Første utkalling - "Lekeaksjon"

Rett før 12 i natt ringte alarmtelefonen. Beskjeden fra Krissi var nokså vag, men allikevel - første aksjon! Her var det bare å iverksette alt jeg har planlagt. Satte på vannkokeren, smurte niste, slengte alt i sekken sammen med mat og godbiter til Odin, heiv på meg gore-tex-uniformen og tredde regntrekket på sekken. (det var virkelig en mørk og stormfull - og ikke minst regntung - aften!) Odin, som på det tidspunktet bare stod der og så spørrende på meg ble beordret inn i bilen, sekken inn ved siden av buret og vi var igang etter bare 15 minutter.

Oppmøtested var på spinneriet i Oltedal, og jeg trillet inn der litt før halv 1 og fant en bil med en person fra norsk folkehjelp på parkeringsplassen. Heiv på meg vesten og gikk ut for å snakke med ham, hele tiden var tanken i hodet mitt "er dette bare lureri og noe A-fest-greier?", men siden det var arbeidsdag dagen etter så måtte jeg bare anse det for å være the real thing. Eterhvert så kom også politiet og vi fikk en liten brifing mens vi ventet på de andre.

Når flere rullet inn på parkeringsplassen så fikk jeg en gryende mistanke om at dette ikke kom til å bli noen vanlig aksjon for vårt vedkommende, noe som snart viste seg å være riktig. Vi ble satt i bilene våre og sendt ut til forskjellige veikryss hvor vi skulle se etter den savnedes bil. Ble sittende i et kryss i en god time før Tone tok en telefon tilbake til KO og vi fikk beskjed om at vi kunne reise hjem - ikke akkurat denne type aksjoner vi har spesialisert oss på, så da var det bare å returnere hjem til sengen.

OK - det var en merkelig aksjon å bli kallt ut på, men det som var gøy med det var å se hvordan alt det jeg har planlagt så lenge faktisk fungerte i praksis. Var veldig fornøyd med rask responstid, spesielt siden dette var første utkalling og siden jeg akkurat hadde sovnet da telefonen ringte, og var ganske i ørska en stund. En god følelse å vite at ting stort sett fungerer bra sånn som jeg har planlagt det, og en indikasjon på hva som må være lettere tilgjengelig ved neste aksjon.

Runderingsspor etter Kaare

Etter 4 dagers totalt treningsfri for Odin, så var det ikke noen bønn - han VILLE på trening! Forsøkte i det lengste å ignorere all masingen hans, men etter så mange blåmerker på lårene etter utallige gi-labb-forsøk og hundesikkel på samtlige kjøkkenhåndklær, filler og sokker som han kom for å bytte, så fant jeg ut at nok er nok og lot Odin nok en gang vinne. Satte kursen mot Sviland for å gå et runderingsløype-spor.

Det var mange på trening denne kvelden, og mange som skulle rundere, så sporet mitt kom til å bli solid overtråkket og noe eldre enn de to timene som jeg til nå har hatt som liggetid på slike spor, men jeg tenkte at så lange Odin var så kanongira så ville det gå fint. Kaare gikk ut og la ut en startgjenstand og trasket så avgårde ut av skogen, over parkeringsplassen og så inn i runderingsløypa. Allerede etter at første hund hadde vært uti løypa så var sporet mitt grundig utsjekket, og enda var det 5-6 hunder igjen som skulle gjennom løypa.
Jeg la ut et spor for Steffen mens Kaare, som skulle være figurant for Frode på et teigsøk reiste avgårde for å legge seg ut i teigen. Etterat Steffen hadde gått sitt spor der jeg lå i slutten, så tok vi en liten meldingsøkt mens vi ventet på Frode og Kaare. Når de kom tilbake til standplass så var Sven Magnus og Massi ute og runderte som siste ekvipasje, så Frode gikk sitt spor først og så gikk han og la seg ute i slutten av sporet til Odin etter først å ha sett til at vi kom oss vel avgårde.

Vi hadde litt problemer når vi skulle kryssestandplass, det var masse biler og folk der og veldig mye som måtte sjekkes. Odin dro avgårde på et eller annet, men det var ganske tydelig å se at det ikke var rett spor, så jeg ble stående og kalte ham inn igjen. Ny spor-kommando og så bar det avgårde. Det ble litt utsjekk av noen kryssinger, men overraskende lite med tanke på hvor mange ferske kryssinger vi hadde, både av folk og dyr. Etter en stund hoppet han over bekken og dro avgårde, igjen på noe som gjorde at han manglet spor-indikasjonene sine, så jeg stoppet opp og slapp lina, og da snudde han og kom tilbake til meg og søkte seg bakover igjen til han fant igjen sporet. Derfra gikk det helt fint, og rett på slutten der Kaare lå og ventet med masse godbiter. Veldig morsomt å gå slike spor når jeg ikke hadde noen som helst peiling på hvor Kaare var, og i tillegg så begynte det å bli mørkt inni skogen, så jeg hadde ikke sjangs til å se ham før Odin allerede var borte hos ham. Det å gå spor i mørke viser jo bare hvor mye man må stole på hunden når man selv hverken kan se eller lukte hvor sporet går hen, så det kommer til å bli en måte jeg bevisst kommer til å trene meg selv i å stole på Odin enda mer enn det jeg gjør pr idag.

Nå blir det uansett noen rolige dager fremover, så får vi se om vi tar ei trening på lørdag eller hva vi finner på. Er jo litt antiklimaks å komme ned hit igjen og trene på Sviland etter ei uke i det flotte terrenget i Røldal. Både Nina og Morten var ganske så enige i det, så det er tydelig at vi oppholder oss alt for mye på de samme områdene og trener på de samme tingene, noe som ikke bare gjør at hundene mister motivasjonen, men også vi hundeførere går leie etter en stund. Et nytt løfte til meg selv er at jeg skal begynne å variere treningen mye mer, for det er mye vi kan gjøre på Sviland også for å gi hundene våre litt variasjon, vi bare (iallefall jeg) er såpass dårlige til det! Sånn er det tydeligvis å være vanedyr...

Treningstur til Røldal

lørdag 18. juli satte jeg Odin i bilen og reiste til Røldal for litt overværstrening i høyfjellet i ei uke. Når jeg ankom så var Sylvelin, Morten og Nina allerede innkvartert i leiligheten vi skulle bo i første halvdel av uka, og alt var klart for trening.

Søndag morgen ble det overværstrening, jeg fikk lagt ut 3 figuranter og hadde ei utrolig bra økt. Det var tydelig å se at Odin likte å få jobbe med andre ting enn spor, for han løp langt fra meg og søkte skikkelig selvstendig og med høy intensitet. Fant figurantene og meldte fint, selv om det var tydelig at han brannt opp en del krutt i starten når han løp så mosedottene fløy høyt, for på vei inn med siste melding så var farten heller så som så... Lot ham hvile litt i bilen før vi tok ei økt til, denne gangen med en av figurantene sittende utilgjengelig inne i et gammelt saue-skur. Her fikk vi flotte meldinger på alle, men det er tydelig at det var litt vanskelig å finne ut hva han skulle gjøre hos figuranten i skuret, for her ble det en flott halsmelding i noen minutter før han tok bringkobbelet og kom meg i møte.

Det ble også masse spor-trening i løpet av uka, på mandagen så sendte jeg Nina og Ann-Helen ut på orienteringsprøve, og ca halvannen time etter at de hadde gått så tok jeg sporsele og line på Odin og tok opp forfølgelsen. Etter 5 km så hadde vi tatt dem igjen, noe jeg var veldig glad for, siden Odin bare økte og økte farten jo nærmere vi kom og jo ferskere sporet ble. Svetta godt da jeg kom løpende inn mot Grøndalsstølen der de to satt og tok ut kurs mot neste kartreferanse. Vel framme tok jeg og Morten ei kort økt medCastro før vi tuslet oss nedover igjen.

Som alltid på ei god treningssamling så gikk raskt dagene i surr, så jeg skal ikke forsøke å skrive ned hva vi trente på de forskjellige dagene i frykt for at det bare blir rot, men av de tingene vi gjorde så var det alt fra et relativt ferskt "helvetesspor" der vi desverre slo over på et spor jeg hadde lagt ut for Ann Helen dagen før, så vi kom ikke til mål der, men fikk da iallefall plukket opp de gjenstandene jeg hadde lagt fra meg dagen før. Et 32-timer gammelt spor på 7-8 hundre meter med masse bekke-kryssinger og andre spennende utfordringer som gikk veldig bra, et relativt krevende (for meg altså, ikke for Odin) A-spor og noen fine overværs-økter, bl.a. ei hvor jeg tok på meg fullt beredskapsutstyr og tuslet til fjells i noen timer før vi kom nedover igjen og fikk fun av 2 figuranter med hund. Veldig betryggende å se at Odin jobbet så godt selv om han var sliten etter 8 km i hardt terreng, og også ekstremt betryggende å se at han ikke brydde seg om sauene vi traff på oppi fjellet i det hele tatt, selv om han gikk i frittsøk og var langt unna meg når de plutselig begynte å løpe.

Vi fikk oss ei økt (ganske dårlig økt riktignok, men allikevel ei økt som viste at vi må trene mer på detmomentet) med lyttepost. Jeg og Odin gikk opp til ei gammel koie oppå fjellet og ble sittende der mens de andre kom gående (og snakkende) oppover mot hytta. Odin fulgte dem med øynene helt til de forsvant inn i skogen, og etterpå så var det lett å se på ham hvor de var, men han ville ikke løpe ut til dem for å få belønningen, noe jeg ønsker at han skal gjøre sånn at han lærer seg at det er lurt å indikere når han hører folk. Når han får mer erfaring på dette så kan jeg nok gå over til å bare belønne indikasjonene selv, men da må jeg først vite at han indikerer på de rette tingene og ikke bare later som for å få godbit. På 3. forsøket så gikk det veldig bra, da løp han ut etter 2 rop, men det måtte høye rop til for å få ønsket resultat. Håper bare at minnebildet sitter sånn at han gjør det bedre neste gang vi trener på dette.

Alt i alt så var det ei flott uke med masse godt selskap og skikkelig bra treningsutbytte, selv om det (som det altid er) var ganske så vedmodig å sette seg i bilen for å returnere til hverdagen og ikke bare kunne trene hund hele dagene. Tar selvfølgelig med meg både suksesser og nederlag hjem som verdifulle indikasjoner på hvor utfordringene våre ligger, så selv om det nå blir ei ukes trenings-ferie for Odin så betyr ikke det at jeg kan ligge på latsiden, men jeg må heller bruke tia på å planlegge videre trening, og ikkeminst trene meg selv opp igjen, for jeg merket at ei uke med sene kvelder og tidlige morgener tok på, så den lange "mørnings-økta" på fredagen tok på i noen slitne ben, og det kan jeg jo ikke ha noe av.

nok et standplass/runderingsspor

Det var overraskende mange som møtte opp på trening denne onsdagen, så det ble rundering i både voksenløypa og i valpeløypa, og MASSE tråkk på standplass - noe som passet meg utmerket. Fikk Kai Erik til å legge ut et spor til meg som startet med en sekk (jeg skulle rundere til sekken og ta sporoppsøk derfra, og når jeg sier jeg så mener jeg selvfølgelig at Odin skulle rundere...) Fra sekken gikk soret ca 20 meter på skogsbunn før det krysset parkeringsplassen, tett oppi både biler, hunder og folk, før det fulgte stien inn mot valpeløypa noen meter og så forsvant inn gjenom helveteskrattet. Kai Erik skulle ligge i slutten av sporet, og han hadde funnet seg en plass som gjorde at det ville bli kryssinger av både hunder og andre figuranter helt til siste slutt. Lot sporet ligge litt under halvannen time før vi satte igang.

Mens Kai Erik gikk ut for å legge seg i slutten av sporet så tok jeg med meg Odin nedover veien for å starte runderingen. Siden andre hadde fått spor i alle de andre områdene, lenger nedover veien og på hele venstresiden av veien (og siden jeg ikke ville gjøre det noe vanskeligere for dem) så ble det bare det ene runderingsslaget ut mot sekken. Fin fin melding og god fart både ut i søk, inn med meldingen og igjen ut på påvisningen - ikke noe å utsette på det, så runderingen har tydeligvis ikke gått helt i glemmeboka.

Etter belønningen så satte jeg sporselen på Odin og la ham i dekk med nesa rett oppå sekken mens jeg klargjorde sporlina og pakket bort bringkobbelet. Idet jeg satte sporlina på og reiste meg opp, så bar det avgårde i vill fart på sporet, jeg fikk ikke engang gitt noen spor-kommando. Han hadde da ligget og snust inn så mye informasjon at han hadde full kontroll på sporet, så alt jeg måtte gjøre var å følge på.Da vi kom inn til parkeringsplassen så skulle vi først forbi noen biler på høyre hånd og så rett forbi campingstolene og alle som satt der og ventet på tur i runderingsløypa. Midt i sporet stod den ene hunden til Gro og skulle inn i bilen, så jeg ble stående og holde igjen Odin til de var ferdige med å få hunden i bilen, og så toget vi videre tvers over grusplassen. Hadde jo veldig mye forstyrrelser her, så sporet så kanskje ikke helt estetisk fint ut, men han var hele tiden på spor, valgte rett vei kliss intil bilen til Trond og toget på ned stien inn mot valpeløypa. Plutselig bråsnudde han og nærmest hoppet rundt og kom en meter tilbake og la på sprang ut av stien, over bekken og inn i helveteskrattet. Så overbevisende som han var da han oppdaget at han hadde gått for langt, så var det ingen tvil om at jeg bare måtte følge på. Krysset krattet og nermet oss runderingsløypa idet det plutselig ble litt virring. På det tidspunktet var vi vel bare 5 meter fra Kai Erik, så jeg ble bare stående passiv og lot Odin jobbe. Han valgte å fortsette oppover i kanten av krattet og så vinklet han rett opp og fant Kai Erik, som kunne fortelle at helt fram til de siste 5 metrene så var Odin på spor, men så hadde han tatt en runde og fått ham på overvær idet han var 2 meter unna. Hadde sporet vært lenger så hadde jeg bare latt ham gå videre langs krattet, men da er jeg rimelig sikker på at han hadde stoppet og søkt seg tilbake igjen sånn som han har vist meg flere ganger nå at han kan. Er mulig at jeg hjalp ham litt med å bare stå passiv under sportapet, men når vi var så nær som 2 meter så er det garantert at han hadde ferten av KE i nesa, så det hadde ikke vært noen mulighet for å gå over slutten.

Veldig fornøyd med dagens økt, eneste jeg angrer på er at jeg ikke bad KE om å krysse hele runderingsløypa for å få slutten på andre siden og dermed få mer utfordringer, men det får vi ta neste gang. På neste standplass-spor så vil jeg heller ikke vite noenting om hvor sporet krysser parkeringsplassen eller noenting om hvor det går eller ender opp, så får vi se om det går like bra som de sporene jeg har hatt frem til nå. Nå har jeg jo fått bevist at Odin ikke har noe problem med å følge slike spor, så med et heltukjent spor så er det altså bare meg det står på... Klarer jeg å lese Odin riktig så kommer vi oss fint til slutten, klarer jeg det ikke, så snyter jeg altså Odin for en belønning... Snakk om gryende prestasjonsangst!!!

Nå blir det uansett ei lita uke med masse laaaaange overvær og gøy trening (skal ikke se bort ifra at vi får et spor eller to også) i Røldal, noe jeg tror at både Odin og meg har godt av!

sporoppsøk med forstyrrelser

Idag møtte jeg Kai Erik for å trene på sporoppsøk, og i tråd med mitt løfte til meg selv om å hele tiden utfordre Odin med masse forstyrrelser, så ble det sporoppsøk på ei utmark der det var masse sauer og hester som gikk og beitet. Vi la ut 3 korte spor for hverandre med god avstand slik at sporoppsøkene ble minst 100 meter pr spor, og de ble selvfølgelig lagt sånn at hundene måtte velge retning i tillegg til rett spor.

Etter en time så bar det oppover for å ta sporoppsøk, og heldige som Odin og jeg var (med tanke på forstyrrelser og utfordringer) så hadde hestene forflyttet seg opp til der som vi skulle starte oppsøket vårt, og når vi satte oss ned for å ta på sporselen så ble vi omringet av 3 veldig nyskjerrige og innpåslitne hester. De prøvesmakte på sporlina til Odin og snuste veldig interessert på ham, så etter litt vel mye snusing så ble det nok for Odin, så da stilte han seg med hodet mellom bena mine og ignorerte hestene så godt han kunne. Selv om han ble litt satt ut av de klengete hestene så gikk det overraskende greit å få Odin igang med sporoppsøket. Etter vel hundre meter så slo han på spor, men valgte bakspor og gikk helt ut til veien. Vi snudde og gikk tilbake og da fulgte han sporet rett vei og rett på sluttgjenstanden. Riktignok så måtte vi ta en pustepause før vi satte igang neste oppsøk, siden det var tydelig at kombinasjonen av varmen og forstyrrelsene gjorde at det kokte litt i rottweilerhodet etter første økt.

Det neste sporet gikk mye bedre - her slo han mye mer kontant og sjekket ut baksporet 5-6 meter før han bråsnudde og formelig løp sporet rett vei og rett på slutten nok en gang. Spor nr 3 gikk også veldig bra - denne gangen helt uten utsjekk av baksporet. Tror ikke vi skulle hatt mange flere repetisjoner idag, siden det var tydelig at det var ei nokså hard trening, men dersom læringskurven til Odin fortsetter der vi stoppet idag, så kan det virkelig se ut som om vi er på vei mot noe.

Familiespor på Sola

Idag fikk jeg beskjed av Ronny at han skulle ta med seg Daisy og de to ungene og gå seg vill i militærleiren ved solastranden, og at jeg måtte komme og finne dem. Ankom parkeringsplassen en god halvtime etter at jeg mottok meldingen, der jeg famt bilen til Ronny parkert i veikanten. Parkerte et godt stykke borte fra bilen og gjorde Odin klar for sporoppsøk.

Gikk langs veikanten frem mot bilen hvor planen var å ta et sporoppsøk rundt bilen, men idet vi var nær nok så dro Odin rett opp på siden av førerdøra, snuste litt og så bar det til skogs i vill fart - alle spor-indikasjoner var på plass, så selv om jeg tenkte med meg selv at "her kan ikke de små ungene ha gått" idet vi forserte dype kvisthauger og tett vegetasjon, så jeg bestemte meg raskt for å slutte å gjøre meg opp egne meninger og heller bare stole på Odin, siden et har gitt bra resultater så langt, noe det viste seg at var en god ide, siden resultatet nok en gang ble vellykket.

Sporet var riktignok ikke så gammelt, men med tanke på at det var 3 personer og en hund som ikke akkurat hadde gått på rekke gjennom skogen, så var jeg veldig fornøyd med hvor konsentrert og ikke minst raskt Odin jobbet. Selv om de siste femti/hundre metrene ble overvær, så gikk sporet fra bilen og helt til siste vinkelen der vi fikk vinden rett imot oss veldig nøyaktig, og rent praktisk sett så er det viktigste jo å gjøre et raskt funn, enten ved spor eller overvær, og når han plutselig får ferten av sporleggeren rett i nesa på overvær, så skal jeg glatt godta at han går av sporet og tar siste innspurt ved hjelp av vinden. Så lenge jeg vet at jeg ikke har noen problemer med å sette Odin rett over i felt-modus etterpå for å finne eventuelle gjenstander, eller rett over i mer overværssøk etter funn, så føler jeg meg veldig trygg på at han gjør jobben sin på en veldig bra måte uansett søksform, noe som gjør at jeg føler meg både trygg og klar for aksjoner. Nå mangler det bare at alarmtelefonen skal ringe!

Full pott på Sviland

Møtte nok en gang opp på trening med planen klar for hva det skulle trenes på, og nok en gang var det skikkelig utfordrende spor med masse kryssinger og forstyrrelser som stod på programmet, det er jo så greit å bruke fellestreningene til dette sånn at jeg får andre til å legge ut sporene for meg (og sånn at jeg får figuranter i slutten av sporene.) Melding på gjenstander kan jeg jo tross alt trene på egenhånd...

Mens jeg la ut et spor for Trond så la Nina ut et 400 meters spor i runderingsløypa, og Ola la ut et 5-6 hundre meters spor midt i arborétet hvor det var flust med turgåere og picknic-selskaper på gressplenene, så her ble det masse forstyrrelser og utfordringer i fleng med tanke på både kryssing av veier der det var masse kryssinger. For å gjøre det ekstra utfordrende så hadde Ola passet på å aldri krysse rett over veiene, men gått ut på veien og fulgt den et stykke før han gikk ut i terrenget på motsatt side. Vi fikk altså masse å bryne oss på, både forstyrrelser av forskjellig vanskelighetsgrad, samt underlagsskifter og masse kryssinger.

Etter ca 3timer så tok jeg med meg sporlegger Ola og gikk ned for å ta oppsøket. Odin slo raskt og kontant på sporet, og durte avgårde gjennom skogen.Når vi kom til første vei-kryssing så gikk han i fella og løp rett over veien for å søke opp spret igjen på andre siden. Jeg ble stående og lot ham søke seg ferdig, og det ble stadig større sirkler før han til slutt kom tilbake til der han mistet sporet og slo over i skikkelig høykonsentret finsøk, og da gikk alt så meget bedre. Vi krysset veien, ned ei bratt skrent og fulgte en kanal helt inn på en tursti og en bro som gikk over kanalen. Rett etter broen så fikk vi en skikkelig forstyrrelse i form av et titalls jenter som satt og hadde picknic på gresset ca 10 meter fra sporet. Odin ble stående og snuse på maten deres en liten stund, men så lenge jeg bare stod helt passiv så valgte han til slutt å gjenoppta sporet. Etter det så hadde vi to sportap til, men begge gangene var sportapet så synlig at jeg ble stående helt passiv og lot ham ordne opp på egenhånd - og nok en gang fikk jeg bevist at gutten klarer seg selv uten at jeg trenger å "hjelpe" ham. Etter to gjenstander, ca 600 meter og masse utfordringer så endte sporet i høg skog og i høg fart rett på sluttgjenstanden. Masse belønning før vi gikk tilbake til de andre som satt og koste seg med grillmat oppe ved bilene.

Spor nr 2 - runderingsløype-sporet, som var det som ble lagt ut først, ble ikke helt som planlagt, for etter at planleggingen var gjort og etter at sporet var lagt ut, så viste det seg at alle som skulle rundere skulle bruke valpeløypa, og jeg fikk derfor ingen krysninger i sporet. Lot Odin få en god halvtimes hvile i bilen før vi gikk avgårde for å ta sporet.Nina fikk med seg belønning og gikk og la seg i slutten av sporet, mens Odin og jeg tok oppsøket. Også her slo han veldig kontant på spor, og jeg tror skjelden at jeg har sett Odin gå så raskt og samtidig så intenst og høykonsentrert. Vet ikke om det var det at han ble snytt for belønningen på forrige spor her i løypa, men her var det ikke tid til å sjekke ut noen andre lukter, tisseflekker langs midtlinja når sporet gikk veldig nær den, eller noe annet. Alt var i mine øyne og etter min standard (som jeg har fått høre at er veldig høy) var så bra at jeg nesten er litt lei meg for at jeg ikke hadde med meg noen som filmet hele sporet!

Kjempefornøyd med dagens trening, og tror nok at det kommer til å bli en del spor-filmer i tiden fremover, spesielt hvis vi klarer å holde dette nivået oppe!

meldingstrening, kondis-økt og båttur

Etter flere dager med spor og forskjellige spor-momenter så var det på tide å legge en liten insats i å få bukt med en ny unote før det får utviklet seg til et problem. I det siste så har Odin funnet det for godt å apportere "små" gjenstander - dvs alle gjenstander som han selv mener er apporterbare, enten det er små ting som luer ellre hansker eller større ting som jakker o.l.

Jeg la ut 4 gjenstander med 4 løsbitt oppå, en jakke, en rumpetaske, et kompakt liggeunderlag og et kompresjonstrekk til liggeunderlaget. La alle på linje sånn at vi kunne gå langs en sti ca 100 meter fra gjenstandene og så ville Odin få dem på overvær. Vi fikk 4 supre løsbitt-meldinger, og etter påvisning og belønning så lot jeg gjenstandene ligge og fjernet løsbittene. Tok av bringkobbelet og fortsatte innover stien helt til vi kom til ei stor åpen eng der jeg tenkte at vi kune kjøre litt intervall-trening.

Idet dummyen landet på første kastet, så hoppet det opp ei rådyr-simle 2 meter fra dummyen og tok avgårde i vill fart, og da var Odin samtidig på vei ut, i minst like vill fart, for å apportere. Utrolig nok så fikk jeg ropt ham av rådyr-jakta selv om han så rådyret på veldig nært hold, men siden han ikke fikk lov til å jakte på det stakkars vettskremte dyret, så brukte han skikkelig god tid på å støvsuge hele området der rådyret hadde ligget. Jeg ble litt redd for at det kunne ligge en liten rådyr-kalv i området siden han var så ekstremt interessert, men heldigvis så var det bare fertgropa han jobbet med. Jeg gikk et lite stykke bort fra ham og kallte ham til meg, og så fortsatte vi intervall-økta. Etter 2 10-minutters økter med en liten pause mellom, så var det igjen på med arbeidstøyet før vi satte kursen nedover mot bilen igjen for å ta ei økt til med melding på gjenstandene, denne gang uten løsbitt. Det gikk egentlig veldig bra med fastbittet, med unntak av det lille kompresjonstrekket som han plukket opp og tok med seg etpar meter før han så meg, da slapp han det og tok fastbittet. Belønnet veldig masse verbalt idet han tok bittet og gav en godbit før påvisning, og selvfølgelig masse belønning etter påvisningen. Veldig fornøyd avsluttet vi dagens trening og reiste hjem for å hente båten og broderen for en test-tur etter motoroverhalinga.

Har jo hatt Odin med meg i båten før, og vet at det aldri har vært et problem, så denne gangen så stilte han seg i baugen med nesa i været og ble stående der stort sett hele turen. Vet ikke hvor mye han fikk med seg når vi fløy lavt over vannet, men halen gikk hele tiden, så det var tydelig at han trivdes. Vi hadde oss en liten times tur rundt på vannet før vi satte kursen hjemover igjen for middag og hvile. Det er tydelig at dagens trening, og også båtturen tok skikkelig på, for etter middagen så la Odin seg på gulvet kliss inntil sofaen der jeg lå, og sovnet som en stein (igjen en ekstremt høylytt stein, men allikevel...)

skikkelige sporutfordringer

Overraskende nok så var vi en god gjeng som møtte på onsdagstrening idag, og heldigvis så var det flere som skulle rundere. Jeg sier heldigvis her siden jeg vill ha to spor, hvor det ene skulle legges i runderingsløypa omtrent parallellt med midtlinja sånn at vi fikk et spor som ble nøysommelig krysset og overtråkket både av figuranter, hundeførere og hunder. Sporet ble ca 4-5 hundre meter langt, og ca 2-3 timer gammelt.

Det andre sporet var også en ganske stor utfordring, nemlig et nytt standplass-spor, denne gangen med flere kryssinger ute på parkeringsplassen, åpne biler med hunder inni, ferskt figurant-tiss tett innpå sporet og publikum i form av både hunder og nrh-ere som stod på parkeringsplassen.
På tross av alle utfordringer så gikk sporet utrolig bra. Hadde et runderingsslag og fant startgjenstanden og tok så sporoppsøk fra sekken før det bar videre. En gjenstand rett etter at vi kom ut på grusen som ble plukket fint, så ble det en riesenschnauser-forstyrrelse når Trond og Apollo krysset sporet vårt to meter foran oss for å gå og ta sitt spor, men det tok ikke lange tiden før vi var tilbake på sporet vårt og krysset parkeringsplassen uten problemer før det bar rett på slutten.
Spor nr 2 - runderingsløype-sporet måtte vente en liten time etter dette sporet, helt til alle de andre var ferdige i runderingsløypa, og her var det duket for et "vanlig" linje-sporoppsøk, siden vi ikke kunne legge ut startgjenstand der alle de andre skulle rundere. Oppsøket og påslaget gikk veldig bra, og sporet gikk over all forventning. 2 ganger hadde Odin noen grundige utsjekkinger av kryssninger, men ellers så var det omtrent som å gå spor i helt jomfruelig terreng. Det var allikevel helt klart at sporet krevde høy konsentrasjon - noe som gjorde utslag på farten i sporet. For en gangs skyld så måtte jeg ikke løpe spor, men kune ta det i et relativt rolig tempo og bare la Odin gjøre jobben på egenhånd (akkurat sånn som jeg ved flere anledninger har fått streng beskjed om at det skal gjøres). Nå skal det i ærlighetens navn sies at vi ikke fant slutten (Nina) på dette sporet, men det får allikevel betegnelsen vellykket. Odin gikk kjempekonsentrert, og kom seg helt til krysset i runderingsløypa, der slutten skulle være. Like ved veien gikk sporet ned i en bekk, der Odin hoppet over og tok opp igjen sporet på andre siden - problemet var bare at Nina hadde tatt en 90 graders vinkel midt i bekken og gått etpar meter opp bekken og så lagt seg som figurant der. Når Odin hoppet over bekken så tok han opp igjen sporet hennes fra der hun hadde markert slutten og gått tilbake til standplass langs veien, og der stoppet jeg ham selvfølgelig siden slutten skulle være før veien. Det var veldig tydelig at de siste metrene og de siste vinklene nede i bekken ble litt for vanskelige denne gangen, men jeg er overbevist om at dersom Odin ikke hadde slått inn på sporet som gikk tilbake fra standplassen så hadde han søkt seg tilbake over bekken selv, men så lenge han tok igjen sporet så ville han bare søke seg videre ned langs veien, så da belønnet jeg bare med litt kos og avbrøt sporet.
Dagens lærdom og øyeåpner må være at dette runderingsløype-sporet virkelig gav mersmak og det kommer til å bli flere slike spor på oss fremover. Må tydeligvis også trene på kryssing av bekker sånn at Odin faktisk går spor over bekken og ikke bare hopper over bekken og søker opp igjen sporet på andre siden. Som tidligere lært og erfart, så blir det jo bare flere momenter å trene på jo mer vi trener, så bekk-kryssinger er herved oppskrevet på lista. Det blir selvfølgelig et likt spor på neste fellestrening, men da med figurant i slutten FØR bekken, sånn at Odin får erfaringen med at det er en belønning i enden av slike så vanskelige spor.

Standplass-spor

Idag skulle vi egentlig ha en hviledag etter hovedkurs og lang kjøretur hjem, men etter å ha blitt vekket av en veldig rastløs Odin flere ganger iløpet av morgenen så innså jeg at det ikke ville bli mulighet til å få slappet av noe særlig. Stod opp og tok noen kjappe telefoner før jeg satte Odin i bilen og satte kursen for Sviland for å trene litt spor sammen med Nina.

Oppgaven var som følger: Rundering til gjenstand og spor fra den som gikk tvers over parkeringsplassen (der jeg, Odin og Bina hadde sørget for masse overtråkk både før og etter at Nina gikk ut sporet) og inn i runderingsløypa. Sporet var ikke lenger enn ca 200 meter, men det var bare sånn at Odin skulle få bruke hodet og nesen sin litt. Mens Nina la ut sporet for meg så la jeg ut et felt for henne, og så ble vi sittende og diskutere erfaringer fra hovedkurset helt til sporet var halvannen time gammelt. Når det nermet seg tid for å ta sporet så gikk Nina avgårde for å legge seg som figurant i enden av sporet, og jeg tok med Odin for å gå ned og fnne start-gjenstanden.

Runderingsslaget og meldingen gikk helt supert, og sporet startet veldig bra. Når vi kom oppover mot parkeringsplassen og krysset gjennom et område der det ligger masse søppel (en utrangert gassgrill, en dissekert sykkel og masse annet dritt) så ble det litt utsjekk av alt som lå der (det kunne jo hende at noe av det var gjenstander?) men så bar det ut på parkeringsplassen rett bak bilen. Var litt i tvil på om Odin ville gå spor så nær bilen, siden han ikke er en veldig stor fan av å kjøre bil, men det gikk helt supert. Fant gjenstanden som lå midt på plassen, rask belønning og så bar det inn i runderingsløypa og opp mot "figurant-steinen" der Nina lå og ventet. Etter ca 20 meter så måtte jeg legge Odin litt i dekk, for da var det bare pesing, og det var tydelig å se at han var varm. Han fikk et lite minutts pause i bakken før han tok avgårde igjen. De siste 10 metrene gikk vi tydeligvis sekundært, for vi kom ut en halvmeter på siden av der Nina lå, men det var jo et ferskt spor og i tillegg jevn trekk fra siden, så det tar jeg ikke så alvorlig.

Etter sporet så tok Nina feltet sitt (noe som forøvrig gikk helt glimrende) og så la jeg ut et spor for Helen som hun skulle ta senere på kvelden. Så bar det hjemover der paul ventet med resten av beredskaps-utstyret mitt, så i skrivende stund er alt pakket og klart for aksjon!

Hovedkurs og endelig på beredskapslista!

Med nervene nok en gang i helspenn bar det avgårde de fryktede 90 milene til hovedkurs i Levanger. Turen opp gikk mye lettere enn jeg hadde trodd, og da gjenstod det bare et moment som fikk nervene mine til å stritte i alle retninger - varmen! Her skulle vi igang med ei uke med intensiv testing av vanskelige momenter, og både Odin, meg og ikke minst samarbeidet oss imellom skulle granskes nøye, og det var meldt opp mot 30 grader hver dag, så godt som vindstille og kartbladet viste et treningsområde uten bademuligheter for Odin. Var ganske sikker på at disse forholdene ville ødelegge sjangsen vår på å bestå. Heldigvis så klarte Odin gjennom hele uka å bevise det motsatte, og viste at han faktisk bare jobbet bedre og bedre utover uka!

Skal ikke gå inn på alle momentene vi var gjennom, men det var selvfølgelig noe som henger bedre igjen i minnet enn andre ting - ferdigsøkt liten teig med 2 funn på 10 minutter er jo en av de tingene. Beskjeden om at oppvisningen vi hadde med rundering og sporoppsøk fra funnet gjenstand var fasiten på hvordan det skulle gjøres føyer seg også inn i rekken der, men det jeg vil huske best er komentarene fra dommerne når evalueringen skulle gis. Tidligere samme dag hadde jeg lagt ut et A-spor for ei av lagkameratene mine, og mens vi stod der og ventet på starten der så snakket jeg og Geir (Duesund) litt om hvordan uka hadde gått og hva jeg trodde. Da jeg sa at jeg ikke var sikker i det hele tatt om jeg hadde bestått eller ikke så fikk jeg raskt bare spørsmålet fra Geir om jeg totalt manglet selvinnsikt... Han kunne selvfølgelig ikke si noe offisielt, men det skulle et mirakel til for at jeg ikke skulle bestå. Kjente klumpen i halsen med en gang! Under lagmøtet på torsdagskvelden så fikk jeg også masse gode tilbakemeldinger fra både Geir og Martin - og det de var veldig enige om var at jeg virket like godt forberedt som de to på laget som var oppe til første re. - fikk beskjed om at det var en fryd å høre meg på sambandet for det gikk an å høre at jeg hadde full kontroll på enhver situasjon og at jeg var sindig og ikke lot meg vippe av pinnen, selv ikke når de prøvde. De var også veldig fornøyd med både Odin og samarbeidet vi har, så det var ingen tvil i deres hoder på at vi var godt egnet til å stå på lista, og dommen var altså bestått! Jeg klarte ikke å slutte å glise resten av kvelden!

Minst like gøy var det at både Ghita og Kai Erik også bestod ukas arbeid, selv om jeg aldri hadde noen tvil om at de to kom til å klare det! Tror nok at vi alle tre hadde noen ganske bratte læringskurver i løpet av uka, og jeg både håper og tror at de sitter igjen med like mange positive erfaringer som meg! Bare noe sånnt som å gå spor tvers gjennom en militærleir som yret av folk og hunder, tvers over ei gressmatte som ble klippet med traktorklipper mellom da sporet ble lagt ut og da vi skulle gå det var noe jeg ville ansett som umulig før denne uka, men det var virkelig en oppvekker da jeg så at det gikk uten nevneverdige problemer. Nok et prakteksempel på noe som ligger godt lagret bak i hukommelsen.

Selvfølgelig så var det også momenter som ikke gikk like bra som andre, men allikevel er de lagret under "positive minner", siden de var med på å øke både min kunnskap og min erfaring, og ikke minst så gav de meg verdifulle pekepinner på hva vi skal trene mer på fremover.

Etter det resultatet som kurset gav så kan jeg vel ikke annet enn å si at kurset var helt fantastisk på alle måter, både faglig og ikke minst sosialt - selv om vi ble kjørt ganske hardt ute i treningsfeltet og det ble lite søvn siden det ble lyst i teltet kl 5 på morgenen, så var stemningen i leiren på topp nesten hele tiden. Jeg tok ganske raskt avgjørelsen om at dette for mitt vedkommende skal bli en årlig tradisjon, og gleder meg allerede til neste år, forhåpentligvis flere erfaringer og aksjoner rikere.

(Både fotoapparat og videokamera var med på turen, og de ligger fremdeles urørte i hanskerommet, så selv hvor mye jeg skulle ønsket å hatt masse bilder fra kurset å vise til, så blir det heller dårlig med det desverre.)