt - det gikk ikke (heldigvis) i løpe-tempo, men Odin jobbet høykonsentrert og relativt raskt, og plukket gjenstander uten problem. Tydelig at det ikke hadde noe å si med den snøen som hadde lagt seg oppå sporene siden de ble lagt ut, for begge hundene klarte utfordringen uten noen problemer.

For min egen delså var det også veldig gøyu å se at Odin valgte rett vei på sporet kun med et bittelite utsjekk av bakspor, så det kan jo tyde på at han sliter mer når sporene er veldig ferske, for da løper han i vei så raskt på første og beste fert, at han ikke bryr seg om hvilken vei det går. Nå når han må jobbe på mindre fert og dermed også må konsentrere seg mer, så er det lett å se at han vet hvilken vei han skal velge...

mandag 14. desember 2009

Nytt bergenserspor...

Ny uke i Bergen, og en sjangs til å revansj for det ikke helt vellykkede Christian.-sporet vi hadde forrige gang vi var her. Denne gangen skulle ikke sporet være så langt, men med desto mer bøll, og det viktigste var (eller skulle egentlig være) sporoppsøket...

Vi fikk ei oppsøkslinje langs en gammel, delvis gjengrodd traktorvei, som for anledningen hadde forsøkt å kamuflere seg som ei lita elv... Startet oppsøket, og Odin gikk veldig konsentrert til verks. Han hadde en utsjekk av baksporet, men fulgte det ikke opp. Problemet kom da han ikke fulgte opp utgangen andre vei heller, men fortsatte fremover. Nå hadde jeg jo bedt om mye faenskap i sporet, og med Eric's forrige spor for meg på Etne-samlinga der han hadde fulgt oppsøkslinja et stykke før han gikk ut i periferien, så fulgte jeg på, og når vi nærmet oss et gjerde så tok Odin en kjapp 90-graders sving og toget på, og det varte ikke lenge før han fant gjenstanden som jeg hadde instruert sporlegger Christian om at skulle ligge etter ca 30 meter, sånn at jeg fikk en bekreftelse på at vi hadde valgt rett vei. Eller... det var iallefall min intensjon...

Etter gjenstanden så fortsatte Odin på sporet, og endte opp på veien der de andre stod og så på, veldig fornøyd med egeninnsatsen sin. Det viste seg at Christian hadde krysset oppsøkslinja oppe ved gjærdet, og Odin hadde, nok en gang, valgt bakspor... Lettere irritert på bakspor-generalen så satte jeg ham uten noen kommando tilbake på oppsøk, og når vi kom opp til gjærdet valgte han rett vei med en gang. Nå var det ikke noe problem å se at han var skikkelig på spor, og alle krusedullene og alt faenskapet Christian hadde laget til var null match -det var et skikkelig lokomotiv-spor der jeg flere ganger måtte slippe lina for å brøyte meg gjennom einerkratt, for så å måtte legge på sprang for å nå igjen Odin. Etter noen hundre meter forsvant han ned bak en busk, og alt jeg kunne se var den velkjente "jeg-har-funnet-noe"-propellhalen. Det ble masse belønning før vi gikk tilbake til bilene, og det jeg sitter igjen med (nok en gang) er at jeg må legge inn skikkelig mye trening på å den tydeligvis litt trange rottweilernøtta til å forstå at det ikke er likegyldig hvilken vei han velger å følge spor! Tidligere så har han vært veldig så flink med retningsbestemmelse, men i det siste så har det konsekvent vært skikkelig lange utsjekk av bakspor, og denne gang ble det så interessant med bakspor at han ikke ville sjekke ut rett vei engang... Vi får da bruke romjulen på masse oppsøkstrening og være konsekvent på null belønning og rett i bilen dersom han velger feil vei, og se om jeg på den måten kan lokket (eller tvunget) frem de kunnskapene om spor-retninger som jeg vet at ligger gjemt baki rottishjernen. En ting er iallefall soleklart; Det skal absolutt ikke være enkelt dette her, når vi skal forsøke å være like flinke på absolutt alle tenkelige elementer... Tydelig at vi må tilbake på det treningsnivået vi hadde tidligere i høst, da gikk jo alt så meget bedre. :-)

lørdag 12. desember 2009

Spor med case i Gravdal

Idag møtte jeg opp på trening uten å helt ha bestemt meg for hva jeg skulle trene på. Etter planen så skulle jeg hatt teigsøk, men siden vi hadde et ikke helt 100 prosent vellykket spor i Bergen forrige søndag, så valgte jeg heller å la Kristin legge ut "et morsomt spor" for meg idag. De kravene jeg hadde var at det skulle være ca en kilometer (ihvertfall ikke kortere), og inneholde gjenstander og en bruksgjenstand i slutten. Kristin gikk inn for oppgaven og laget til en skikkelig case til meg, og jeg må si at ut fra det gliset hun hadde når hun kom tilbake til standplass etter å ha lagt ut sporet (kombinert med det faktum at hun lo stille for seg selv og gned seg i hendene) så fryktet jeg at dette kunne bli problematisk.

Casen var at en kamerat av henne, Sigvart Pion, som var miljøspion for Noregs vassdrags og energidepartement, hadde vært ute på spionoppdrag for å avdekke guffne utslipp i vannet i Gravdal, og hadde vært så uheldig å miste alle spion-effektene sine mens han snek seg rundt for å avsløre hytteeiere som drev med dumping av fæle ting i vannet. Jeg fikk oppgitt to punkter der Kristin hadde sett ham passere fire-fem timer tidligere, og satte igangsporoppsøk.

Odin slo skikkelig fint på sporet, men valgte å følge bakspor et stykke. Idet Kristin gav beskjed om at det var bakspor, så skimtet jeg et fotavtrykk som også indikerte at vi gikk i feil retning. Jeg fikk Odin til å snu, og da bar det avgårde. Første gjenstand (spion-solbrillene) dyttet han litt på, men fortsatte på sporet uten å apportere og avlevere. Ned ei bratt skrent der jeg mer enn en gang holdt på å tryne (og flere ganger holdt på å miste troen på at noen hadde gått der) før vi kom ut på en flate der vi fant, og Odin avleverte skikkelig, en hanske - en typisk spionhanske faktisk. Vi dro på videre, og kom ut på en grusvei, her ble det litt snusing i veikanten før Odin tok sporet opp igjen, skikkelig supernøyaktig og akkurat som et grusspor skal være. (Er smertefullt klar over at det høres ut som skryt, men så lenge det var som å se en målrettet støvsuger i aksjon over hele grusveien, så tar jeg meg retten til å skryte litt.) ;-)

Etter grusvei-partiet så bar det ut i periferien igjen i høy fart og med lav neseføring, og etter en liten stund fikk vi funn av spion-hanske nr. 2. Etter en kort belønning så bar det videre gjennom gresset før vi plutselig møtte på et gjerde, helt uti vannkanten. Odin sjekket raskt ut området, og fant så en stor stein som lå delvis uti vannet og helt inntil gjerdet der han fikk hoppet over og dro avgårde ut på noen steiner som lå som en "sti" i vannet. Etter en liten stund ble det litt sirkling, før halen begynte å gå i kjent propell-stil, noe som er en klar indikasjon på et funn. Funnet av ei lita sykkel-veske, fikk meg til å tenke på litt av casen som Kristin presenterte - nemlig at godeste hr S. pion mente at han hadde mistet sin høyt elskede lipsyl i nærheten av gitte sykkelveske. Mens jeg pakket med meg vesken så tok Odin seg noen runder og søkte på en måte som fikk meg til å tro at det var noe mer i området, men etter etpar runder så plukket odin opp sporet og løp avgårde videre. For første gang i sitt liv så klatret Odin over et nytt gjerde ("hoppet" med framlabbene og klatret over med resten av kroppen) istedetfor å bare hoppe over, men det fikk han allikevel ikke til å senke farten nevneverdig. Et stykke etter gjerdet så ble det en intens sirkling igjen, noe som gjorde meg ganske sikker på at det var en gjenstand et eller annet sted, men etter en del frem- og-tilbake så valgte Odin å følge sporet videre. I ettertid fikk jeg vite at Hr. S. Pion hadde lagt fra seg en tom snusboks oppå en stein, sånn omtrent i hoftehøyde. Siden vi har vært veldig dårlige på å trene på sporgjenstander over bakkenivå, så godtar jeg at vi ikke fant akkurat den gjenstanden, og når resten av sporet frem til slutten gikk som det gikk, så kan jeg ikke annet enn å være kjempefornøyd med sporet!


(Til informasjon er det gule sporet Kristin's (eller for casens del, Hr S. Pion's), og det blå er Odin sitt.)

kosetur på Edlandsfjellet

Siden desember måned (og tildels også november) har vært veldig travel med jobb og masse reising i både inn- og utland, så har det vært en rolig periode på treningsfronten. For å bøte på såret for Odin sin del, så tok jeg ham med meg på en lang fjelltur på Edlandsfjellet. Vi tok en runde og besøkte noen av vardene og utsiktspunktene i området. Det ble tid til masse intervaller med tennisballkasting og masse kos, og etter 3 timer i fjellheimen så tuslet vi oss hjem igjen. Litt merkelig var det jo at vi gikk på fjellet i strålende sol, og når vi kom ned til bilen igjen, så var vi midt inne i et tåkehav. Når jeg stod oppe på fjellet og så ned på tåkehavet som kom sigende innover, så så det riktig så idyllisk ut, litt mindre idyllisk ble det jo selvfølgelig når jeg stod midt inni det selv - Greit nok at jeg vil ha en hvit jul, men ikke akkurat denne typen hvit da...

tirsdag 8. desember 2009

Bergenserspor...

Reiste til Bergen etter lørdagstreninga, og møtte etpar fra kaland lag for litt sportrening på søndagen. Jeg ba Christian om et spor med "mye faenskap", og som den gode sporleggeren han er, så gikk han virkelig inn for faenskaps-delen av oppgaven. I løpet av en kilometer så var vi gjennom flere bekkekryssinger, lengre strekninger på grusveier, opp og ned bratte grus-skrenter, tvers over en skytebane (som heldigvis var tom på spor-tidspunktet), gjennom busker og kratt og ellers andre morsomme utfordringer.

Etter ca 2 timers liggetid så bar det igang med sporoppsøk, Odin slo kontant på sporet før jeg, dum og forutinntatt som jeg var (eller er) stoppet ham fordi jeg trodde det var bakspor. Etter litt uenigheter så lot jeg ham gå "baksporet", og det gikk veldig bra, helt til vi kom til kryssingen der det satt en figurant. Odin slo rett over på kryssingen og løp bort og var veldig lykkelig over at han hadde kommet til slutten. Det ble litt "diskusjon" mellom oss før jeg satte ham på et nytt sporoppsøk. Dette sportapet gjorde at vi gikk glipp av kryssingen av standplassen på skytebanen, men når han fant sporet igjen så var det ingen tvil - han dro på med høy fart og intensitet, gjennom en kvisthaug og ut på grusveien uten noen problemer. Vi vinklet opp grus-skrenten litt for raskt, men når vi kom opp på toppen og en ny grusvei, så løp Odin raskt tilbake på sporet og fortsatte i vill fart.

Etter en god stund på sporet vinklet Odin plutselig nedover ei bratt skrent, krysset over ei myr og tok sikte rett opp på veien der resten av Kalandsgjengen stod. sporet gikk imidlertid ikke den veien, så vi gikk tilbake opp skrenten og fantigjen sporet, men det var tydeligvis vanskelig å følge det videre, for det bar avgårde i høy fart ( mens det begynte å bli mørkere og mørkere ) gjennom skogen, før vi til slutt endte opp langt ute på ei myr, der Odin fikk overvær av slutten (en hanske) som lå 20-30 meter lenger oppe mot parkeringsplassen. Vi kan ikke ha vært så langt av sporet siden Odin slo over på overvær ca 20-30 meter fra slutten, men allikevel så var ikke sporet så nøyaktig som jeg kunne ha ønsket. Veldig morsomt med helt nye sporleggere som gir oss slike gode utfordringer, så håper t vi kan få til flere slike økter nå som jeg kommer til å bli halv-bergenser i en periode.

lørdag 5. desember 2009

rundløype på Alsvik - Førjustrening.

Lørdagstrening i flott høstvær idag, og jeg hadde fått i oppgave av Tone å lage til en "rebus-løype" til alle, men litt forskjellige poster, fra søk og praktiske til mer teoretiske oppgaver. Som sagt, så gjort, så jeg tok utgangspunkt i postene fra ei tilsvarende løype som Tone hadde laget ifjor, gjorde noen endringer og reiste tidlig opp til Alsvik for å lage til rundløypa. Tok med meg Odin ut på tur mens jeg la ut oppgavene, noe som viste seg å være litt vanskelig av og til, spesielt når jeg la ut gjenstandene i feltet, for hvem tror dere at "hjalp meg" å plukke opp alt jeg "mistet" fortløpende?!? Joda, gutten skulle tydeloigvis vise far at han kunne rydde, så til slutt måtte jeg legge ned hver gjenstand etterfulgt av et "nei" for at de skulle få ligge i fred.

Når lagene var delt opp og alle var på plass på de postene de skulle starte på, så gikk jeg ut i periferien og gjemte meg og forberedte meg på å være kritisk nedkjølt, siden jeg var figurant på oppgaven som gikk på søk og pasientbehandling. Siden det var 6 grupper, og 6 poster, og alle fikk 15 minutter på hver post, så sier det seg selv at jeg ble liggende å spille hypotermisk såpass lenge at det på slutten ble veldig enkelt å være overbevisende. Heldigvis (og betryggende nok) så fikk pasienten god behandling av alle, og når vi gikk gjennom "fasiten" for alle oppgavene (også de som ikke hadde noen fasit) så viste det seg jo at samtlige hadde alt rett, så det lover jo veldig godt med tanke på nivået på både våre godkjente og våre kommende ekvipasjer.

Etter at lagene var ferdige tok jeg med meg Odin for å gå og samle inn igjen gjenstandene i feltet, noe som også ble hans treningsøkt for dagen - et 50x50 (sånn ca) felt med 10 gjenstander, overtråkket av 12 hunder og sikkert like mange hundeførere. Det var en del hundespor langt utenfor feltet på alle sider, som naturligvis "måtte" sjekkes opp, så noe prakteksempel på et felt var det jo ikke, men vi fant iallefall alle gjenstandene på de samme 15 minuttene som de andre gruppene også fikk.

Når alle var ferdige med lunsj, grillmat og julekaker, så tok Krissi, Sven Magnus og jeg med oss våre søte små pelsdyr på tur ned til vannet. Odin hadde, som den gjørmegrisen han er, funnet seg et gjørmehull å bade i under feltsøket, så han fikk seg et lite bad i tillegg til masse lek med yndlings-snuppa og Massi. Når det i tillegg ble en tur sammen med Lara også etterpå, så var han helt tydelig over-happy. Selv om det ikke ble så mye trening som jeg kunne ha ønsket (planen var jo å legge ut postene fredags ettermiddag og legge ut et kilometersspor til meg selv samtidig som jeg kunne gå etter lunsjen på lørdagen, men det ble det jo ikke noe av, så da ble det heller feltsøket og bare tur og lek istedet. Med tanke på at det blir sportrening med Bergensgjengen imorgen, så var det kanskje like greit... Det viktigste med denne treningsdagen var jo heller ikke treningen, men mer det sosiale og ikke minst det å gi alle, ikke bare de godkjente, erfaringen med hvordan det er å la 2 hunder jobbe sammen. Forhåpentligvis så fikk alle litt utbytte av postene, og ikke minst en gøy og sosial dag sammen med gode treningskamerater!

torsdag 3. desember 2009

Rundering på Dale

Tone, Ghita, Ritva, Bjørn, Sven Magnus og jeg møtte til trening denne onsdagen, Sven Magnus skulle gå spor, mens resten av oss skulle rundere. Mens Tone og Sven Magnus la ut spor til Massi, så fikk jeg plassert ut 3 figuranter for en ukjent oppgave.Før figurantene gikk ut fikk jeg dem til å fyre Odin skikkelig opp med å terge ham med biteskinnene. Å gjøre det er et godt eksempel på et tveegget sverd, siden det positive er at han får opp farten betraktelig, men det negative er at han blir ekstremt vanskelig å styre. Slagene blir lett 200 meter dype om han ikke finner noen på 50 meter, og han gjør mye mer på selvstyring enn han vanligvis gjør. Siden det er ganske lenge siden vi har trent skikkelig nå, så valgte jeg allikevel å gjøre det på den måten for å gire ham litt ekstra.

Det viste seg raskt at det kanskje ikke var det smarteste jeg kunne ha gjort - på første slaget kom han inn med bittet i munnen, men det var helt tydeloig at det ikke var noen der ute, han hadde bare snappet bittet i ren iver. På slag to løp han helt over på den åpne marka i starten på lang-løypa og meldte på et spor. Her påviste han glimrende, men når han plutselig slo nesen i bakken og var over i spor-modus skjønte jeg jo tegninga. Etter disse to slagene måtte jeg gjøre en liten endring fra opprinnelig plan, og jeg sa til alle figurantene at jeg ville ha beskjed om melding, noe som skulle vise seg å være unødvendig, siden frustrasjonen/iveren hadde roet seg etter de to første slagene.

Videre gikk runderinga kjempefint, med dype slag, lang fremdrift og rent bortsett fra en lang drikke/badepause så var farten også veldig bra. Vi fant alle figurantene fint, men på siste slaget så måtte jeg sende Odin ut på nytt, fordi han slapp bittet litt for tidlig. På andre slaget fikk vi en skikkelig avlevering av melding, og han fikk kjempebelønning av Ghita før vi avsluttet.

Det jeg sitter igjen med som hovedpoenget etter denne økta, er at vi helt tydelig har kjørt for lite funn, og i en periode fremover så må vi nok øke mengden funn sånn at frustrasjonen ved å ikke få funn ikke resulterer i en lei uvane med bittsnapping eller feilmeldinger. Heldigvis så er det det eneste som jeg føler at trengs å ta tak i, for alt annet, både fart, søksintensitet og motivasjon er helt tydelig veldig bra for tiden.

lørdag 28. november 2009

Asfaltspor

Siden det i dag stod gullbryllup på tapetet, så ble det ikke noen fellestrening på oss, menvi tok istedet ei økt med 2 asfalt-spor på Ålgård.

En ting som står klart for meg er at jeg aldri blir helt klok på liggetid og vanskelighetsgrad på asfaltspor, for av og til så er 20 minutter mer enn vanskelig nok, mens andre ganger (som idag) så er tydeligvis 20 minutter det samme som et blodferskt slepespor på skogs-underlag. Jeg la ut 2 spor på ca 200 meter hver, og mens vi ventet på at de skulle bli klare til å gå, så ble det ei lydighets-økt på en liten halvtime (med masse lek og belønning innimellom selvfølgelig, siden det tydeligvis var itt for lenge siden vi har terpet på lydigheten).

Når vi var klar for å gå, og sporsele og line var koblet på, så ble det rask springmarsj for å kunne holde slakk nok line, mens Odin støvsugde seg bortover asfalten i superkonsentrert modus for å finne slutten og belønningen. Vi tok begge sporene fortløående, og selv med de vinklingene og utfordringene jeg hadde lagt inn så gikk begge sporene over all forventning. Veldig godt og betryggende å se at ei ukes treningsopphold ikke ødela motivasjonen til Odin, men snarere tvert imot. Nå blir det forhåpentligvis ei "få-løpe-ifra-seg-i-runderingsløypa"-økt imorgen før vi setter kursen mot Bergen for ei økt med Kalands-gjengen etter første dag i ny og spennende jobb.

fredag 27. november 2009

Hjemme igjen, og ut på tur

Etter ei fantastisk, men krevende uke på Island så kom jeg meg omsider hjem sent torsdag kveld, til en noe understimulert og dermed til de grader krevende og masete hund. Det ble en merkelig velkomst, for det kunne virke som om Odin på den ene side var veldig glad for å ha meg hjemme igjen, mens han på den andre side virket litt fornærmet over at jeg hadde forlatt ham for ei uke (som er det lengste jeg har vært borte fra Odin sammenhengende siden jeg fikk ham...) Når fornærmelsen gikk over, så ble det masse kos og lek, før han kom og la seg oppå føttene mine når jeg la meg ned for å "slappe av litt foran tv-en" (dvs komatøs søvn etter å ha vært på reisefot i 16 timer) Våknet en gang i løpet av natta for å oppdage at jeg var lam fra midt på leggene og ned grunnet manglende blodtilførsel, men etter å ha sendt Odin avgårde for å legge seg, så gikk alt så meget bedre.

Fredagen ble en dag preget av 2 ting - utpakking/rydding og kos og lek med Odin. Når koffertene endelig var pakket ut og sortert, kjøkkenet ryddet og vasket og alt var klart til middagsforberedelser, så bar det ut på tur. Tror faktisk at jeg med hånden på hjertet kan si at Odin var mer uten enn med bakkekontakt fra jeg hadde sagt T-ordet og til vi kom oss ut dørene og i bilen, og når vi nærmet oss tur-området så startet pipekonserten og gravinga på bur-døra. Vi gikk en god times tur, kun avbrutt av masse lek med både ball og pinne, noe jeg håper at vil ha tatt bort den verste frustrasjonen før spor-treninga vi skal ha imorgen. Tidligere har jeg sett at når jeg har vært ute og reist noen dager og reiser rett på trening uten å la Odin få lekt fra seg litt så blir det ikke akkurat den kvaliteten på treninga som jeg kunne ha ønsket, så derfor passet det fint å ha fredagen til en ren kose-tur dag.

Utrolig gøy å ha besøkt Island, noe jeg er helt hundre prosent sikker på at jeg skal gjøre igjen, og en fantastisk mulighet og utvikling for meg å få jobbe med den flotte gjengen jeg jobbet med mens jeg var der, men allikevel merket jeg jo at savnet etter hundetreningen meldte seg ganske raskt - kanskje det er meg det er noe galt med? Har jeg rett og slett blitt NRH-miljøskadd???

torsdag 12. november 2009

Ny mørkerundering

Onsdagstrening for lag 2 var satt til Dale denne kvelden, og det var jeg, Tone, Bjørn og Kristin M som møtte opp. Jeg var for en gangs skyld tidlig ute slik at jeg fikk gitt Odin en skikkelig luftetur før treninga, og vi var i tillegg første ekvipasje ut.

Jeg armerte Bjørn og Tone med godbiter, og lot Kristin holde styr på midtlinja, for etter ei skikkelig lang økt uten skikkelige funnFORF-øvelsen så ville jeg kjøre masse funn idag. Jeg ville også ha en midtline-general sånn at jeg var sikker på at jeg alltid sendte Odin rett på figurantene sånn at han ikke ville funn dersom han trakk frem for tidlig. Imidlertid var ikke det et problem idag, for jeg har sjelden sett Odin gå så rett ut. Han måte svinge litt for å unngå trær og steiner, men allikevel så holdt han stø kurs rett ut der som jeg sendte ham på hvert slag. Vi hadde 4 funn, alle sammen med fine meldinger, før vi fikk et blindslag og så avslutning med et funn av Bjørn. Veldig fornøyd med økta, og tror at vi gjorde lurt i å avslutte etter bare de slagene, for Odin var veldig gira når vi sluttet, og jeg vil jo alltid forsøke å slutte før motivasjonen begynner å dale slik at han alltid sitter igjen med et kjempebra minnebilde. Om det av og til betyr veldig korte økter, så får det heller bare være, for jeg har stor tro på kvalitet foran kvantitet på treningene, og etter at vi har startet å slavisk følge det prinsippet, så har motivasjonen til Odin økt betraktelig.

endelig tilbake!

Som beskrevet i forrige innlegg, så har vi vært borte fra bloggen pga dns-problemer, men til min store glede er vi endelig tilbake på nett. Gidder imidlertid ikke å skrive et eget innlegg pr. økt vi har hatt siden sist, så tar jeg et sammendrag her.

Torsdagsøkta på Sviland ble ei økt tilsvarende en mørkerunderingsprøve med 100 meter og en figurant ekstra. Odin gikk kjempebra og hadde ingen problemer med hverken fart, meldinger eller dekking av terrenget. Startet imidlertid med etpar feilmeldinger, siden dette var første dag med trening på ei stund, og Odin var dermed mer opptatt av pølsebitene jeg hadde i lommen enn søksøvelsen, helt til han forstod at det faktisk ikke var noen vei utenom søket, og at han ikke fikk godbitene av meg før han fant figurantene. Heldigvis så var han såpass enkel å lese at jeg med en gang så på adferden hans når det var feilmelding og når det var funn. (må faktisk si at jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg nå klarer å lese Odin når vi er på jobb).

Lørdagen var det overvær ved Bjerkreimssenderen, og det var Riva, Kristin U, Bjørn, Frode D og meg som møtte opp. Jeg la ut et A-spor til Frode og Bandit mens de andre startet med overvær. Når det var min tur og figurantene var på plass, så satte vi igang. Odin hadde flere indikasjoner allerede nede ved bilene, men det var litt for langt unna til at han gikk på dem helt av seg selv. Når jeg fulgte ham opp så for han avgårde og lokaliserte fint på lang avstand, men jeg ser tydelig at han trenger mer erfaring med skikkelig lange overvær i krevende terreng slik at han blir trygg på å jobbe seg fremover og finne igjen fertssonen på egenhånd. Vi fikk 3 slike økter, og jeg så fremgang for hver økt, så det er jo tydelig at han vet hva han skal, men han må bare frisket opp kunnkapene sine litt. Memo til meg selv må være at det blir alt for skikkelig lange overværsøkter jevnt over. Skylder jo selvfølgelig det litt på A-godkjenningen som vi har vært gjennom i år, som har tatt fokuset vårt bort fra praktisk søk og over på søksprøvene hele første halvår. Satser på at det vil bedre seg utover neste år, iallefall helt fram til 1.re-prøvenervene begynner å gjøre seg gjeldende og vi faller tilbake til å spisse inn runderingsformen før re-prøver i 2011.

På søndagen var det Forf-øvelse, og beredskapssekken ble omhyggelig ompakket lørdags kveld, og kl 8 søndags morgen var jeg lys våken og fikk smurt nistepakke og kokt og drukket kaffe mens jeg ventet utålmodig på utkallingen. 5 over 9 ringte alarmtelefonen, og umddelbart ble Odin og sekken satt i bilen, og jeg kjørte ned på Statoil for en ekstra kaffekopp mens jeg fant fram oppmøte-kartreferansen på kartet. Når det var klart så bar det i vei i vill fart til Kyllingstad, og langs veien traff jeg på Kristin U, og vi kjørte sammen til KO. Vi registrerte oss og fikk utdelt en stor teig som vi skulle dele med Tone, og mens i stod og tok ut mindre teiger så kom Krissi, Aud og Kare også og fikk sine teiger. siden både Kristin, Krissi og jeg måtte gå gjennom Tone sin teig for å komme til våre, så samlet vi oss og gikk i samlet flokk for å forhindre unødvendig mye spor i Tone sin teig. Mens vi gikk oppover så markerte plutselig Odin veldig, og jeg spurte Kristin og Krissi om jeg burde la Odin gå på den markeringen, men vi ble enige om at jeg skulle la Tone søke av sin egen teig uten innblandig fra andre hunder. I ettertid har jeg sett mye over kartet, og ut fra sånn som vindretningen var, så er jeg rimelig sikker på at det Odin markerte på 2flyvraket" og den ene savnede. Litt surt at jeg ikke lot Odin gå på det, men jeg vet jo at i en reell situasjon så hadde jeg når latt Odin gå og heller gitt beskjed til vedkommende som hadde teigen. Siden dette "bare" var en øvelse så fokuserte jeg heller på å komme meg ut i min egen teig og søkt av den. Sånn skulle det imidlertid ikke bli, for like etter at jeg ankom teigen min, så fikk jeg og Krissi, som hadde teigen utenfor min, kontrabeskjed og måtte returnere til KO for å mye teiger. Når vi ankom det stedet der Odin hadde hatt markeringen sin på vei opp, så var han oppe og været skikkelig igjen, og da var det masse hjelpemannskaper som hadde ankommet funnstedet og var i ferd med å transportere ut den savnede.

etter en kort tur innom KO så var det ut i ny teig, og her var det virkelig krevende å gå! Myr, fjell, mer myr og piggtrådgjærder, og null figuranter. På vei tilbake til KO etter beskjeden om at alle var funnet, så slo Odin på en tropp med rovere og løp bort og meldte på alle i gruppen. han var litt usiker på hvem av dem han skulle påvise, men etter å ha stått og sett litt på dem så valgte han den nermeste, og fikk lov til å påvise sånn at han skulle et funn etter så mange timer i søk. På tross av tungt terreng og lang tid i søk så var det en veldig bra øvelse, og selv om Odin ikke fikk et skikkelig funn, så lærte iallefall jeg litt mer om søk sammen med andre letemannskaper, noe som er en veldig viktig lærdom med tanke på fremtidige aksjoner.

fredag 6. november 2009

Masse forskjellig...

Håper på å få skrevet et innlegg for hver av disse tingene, eller iallefall et mer utfyllende samle-innlegg, men siden jeg ikke får frem innloggingssiden på blogger.com fra noen av pc-ene hjemme (får bare opp meldingen om at "internet explorer finner ikke www.blogger.com") når jeg står inne på bloggen og forsøker å logge meg inn. :(

Siden sist så har vi hattoss ei mørkerunderingsøkt av typen ukjent oppgave på 400 meter på Sviland på torsdag, 3 supre overværsøkter med laaaange og krevende overvær på Bjerkreimssenderen på lørdag, og selvfølgelig FORF-øvelsen idag.

Dersom noen andre også har hatt lignende problemer med blogger-innlogging i det siste, så er det knall om dere sender meg en mail med "oppskriften" på hvordan dere fikk løst problemet, sånn at jeg igjen får logget meg inn og opprettholdt bloggingen min. Det er jo tydelig at det er noe i mine innstillinger som gjør at jeg ikke får opp blogger sin innloggingsside, og det å sitte å blogge på offentlige pc-er er jo ikke noe gøy, så om jeg har noen trofaste lesere så er altså beskjeden klar: I'll be back når jeg får løst problemet! ;)

søndag 1. november 2009

Overværs-samling på Tjørn

Vi var 9 stykker som trosset vær og vind og møttes på Tjørn denne helga, og for meg så var det selvsagt hva jeg skulle vie helgen til - med det terrenget vi har til rådighet og den stabile og sterke vinden så bare MÅTTE det bli lange overværsøkter (spesielt med tanke på at Odin har blitt mer sporsugen etter alle sporutfordringene han har lykktes med i det siste og derfor var nødt til å jobbe litt på overvær nå).

Fredagen ankom jeg hytta litt før kl 5, og etter at krafta var satt på kok så tok jeg med meg Odin og tuslet meg på en timeslang runde opp til Merstadvannet og videre opp til Trollarinda før vi snudde og kom oss ned til hytta igjen. Kort tid etter at jeg kom inn og fikk matet Odin, så kom kjøkkenhjelperen min (Kjetil) med råvarene, så da var det igang med kveldens middag.

Lørdags morgen var jeg oppe tidlig og luftet Odin godt før frokost, og etter etpar kaffekopper og litt havregrøt så var det igang med planlegging av økt 1. Kjetil, Abbe (Ann Birgitte), krissi og jeg skulle trene overvær, så vi laget oss en rulleringsplan og satte igang. Når det var min og Odin sin tur så var planen å gå langs veien ned til hytta nede i svingen og starte derfra, og så lå 2 figuranter oppe ved vannene. Nå gikk det (som jeg har erfart så mange ganger før også), ikke helt som planlagt. Odin fikk en kjempe-indikasjon på figurant nede fra veien allerede halvveis ned til hytta, og jeg valgte da å slippe ham for å se om han fulgte opp ferten. Vi kom opp til runderingsløypa midt mellom de to første vannene, og her jobbet Odin kjempebra. Han tok avgårde på innsiden av vannet og forsvant over haugene i vill fart. Jeg gikk etter oppover og speidet etter ham, og plutselig så jeg at han kom nedover runderings-midtlinja på vei tilbake til der vi kom fra. Jeg ropte ham til meg og startet å krysse oppover mot hytta for at han skulle ferten igjen, når jeg hørte på radioen at vi hadde kommet inn i teigen for tidlig til at vi kunne ferten av Abbe. Siden Odin hadde jobbet så bra på første fig, så valgte jeg å bare gå til han fikk funn og så heller funn av Abbe på økt nr. 2.

Vi krysset oss oppover mot vinden nermere og nermere hytta, og plutselig kom vi inn i fertssonen igjen og Odin forsvant oppover. Jeg så at halen begynte å gå som en propell langt oppi lia, og like etter kom han inn med melding. Påviste og avsluttet økta med masse lek før vi returnerte til hytta for å spise lunch. Når jeg så hvor Abbe hadde vært, så fant jeg ut at vi faktisk måtte ha vært helt i enden av 800-meteren for å i det hele tatt ha fått noe fert, så sett i lys av det var det nok en bra avgjørelse å ikke gjøre helomvending og gå nedover igjen når Odin allikevel jobbet sånn for å lokalisere Kjetil. I tillegg så var jeg jo egentlig helt klar på hvordan vi skulle ha andre økta, noe som heller ikke gikk helt som planlagt. Selv om det ble med det ene funnet denne lørdagen, så fikk vi uansett slitt oss skikkelig ut, både Odin og meg.

Søndags morgen våknet jeg til synet av sludd og snø på bilene, og vinden hadde i tillegg økt i styrke fra lørdagen, så det ble raskt bestemt at vi på overværs-gruppa kun skulle ha ei økt hver før utvask og hjemtur. Vi kjørte samme opplegget som lørdagens økt, og denne gangen jobbet Odin kjempebra, med utrolig høyt tempo og intensitet hele tiden. Superfornøyd med at han valgte bort spor totalt på denne økta og intensiteten var også nok til å gjøre far stolt! Litt selvforskyldt oppstartstrøbbel (dødt radiobatteri og dårlig mobildekning bl.a.) er jo ting som vi bare må regne med av og til, og der tar jeg veldig enkelt og uten forbehold på meg skylden for dårlig planlegging under pakking til samlinga, men alt i alt ei super helg, med godt treningsutbytte og ikke minst (som alltid) kjempegodt selskap og masse gøy!

torsdag 29. oktober 2009

Prøvehelg og onsdagstrening

Siden forrige lørdag gikk med til å være prøvefigurant (gratulerer til alle som bestod) så ble treningen utsatt til søndag, og det var asfaltspor som stod på programmet. La ut 2 kortespor, ca 100-150 meter lange med en startgjenstand, noen bittesmå blodpølsebiter underveis istedenfor gjenstander og slutt. Det første sporet ble ca 20 minutter gammelt og den andre litt over en halvtime.

Oppstarten gikk veldig bra på begge sporene, men på det første så ville Odin hele tiden ut i periferien for å seom han kunne fine spor der. Etter en blodpølsebit så virket det imidlertid som om han forstod litt mer av hva han måtte gjøre, for det andre sporet gikk mye bedre. Er allikevel tydelig å se at dette er veldig krevende, og at vi absolutt ikke har trent nok på slike spor, for Odin forsøker seg ganske ofte på å søke hjelp fra meg eller søke bort fra asfalten, så her er det bare trening, trening, trening som vil hjelpe. Det positive er at det å trene på asfaltspor på det nivået vi er på nå ikke er hverken vanskelig eller tidkrevende, så det er ting vi kan få gjort mye av hver dag, noe jeg vil forsøke å få til.

Onsdagstreningen denne uken var på Dale, og siden det var (iallefall når vi ankom) stabil og fin vind, så ville jeg trene patruljegang i line. Dette har vi ikke trent på så mye, og det er tydelig at Odin nedprioriterer søket når han går i line, da er vi bare ute på tur. Siden det å søke i line (i tettbygde strøk o.l.) ser ut til å bli en mye mer brukt søksform fremover. Vi fikk lagt ut 3 figuranter og startet å gå nedover stien i runderingsløypa. Den første markeringen var relativt vag, men allikevel nok til at jeg koblet ham fri og sa "pass på!" Borte var han og etter en liten stund kom han tilbake med melding. De to neste markeringene var mye klarere, så det var tydelig at han lærer seg raskt at det lønner seg å markere på fert når han er i bånd.

torsdag 22. oktober 2009

Spor?

Ny kursmodul i Bergen, og en ny anledning til å trene litt med Kalandsgjengen. Denne gangen skulle jeg ifølge planen trene på asfaltspor, og etter litt planlegging så gikk Iren ut for å legge ut sporet for meg. Det ble ca 200 meter langt og med en times liggetid - ikke noe som skulle ha bydd på de helt store utfordringene, men tilfeldigheter gjorde sitt til at vi fikk en skikkelig utfordring. Mens vi stod og pratet og ventet på at sporet skulle bli en time, så kom det ei dame gående forbi oss og tuslet videre rett ut i sporet. Like etterpå kom det ei ei dame med hest og vogn, og to hunder løpende bak, også rett ut på veien og rett ut i sporet vårt. Det ble litt latter og alle forstyrrelsene ble påpekt, men jeg tenkte allikevel at "dette klarer vi" og var helt trygg på at Odin skulle fikse biffen. Ikke før hadde jeg tenkt det, så kom det en traktor kjørende inn på snuplassen der sporoppsøket mitt var, og når den snudde så så vi hva den drev på med - bakpå hang nemlig ei salt-vogn - traktormannen holdt altså på å salte veien der sporet gikk. Ikke måte på hvor mye forstyrrelser vi skulle . Etter at timen hadde gått så satte vi igang med sporoppsøket, og Odin slo fint på sporet. Etter etpar meter ble det utsjekk av vinkelen fra snuplassen og ut på veien, som også var der både turgåerdama og hunder og hester hadde komet inn på sporet. Videre gikk det litt av og på, med flere utsjekk av veikantene. Etter et stykke var det full stopp og Odin begynte å spørre meg om hjelp. Uten å gi noen kommandoer (lesson learned av mr. Gunnerud) tok jeg et steg fremover, og Odin gikk tilbake på sporet. Et lite stykke til så begynte han å rote rundt i veikanten. Jeg trodde at det bare var utsjekk av sporet etter en annen hund, men etter en liten stund så jeg at han faktisk stod og snuste på sporslutten.

Selv om han ikke (ifølge det jeg tror jeg så) var på sporet hele tiden, så kom vi oss uansett gjennom oppgaven på en måte. Nå visste jeg jo at sporslutten skulle være et sted på veien, og hadde det vært et spor som gikk ut i periferien så hadde jeg nok heller valgt å ta sporoppsøk langs begge sider av veien for å finne utgangen, for lærdommen etter denne økta var både at vi trenger mye mer trening på slike spor, og ikke minst (mer en a-ha opplevelse for meg) er at jeg ikke stoler nok på Odin når han ikke går spor på sin vanlige måte, noe som altså betyr mye mer trening for oss på slike oppgaver fremover.

lørdag 17. oktober 2009

Helt vilt teigsøk i gravdal!

Siden jeg lenge har følt meg usikker på hvordan jeg skal dekke teigene mest mulig effektivt når det er helt vindstille, så benyttet jeg idag anledningen til å teste ut det. Paul laget en teig til meg av størrelse enorm, og etter at Ghita hadde fått et godt forsprang så bar det avgårde for å gå teigsøk. Med Tone's visdomsord friskt i minne så la jeg opp taktikken slik at vi startet med den mest krevende/kupperte delen av teigen, som i dette tilfellet var minst 2/3 av hele teigen. Jeg hadde allerede skremt opp en hjort mens jeg var ute og gikk forfølgelsesspor for Ghita, så jeg visste at det var vilt i området, men at det var så ekstremt som det var hadde jeg aldri turt å tenke meg. Allerede etter et lite kvarter så skremte vi opp en svær kronhjort som lå og hvilte tett inntil ei bratt fjellskrent - og vi kom overraskende på den fra toppen av skrenten. Odin hadde egentlig veldig lyst til å ta et svalestup de 5 metrene rett ned og så følge etter hjorten som satte avgårde i vill fart, men jeg ropte ham fra det og vi ble sittende på toppen og se etter den helt til den forsvant i det fjerne. Etterpå fortsatte vi søket, og kort fortalt så skremte vi opp ytterligere 5 hjorter, 2 elger og ymse skogsfugl i løpet av de 3 timene vi var i søk.

Når jeg kom over den innerste av toppene i teigen så jeg at den flate delen av teigen var innegjæret, og at den bestod av 50/50 dyrka mark og plantet skog, og for å toppe det hele så drev bonden og kjørte rundt og hentet masse traktor-egg på marka, så jeg valgte å nedprioritere dendelen av teigen intil videre, litt farget av alle skriveriene om triggerhappy sauebønder kontra løse hunder. Vi tråklet oss opp, ned, fram, tilbake, hit og dit i teigen uten andre indikasjoner enn når vi skremte opp storvilt, og etter ca 2,5 time konkluderte jeg med at det eneste stedet Ghita faktisk kunne være var inne på området rundt den dyrka marka. En rask telefonsamtale (ja vet det - det er juks,men...) bekreftet det, og vi fant oss så et sted der det var mulig for Odin å hoppe over gjærdet, og begynte etter besteevne å brøyte oss frem gjennom tett buskas.

Ganske umiddelbart etter at Odin forsvant inn mellom trærne, så hørte jeg noe stort og tungt som kom brakende rett mot meg, og ut av skogen kom ei elgku med kalv. Når de så meg på ca 5 meters avstand bråsnudde de og løp inn i skogen igjen, og etter en liten stund så hørte jeg ikke en lyd mer fra dem, og jeg gikk videre for å finne igjen Odin. Vi tråklet oss gjennom den tette skogen, og for åprøve å gi Odin, som nå var ganske så sliten, et lite boost så ropte jeg ganske høyt "Er det noen her? Lag lyd!" og det virket umiddelbart. Odin fikk tilbake et skikkelig fokus, og når Ghita i tillegg hadde hørt oss og kom med et lite rop, så var det full fart fram og tilbake og rundtomkring for å finne henne. Det viste seg imidlertid at det var enda et gjerde som skilte skogen vi var i og den dyrka marka, og når vi ikke fant Ghita etter en grundig gjennomgang av skogen, så lot jeg Odin hoppe over gjerdet, og rett etter at jeg hadde fulgt etter ham kunne jeg se Ghita som lå i kanten av marka ca 100 meter foran oss. Jeg sendte Odin avgårde på et runderingsslag og fortsatte selv å gå sent framover, og etter en liten stund så kom ham løpende(!!!) inn med melding. Koblet på påvisningslina og fløy lavt over haugen og frem til Ghita, der det selvfølgelig ble superbelønning før vi avsluttet og tok av bringkobbelet og lot Odin gå fritt mens vi tuslet oss tilbake til bilene og de andre. Sporloggen min viste at jeg hadde gått 8,2 km, og Odins logg var vesentlig mer rotete enn min, så jeg tviler ikke på at han har tilbakelagt en god fysisk test og vel så det i løpet av økta.

I etterkant så sitter jeg igjen med følelsen av at vi (eller iallefall jeg, som er den av oss to som virkelig trenger å lære ting) har lært mye om både disponering av hund og taktisk opplegg i forhold til det, og jeg er også veldig fornøyd med
flere ting som Odin viste meg idag; Jeg kunne styre og avstandskommandere ham til å gå stort sett akkurat der jeg ville for å få dekket terrenget, jeg fikk avbrutt hjortejakt hver gang selv om han hver gang så hjortene sette på sprang på kort avstand, og ikke minst - en prikkfri melding selv etter 3 timer med skikkelig hardkjør (nazi-far slo til idag!) i solskinn, vindstille og faktisk trykkende varme, og utrolig nok - høy fart på innkomsten, som jeg alltid har slitt med å få til! Kort sagt ei kjempe-økt som her gjort meg vesentlig tryggere på samarbeidet mellom Odin og meg under slike vanskelige forhold.



torsdag 15. oktober 2009

Spor gjennom gruppe på Sviland

Vi var fire som møtte opp på onsdagstreningen idag, Jeg og Ghita skulle gå spor mens Tone og Bjørn skulle rundere. Planen min var å trene på korte og ferske spor med relativt ekstreme forstyrrelser, så da ble det spor gjennom gruppe denne gangen. Mens jeg la ut et spor til Ghita så la hun ut et til meg, det ble vel ca 300 meter langt, og like før slutten hang hun opp ei sløyfe for å vise Tone og Bjørn hvor de skulle sitte for å være helt oppi sporgata. Mens vi ventet på at sporene skulle bli noen timer gamle så ble Ghita og jeg med som figuranter for de andre.

Siden forrige spor som jeg og Odin gikk var så gammelt og vanskelig, så var nok dette sporet å anse for noe ala ei overværsøkt i sporline for Odins vedkommende. Han løp avgårde i vill fart, med de problemer som det selvfølgelig medfører - han gikk over vinkler og var flere meter forbi før han oppdaget at han ikke lenger var på sporet. Da ble det frenetisk leting for å finne tilbake til sporet, og med en gang han fant det igjen så var det tilbake til å løpe spor som om han hadde fanden i hælene. Etter en stund med denne varringen så la jeg ham i dekk og tok en time-out, og når vi startet opp igjen etterpå så var konsentrasjonen mye bedre og han gikk fint spor helt til han fant Tone og Bjørn. De var instruerte om å være helt passive, noe som viste seg å være veldig vanskelig med 45 kg hund som desperat "krevde" oppmerksomhet. I første omgang ble jeg stående passiv for å se om jeg kunne vente ham ut slik at han selv fikk velge å gå tilbake til sporet, men etter at Odin hadde knyttet både seg selv, Tone og Bjørn omhyggelig inn i sporlina, så måtte jeg gå inn og hjelpe dem løs. Når det var gjort stilte jeg meg opp med ryggen til de to forstyrrelsene våre, og da tok Odin opp sporet igjen og gikk rett på slutten. Han var tydeligvis kjempefornøyd med egeninnsatsen, for jeg har skjelden sett ham så gira på belønning før, og siden han på tross av en noe krøkkete start faktisk fortsatte fint på sporet etter forstyrrelsen og ikke ble satt helt ut av spormodus, så kan ikke jeg heller si meg som noe annet enn fornøyd med sporet. Tidligere spor gjennom grupper har jo tross alt vært mer et spor hvor det befinner seg noen folk 3-4 meter fra sporet, og her satt de midt i sporgata, så det var ikke rart at det ble litt vanskelig denne gangen.

søndag 11. oktober 2009

Hauggammelt spor

Egentlig var planen å stå opp tidlig og gå det sporet jeg hadde lagt ut for Odin på vei hjem fra aksjonen, men med vond hals og manglende nattesøvn så ble det til at både jeg, Odin og sporet ble liggende litt lenger enn planlagt. Når klokken ble tre så pakket jeg med meg hund, sporsele og line og reiste ut for å se om det fortsatt var noe spor igjen etter 34 timer.

For å gjøre det litt enkelt for Odin så tok vi et sporoppsøk som ikke gikk 90 grader på sporet, men nermet oss heller diagonalt. Når vi kom inn på sporet så slo Odin fint på det, og selv om det ikke gikk så raskt fremover som det gjør med de ferskere sporene vi har gått, så var konsentrasjonen også vesentlig høyere. Vi fikk noen sportap underveis, men ved å bare stå stille og la Odin jobbe seg inn på sporet igjen, så gikk det greit, om enn sakte fremover. Vi hadde to passeringer av en tursti der sporet gikk inn på stien, fulgte den 10-20 meter før det gikk ut i periferien igjen, og avsluttet med en lik kryssing av en ny asfaltvei. Når vi kom ut fra skogen sleit Odin litt med å krysse fortauet der det hadde gått masse folk, men ute på veien gikk det overraskende bra i forhold til det jeg hadde fryktet. Ut i gresset igjen etter 15 meter med asfalt, og rett på slutten etter 50 meter, hvor det ble kjempe-belønning fra en über-stolt far, og det var ganske tydelig at Odin også var veldig fornøyd med egen innsats ut fra oppførselen hans når vi gikk tilbake til bilen. Utrolig gøy å se at en voksen hund kan bli som en leken valp igjen etter å ha lykktes med en vanskelig oppgave, det er sånne øyeblikk som gjør at det virkelig er gøy å trene hund!
(på Garmin-kartene er ikke de nye asfaltveiene tegnet inn, men kryssingen av asfaltveien var ca 50 meter før slutten.)

lørdag 10. oktober 2009

Spormomenter og polsk grillfest på Dale.

Etter en noe hektisk natt med dertil tilhørende mangel på nattesøvn, så ble klokka godt over 10 før jeg stod opp, og jeg var ikke på Dale før klokka 12 for å trent på noen spormomenter sammen med Ghita og Johannes. De hadde allerede lagt ut side spor, så jeg tenkte å gå og legge ut mine egne, men det ville ikke Johannes høre noe av, jeg skulle ikke gå egne spor, så da var det bare å dele ut tennisballene til de to og la dem gå og legge ut sporene. Jeg skulle ha 2 spor på ca 150 til 200 meter hver, og momentet det skulle trenes på var sterkt overtråkkede grusveier. Vi fikk ca 50 til 70 meter med spor ute i periferien før sporleggerne gikk inn på en veldig sterkt traffikkert (flott vær betyr MASSE turgåere i dette området) grusvei, deretter gikk de et godt stykke på veien før de gikk ut i terenget igjen og la slutten slik at Odin fikk belønning ganske raskt etter å ha fulgt sporet av veien, men allikevel så langt fra veien at ikke noen turgåere eller noen turgåeres hunder kunne finne tennisballene og adoptere dem.

Etter ca 2 timer startet vi på det første sporet. Litt problemer med å festet seg skikkelig på sporet på første forsøk, og når jeg så at det bare ble rot så tok jeg Odin med tilbake til starten og gav ham en smeller i form av merkebånd-sløyfa som Johannes hadde hengt opp, og det hjelp godt på. Med unntak av bittelitt utsjekk idet vi kom oss inn på veien så gikk sporet kjempebra, rett på slutten og masse lek og godbit etterpå. Tok en liten times pause etter det for at det neste skulle bli enda eldre, noe det i ettertid viste seg at kanskje var litt uklokt.

Når vi omsider gikk nedover for å finne det siste sporet så måtte det først litt telefonguiding til før vi kom oss til starten, men når vi først kom oss dit så slo Odin veldig raskt på sporet og gikk veldig bra helt til han kom inn i fertssonen av en gjeng med polakker som satt ute og grillet i en gapahuk ute i turområdet. Da ble det vel litt mer "overvær" av grillmat enn spor-gåing, så vi tok nok en gang turen tilbake til start. Denne gangen gikk det veldig bra helt til vi kom opp til gapahuken, der sporet gikk midt mellom den og grillplassen. Når vi kom oss så langt så kom minst 15 polakker bort og ville gi Odin grillmat, noe han sikkert hadde vært veldig villig til å ta imot. Jeg fikk imidlertid forklart at vi var "på jobb" og at Odin derfor desverre ikke kunne middagen deres. Etter dette tråklet vi oss bortover grusveien, men når vi kom oss til der som vi hadde krysset sporet for å komme til starten så ble det full stopp. Jeg la Odin i dekk mens jeg tok en rask telefonkonferanse med Ghita for å høre om hvor hun hadde gått. Etterpå satte jeg Odin igang på sporet igjen, og nå gikk det mye raskere og mer bestemt bortover veien, og han vinklet fint av veien etter et stykke og gikk rett på tennisballen etter noen meter. Ny kjempebelønning før vi gikk tilbake til bilen og avsluttet økta.

Egentlig hadde jeg jo et spor til som jeg la ut på vei hjem fra aksjonen i natt som vi skulle ta, men en liten plan-endring gjorde at det sporet skulle bli døgngammelt og litt til, så det skal vi forsøke oss på i morgen etter frokost, så får vi se hvordan det går. Der er også momentet med å følge en overtråkket sti et stykke inkludert, samt et lite asfalt-parti, så vi får bare krysse fingre, stole blindt på hundens evner og la det gå som det går!

Nattlig kjøretur

Fredags kveld,og jeg disket opp med en skikkelig fiskemiddag og da ble det selvfølgelig et par glass hvitvin til middagen. Gikk og la meg i 11-tiden, og bråvåknet rett før kl 2 av alarmtelefonen. Leteaksjonved Byglandsfjord, ca 3 timers kjøring unna. Siden jeg hadde hatt noe vin til maten så valgte jeg å melde inn at jeg måtte utsette avreisen i etpar timer, og etter to timer med et mislykket forsøk på litt mer søvn så var det opp og pøse innpå med kaffe mens jeg pakket beredskapssekken. Kl 6 var jeg ikke i stand til å vente lenger, og kastet meg i bilen sammen med Odin. Sekken var omhyggelig pakket og alt lå klart for avreise. Jeg kom meg så langt som til Bjerkreim før Paul ringte og meddelte at den savnede var funnet i god behold. Da var det altså bare å snu og reise hjem for å se om jeg kunne få litt mer søvn før vi skulle ut og søke etter dykkerne (som egentlig var planen idag)

Siden alle de andre godkjente som skulle være med på båtsøket hadde vært oppe hele natta, så ble søket i første omgang utsatt til kl 12, men i 10-tiden fikk jeg beskjed av Tone om at utsettelsen ikke passet helt for en av dykkerne, så da ble hele økta utsatt på ubestemt tid.

Skikkelig speed-rundering

Siden onsdagen gikk med på å kjøre hjem fra kurset i Bergen, så ble det ikke trening da, og da passet det kjempegodt å sms fra Nina om at det ble ei lita trening på torsdagen. Jeg møtte opp der kl 5, og da var Nina og Morten, Ritva og Ola på plass klar til å trene. Jeg hadde bestemt meg for å kjøre ei kort runderings-økt der figurantene skulle fyre Odin skikkelig opp med biteskinnene før de stakk ut i skogen. Fikk en synspåvirkning på første slaget, og det var full fart i alle ledd av øvelsen, utrolig gøy å se Odin i full galopp inn med meldingen. Neste slag ble et blindslag, og så ble det to funn til før vi gav oss. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for å stoppe før vi var helt på topp, for å gi Odin et skikkelig bra minnebilde, og det klarte jeg altså denne gangen - Det var full galopp på hele økta, høy intensitet i søket og "bånn gass" inn med alle meldingene så sånn sett var det ei av de bedre runderingsøktene vi har hatt på lenge, selv om den ikke var lenger enn ca 150-200 meter. I mitt hode så viser det bare at det å følge "skjemaet" for det jeg har bestemt meg for å trene på virkelig funker, for hadde jeg ikke på forhånd bestemt meg for å slutte så tidlig, så hadde jeg garantert strukket det mye lenger og ikke sluttet før Odin var over toppen og på vei nedover igjen, og da hadde ikke minnebildet hans blitt så bra som jeg håper at det ble etter denne økta.

mandag 5. oktober 2009

Sportrening på vannverket

Idag hadde Odin vært "hjemme" alene mens jeg var på kurs, så han var mildt sagt über-happy over å se meg komme inn døren, og gleden ble absolutt ikke mindre når han så at det første jeg gjorde var å ta på meg treningsklær. Siden jeg ikke vet hvor noenting er her i Bergen, så hadde jeg (igjen) avtalt å møte Anne-Mette for å ha noen som kunne vise meg vei til treningsområdet ute på Kalandseid.

Siden vi runderte ei såpassbrukbar økt igår, så var det sportrening på programmet idag. Jeg ville ha et ca 7-800 meters spor med oppsøk langs veien, og for å gi Odin en ekstra utfordring så ble deler av sporet lagt i området der Anne mette skulle ha overværssøk, sånn at sporet ble solid overtråkka av både hund og personer. Nå ble det riktignok ikke noe særlig eldre enn 2-3 timer, så jeg antok at det ville gå bra, men at det skulle gå så bra som det gjorde hadde jeg aldri trodd. Odin slo skikkelig kontant på sporet og løp avgårde i vill fart, med meg på slep så godt det lot seg gjøre i ukjent terreng i mørket. Over myra så var det ikke engang en eneste indikasjon på at han lot seg affisere av kryssingene, og det var fullt drag i lina hele tiden. Vel over myra la han på sprang opp en bratt bakke, og stoppet ikke (ikke engang da jeg tryna fremover i et desperat forsøk på å jobbe eg litt nærmere ham sånn at jeg skulle få litt mer line å gå på) før han fant første gjenstand - engamel mobiltelefon. Rask belønning før det bar videre. I og med at farten var så høy, så fikk vi 2 små sportap i noenvinkler, men han stoppet bare etpar meter etter at han var av sporet og jobbet seg fint og raskt tilbake igjen begge gangene - veldig fornøyd med det, og jeg skal ikke klage på farten så lenge han tross alt plukket begge gjenstandene pluss slutten og gikk så nøyaktig som det var mulig å gå i det tempoet. Jeg vet jo også at farten går ned når sporene blir eldre, men at han er like lett å lese uansett - det var bare et spørsmål om å lære meg å se og tolke signalene hans.

På vei nedover fjellsiden igjen, gjennom masse einerkratt og hele tiden i skikkelig vått myr-underlag gikk det i en fart som ville ha fått hvem som helst til å anse sportrening for å være ekstremsport.Vi krysset myra hvor teigsøket hadde vært en gang til, også denne gangen uten noen sportap, og løp rett på slutten. Jeg var så anpusten etter økta at det ble dårlig med lek etter funn av bitepølsa. Odin fikk vinne den ganske umiddelbart og kose seg litt med å gnage på den før det var godbitservering (etter at jeg hadde fått hentet meg inn litt igjen - ting tyder altså på at jeg må i bedre form, og litt bedre nattesyn hadde heller ikke vært å forrakte...). Odin var tydelig veldig fornøyd med egeninnsatsen sin idag, og gikk stolt som en hane og bar bitepølsa tilbake til bilen, der han fikk seg en superbelønning i form av en liten playdate med ei søt lita rottisjente. Alt i alt en super kveld for Odin, og jeg kan selvfølgelig ikke klage selv heller. Helt tydelig er det ihvertfall at han trives med litt variasjon i treningsområder og figuranter, så han blir nok et fast innslag på alle kurs-samlingene mine i Bergen utover høsten!

søndag 4. oktober 2009

Ukjent oppgave på Askøy



Siden jeg brukte størstedelen av lørdagen på bilturen opp til Bergen, så ble det i hui og hast avtalt ei ekstratrening ute på Askøy sammen med Anne-Mette og 3 brukshund-venner av henne. Litt krøkkete å finne meg veien fra Krokeide og ut til Askøy, men med god hjelp av gulesider-kartet jeg hadde printet ut, så fant vi veien og møtte opp rett over halv 11. Var med som figurant for de 4 andre hundene før det var Odin sin tur, og for å en fin utfordring for Odin, så fikk vi en ukjent runderingsoppgave. 3 figuranter på ca 300 meter, så det ble ikke allverdens lang rundering, men det var akkurat nok til å gi Odin en myk start etter nesten to uker uten trening. Når terrenget i tillegg var ei veldig tung og våt myr så tok det nok på for ham å løpe der. Allikevel så var intensiteten høy under hele økta.

På første slaget så gikk Odin ca 15 meter ut, stoppet opp, så på meg og snappet bittet, men jeg kalte ham bare inn, tok ut bittet og sendte ham ut på motsatt side uten å gjøre noe større nummer utav det, og da fungerte alt fint. Farten ut, og søket var veldig bra, og farten ut på påvisningene var også sånn at det å henge etter i påvisningslina ble kvalifisert som ekstremsport, men som vanlig så var det ikke noe gøy å forlate figurantene og komme inn til meg med melding. Nå har jeg jo tillatt en rolig innkomst med melding i så mange år at det ikke er noe særlig å gjøre med det, så det har jeg bare lært meg å godta. Veldig fornøyd med hvordan han jobbet, særlig med tanke på hvor tungt terrenget var for Odin.

torsdag 24. september 2009

Rundering - ukjent oppgave.

Møtte Nina, Morten, Ritva og Gro Elin på Sviland idag for ei ekstra treningsøkt før turen går opp til Røldal for en jakttur eller tre. Jeg hadde ikke helt bestemt meg for hva jeg ville trene på før jeg møtte opp, siden spørsmålet om trening kom så brått på, men det stod mellom halsmelding eller rundering. Har trent såpass mye halsmelding i det siste at valget falt på ei runderingsøkt. Jeg var sistemann ut, og valgte en ukjent oppgave med 3 figuranter. Den eneste begrensningen jeg gav figurantene var at de to første måtte være armert med biteskinn og sistemann med godbiter, og at jeg stoppet et sted mellom haugen og 600-meters svingen så de måtte være innenfor det området.

Før figurantene gikk ut så lot jeg dem fyre Odin opp med biteskinnene mens jeg holdt ham igjen, og når de la på sprang bort fra oss og ut i skogen så var det full konsert fra Odin helt til vi fikk beskjed om å starte. Første slaget gikk ut midt i helveteskrattet, og etter et fint slag og en fin passering så var hunden borte vekk... LENGE! Etter langt om lenge kom han inn med melding. Koblet på påvisningslina og satte på sprang på noe som skulle vise seg å bli ei lang påvisning. Løp rett inn på den ytterste veien, fulgte den opp til svingen og så bar det innover på oppsida av myra der vi fant Ritva, som egentlig skulle være andre figurant. Når figurantene forsvant ut i terrenget så fikk Odin tydeligvis med seg hvilken vei Ritva tok, for han hadde fulgt sporet hennes hele veien. Jeg må altså bli flinkere på å påpeke at ALLE figurantene må gå ut i forkant sånn at vi ikke risikerer sporløsninger, men så lenge han ikke fant sporet før han var ute på 60 meter så er det vel egentlig greit, selv om det ikke er helt ønskelig så lenge det er rundering og han ikke skal søke på totalt selvstyr. Gikk tilbake til der jeg hadde fått meldingen og fortsatte runderingen.

Hadde 2 slag ut på samme siden for å dekket starten av høgskogen, og her fikk vi melding og funn av Morten, som egentlig skulle være første fig. Etter 50-60 meter hadde vi altså funnet de 2 første figurantene, noe som tilsa at det ble et langt parti med tomslag før siste figurant, men det var jeg sikker på at skulle gå fint så lenge jeg var armert med et nytt "tjuvtriks" som jeg snappet opp på Bø-samlinga. Når vi kom opp til første sving så var det litt problematisk å Odin til å gå skikkelig ut, siden han tross alt hadde vært der og funnet Ritva tidligere, menhan gikk allikevel ut på gode 50 meter,bare med litt manglende intensitet. Et lite "Hei!" gjorde imidlertid underverker, og plutselig var runderingsformen og intensiteten på topp igjen. Kjørte tomslag med fin fart og flyt frem til myra midt mellom haugen og 600-meters svingen, der vi fant Nina (og med vi så mener jeg selvsagt Odin, siden det tross alt var han som stod for letingen). Etter funnet ble det 2 flotte tomslag til svingen, hvor vi avsluttet med masse lek og godbitbelønning inne på midtlinja. På vei tilbake til bilen gikk jeg og Odin gjennom "valpeløypa" for å finne igjen radioen jeg hadde klart å legge fra meg da jeg var fgurant for Bizzo. Etter at Odin fant og apporterte den til meg ble det en skikkelig uttøyings-økt på ham før vi gikk tilbake til bilen for å reise hjem. Har nå startet med skikkelig oppvarming før, samt uttøying og rolig nedkjøring etter treningsøktene i tillegg til bruk av back-on-track dekkenet, og det ser ut til å gi gode resultater. Når det i tillegg vanker massasjetimer på Odin etpar ganger i uka (bruker alle de triksene jeg har lært meg av en utdannet hundemassør) så satser jeg på at vi skal klare å holde den gamle gutten i aksjon i lang tid fremover. Sånn som han gikk idag så er det jo tydelig at han er i storform, for selv om han var overtennt i starten så gikk han bare bedre og bedre utover i løypa, og jeg er helt sikker på at vi kunne ha gått både 5 og 6 hundre meter til uten problem.

Nå blir det en rolig periodei ei lita uke, med jaktturer for matfar og bare koselige dager med en og annen liten fjelltur for Odin, så får vise hvordan han er i form når de andre HF-ene kommer til Røldal for hundeførersamling, for da blir det forhåpentligvis noen lange overvær på høyfjellet.

Spormoment på Sviland

I og med atOdin har haltet litt etter jaktturen sist fredag, så har det blitt mye hvile på ham, og lite løping og trening. Idag var han så masete at jeg bare måtte ta ham med på trening, og da ble det sportrening siden jeg vil at han skal ta det med ro en liten stund til. La ut et spor selv, det ble ca 300 meter og liggetiden ble bare litt over en time. Momentene vi sklle trene på var skiftende underlag og masse kryssinger, så sporet startet på barnålsgrunn inne i skogen, så gikk det over på mose/gress, krysset en bekk, tilbake på barnåler og gjennom en bosshaug før vi krysset parkeringsplassen. Rett før jeg la ut sporet så kom det en HV-tropp gående over plassen, og flere hunder og andre hundeførere hadde også krysset over sporet her. Etter kryssingen her gikk vi over i på et underlag av høyt gress, krysset en bekk og gikk tilbake mot bilene på kanten av en liten skrent ned mot sandtaket. Hele tiden mens vi var der så var det masse roping og skyting nede ved sivilforsvarsleiren rett nedenfor, og det var også masse soldater ute i skogen, så jeg hadde håpet på å få en gjentakelse av forrige militærøvelses-spor, når vi plutselig havnet i kryssilden under et angrep på leiren når vi var midtveis i grussporet. Denne gangen fikk vi desverre ikke det, for når tiden var kommet til at vi skulle gå sporet så var de reist for å krige et annet sted. Jeg fikk imidlertid forstyrrelser på parkeringsplassen, der Tone og Jørn satt og snakket og drakk te bare noen meter fra sporet mitt. De hadde i tillegg fått besøk av en sopp-plukker som stod og snakket, så det ble mye forstyrrelser, men når Odin forstod at han ikke fikk lov til å hilse på dem, så gikk han spor som om ingenting var hendt - støvsugde seg over parkeringsplassen supernøyaktig, og når vi kom ut på gresset igjen så løp vi resten av sporet og rett på slutten. Veldig fornøyd med økta, for selv om sporet var helt blodferskt så fikk vi jo masse kryssinger og forstyrrelser, og det kan vi jo aldri få trent nok på!

mandag 21. september 2009

330-besøk

Dette ble altså ei innholdsrik helg... Jakt på fredag, parkbesøk på lørdagen og idag skulle vi altså på trening med 330 skvadronen på Sola. Møtte de andre utenfor porten like før klokka 12, så kjørte vi inn i samlet flokk. I første omgang var det tilvenning som stod på programmet, men jeg og Odin har jo vært med på det tidligere i forkant av øvelsen vi hadde i februar, så jeg stod over heisingen i selen inne i hangaren og brukte heller litt mer tid på det å sitte i helikopteret tett sammen med masse andre hunder. Odin godtar jo helt fint å ha munnkurv på seg, men i og med at hundene ofte føler seg litt forsvarsløse medmunnkurven på, så var det viktig for meg å se at han roet seg raskt og fint selv når han satt "omringet" av andre hannhunder.

Etter at alle som ønsket det hadde fått seg en heisetur så takset helikopteret ut avhangaren og skrudde på motorene. Vi skulle deretter gå 6 ekvipasjer om gangen inn i helikopteret, sette oss og roe hundene helt ned før vi gikk ut igjen. Når alle hadde fått prøvd dette så skulle vi gjøre det samme en gang til, denne gangen med rotorene igang. Alt sammen gikk helt smertefritt for både min og Odin sin del. Han hadde veldig lyst til å være først i rekka når vi gikk ut av helikopteret, så jeg måtte holde ham igjen så han ikke tok avgårde forbi alle de andre (og dermed også rett ut på rullebanen), men så lenge jeg var bestemt og sendte ut signalene om at "dette er ikke farlig for meg og dermed heller ikke farlig for deg!" så godtok han det uten problem.

Når vi var ferdige med den tilvenningen så var det klart for heising og firing. En og en ekvipasje ble heist opp, koblet av inne i helikopteret. fikk tid til å roe ned hunden før vi ble koblet på igjen og firt ned. Jeg skal ærlig inrømme at jeg følte meg som en guttunge i en berg- og-dal-bane! Kjempemorsomt å trene på dette, og jeg må si at jeg misuner de som får drive på med det til daglig (selv om de sikkert får et helt annet syn på det å fly helikopter, og det å dingle i en wire høyt over bakken også for den saks skyld...). Odin tok også det hele med stor ro, og når vi etter å ha blitt firt ned igjen gikk ut for å søke etter figuranten som lå skjult i et skogholt like ved, så var det ingenting som tilsa at Odin syntes at noe av det vi hadde gjort var skummelt. Nesa var på og søksiveren var høy, og til min glede så blandet han ikke inn halsmelding (siden vi har trent så mye på det i det siste) men kom raskt tilbake til meg med fin-fin melding. Alt i alt en super avslutning på en utrolig morsom treningsøkt!

Rypejakt i hunnedalen og fornøyelsespark-søk

Det er nå den tiden av året der den frie natur roper litt høyere på meg enn vanlig, og derfor lot jeg denne fredagen hund være hund og tok med meg safarikjeks, kaffe, hagle og hund (og en jaktkamerat) og reiste til hunnedalen for å gå på rypejakt. Sauene er nede fra fjellet så Odin får gå fritt, noe som gjør at slike jaktturer er balsam både for min og Odin sin sjel. Vi startet marsjen oppover fjellet i 9-tiden på morgenen, og var tilbake ved bilene ca halv 4, og med tanke på at vi kun hadde tilsammen 10 minutters pause så var det ei veldig fin kondis-økt både for meg og Odin. Når utbyttet i tillegg blei 2 ryper (ei på hver av meg og Gunnar) så var jo det ekstra gøy. Selvfølgelig så jakter jeg jo mest for naturopplevelsen sin skyld, men det er jo alltid gøy å kome ned fra fjellet med en kommende utmerket middag i sekken da.

Nede ved bilene satte vi oss og slappet av litt før hjemturen, og da oppdaget jeg at Odin var litt halt på ene bakfoten - typisk! Vi hadde gått i mange timer i til tider svært så ulendt terreng, så jeg gav ham ei grundig massasje- og tøye-økt før han ble satt i buret. Så allikevel litt tendenser til halting på fredagskvelden, så det blir for Odins del ei litt rolig helg sånn treningsmessig.

Lørdag morgen tok jeg med meg Odin ut på tur i gatene for første gang på lenge. Vi pleier jo vanligvis å gå til nermeste skog og løpe og leke der, men idag var turen litt mer målrettet. Vi skulle til Kongeparken for en gjennomgang av parken sammen med parksjefen, siden vi etter planen skal få bruke fornøyelsesparken til trenings- og øvelsesområde utenom åpningstidene. Selv om det var masse folk i parken denne lørdagen, så tok jeg Odin med meg og gikk rundt for å ta området og alle attraksjonene og karusellene i nermere øyesyn. Odin gikk konstant og snuste etter rester av is, pølser og andre ting som barna hadde "lagt fra seg" på veien, så han fikk seg etpar godbiter underveis på runden. Masse lyder, ting som beveget seg overalt og unger som løp rundt og hylte var det overalt, men det så ikke ut til å bry Odin, han gikk og tuslet og snuste akkurat som om vi var ute på en vanlig tur. Allikevel virket han ganske trett når vi kom hjem igjen, men det kan jo også ha noe å gjøre med gårsdagens fjelltur... Haltingen hans var iallefall borte nå, noe som beroliget meg veldig. Har jo hele tiden forkalknings-spøkelset liggende i bakhodet, så ser veldig alvorlig på selv det minste tegn til plager eller smerter. Denne gangen var det imidlertid tydeligvis falsk alarm.

torsdag 17. september 2009

Mer halsmelding

Idag var det (igjen) duket for halsmelding. Møtte Bjørn, Ghita og Kristin M i Vigreskogen, og siden jeg bare skulle ha helt korte økter så ble vi enige om ei økt med Odin mellom hver av de andre hundene. Bjørn ble figurant første økt, og han fyrte opp Odin skikkelig med biteskinnet før han løp og gjemte seg bak et hushjørne. Når Bjørn forsvant bak muren slapp jeg Odin, han løp rett bort til Bjørn og satte igang halsingen. Når han blir så fyrt opp som han blir av biteskinnet så er det riktignok ikke den fineste halsen, men den høres godt. Kjørte 2 repetisjoner av dette og lot Odin få bære med seg biteskinnet til bilen.

Etter Bjørn og Krimp sin runderingsøkt så bar det på nytt igang med ei kort øk, denne gangen med Ghita som figurant. Samme opplegg og samme resultat. halsingen kommer veldig lett igang når figuranten er synlig, og spesielt når han blir fristet med biteskinnet på forhånd. Siste økt ville jeg derfor teste ut hvordan han ville reagere med helt skjult figurant. Etter Kristin og Athena's økt fikk jeg derfor Ghita til å gjemme seg under et metall-lokk. Hun fyrte først opp Odin med biteskinnet, løp og satte seg nedi kummen og Bjørn la på lokket sånn at det kun var en liten glipe på det. Når det var klart slapp jeg løs Odin. Han søkte med skikkelig høy intensitet, og etter en liten stund hadde han lokalisert hvor Ghita var. Denne gangen gikk det som forventet litt lenger før halsen kom igang, men det viktigste var at den i det hele tatt kom. Etter å ha halset en liten stund fikk han beløning i form av godbiter som ble stukket opp gjenom glipen i lokket, så ble det litt mer halsing før lokket ble tatt av og han fikk skikkelig belønning. Etter å ha fortært godbitposen fikk han også litt drakamp med skinet før jeg tok ham tilbake og satte ham i bilen.

Veldig godt fornyd med økten, og selv om halsmeldinga er langt fra godt nok befestet så kommer den seg for hver økt, noe som jo er et godt tegn. I tillegg så er jo denne typen trening med på å skru figurantinteressen til Odin opp etpar hakk, og det tror (og håper) jeg at jeg får se resultater av også i runderinga.