ny uke, nytt hasteinnlegg...

Denne onsdagen var det rundering i vigreskogen. Vi kjørte ei kort og intensiv økt med rett i lek og bare funn med maksimal belønning for å få motivasjonen til Odin opp etpar hakk. Det ble totalt 6 funn, og god fart på alle "slagene". Tror jeg klarte å stoppe mens Odin var på maksimalt gira, for måtte dra ham tilbake til bilen etter siste funn.

Lørdagen var det nystekt eplekake fra Siv som oppvarming for hundeførerne, før det bar ut på lange overvær/teigsøk med 3 funn på Tjessheim. Odin jobben svært bra, god avstand og veldig selvstendig samtidig som han var akkurat passe selvstendig. God intensitet på hele økta, og på tross av vanskelige forhold med sterk vind som i tillegg ikke var helt stabil så slo Odin på lang avstand på alle figurantene og jobbet seg flott inn til alle 3. Fine meldinger og kjempebra belønning som helt tydelig fikk opp motivasjonen for å jobbe. Håper bare at den motivasjonen holdes oppe til og med i runderingene fremover. Når vi kom hjem oppdaget jeg at Odin haltet på den ene bakfoten, men med litt massasje og hvile så gikk det over av seg selv, så mest sannsynlig så var det bare en muskelstrekk eller noe sånn. Det viser uansett bare hvor viktig det er, spesielt med godt voksne hunder, å varme skikkelig opp før øktene og så strekke litt ut etterpå. Jeg kommer iallefall til å være mye mer konsekvent på det fremover.

Bloggvegring

Når jeg må begynne med 2-ukers-sammendrag for å få med alt jeg har utsatt å skrive om, så begynner det kanskje å se ut som jeg lider av bloggvegring, men sannheten er at jeg rett og slett ikke har hatt mulighet til å ta meg tid til skriving her. Trening har det imidlertid blitt... Forrige onsdag kjørte vi ei super overværsøkt på Orrestranden. Odin jobbet i høyt tempo og ikke minst veldig selvstendig. Dekket områdene veldig bra og meldingene var helt topp.


Lørdagen var det rundering på Sviland. Jeg bad Paul og Sylvelin om å være dommere og fikk en ukjent oppgave. Vi endte opp med ca 600 meter og 3 funn. Det siste funnet var av 2 gående figuranter som i tillegg tok kontakt med Odin når han fant dem. På tross av slike momenter så var det veldig bra meldinger på alle funn. Litt lav fart til tider, men jobbet jevnt og var lett å styre. Tilbakemeldingene fra dommerne var omtrent det jeg selv hadde merket meg, men allikevel mente de at han jobbet veldig bra.

I og med at vi har hatt litt begrenset med tid og litt begrenset med form, så har det i det daglige blitt mye inne-trening, og for å gi Odin en liten utfordring så har vi trent inn dekkmarkering på gjenstander. Vi har kommet så langt at han nå dekker momentant ved gjenstander som ligger i nærheten av meg, men i og med at apporteringa ligger så sterkt hos Odin, så apporterer han når han finner gjenstander etter et søk, eller når de ligger langt fra meg. I og med at planen ikke er å flytte dekkmarkeringen ut i nrh-sammenheng på hverken felt eller spor, så gjør det ingenting om han apporterer dem etter et søk, for det viser bare at apporten sitter skikkelig godt. Vi bruker dette bare som et hobbyprosjekt der gjenstanden blir et signal om en rask dekk. Det var tydelig at det tok litt tid før Odin forstod øvelsen, så det ble ikke mange repetisjonene før han var sliten.

Istedetfor onsdagstrening, som ble forpurret på grunn av influensa-lignende tilstander, så ble det noen korte lufteturer og dekkmarkerings-trening, og på fredag når formen var fin igjen, så tok vi ut på det som skulle bli ei sinnsyk intervall-økt. Armert med masse godis, ei stoppeklokke og en frisbee, så tok vi oss en 20 minutters oppvarmingstur før vi satte igang med fullt galoppkjør med frisbeekasting. Vi holdt på i 10 minutter før vi tok pause omtrent like lenge, og etter det kjørte vi 3X6 minutters intervaller med 5 minutters pause mellom hver. Når vi var ferdige var Odin heltent og nærmest klatret opp og overfalt meg for å få tak i pipedyret jeg hadde i lommen, og når han omsider fikk det så lekte og koste vi oss en god stund før vi gikk tilbake til bilen, noe som ble en fin halvtimes tur i rolig tempo for å myke opp musklene hans igjen og få roet skikkelig ned. Vel nede ved bilen ble det masse stretching og massasje før vi reiste hjem. Det ble utover kvelden rimelig tydelig å se at det var lenge siden sist gang vi kjørte så heftige økter, for det var skikkelig gangsperr på stakkars Odin. Heldigvis for ham så var far raskt fremme og la ned teppe foran vedovnen, og varmen fra vedovnen sammen med iherdig massasje av ømme muskler hjalp godt på, for allerede neste morgen var han så klar for trening igjen at han hylte og grein verre så snart jeg kom i skade for å brune T-ordet (les: trening) når jeg fortalt Siv om dagens planer.

Sportreningen var en fortsettelse på spontanspor-prosjektet vårt, og Ola la ut 4 korte spor (ca 100 meter hver) som fikk ligge og bli ca 4 timer gamle. Jeg tok som vanlig Odin med meg opp til oppsøkslinja og satte på ham sporselen uten å si noenting. Jeg gav heller ikke sporkommando før jeg startet å gå sent bortover oppsøkslinja, og Odin fulgte på og fikk jobbe helt selvstendig i søket. Det er tydelig at han nå har forstått hva vi driver på med, for nå har han blitt mye mer selvstendig under fri-oppsøkene, så neste trinn nå er å koble på sporlina og la ham gå fritt med lina på. Tidligere er det jo klikket fra karabinkroken på sporlina som har satt ham i "løp-og-trekk-som-bare-f-raskest-mulig-for-å-finne-sporet" modus, men nå som han har blitt mer konsentrert på å søke der jeg går og ikke der han selv føler det for godt, så får vi se om vi ikke kan få bedre dreis på oppsøkene våre frem mot Re-prøvene.

Selve sporene gikk ganske så greit. Odin fikk lov til å sjekke ut baksporene og når han fant ut at han ikke fikk noen respons på dem så kom han raskt tilbake og tok sporene rett vei. Han gikk nøyaktig og i et fint tempo og løste alle de 4 oppgavene supert helt på egenhånd. På neste spor-økt så blir det en test av oppsøk med line og rett i et a-spor (minst), for å se hvordan spor-konsentrasjonen hans er etter en lang periode med korte og vanskelige spor, og så blir det nok masse figurantarbeid og system-økter på runderingen for å bygge opp under både motivasjon og førbarhet og kontroll.

spontanspor...

Denne lørdagen var det neste trinn i spor-prosjektet, nemlig sporoppsøkene, som stod for døren. Jeg har lenge slitt med at Odin drar avgårde som om han var på spor så snart han får "søk spor"-kommandoen, og det har gjort det vanskelig for meg å styre oppsøket og det har også medført flere feil spor-meldinger. For å se om vi kan lære en gammel hund nye triks, eller i det minste modifisering av gamle triks, så var det idag duket for noe så spennende som spontanspor (i mangel av et bedre navn...) Jeg fikk Bjørn til å legge ut 3 spor på ca 100 meter hver og etter to-tre timer tok jeg med meg Odin og gikk avgårde for å teste ut teorien min. Vel framme tok jeg sporselen på Odin, men koblet ikke på sporlina, og gav heller ingen kommando. Jeg startet å gå langs sporoppsøkslinja uten å hverken gi signal eller kommando for å se hva Odin ville gjøre når vi krysset sporene.

Vanligvis så drar Odin på i vill fart for å finne sporet så raskt som mulig, med det resultat at han bare har slått på første og beste spor, enten det er menneske- eller dyrespor, gammelt eller blodferskt. Nå som han ikke fikk noen kommando eller hjelp annet enn det faktum at han hadde på seg sporselen, så var det imidlertid helt andre boller, Odin gikk ved siden av meg uten sin vanlige oppsøks-adferd, og idet vi krysset sporet så var plutselig nesen i bakken og han var igang med sporet på egenhånd, i et flott tempo og ikke minst ekstremt nøyaktig. De gangene han gikk litt for langt i vinklene så jobbet han seg fint tilbake igjen selv. Jeg hadde egentlig trodd at sporene skulle være veldig rotete med tanke på hvor ferske de var, men merkelig nok så var det utrolig ryddig og fint, og ikke minst så var det en skikkelig god oppgave i problemløsing på egenhånd for Odin.

De to første sporene var med leke i slutten, og på det siste så lå Bjørn i slutten armert med en oinke-gris. Når Odin fant ham så var det tydelig at han var både gira og stolt, for han overfalt Bjørn, stjal grisen og løp flere runder rundt oss mens han tygget forsiktig på den akkurat nok til at den laget masse nøffelyder. For min egen del så var det utrolig betryggende å se hvor bra Odin løste utfordringene helt uten meg, så fremover skal denne oppsøksmåten testes grundig ut på spor av forskjellig alder, lengde og underlag. Dersom Odin fortsetter å løse sporoppgavene like bra som denne lørdagen, så ser jeg ingen annen grunn til å frykte re-godkjenningssporet enn at jeg ødelegger for ham, men med nok sånn "hold-kjeft-gå-bak-heng-på-og-ikke-tenk"-trening for meg, så satser vi på at det også går fint.

Prosjekt asfalt

Sined Odin har fått streng beskjed om å holde seg i ro en stund til kloen får grodd fint, så har denne uken blitt brukt til asfaltspor på parkeringsplassen til Kongeparken.

Torsdag startet vi forsiktig med et ca 150 meters spor med liggetid ca 20 minutter. Det var tørr asfalt med en del grus her og der etter vinterens strøing, så det var lett for meg å se fotsporene mine enkelte steder der jeg hadde sparket litt ekstra for å få meg selv noen referansepunkter. Odin startet ut i veldig høy fart og med nesen litt opp fra bakken, og gikk sekundært et stykke til han kom til første gjenstand. (gjenstandene er her fyrstikkeske-store biter av gamle svarte sokker som klippes opp og legges flatt ned på asfalten slik at han ikke skal lære seg å gå på syn.) Etter gjenstanden var det mye lavere fart, og nesen gikk fra fotavtrykk til fotavtrykk til neste gjenstand og videre til slutten. Det var allikevel antydninger til sekundærspor der vi fikk vinden fra siden, men hver gang vi krysset bedene som skiller de forskjellige parkeringsnivåene, så kom han seg raskt tilbake på primærsporet.

Spor nummer 2 var ca 300 meter, liggetid ca 30 minutter. Som på forrige spor så var det kryssing av bed/gress mellom parkeringsnivåene, men i tillegg så gikk vi opp og ned trapper mellom skillene for en ekstra liten utfordring. Dette sporet gikk enda bedre enn forrige, uten noe tegn til å ville løfte nesen eller gå sekundærspor.

Lørdags-sporet var på ca 500 meter, liggetid ca 50 minutter/1 time. I tillegg til alle de utfordringene vi sluttet med på torsdagen, så la jeg inn en ekstra liten morsom sak på slutten, der vi krysset lasteplanet på en trailer på langs og fannt slutten oppå det. Resultatet (foruten 2 sporgjenstander som ble spist opp) var lærdommen om at 1 time gammelt spor på våt asfalt var å strekke strikken litt vel langt med så lite grunntrening siden ifjor vår. Det var til tider veldig vanskelig for Odin, spesielt der det rannt smeltevann fra noen små brøytekanter som lå igjen etter vinteren. Vi kom oss likevel gjennom sporet relativt ok, og til min store overraskelse så var ikke avslutningen en utfordring i det hele tatt. Odin gikk med nesa i bakken helt intil trailerhengeren, løftet nesa og hoppet opp på planet og gikk spor fremover hengeren til han fant sluttgjenstanden som var stukket ned mellom stålbjelken i midten og tresvillene på siden av tilhengergulvet. Kjempebelønning og stormende jubel før vi avsluttet og gikk tilbake til bilen. Når vi kom hjem var det lett å se at sporet hadde slitt på en gammel rottishjerne, for selv om han ikke hadde fått sprunget og lekt seg slik han helt sikkert kunne ha ønsket, så ble det vanskelig nok mentalt sett til at han la seg til å snorke foran vedovnen kort tid etter at vi kom oss inn dørene hjemme.

Ryktene om vår død er sterkt overdrevet...

Ok da, så har det kanskje ikke florert så masse rykter om det, men fraværet av blogging kunne like gjerne tydet på at vi hadde falt bort... Uansett - det har skjedd masse siden forrige innlegg, Odin har vist meg 3 ting under en spor-oppgave på Dale; 1 - Han er veldig dyktig på å følge ferske rådyrspor, 2 - han har evnen til å drepe meg ved hjelp av utmattelse ved å løpe spor opp bratte fjellsider når jeg er forkjølet og har dårlig pust, og ikke minst 3 - vi trenger litt oppfriskning av sporgåing før A-prøvene i april. Ikke så mye for Odins del, men mer for min del, siden jeg må friske opp kunnskapene om å lese sporadferd... Utenom et spor som ikke gikk så bra og nesten sendte meg på sykehus pga blodig oppkast, så har vi hatt ei kjekk lita kose-økt med overvær på Orrestranda, der Odin viste at han helt fint kan jobbe selvstendig på lang avstand og at han egentlig ikke trenger min "hjelp".

Parallelt med dette har Odin gått på en skikkelg hestekur bestående av trippel dose selolje og Omega 3, og masse biotin, siden klørne hans var blitt så tørre at de fliset seg opp og sprakk. Det viste seg at den ene klokapselen på høyre framfot faktisk ble så ille at den sprakk helt inn til roten og døde mens den fremdeles hang på. Den nye klokapselen begynte å vokse under den gamle, noe som ifølge vet-en så ut til å ha funket veldig bra, så vi fjernet den døde kloen og da hadde den nye allerede blitt nesten helt sort og hard, sånn at rekonvalensperioden blir minimal. Det blir allikevel ikke mye løping på gutten på etpar uker, men desto mer tid til å fokusere utelukkende på spor.

Så helt kort oppsummert så har det året som skal bli et veldig viktig og helt avgjørende år med tanke på Odins videre karriære startet opp med masse uhell og sykdom/skade både hun han og hund, men vi går videre med blikket festet på avslutningen av ukas atbeid i sommer, der vi forhåpentligvis får vår første regodkjenning. Alle disse startproblemene tar vi bare som ekstra utfordringer, og håper at vi har brukt opp kvoten vår allerede denne måneden slik at resten av året vil gå på skinner!

Rundering igjen

Etter opphold fra søkstrening en stund var det endelig duket for rundering igjen. Stedet var vigreskogen, og jeg hadde egentlig en plan om å rundere ukjent oppgave på 500 meter med 4 funn. Når figurantene (Ketil, Ronny, Bjørn Erik og Steffen) var på vei ut for å finne seg noen gjemmeplasser, så fikk jeg imidlertid beskjed fra midtlinjegeneral Gro Elin om at det var en svær innsjø på midtlinja og langt ut i terrenget på begge sider etter ca 300 meter, så da kortet vi inn økta, siden det var tilnærmet umulig for både figuranter, hundefører og hund å forsere innsjøen. Jeg startet så tidlig i løypa som det var mulig, så det første slaget gikk rett inn i den tette skogen på venstresiden et stykke før der vi vanligvis starter. odin var litt uforberedt på det, for når vi gikk innover mot starten så dro han på som pokker og stilte seg selv opp der som vi vanligvis starter. Et mer tydelig tegn på at jeg har slurvet med variasjoner i treningen finnes vel ikke, men han ble allikevel med meg 10 meter bakover igjen. Jeg var litt skeptisk til om han bare kom til å løpe frem til der han vanligvis har første slaget, men det gjorde han ikke. Han løp inn i den tette skogen og kom ut ca 60 meter utenfor midtlinja og trakk fremover i høyt tempo. Jeg forsøkte å kalle ham inn for en passering, men han ignorerte meg totalt og trakk ca 60-70 meter frem i løypa der han fant Steffen. Fin melding og yndlingsgris-belønnning. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med måten Odin ignorerer innkallingene når han har ferten av figuranter, for det betyr jo at jeg ikke kan rope ham av et funn, men på den andre siden så betyr det jo at han er kanskje litt for selvstendig når han lett kan finne på å dra avgårde på flere hundre meters slag og ignorere innkallingene. I en prøvesituasjon vil det jo stjele en del tid og energi, samt at det vil bli vanskeligere for meg å ha full kontroll på hvilke områder som er skikkelig avsøkt...

Uansett... Etterbelønnning hos Steffen gikk vi tilbake til starten og sendte Odin avgårde på et slag på høyresiden. Her jobbet han lenge, og på et tidspunkt var han helt nede og snuste i gårdsrommet på huset som ligger i starten. Han kom tilbake til meg og var tydelig frustrert, så vi tok et nytt slag. Denne gangen jobbet han også veldig lenge før han endelig lokaliserte Ronny som satt oppe i et tre. Vi fortsatte fremover med et nytt slag på høyresiden siden han hadde hatt et så langt fremtrekk på venstresiden tidligere, og ved neste passering så gjentok Odin like godt det som han gjorde når han fannt Steffen - nemlig å dra avgårde helt ned til slutten av løypa der han fant Bjørn Erik. Fin melding og påvisning her også, før vi avsluttet med et funn av Ketil som satt langt ute på venstresiden. Ut fra oppførselen til Odin når vi gikk tilbake til bilene, så stoppet vi akkurat i rett tid, mens han fremdeles var på vei opp i motivasjon og intensitet. Alt for mange ganger har vi presset det bittelitt for langt og ikke stoppet før han var på vei nedover igjen, så det var sånn sett veldig bra at vi fikk ei kort og mrsom økt som stoppet nesten før Odin var kommet skikkelig i gang. Jeg krysser iallefall fingrene for at det minnebildet sitter til neste rene runderings-økt, for da skal det ifølge planen min runderes LANGT!

Borte bra....

Jada, det er lenge siden forrige innlegg nå. Faktisk så ser jeg at jeg helt har glemt å blogge om siste spor-økt vi hadde i desember, og nå er det så lenge siden at hele økta har gått i glemmeboken. Flaut, men sånn er det å være akkurat litt for travel - da må noe vike, og helt ærlig så må jeg vel si at bloggen viker før treningen, så det at det ikke har blitt skrevet noe på lenge betyr ikke at vi ikke har trent. Faktisk så har vi ligget i hardtrening på ren fysisk og kondisjonsmessig trening, og latt søk få være søk hele juleferien. Jeg tok meg selv i å tenke på treningen som et ork i en periode, og det smittet over på Odin også. Det var ikke et ork fordi jeg ikke hadde lyst til å trene, men heller fordi jeg ikke hadde klart satt opp hva vi skulle trene på, og uten en plan så ble treningene nesten halvhjertede. Vi valgte derfor å te søks-fri og fokusere på lek og motivasjon samtidig som vi fikk trent en god del intervaller og langturer i tungt terreng, noe gamlefar (meg) og Odin sårt trengte. Det var en fantastisk følelse å "bare være på tur" igjen, uten å tenke på det vi skal gjennom dette året, og jeg tror at vi begge hadde utrolig godt av det. Odin fant tilbake til de valpete tilstandene sine, og løp, hoppet og lekte som om han var ungdom igjen, og ikke den 8-åringen han tross alt er. Nå begynner imidlertid hardkjøret frem mot de kommende A-prøvene igjen, så det blir spennende å se om denne friperioden har gitt både Odin og meg det nødvendige overskuddet. Er vel helt unødvendig å si at jeg virkelig håper at det har hjulpet! :-)