Som beskrevet i
forrige innlegg, så har vi vært borte
fra bloggen pga
dns-problemer, men til min store glede er vi endelig tilbake på nett. Gidder imidlertid ikke å skrive et eget innlegg pr. økt vi har hatt siden sist, så tar jeg et sammendrag her.
Torsdagsøkta på Sviland ble ei økt tilsvarende en
mørkerunderingsprøve med 100 meter og en
figurant ekstra. Odin gikk kjempebra og hadde ingen problemer med hverken fart, meldinger eller dekking av terrenget. Startet imidlertid med
etpar feilmeldinger, siden dette var første dag med trening på ei stund, og Odin var dermed mer opptatt av pølsebitene jeg hadde i lommen enn
søksøvelsen, helt til han forstod at det faktisk ikke var noen vei utenom søket, og at han ikke fikk godbitene av meg før han fant
figurantene. Heldigvis så var han såpass enkel å lese at jeg med en gang så på
adferden hans når det var feilmelding og når det var
funn. (må faktisk si at jeg er ganske fornøyd med hvordan jeg nå klarer å lese Odin når vi er på jobb).
Lørdagen var det overvær ved
Bjerkreimssenderen, og det var Riva, Kristin U, Bjørn,
Frode D og meg som møtte opp. Jeg la ut et A-spor til
Frode og
Bandit mens de andre startet med overvær. Når det var min tur og
figurantene var på plass, så satte vi
igang. Odin hadde flere indikasjoner allerede nede ved bilene, men det var litt for langt unna til at han gikk på dem helt av seg selv. Når jeg
fulgte ham opp så for han
avgårde og
lokaliserte fint på lang avstand, men jeg ser tydelig at han trenger mer erfaring med skikkelig lange overvær i krevende terreng slik at han blir trygg på å jobbe seg
fremover og finne igjen
fertssonen på egenhånd. Vi fikk 3 slike økter, og jeg så
fremgang for hver økt, så det er jo tydelig at han vet hva han skal, men han må bare
få frisket opp
kunnkapene sine litt. Memo til meg selv må være at det blir alt for
få skikkelig lange
overværsøkter jevnt over. Skylder jo selvfølgelig det litt på A-godkjenningen som vi har vært gjennom i år, som har tatt
fokuset vårt bort
fra praktisk søk og over på
søksprøvene hele første halvår. Satser på at det vil bedre seg utover neste år,
iallefall helt
fram til 1.re-prøvenervene begynner å gjøre seg gjeldende og vi faller tilbake til å spisse inn
runderingsformen før re-prøver i 2011.
På søndagen var det
Forf-øvelse, og beredskapssekken ble omhyggelig
ompakket lørdags kveld, og
kl 8 søndags morgen var jeg lys våken og fikk smurt nistepakke og kokt og drukket kaffe mens jeg ventet utålmodig på
utkallingen. 5 over 9 ringte alarmtelefonen, og
umddelbart ble Odin og sekken satt i bilen, og jeg kjørte ned på
Statoil for en ekstra kaffekopp mens jeg fant
fram oppmøte-kartreferansen på kartet. Når det var klart så bar det i vei i vill fart til Kyllingstad, og langs veien traff jeg på K
ristin U, og vi kjørte sammen til
KO. Vi registrerte oss og fikk utdelt en stor teig som vi skulle dele med Tone, og mens i stod og tok ut mindre teiger så kom K
rissi, Aud og Kare også og fikk sine teiger. siden både Kristin,
Krissi og jeg måtte gå gjennom Tone sin teig for å
komme til våre, så samlet vi oss og gikk i samlet flokk for å forhindre unødvendig mye spor i Tone sin teig. Mens vi gikk oppover så markerte plutselig Odin veldig, og jeg spurte Kristin og K
rissi om jeg burde la Odin gå på den markeringen, men vi ble enige om at jeg skulle la Tone
få søke av sin egen teig uten
innblandig fra andre hunder. I ettertid har jeg sett mye over kartet, og ut
fra sånn som vindretningen var, så er jeg rimelig sikker på at det Odin markerte på 2flyvraket" og den ene savnede. Litt surt at jeg ikke lot Odin gå på det, men jeg vet jo at i en reell situasjon så hadde jeg når latt Odin gå og heller gitt beskjed til vedkommende som hadde teigen. Siden dette "bare" var en øvelse så fokuserte jeg heller på å komme meg ut i min egen teig og
få søkt av den. Sånn skulle det imidlertid ikke bli, for like etter at jeg ankom teigen min, så fikk jeg og
Krissi, som hadde teigen utenfor min, kontrabeskjed og måtte returnere til
KO for å
få mye teiger. Når vi ankom det stedet der Odin hadde hatt markeringen sin på vei
opp, så var han
oppe og været skikkelig igjen, og da var det masse hjelpemannskaper som hadde ankommet
funnstedet og var i ferd med å transportere ut den savnede.
etter en kort tur innom
KO så var det ut i ny teig, og her var det virkelig krevende å gå! Myr, fjell, mer myr og
piggtrådgjærder, og null
figuranter. På vei tilbake til
KO etter beskjeden om at alle var
funnet, så slo Odin på en tropp med rovere og løp bort og meldte på alle i gruppen. han var litt
usiker på hvem av dem han skulle påvise, men etter å ha stått og sett litt på dem så valgte han den
nermeste, og fikk lov til å påvise sånn at han skulle
få et
funn etter så mange timer i søk. På tross av tungt terreng og lang tid i søk så var det en veldig bra øvelse, og selv om Odin ikke fikk et skikkelig
funn, så lærte
iallefall jeg litt mer om søk sammen med andre letemannskaper, noe som er en veldig viktig lærdom med tanke på
fremtidige aksjoner.