Ufrivillig "lavinesamling"...

Det var duket for den årlige høst-samlinga på Tjørn denne helgen, men noe som minnet om høst var det absolutt ikke. Hjemme lå det en liten cm med snø, men når jeg kjørte oppover fra Bjerkreim og så at snølaget bare vokste og vokste helt til knehøyde oppe i treningsområdene, så skal jeg ærlig inrømme at treningslysten min giret seg ned etpar hakk. Etter en del springing i dyp snø i Røldal så haltet jo Odin i etpar dager etter forrige vinter, så jeg så med skrekk på hvordan det skulle bli etter ei helg med masse intensiv trening i tilsvarende dyp snø. Når vi allikevel var på hytta, og godt innstallert i skistallen, så varte det ikke så lenge før treningslysten steg igjen når jeg så hvor supergøy Odin syntes det var å få leke i snøen. Vi tok en liten luftetur før det bar tilbake til hytta for middag.

Lørdags morgen delte vi oss inn i lag, og Krissi, Bjørn Erik, Kent og meg fikk området fra hytta og opp til Merstadvannet som treningsområde. for å spare leddene til Odin så ble det overvær/frittsøk istedetfor rundering, og det var tydelig både for han og for de andre hundene at det var tungt nok. Flere steder hadde det blåst opp fenner som var en meter dype, så det å ta seg fram gjennom disse bød på problemer for både hunder og førere (sistnevnte fikk størst problemer med å henge på på påvisningene, så etter et kort forsøk så fant vi alle det best å la hundene løpe ut på påvisning selv, og så kunne vi komme etter i vårt eget tempo.) På andre økta var det lett å se at hundene hadde funnet ut at det var enklere å løpe der det allerede var opptråkket stier i snøen, for når de jobbet seg inn mot figurantene så holdt samtlige hunder seg så langt det lot seg gjøre til tråkkene fra første økt.

Etter lunch så var det tid for "øvelde" for de godkjente. Jeg ble plukket opp utenfor hytta av en røde kors-bil og vi kjørte forbi hytta og stoppet for å vitse og le litt over hvordan de nye ekvipasjene skulle lures, unnskyldningen for dette var at røde kors-folkene skulle være eksterne figuranter og jeg skulle være med dem for å plassere dem ut i forkant av øvelsen. Etter dette tok Paul over som OL og tok ut teiger og sendte samtlige HF-er avgårde. Når vi fikk høre at Ola, Bjørn og Helen var igang med søket så kom de andre hf-ene inn til hytta igjen, og vi satte igang med å pynte hytta til fest. Paul lot dem søke i en god time før de fikk beskjed om å returnere til KO for å få nye teiger ut fra nye opplysninger, og når de kom tilbake til hytta ble det overraskelsesfest for dem. Det ble med andre ord ikke mer trening denne dagen.

Etter en kang og fuktig aften så våknet jeg tidlig søndags morgen og hørte rypene kakle oppe på trollarinda. Jeg tok med Odin og hagla og tuslet avgårde på litt jakt. Når vi kom opp mot toppene så var det tydelige spor etter hvor rypene hadde sittet og beitet og kaklet, men de var så sky at vi ikke så en eneste fugl. Vi stampet oss ned mot Merstadvannet igjen og tilbake til hytta. Var ikke ute i mer enn halvannen time på denne turen, men med tanke på hvor tungt terreng det var og det faktum at Odin skulle ut og løpe etter frokost også, så ble det en tomhendt retur ned til hytta for å spise litt før trening.

Det ble med ei økt denne søndagen, siden ting merkelig nok tok litt lenger tid enn vanlig for de fleste, og siden vi også måtte pakke ned, rydde og vaske, så hadde vi strengt tatt ikke tid til noe mer enn det heller. Odin fikk 3 funn, der det var lett å se ut fra farten inn med meldingene at han var sliten etter jaktturen. På det siste slaget lokaliserte han Kent utrolig fint og på lang avstand, jobbet seg helt inn til ham (prøvde også å jobbe seg inn i jervenduken), hvorpå han stoppet opp, så på meg, som for å si: "kommer du eller?!?" før han satte igang å halse (eller jeg burde kanskje bare si "lage lyder, for de første halsingene var vel mer likt ulve-ul enn halsmelding.). Nede ved hytta fikk alle de andre med seg at Odin hadde gjort funn av utilgjengelig figurant, så det er jo tydelig at halsingen hans bærer langt, også mot vindretningen. Sånn sett er jeg jo veldig glad at han kan benytte begge meldingsformer.

Etter denne økta var det tilbake til hytta for å pakke ut det siste som stod igjen, for det bar hjemover. Gleden var stor når jeg så snøen forsvinne mer og mer jo lavere (og jo nærmere hjemme) jeg kom. Vel hjemme lå det bare bittelitt snø igjen, noe som selvfølgelig betyr at sporsesongen heldigvis ikke er over enda!

Evjesamling med Agdergjengen

Denne helgen var det duket for ei samling som jeg hadde gledet meg lenge til. Klokken 1 på fredag satte jeg både meg og Odin i bilen og startet på veien til Evjemoen. Den lange, smale,svingete, humpete veien til Evje.
Vi ankom i halv 4-tiden, og som den speidergutten jeg er, så var første pri å få tak i kart over området, så det ble en stopp innom downtown Evje for å kjøpe kart og noen nye pipedyr til Odin spesielt for anledningen. Når dette var gjort så var det på tide å la Odin, som etter den ikke akkurat avslappende kjøreturen måtte få luftet vettet, strukket litt på beina og ikke minst få ristet av seg de lange sikle-skolissene fra munnvikene. Vi gikk en god halvtime mens vi ventet på Kjetil, og vi fikk oss noen fine momenter på overvær av militanter og litt skyting ikke så langt fra oss. Veldig greit å se at selv om Odin ikke var helt happy over hverken fars kjøreferdigheter eller vegvesenets vegvedlikehold allikevel var veldig gira på å finne folk i skogen og vi fikk noen fine markeringer på de stakkars forsoppsoldatene som var ute og trasket. Når Kjetil meldte sin ankomst, så reiste vi inn i leiren og fikk installert oss der mens de andre ankom litt etter litt. Vi tok oss en tur ut for å innspisere prøveområdet der det skulle være B-prøver på lørdagen, og de som da hadde tenkt langt nok til å ta med seg dyrene fikk seg noen kjappe funn før vi reiste tilbake til leiren for middag.

På lørdagen ble det et lagmøte for oss på A-laget der vi gikk gjennom hva alle ville trene på og valgte område ut fra det. Vi ble da værende igjen i leiren hele dagen, og frem til lunsj, mens vi ventet på de som var ute og gikk opp til prøver, så stod momenttrening på sporoppsøk og retningsbestemmelse på agendaen for alle mann. Aud viste oss en veldig grei metode for innlæring av dette som hun hadde fra sommerens hundcampus, og vi gikk igang med å legge ut korte spor langs alle husvegger vi fant inne i leiren. Odin fikk da 10 korte oppsøk, et litt lenger (ca 70-100 meter) spor med 3 kryssinger av forskjellig alder, alt fra like gammelt som selve sporet og til helt ferskt, der den som krysset ble stående to-tre meter fra sporet som en ekstra forstyrrelse, og til slutt et spor på variert underlag av kortklippt gress, bark/jord, grus og beleggningsstein. Det nye på alle disse sporene var at det ikke lå noen slutter i sporet, men jeg belønnet når jeg så at han jobbet veldig bra, ved å kaste leken foran Odin og rose når han var konsentrert på sporet. På den måten elimineres jo muligheten for at han finner slutten på syn eller overvær eller sekundærspor. Alle disse elementene gikk overraskende bra egentlig, med tanke på at det var helt nye treningsmetoder og det dermed ble mye for rottisknotten å fordøye.

Etter lunsj kom de 3 som hadde vært oppe til prøver for å trene videre med oss, og vi la opp en øvelse for dem inne i leiren, som de løste veldig bra. Det var tydelig at de ble litt ekstra "på alerten" av hele øvelses-settingen, men både de og hundene jobbet veldig bra allikevel, så det lover veldig bra for kommende A-godkjenninger. Når denne øvelsen var over så fikk Aud, Helen, Frode og jeg lagt ut 2 figuranter hver i hver vår del av det samme søkeområdet som øvelsen hadde vært i, og vi gikk ut to og to slik at vi fikk dekket halve området hver. Nå var det veldig varmt, og Odin var nok litt mentalt andpusten etter all treningen før lunsj, men han jobbet superbra og intensivt hele økten. En liten taktisk bommert av meg gjorde at vi måtte gå litt lenger enn planlagt for å få søkt av hele teigen, men sånn går det av og til når hunden plutselig får super-indikasjoner og begynner å jobbe seg langt avgårde på det som viste seg å være en av forsvarets folk som holdt på å rigge seg til med grill og solstol utenfor en av kasernebygningene. Vi fikk uansett søkt lenge uten at det gikk ut over meldinger eller intensitet, noe som jeg er veldig fornøyd med. Når Kjetil i tillegg lå oppå et stillas i høyde med andre etasje av en av kassernene, og Odin lokaliserte raskt og meldte fint, så var det et veldig stilig moment å få inn i teigsøket. Etter at alle var ferdige med disse teigene, så avsluttet vi dagen med å få funn av figurant på taket av en bygning, der hundene ikke kunne se figuranten, men kun måtte lokalisere og melde på fert. Når Odin til og med her hadde intensiteten høyt oppe og var kanon-motivert både i søk, melding og lek, så var det et veldig bra tidspunkt å avslutte dagen på.

På søndagen hadde jeg lagt klar en plan for hva jeg skulle trene på, dette var dagen for et helvetesspor, iallefall forstyrrelsesmessig. Jeg, Kjetil og Anders ble værende i samme område som vi hadde brukt på Lørdagen, mens Frode, Aud, Helen og Kent reiste til et annet område. Sporet til Odin ble en kombinasjon av alt det vi hadde trent på tidligere med tanke på oppsøket. Sporet gikk så nær elvebredden som det var mulig å komme, slik at vi fikk en oppsøkslinje som var 3 meter og som stoppet i vannet. Odin tok oppsøket slik som dagen før, dvs konsentrert fra kommandoen ble gitt, istedetfor å starte med et kanin-byks og ikke få nesen i bakken før etter 5-6 meter, slik som han har gjort i det siste. Han slo fint på sporet, sjekket ut baksporet i en liten meter før han snudde og la avgårde på rett vei. Kjetil hadde veldig lyst til å sammenligne Odin og Joppe sin spor-adferd, så han fikk "gå" sporet sammen med oss. (jeg må selvfølgelig bruke hermetegn på det å GÅ spor med Odin, for de som har sett oss i sporet vet at det heller er lett springmarsj, siden Odin alltid skal være den som styrer tempoet i slakk line.) Jeg skal ikke skrive så mye om hvordan sporet ble lagt opp, men heller vise det i form av et bilde (hvis det skulle vise seg at mine tegne- og forklarings- evner ikke er fullt så bra som jeg skulle ønske, så håper jeg bare at jeg kan få beskjed om dette slik at jeg kan bytte ut tegningen med en skriftlig forklaring). Sporet ble vel ikke liggende mer enn mellom 2 og 3 timer, men det ble vanskelig nok allikevel med solsteiken og alle underlagsskiftene fra barnål,og skogsbunn, via kortklippt gressplen, kvisthauger og til slutt en gammel grusvei.

Odin løste sporet kjempebra. Han sjekket ut de stedene der Anders og Ketil hadde skilt lag, men falt hele tiden tilbake til Kjetils spor. Når vi kom til kryssingen der Anders stod og ventet på oss, så var han inne og sjekket ham ut raskt, siden han tross alt hadde hatt ferten av ham flere ganger tidligere i sporet, men etter en raskt utsjekk konstanterte han at dette var feil mann, og gikk tilbake på Kjetils spor igjen. Det ble litt sekundært ute på grusveien, mest sannsynlig på grunn av at sidevinden hadde ført til at mye av ferten ble sittende i vegetasjonen i veikanten, men han slo selv over på primætsporet og gikk rett på slutten uten noen problemer. Jeg hadde i forkant av sporet fortalt både Anders og Kjetil om hvordan hundene vokser på å få lov til å løse alle utfordringer selv istedetfor å bli vist sporet av oss dersom de går av, og jeg håper bare at de fikk se hvordan dette funket i praksis når de så hvor super-stolt og valpeaktig Odin oppførte seg etter å ha gått et såpass krevende spor. Han fikk nærmest en valpe-raptus og det var helt tydelig at han SKULLE leke og kose etter sporet, og hele tiden med et flott rottweiler-smil og kjempe-kontakt med meg.

Etter lunsj så hadde vi plukket ut 4 morsomme steder å gjemme figuranter, så da ble det til at vi kjørte momenter på vanskelige figuranter som siste økt. Vi startet med en figurant som lå på en gesims ca 4 meter over bakken, hadde en som lå godt gjemt og helt utilgjengelig oppi en kano som hang i et stativ, en person inni en helt tett (eller iallefall trodde vi det, helt til Odin viste oss at vi tok feil) lavo, og til slutt en som lå helt i vannkanten på en knaus ute i elven, der hundene måtte over ei smal og svært så gyngende bro for å finne.
På tross av at alle hundene hadde fått masse å bryne seg på i 2 dager, så var de veldig intense i søket på denne oppgaven alle sammen. For Odin's del så ble det så intenst at han etter å ha lokalisert Kjetil inne i lavoen faktisk brøt seg inn i den for å komme helt inntil figuranten. Etter å ha sneket seg inn under teltduken, så varte det ikke lenge før vi hørte en skikkelig kraftig hals der inne fra, for Odin hadde tydeligvis funnet ut at det ikke var like enkelt å skvise seg ut av teltet med fastbittet i munnen som det var å skvise seg inn uten det... Anders og jeg lo så vi nesten grei når vi så at Odin plutselig forsvant inn under teltduken, så det ble en svært så positiv og morsom avslutning på ei super treningssamling både for hund og fører i vårt tilfelle.

(tradisjonen tro så ble det ikke tatt særlig mange bilder, men noen få blider fra siste moment-økt ble det iallefall...)

utmarsj i Kristiansand, med noko attåt...

Fredag kveld satte Odin og meg oss på toget for en helgetur til Kristiansand. både sekk og kløv var pakket og vi skulle på utmarsj. Litt spennende å være "på den andre siden av bordet" og stille som veileder (evt. vill-leder) istedenfor deltaker, men slike utfordringer er jo veldig gøy, og det å måtte veilede kjentfolk gjennom områder jeg aldri før har satt fot i var jo bare ekstra morsomt.

Overnattet hos Kjetil fra fredagen til lørdagen, etter å ha blitt kokt inne i dyre/toalettkupéen på toget i treogenhalv time, og lørdag morgen var det bare finpakking av sekken og handling av diverse mat før det bar avgårde. Jeg fikk et lag på 3 stykker, hvorav 2 var kjente treningskamerater (Anders og Gro), og oppgaven ble gitt - De fikk en kartreferanse, beskjed om å sette seg hver for seg og finne ut hvor vi skulle samt beste vei å komme seg dit, og så ble det rullering for hver ny kartreferanse på hvem som skulle lede oss frem til referansen. Etter ca 4 timers marsj så kom vi opp på det eneste høye snaufjellet i hele området, der vi trente krysspeiling, før det bar ned i skogen igjen. Når vi ankom leirplassen rett før kl 8 på kvelden så hadde vi vært ute siden kl 12 og tilbakelagt 2 mil. Gleden var dermed stor når jeg pakket opp sekken og delte ut en bitteliten boks rødvin til hver av deltakerne - litt belønning for blodslitet måtte de jo få...

Vi slo opp telt (de av oss som hadde det) og laget gapahuker og så var det tid for mat, bål og morsomme historier rundt leirbålet til det ble mørkt. Problemet (som de fleste skulle merke seg morgenen etterpå) var at det var sommer, og som somre flest, så ble det sent mørkt og tidlig lyst... Det ble med andre ord ikke så mye søvn denne natta, men barske som vi er tok vi det på strak arm og gikk trettheten av oss, eller... det kunne iallefall se sånn ut når vi kom til slutten av turen, for selv om alle så veldig slitne ut før debriefingen, så var det ikke et eneste trøtt ansikt å se når SeaKingen plutselig kom flyvende, tok en runde og landet på enga der vi satt. Den store overraskelsen som jeg hadde fått ordnet var helikoptertilvenning med flytur for alle kursdeltakerne. Responsen lot ikke vente på seg, og plutselig så var halve bygda stimlet sammen for å se på.

Fredrik gav alle en innføring i organiseringen av redningsvesenet i Norge og hvordan samarbeidet mellom NRH og 330 foregår samt en del om sikkerhet i og rundt helikopteret, og så var det igang med marsj gjennom maskinen med hunder og førere. Først etpar ganger uten hverken motorer eller rotorer igang, så en gang med en av motorene igang, før rotorene startet og det ble sendt inn grupper med hunder og førere gjennom rotorvind og motorbrøl for så å få seg en liten flytur. Vi sendte avgårde 2 grupper med ekvipasjer, og til slutt fikk til og med familien til grunneieren som eier utmarka vi hadde fått låne en kjapp flytur. Når alle var ferdige og fornøyde så ble Kjetil og Joppe tatt med opp og heist ned, før jeg og Odin ble heist opp og fikk haik med helikopteret til Sola. Utrolig gøy å få testet ut en litt lengre flytur med Odin, for der fikk jeg virkelig sett hvordan han taklet flyving, turbulens og krappe svinger... Han la seg ned og sov med hodet på foten min. Det ble jo en god del miljøtrening på ham med tre timer med helikopterbråk og lettinger/landinger, og det etter 3 mil med kløv og masse mennesker og hunder, så når vi landet på Sola så var han så sliten at han bare gikk helt rolig og bedagelig ut av SeaKingen og enset hverken lyder, vind eller noenting. Når vi endelig kom oss hjem, takket være Henning som skulle tilSviland for å trene og var snill nook til å plukke oss opp, så fant han seg raskt stolen sin og sov der helt til jeg vekket ham for å gi ham middag. Det ble en veldig rolig søndagskveld og en sen mandags morgen på ham, men det kunne virke som om det trengtes...

SARDA-samling på Tjørn

For andre gang hadde Dio-et vårt hentet inn instruktører fra engelske Lake District for å drille oss i overværssøk. Med faren for askeskyer og flyforbud så det en liten stund litt skummelt ut for samlingen, men heldigvis så trosset instruktørene Mick og Kaz, sammen med hundefører Ollie farene og ankom Norge og hytta onsdag ettermiddag.

For dem som ikke kjenner til SARDA, så har jeg fått lov til å klippe og lime litt fra bloggen til vår barmarksansvarlige, Tone Larsen:
Det er tre store forskjeller på hvordan SARDA og vi i NRH driver/trener i organisasjonen.

1. De er, i tillegg til å være hundeførere, også medlemmer av et større redningsteam ( mountain rescue team recognised by the Lake District Search and Mountain Rescue Association (LDSMRA)). Det betyr at de er med på alle slags redningsoperasjoner (også uten at hunden søker) som feks å frakte folk ut av fjellet, å klatre etter folk som sitter fast på fjellhyller, osv - som en blanding av det arbeidet røde kors og NRH gjør. De er også derfor gode førstehjelpere og har kurs/kompetanse til feks å sette medisin via sprøyter ol, samt det å holde seg "i live" i fjellområder i all slags vær/årstider. Hundene trenes på både barmark og i snøskred.

2. De har egne figuranter som ikke trener hund. Alle som vil starte å trene opp hunden sin til redningshund, må først være figurant over en tid. Tiden kan variere fra ca 3 måneder til opp mot to år. Noen er figuranter hele tiden, for de liker å være ute og har ikke planer om å starte med hund selv. Dette sparer hundeførerne for mye tid og det er enklere å planlegge. Dette er spesielt effektivt fordi de ofte sender figurantene sine opp langt til fjells. Da blir figurantene der oppe hele dagen og en etter en av hundene kommer for å finne dem. Uten disse frivillige figurantene, ville mye tid gått vekk hvis de i tillegg skulle gått opp/ned fjellsidene for å hente/føre egen hund/figurere for de andre.

3. Leteaksjonene foregår mest i store fjellområder der det er mange som går seg vill eller setter seg "fast" pga mørke og/eller terrenget. Den søkemetoden de bruker er likt vårt "Fritt søk". Store og bratte teiger dekkes av raske border collier som er trent til kun å løpe langt fra føreren.
Ca 90% av hundene er bordercollier. De hundene er raske og er avlet for å løpe langt vekk (på leting etter sau).
De trener verken rundering eller spor. Men i teigsøket styrer de hundene med kroppen og andre tegn (armer/stemme). De bruker kun halsmelding, der hunden pendler mellom figurant/funn og fører og halser hos begge.

Torsdag morgen ble vi delt inn i 2 lag, et med godkjente hunder og et med ekvipasjene under utdanning, og så bar det ut i terrenget. For å gjøre treningen så effektiv som mulig tok alle med seg hundene og opprettet en "basecamp". Det var tydelig at dette er noe vi ikke trener nok på, for det var flere av hundene som ble nokså stressa av dette nye treningsmiljøet. Allikevel så fikk alle veldig godt utbytte av treninga, og der vi første kvelden kun hørte ord som "forsåvidt ok", "greit nok" eller "helt greit" i summingen rundt bordet etter middagen, så var de erstattet med ord som "Really good!", "Great!" og "excellent!" på slutten av samlinga, så det var tydelig at fremgangen var bra for alle, selv om det av og til gikk litt opp og ned etterhvert som hundene (og førerne) ble slitne.

Vi trente fra tidlig morgen til godt utpå ettermiddagen hver dag, og når instruktørene våre brukte "the skyline" som begrensningen på teigene, så sier det seg selv at det ble tilbakelagt en god del både lengde- og høydemeter på en helg. I treningsområdet vårt har vi en lang og bratt fjellrygg som vi nesten aldri bruker til vanlig, men denne gangen fikk vi virkelig brynt oss på søk her. Det var tydelig at hundene satte pris på å få gjøre noe annet enn "bare" rundering på flatene slik som de er vant med når vi trener her oppe til vanlig, men det var også tydelig at det var litt uvant for dem, noe vi fikk tilbakemeldinger på etter hver treningsdag i form av et evalueringsskjema som SARDA benytter på alle treninger.

På "A-laget" ble det fokusert mye på dekking av store områder med ukjente figuranter, og vi fikk masse tips om hvordan vi skulle jobbe for å øke "the invisible lead", som er den avstanden hunden jobber vekk fra føreren uten å returnere for å søke hjelp eller støtte. I forhold til deres treningsmetoder så var det tydelig at vår rundering lærer hundene til å holde seg relativt nær føreren, mens deres hunder gjerne kunne finne på å jobbe, selv uten fert, på mange hundre meters avstand fra hundeføreren. Det som allikevel var veldig gøy å se var at hundene lærte seg til denne arbeidsformen veldig raskt, og samtlige hunder økte denne "komfortsonen" for selvstendig arbeid ganske betraktelig over disse fire dagene. Det ble også på begge lag jobbet mye med figurantarbeid, noe som også er veldig viktig for hundene, men minst like viktig for oss hundeførere/figuranter.

Som seg hør og bør på en treningssamling i vårt dio, så ble det lagt stor vekt på det sosiale også, så det ble lange kvelder der treningstips og treningshistorier florerte. Vi fikk til og med et overraskelsesbesøk fra Politiet sent på lørdagskvelden, etter at Kaz hadde snakket så varmt om hennes forkjærlighet for politimenn. Det er jo veldig gøy å ha et så godt forhold til politiet at vi kan ringe og "bestille" en overraskelse sent på kvelden, selv om Kaz kanskje ikke var like fornøyd når hun fikk se bildene vi tok. For alle de "nye" i dio-et vårt, og kanskje spesielt for alle vi hadde med oss fra Kristiansand, hvor de ikke har hatt et aktivt miljø før nå og heller ikke har noen godkjente hunder eller instruktører i umiddelbar nærhet, så var nok dette sosiale vel så viktig som selve treningen, og forhåpentligvis fikk de med seg masse verdifull info og masse nytt pågangsmot hjem til sørlandet.

Vi hadde jo selvfølgelig både opp- og nedturer på samlingen, slik som det som regel alltid er, men med et godt og støttende miljø så kom alle seg gjennom helgen forhåpentligvis med mer positive enn negative erfaringer. Vi fikk alle noen spesifikke punkter å jobbe med, takket være evalueringsskjemaene, og de fleste av oss fikk også noen skikkelige aha-opplvevelser som jeg er helt sikker på at vil gjøre oss alle til bedre hundeførere, så det kan vel ikke sies annet enn at samlingen levde opp til alle forventninger og vel så det. Litt vanskelig var det jo å gå tilbake til å snakke norsk etter ei helg som foregikk nesten utelukkende på engelsk (flere av oss ble til og med overhørt når vi snakket engelsk til hundene våre), men etterhvert som hundeførerhjernene våre fikk oversatt og bearbeidet alle inntrykkene fra samlinga så tror jeg at språk-utfordringen ble totalt overskygget av all den kunnskapen vi fikk tilegnet oss. For min egen del så er det allerede avgjort at jeg MÅ være med neste gang også, og jeg tror ikke at jeg er alene om det...

Overværs-samling på Tjørn

Vi var 9 stykker som trosset vær og vind og møttes på Tjørn denne helga, og for meg så var det selvsagt hva jeg skulle vie helgen til - med det terrenget vi har til rådighet og den stabile og sterke vinden så bare MÅTTE det bli lange overværsøkter (spesielt med tanke på at Odin har blitt mer sporsugen etter alle sporutfordringene han har lykktes med i det siste og derfor var nødt til å få jobbe litt på overvær nå).

Fredagen ankom jeg hytta litt før kl 5, og etter at krafta var satt på kok så tok jeg med meg Odin og tuslet meg på en timeslang runde opp til Merstadvannet og videre opp til Trollarinda før vi snudde og kom oss ned til hytta igjen. Kort tid etter at jeg kom inn og fikk matet Odin, så kom kjøkkenhjelperen min (Kjetil) med råvarene, så da var det igang med kveldens middag.

Lørdags morgen var jeg oppe tidlig og luftet Odin godt før frokost, og etter etpar kaffekopper og litt havregrøt så var det igang med planlegging av økt 1. Kjetil, Abbe (Ann Birgitte), krissi og jeg skulle trene overvær, så vi laget oss en rulleringsplan og satte igang. Når det var min og Odin sin tur så var planen å gå langs veien ned til hytta nede i svingen og starte derfra, og så lå 2 figuranter oppe ved vannene. Nå gikk det (som jeg har erfart så mange ganger før også), ikke helt som planlagt. Odin fikk en kjempe-indikasjon på figurant nede fra veien allerede halvveis ned til hytta, og jeg valgte da å slippe ham for å se om han fulgte opp ferten. Vi kom opp til runderingsløypa midt mellom de to første vannene, og her jobbet Odin kjempebra. Han tok avgårde på innsiden av vannet og forsvant over haugene i vill fart. Jeg gikk etter oppover og speidet etter ham, og plutselig så jeg at han kom nedover runderings-midtlinja på vei tilbake til der vi kom fra. Jeg ropte ham til meg og startet å krysse oppover mot hytta for at han skulle få ferten igjen, når jeg hørte på radioen at vi hadde kommet inn i teigen for tidlig til at vi kunne få ferten av Abbe. Siden Odin hadde jobbet så bra på første fig, så valgte jeg å bare gå til han fikk funn og så heller få funn av Abbe på økt nr. 2.

Vi krysset oss oppover mot vinden nermere og nermere hytta, og plutselig kom vi inn i fertssonen igjen og Odin forsvant oppover. Jeg så at halen begynte å gå som en propell langt oppi lia, og like etter kom han inn med melding. Påviste og avsluttet økta med masse lek før vi returnerte til hytta for å spise lunch. Når jeg så hvor Abbe hadde vært, så fant jeg ut at vi faktisk måtte ha vært helt i enden av 800-meteren for å i det hele tatt ha fått noe fert, så sett i lys av det var det nok en bra avgjørelse å ikke gjøre helomvending og gå nedover igjen når Odin allikevel jobbet sånn for å lokalisere Kjetil. I tillegg så var jeg jo egentlig helt klar på hvordan vi skulle ha andre økta, noe som heller ikke gikk helt som planlagt. Selv om det ble med det ene funnet denne lørdagen, så fikk vi uansett slitt oss skikkelig ut, både Odin og meg.

Søndags morgen våknet jeg til synet av sludd og snø på bilene, og vinden hadde i tillegg økt i styrke fra lørdagen, så det ble raskt bestemt at vi på overværs-gruppa kun skulle ha ei økt hver før utvask og hjemtur. Vi kjørte samme opplegget som lørdagens økt, og denne gangen jobbet Odin kjempebra, med utrolig høyt tempo og intensitet hele tiden. Superfornøyd med at han valgte bort spor totalt på denne økta og intensiteten var også nok til å gjøre far stolt! Litt selvforskyldt oppstartstrøbbel (dødt radiobatteri og dårlig mobildekning bl.a.) er jo ting som vi bare må regne med av og til, og der tar jeg veldig enkelt og uten forbehold på meg skylden for dårlig planlegging under pakking til samlinga, men alt i alt ei super helg, med godt treningsutbytte og ikke minst (som alltid) kjempegodt selskap og masse gøy!

ResQ-samlinga

Etter en litt frustrerende kjøretur opp til Haugesund, med stort sett bare kø-kjøring og en laaaaang ferjekø, så ankom jeg ResQ, bare en time forsinket. Etter ankomst så bar det rett ut i treningsområdet for å ta anleggstesten, som vi bestod uten nevneverdige problemer. Heldigvis får jeg vel si, for da fikk iallefall samlinga en grei start.

På lørdagen startet vi i ruinbyen, og etter å ha ligget som figurant for de andre hundene så var det Odin sin tur. Vi fikk presentert oss for "lensmann" Gunnerud, sjekket ut sikringen av området og presenterte vår søksplan. Vi skulle starte med et grovsøk rundt ruinhaugen for så å gå over i finsøk dersom vi ikke fikk noen indikasjoner fra grovsøket. Nesten umiddelbart etter starten av grovsøket så hadde Odin lokalisert første figurant, men istedetfor å melde så ble han stående og grave på pallene som figuranten lå under. Det samme skjedde når han lokaliserte figuranten som lå "nedgravd" - fin lokalisering, men så ble det grav-markering istedetfor halsmelding. Vi forsøkte oss (mot min vilje) med bringkobbelet, men siden jeg har vært veldig konsekvent på at Odin alltid skal helt intil figurantene før han melder, så ble det bare kluss, og i ren frustrasjon begynte han å snappe bittet for å blidgjøre far. Erik (Gunerud) var veldig klar på at dette skyldtes dårlig befestet melding, noe jeg må si meg enig i. Vi har også trent inn halsmelding med "tigge-hals", noe som har medført at Odin ikke går i hals før han kan se figuranten. Det passer jo ikke særlig bra når vi skal lete etter og melde på figuranter som er helt skjult langt under bakkenivå...

På grunn av dette så gikk stort sett resten av samlinga for vårt vedkommende med på å trene opp halsmelding, og vi fikk samtidig jobbet opp figurantinteressen, så selv om det ikke akkurat var sånn jeg hadde sett for meg at samlinga skulle gå, så fikk vi jo iallefall jobbet oss litt fremover. Fikk tilbakemeldinger hele tiden om at både søk og lokalisering sitter godt, og at Odin jobber bra, men det er på meldingsfronten det skranter. Vi fikk prøvd oss på en del nye momenter denne gangen, som bl.a. søk i mørket nede i tunnellsystemet under Bangladesh, samt søk inne i røyklagt hus. Utover helga så bedret halsmeldingene seg også, men han trenger fremdeles (iallefall foreløpig) å se figuranten eller å få litt hjelp med å komme igang med halsingen om han ikke skulle se noe, men med et lite "bra!" etter første bjeffet så virket det som om det løsnet. Kommer til å trene en del halsmelding i tiden framover for å se om vi ikke kan få fjernet de hjelpeforsterkerene før HK. Sånn som det er nå så vet jeg at det ikke kan bli bestått ukas arbeid i år, men vi kommer til å jobbe systematisk med de utfordringene vi har frem til HK, så får vi heller ta det som en verdifull erfaring og komme sterkere tilbake neste år.

Bø-samling

Jeg hadde egentlig tenkt å reise avgårde torsdag kveld for å unngå trafikk og sånn at jeg fikk hele fredagen til egentrening, men siden vi ble værende på aksjon til fredag morgen så ble avreisen naturlig nok forskjøvet. Kl 14 var vi i bilen og møtte Morten for å kjøre sammen over fjellet. Rent bortsett fra en god times ufrivillig og uplanlagt pause øverst i Sirdal for å vente på en million sauer som kom nedover fra Suleskard, så forløp utren uten noen problemer, og Odin lå stort sett og sov bak i bilen. Etter ankomst så var det laginndeling, og jeg kom på et lag bestående av bare andre godkjente ekvipasjer med en instruktør som var på lån fra politiet.

Etter lagmøtet bar det rett inn i teltet hvor jeg egentlig skulle bruke litt tid på å legge inn sporloggene fra aksjonen samt føre reiseregning, men hvor lenge jeg klarte å holde meg våken vet jeg ikke. Våknet klokka halv 6 med både briller og pc fremdeles på. Etter frokost så bar det ut i skogen for å trene. Første økta var lik for alle - ei helt vanlig runderingsøkt for å gi instruktøren et bilde av hvor landet lå for de forskjellige ekvipasjene. Odin startet relativt bra, var både lydhør og lettstyrt på de første slagene, men så var det plutselig full skjæring! Feilmelding!!! Første feilmelding siden jeg introduserte bringkobbelet! Tok ut bittet og sente på nytt lenger fremme - han løp tilbake til samme sted hvor han hadde plukket bittet på forrige slag og feilmeldte igjen, totalt skjedde det 3 ganger! det er 300% økning på feilmeldings-statistikken vår, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. I mitt hode så tror jeg det kan skyldes enten det at vi søkte så lenge uten funn eller belønning på aksjonen at han nå valgte en lettvint måte å prøve å få belønning på eller at han meldte på fertgropa der en figurant hadde ligget tidligere. Vil nok ikke få svar på det, og velger å ikke lage et problem utav det med mindre det skjer igjen, for resten av helgen så var det ingen tegn til hverken bittsnapping eller feilmeldinger, akkurat sånn som han alltid har vært. Etter feilmeldingene så fallt han litt ut av runderingsmodus, og jeg sleit med å få ham til å gå langt nok ut. Noen hemmelige tjuvtriks ble tatt ut av baklomma med resultatet at Odin løp ut på et langt slag og fant siste figurant. Etter å ha lokalisert figuranten og tatt bittet så kom han luntende inn til meg og tok seg veldig god tid på returen, noe som ble bemerket av instruktør Kittil. "Jeg ser at det er mye rottweiler i aksjon her, på godt og vondt" var kommentaren jeg fikk. Jeg må jo være helt enig med ham i at dette var en direkte flau oppvisning, men til min trøst så var det absolutt ikke representativt for hvordan Odin vanligvis jobber. Han er jo ikke av de raskeste hundene i verden, men han jobber jo som regel jevnt og trutt i sitt tempo.

Etter økta var det tid for lunch og gjennomgang av instruktørens intrykk av alle ekvipasjene. Ut fra beskrivelsen over så kommer det nok ikke som ei bombe at vi fikk litt så-som-så tilbakemelding. Kjempesurt å komme på ei samling for å gi det førsteintrykket. Igjen en trøst for meg var jo at det intrykket bare bedret seg utover helgen, for Odin jobbet seg jevnt og trutt oppover mot normal form utover øktene. Aksjon og lang kjøretur hadde nok bare satt sine spor på både fysisk form og motivasjon pga søvnmangel og stress. Etter lunch så tok vi ei kjapp moment-økt i runderingen, og allerede da jobbet Odin mye bedre. Avsluttet dagen med å få noen få funn med halsmelding nede i et industriområde like ved treningsfeltet, før det bar tilbake til campingen for middag og sosialt samvær.

På søndagen ble det litt stress før avreise, både med å få pakket ned telt og alt, samt å finne igjen jakken min med bilnøklene strategisk plassert i lomma. Var sikker på at jeg hadde kommet i skade for å pakke den ned ubevisst, men etter å haendevendt bilen både tre og fire ganger uten å finne den så måtte søket utvides. Det viste seg at jeg hadde hengt den fra meg inne på nabohytta der vi satt kvelden før. Hadde allerede sjekket utenfor hytta der vi hadde sittet, men den som helt glemte å sjekke inne i hytta, der jeg bare hadde vært i noen minutter, var altså meg. Etter alt styret så bar det inn i sommarland for å ei økt i kombi-terreng (skog med diverse bygninger, dinosaurer, benker og bord m.m.) Her gikk Odin skikkelig flotte, dype slag og jobbet veldig bra, noe som instruktøren vår virket veldig fornøyd med. Selv om han ikke var første hund ut og det var masse spor fra andre hunder i terrenget så gikk han med høy nese hele tiden, så terpingen på narrespor-rundering har tydeligvis gitt resultater. Etter økta så bar det ut i skogen for å gå patrulje, og her stemmte alt! Odin gikk med høy nese hele tiden og når han fikk fert av figuranten så var det ingen tvil! Alle indikasjoner var på plass. Han valgte retning og stod som ei statue med nesen mot figuranten. Lot seg ikke rikke og løp ut og jobbet kjempebra når jeg koblet ham fri. Kjempefornøyd med denne økta. Etterpå var det lunch, og rett etter lunchen bar det hjemover for mitt vedkommende. Fikk med meg en del gode tips av instruktør Kittil før jeg reiste, og de ble grundig bearbeidet på hjemturen, så nå er det klart for videre trening her hjemme, med etpar nye momenter som flettes inn i mitt eksisterende treningsprogram.

Treningstur til Røldal

lørdag 18. juli satte jeg Odin i bilen og reiste til Røldal for litt overværstrening i høyfjellet i ei uke. Når jeg ankom så var Sylvelin, Morten og Nina allerede innkvartert i leiligheten vi skulle bo i første halvdel av uka, og alt var klart for trening.

Søndag morgen ble det overværstrening, jeg fikk lagt ut 3 figuranter og hadde ei utrolig bra økt. Det var tydelig å se at Odin likte å få jobbe med andre ting enn spor, for han løp langt fra meg og søkte skikkelig selvstendig og med høy intensitet. Fant figurantene og meldte fint, selv om det var tydelig at han brannt opp en del krutt i starten når han løp så mosedottene fløy høyt, for på vei inn med siste melding så var farten heller så som så... Lot ham hvile litt i bilen før vi tok ei økt til, denne gangen med en av figurantene sittende utilgjengelig inne i et gammelt saue-skur. Her fikk vi flotte meldinger på alle, men det er tydelig at det var litt vanskelig å finne ut hva han skulle gjøre hos figuranten i skuret, for her ble det en flott halsmelding i noen minutter før han tok bringkobbelet og kom meg i møte.

Det ble også masse spor-trening i løpet av uka, på mandagen så sendte jeg Nina og Ann-Helen ut på orienteringsprøve, og ca halvannen time etter at de hadde gått så tok jeg sporsele og line på Odin og tok opp forfølgelsen. Etter 5 km så hadde vi tatt dem igjen, noe jeg var veldig glad for, siden Odin bare økte og økte farten jo nærmere vi kom og jo ferskere sporet ble. Svetta godt da jeg kom løpende inn mot Grøndalsstølen der de to satt og tok ut kurs mot neste kartreferanse. Vel framme tok jeg og Morten ei kort økt medCastro før vi tuslet oss nedover igjen.

Som alltid på ei god treningssamling så gikk raskt dagene i surr, så jeg skal ikke forsøke å skrive ned hva vi trente på de forskjellige dagene i frykt for at det bare blir rot, men av de tingene vi gjorde så var det alt fra et relativt ferskt "helvetesspor" der vi desverre slo over på et spor jeg hadde lagt ut for Ann Helen dagen før, så vi kom ikke til mål der, men fikk da iallefall plukket opp de gjenstandene jeg hadde lagt fra meg dagen før. Et 32-timer gammelt spor på 7-8 hundre meter med masse bekke-kryssinger og andre spennende utfordringer som gikk veldig bra, et relativt krevende (for meg altså, ikke for Odin) A-spor og noen fine overværs-økter, bl.a. ei hvor jeg tok på meg fullt beredskapsutstyr og tuslet til fjells i noen timer før vi kom nedover igjen og fikk fun av 2 figuranter med hund. Veldig betryggende å se at Odin jobbet så godt selv om han var sliten etter 8 km i hardt terreng, og også ekstremt betryggende å se at han ikke brydde seg om sauene vi traff på oppi fjellet i det hele tatt, selv om han gikk i frittsøk og var langt unna meg når de plutselig begynte å løpe.

Vi fikk oss ei økt (ganske dårlig økt riktignok, men allikevel ei økt som viste at vi må trene mer på detmomentet) med lyttepost. Jeg og Odin gikk opp til ei gammel koie oppå fjellet og ble sittende der mens de andre kom gående (og snakkende) oppover mot hytta. Odin fulgte dem med øynene helt til de forsvant inn i skogen, og etterpå så var det lett å se på ham hvor de var, men han ville ikke løpe ut til dem for å få belønningen, noe jeg ønsker at han skal gjøre sånn at han lærer seg at det er lurt å indikere når han hører folk. Når han får mer erfaring på dette så kan jeg nok gå over til å bare belønne indikasjonene selv, men da må jeg først vite at han indikerer på de rette tingene og ikke bare later som for å få godbit. På 3. forsøket så gikk det veldig bra, da løp han ut etter 2 rop, men det måtte høye rop til for å få ønsket resultat. Håper bare at minnebildet sitter sånn at han gjør det bedre neste gang vi trener på dette.

Alt i alt så var det ei flott uke med masse godt selskap og skikkelig bra treningsutbytte, selv om det (som det altid er) var ganske så vedmodig å sette seg i bilen for å returnere til hverdagen og ikke bare kunne trene hund hele dagene. Tar selvfølgelig med meg både suksesser og nederlag hjem som verdifulle indikasjoner på hvor utfordringene våre ligger, så selv om det nå blir ei ukes trenings-ferie for Odin så betyr ikke det at jeg kan ligge på latsiden, men jeg må heller bruke tia på å planlegge videre trening, og ikkeminst trene meg selv opp igjen, for jeg merket at ei uke med sene kvelder og tidlige morgener tok på, så den lange "mørnings-økta" på fredagen tok på i noen slitne ben, og det kan jeg jo ikke ha noe av.

Hovedkurs og endelig på beredskapslista!

Med nervene nok en gang i helspenn bar det avgårde de fryktede 90 milene til hovedkurs i Levanger. Turen opp gikk mye lettere enn jeg hadde trodd, og da gjenstod det bare et moment som fikk nervene mine til å stritte i alle retninger - varmen! Her skulle vi igang med ei uke med intensiv testing av vanskelige momenter, og både Odin, meg og ikke minst samarbeidet oss imellom skulle granskes nøye, og det var meldt opp mot 30 grader hver dag, så godt som vindstille og kartbladet viste et treningsområde uten bademuligheter for Odin. Var ganske sikker på at disse forholdene ville ødelegge sjangsen vår på å bestå. Heldigvis så klarte Odin gjennom hele uka å bevise det motsatte, og viste at han faktisk bare jobbet bedre og bedre utover uka!

Skal ikke gå inn på alle momentene vi var gjennom, men det var selvfølgelig noe som henger bedre igjen i minnet enn andre ting - ferdigsøkt liten teig med 2 funn på 10 minutter er jo en av de tingene. Beskjeden om at oppvisningen vi hadde med rundering og sporoppsøk fra funnet gjenstand var fasiten på hvordan det skulle gjøres føyer seg også inn i rekken der, men det jeg vil huske best er komentarene fra dommerne når evalueringen skulle gis. Tidligere samme dag hadde jeg lagt ut et A-spor for ei av lagkameratene mine, og mens vi stod der og ventet på starten der så snakket jeg og Geir (Duesund) litt om hvordan uka hadde gått og hva jeg trodde. Da jeg sa at jeg ikke var sikker i det hele tatt om jeg hadde bestått eller ikke så fikk jeg raskt bare spørsmålet fra Geir om jeg totalt manglet selvinnsikt... Han kunne selvfølgelig ikke si noe offisielt, men det skulle et mirakel til for at jeg ikke skulle bestå. Kjente klumpen i halsen med en gang! Under lagmøtet på torsdagskvelden så fikk jeg også masse gode tilbakemeldinger fra både Geir og Martin - og det de var veldig enige om var at jeg virket like godt forberedt som de to på laget som var oppe til første re. - fikk beskjed om at det var en fryd å høre meg på sambandet for det gikk an å høre at jeg hadde full kontroll på enhver situasjon og at jeg var sindig og ikke lot meg vippe av pinnen, selv ikke når de prøvde. De var også veldig fornøyd med både Odin og samarbeidet vi har, så det var ingen tvil i deres hoder på at vi var godt egnet til å stå på lista, og dommen var altså bestått! Jeg klarte ikke å slutte å glise resten av kvelden!

Minst like gøy var det at både Ghita og Kai Erik også bestod ukas arbeid, selv om jeg aldri hadde noen tvil om at de to kom til å klare det! Tror nok at vi alle tre hadde noen ganske bratte læringskurver i løpet av uka, og jeg både håper og tror at de sitter igjen med like mange positive erfaringer som meg! Bare noe sånnt som å gå spor tvers gjennom en militærleir som yret av folk og hunder, tvers over ei gressmatte som ble klippet med traktorklipper mellom da sporet ble lagt ut og da vi skulle gå det var noe jeg ville ansett som umulig før denne uka, men det var virkelig en oppvekker da jeg så at det gikk uten nevneverdige problemer. Nok et prakteksempel på noe som ligger godt lagret bak i hukommelsen.

Selvfølgelig så var det også momenter som ikke gikk like bra som andre, men allikevel er de lagret under "positive minner", siden de var med på å øke både min kunnskap og min erfaring, og ikke minst så gav de meg verdifulle pekepinner på hva vi skal trene mer på fremover.

Etter det resultatet som kurset gav så kan jeg vel ikke annet enn å si at kurset var helt fantastisk på alle måter, både faglig og ikke minst sosialt - selv om vi ble kjørt ganske hardt ute i treningsfeltet og det ble lite søvn siden det ble lyst i teltet kl 5 på morgenen, så var stemningen i leiren på topp nesten hele tiden. Jeg tok ganske raskt avgjørelsen om at dette for mitt vedkommende skal bli en årlig tradisjon, og gleder meg allerede til neste år, forhåpentligvis flere erfaringer og aksjoner rikere.

(Både fotoapparat og videokamera var med på turen, og de ligger fremdeles urørte i hanskerommet, så selv hvor mye jeg skulle ønsket å hatt masse bilder fra kurset å vise til, så blir det heller dårlig med det desverre.)

Setesdal-samling med gonnabe-gjengen

Fredag ettermiddag var bilen pakket og alle nødvendige innkjøp og forberedelser var unnagjort, så jeg satte Odin i bilen og satte kursen mot Setesdalen til hytta til Kai erik's foreldre, full av forventninger til de praktiske oppgavene vi skulle få. Etter vel 3 timers kjøring var vi fremme på Ose, og da bar det oppover en lang og bratt grusvei helt til vi kom fram til hytta. Satte meg ned på terrassen og bare nøt alt; Utsikten, været, treningsterrenget... Alt var helt fantastisk! Min eneste litt negative tanke var at dette kom til å bli litt vel varmt for Odin å drive å jobbe i i flere timer til dagen, men det viste han meg heldigvis at jeg tok feil i å anta. Selv om han var veldig påvirket av varmen, så var han på jobb hele tiden, så allerede der var første barriære brutt for min del - litt mindre redd for hetebølge på hovedkurs nå, for så lenge det er litt vann i nærheten sånn at både Odin og jeg får tatt oss et bad i ny og ne, så skal det gå bra.
Utover dagen/kvelden så kom de resterende håpefulle og treningsglade nrh-erene, og det ble organisert en fantastisk god middag (takk Ghita) før gjennomgang av hva vi skulle trene på hele helgen. I 12-tiden så trakk jeg meg tilbake til beverly hills for å få meg litt søvn, med hovedvekt på "litt", for når man ligger i telt med hund så må man bare godta at man skal stå opp og gå ut på tur når det blir lyst, noe som var i 4-tiden hver morgen. Jeg fikk allikevel argumentert meg frem til at vi ikke stod opp før halv 6, heldigvis.

Lørdags morgen bar det altså ut av teltet halv 6, frokostservering til Odin mens jeg tilbrakte en god halvtime på terrassen i sola og leste bok, før vi tuslet oss ut på en morgentur mens vi ventet på at de andre skulle stå opp. Kl 9 var det frokost på terrassen og presentasjon av dagens case. Kai Erik hadde tatt ut et søkeområde og det var opp til oss andre (Ghita, Trond, Nina og meg) å finne den savnede turgåeren. Området vi skulle søke i var veldig krevende, mye opp og ned bratte skrenter og fjelltopper, så her gjalt det å ta ut teiger ut fra terrengformasjoner sånn at det ble mulig for en ekvipasje å få søkt av sitt tildelte område. Veldig greit å få trent mye på den delen av søket også, ikke bare det å gå med hunden ute i terrenget, for det er jo den biten i tillegg til samarbeidet med hunden som blir avgjørende på ukas arbeid. Odin og jeg fikk tildelt en forholdsvis liten teig, men det var nok av utfordringer i den som gjorde det tidkrevende å søke av hele området. Vi gikk oppover langs ytterbegrensningen sammen med Ghita og Nina, og når vi kom til teigskillet så bar det oppover for å søke av stien opp til geitryggen.

Sola steiket og det var veldig lite vind nede i skogen der vi strevet oss oppover stien, så når vi kom oss opp på fjellryggen og ut i åpent terreng så var det en befrielse å få litt vind i håret. Det gjorde også at vi fikk dekket områdene litt lettere enn jeg egentlig hadde planlagt, siden jeg tok høyde for null vind og nå hadde en jevn trekk som det bare gjalt å utnytte på beste mulige måte. Jeg lot odin gå i frittsøk oppover stien, og sendte ham ut på noen lange slag når vi passerte kupperte områder der vi lett kunne ha blitt lurte av vinden. Et par ganger så markerte odin på at han hadde fert av noe, og jobbet lenge ute på flatene, men det var tydeligvis ikke nok fert til at han fikk lokalisert det han jobbet med. Vi fortsatte oppover mot geitryggen, og etter noen hundre meter så var det ny indikasjon, og denne gangen var det sterkt nok til at Odin tok avgårde. Han forsvant over toppen og var borte en stund, mens jeg fortsatte stien oppover mot der han hadde løpt. Plutselig så jeg ham bak en stein, han stod og holdt noe i munnen, så jeg gikk bort til ham og kunne da melde om funn av en jakke som Kai erik hadde lagt ut dagen i forveien. Søket startet kl 12 og jeg rapporterte inn funn 10 over 1. Fikk beskjed om å fortsette søket og bare ta med jakken tilbake til hytta. Vi stod da på bart fjell med en ca 50 meters loddrett skrent på 2 av sidene, så det var begrenset med områder å søke av, og siden det ikke var noe vegetasjon, steikende sol og vind, så regnet jeg med at et døgngammelt spor ville være vanskelig å finne. Vi søkte allikevel av området rundt der vi hadde funnet jakken så godt som det lot seg gjøre før vi runderte oss nedover samme vei som vi hadde kommet opp sånn at vi fikk dobbelsjekket den delen av teigen. Vel nede i skogen igjen så jeg en annen sti som gikk på nedsiden av skrenten og som vi ikke hadde søkt av, så da fortsatte vi runderingen nedover den og ned mot nina's teig. Når vi kom inn i hennes teig så gav jeg beskjed på sambandet og vi gikk så ned til veien i ytterbegrensningen og møttes for å ta en rask situasjons-sjekk og legge opp en plan for videre søk. Jeg meldte inn til KO om at geiteryggen var grundig avsøkt uten flere funn enn av jakken, og fikk da beskjed om å returnere til KO. Tok allikevel noen runderingsslag inn i søkeområdet på vei ned igjen, etter samråd med Nina. På det ene slaget ble Odin borte veldig lenge, og etter mye plystring og roping så kom han tilbake med melding. Satte på påvisningslina og løp det jeg var god for oppover helt til Odin påviste en halvlitersflaske. en rask undersøkelse viste at det var Nina's vannflaske som hun hadde mistet, så vi tok den med tilbake til KO. Må si at jeg undrer meg litt over hva som egentlig foregår i hodet på bikkjeskinnet av og til - her apporterer han en jakke, men melder på en tom vannflaske?!? Man skal tydeligvis aldri slutte å bli overrasket over hva de kan finne på... Allikevel - her må det momenttrening til. Melding på gjenstander skal og må sitte inne like bra som det har gjort tidligere!

Etter øvelsen så gikk jeg og la ut en liten case til kai Erik og Umi, før det bar nedover til vannet for å bade. Så var det bare å tenne opp grillen og sette igang matlagingen.

Søndags morgen forløp ganske så likt den foregående, iallefall sånn tidsmessig. Frokost kl 6, så en god luftetur, så bok og så frokost på terrassen igjen for Trond presenterte sin case til oss. Han hadde allerede under middagen igår sagt at jeg skulle få gå meg skikkelig mør, og når vi fikk utdelt teigene så så jeg hva han hadde ment. Jeg hadde fått en teig på ca 500x1000 meter som lå strategisk plassert i en fjellside, og de eneste noenlunde flate partiene var myrområder. Kort sagt - en herlig teig! Det var nesten helt vindstille og sola steikte om mulig enda mer enn lørdagen, og vindpustene som kom var nesten aldri fra samme retning, så det å legge opp en søksplan for bruk av vind var utelukket. Vi tråklet oss opp gjennomtett skog, steinurer, skrenter og myr til toppen av teigen, og planla å krysse oss nedover teigen for å se om vi fikk eventuelle sporløsninger eller andre indikasjoner. Etter en god stund (2 timer?) så fikk vi beskjed om å innskrenke søkeområdet, noe som ikke akkurat hjalp meg siden det området vi fikk beskjed om å kutte bort var det eneste området jeg hadde søkt av... Ja ja, sånn er det vel på reelle aksjoner også av og til, og jeg har jo ikke vondt av å gå litt ekstra, så det gjorde ikke så mye, annet enn jeg følte at vi hadde brukt verdifull tid på å søke utenfor området. Vi beveget oss nedover et stykke og fortsatte kryssingen nedover mor ytre begrensning og var nesten helt nede ved veien da vi fikk beskjed om at det var gjort observasjoner høyere oppe i teigen. Jeg trasket meg oppover med Odin mer eller mindre bare hengende på slep opp bakkene (han var skikkelig utslitt av varmen nå) og helt opp til der vi hadde stått da vi fikk beskjed om innskrenkning av teigen. Vi søkte oss rundt i området lenge, men mangelen på vind gjorde at det var vanskelig å finne noe. Til slutt fikk vi en kartreferanse av trond, og gikk dit. Det var vel kanskje bare 50 meter fra der vi hadde stått når vi fikk første beskjed, så det viste klart og tydelig at man kan passere en savnet på ganske nært hold, men dersom vi er på feil side av vinden (eller som i dette tilfellet ikke har vind i det hele tatt, bare vibrerende luft) så er det nesten umulig å finne vedkommende.
Den savnede "personen" var en orange kjeledress fyllt med tøy, som hang i et tre. Jeg så den og sendte odin på et runderingsslag rundt treet, men han fikk ingen indikasjon engang. Gikk rundt treet selv med ham på siden av meg, og da så han plutselig denne merkelige saken som hang intil trestammen. han gikk bort til den og snuste litt, men siden jeg på det tidspunktet bare var 5 meter fra ham, så meldte han ikke. Rapporterte funn og tok kjeledressen med meg og returnerte til KO for andre oppgave. Jeg fikk valget mellom å ta en pause sånn at Odin fikk hvilt seg litt, men jeg valgte å bare kjøre på mens han var skikkelig trett for å se om han var for trett til å jobbe. Stilte meg i et lite sandtak og fikk beskjed om å dekke området bak det. Forsøkte å sende Odin ut på et runderingsslag rett opp sandbakken, men det ble ingen suksess, så jeg gikk til enden av sanden og sendte ham opp en gammel kjerrevei. Der forsvant han innover og jeg trakk helt over til andre ende av sandtaket og kalte ham inn. Han gjorde heldigvis akkurat det jeg hadde håpet, og trakk frem ute i terrenget sånn at vi dekket hele området med et slag, og han kom inn med melding. Påvisningen gikk i et heller avslappet tempo, men allikevel rett på et telt med noen ryggsekker inni. Jeg belønte masse før det bar ned til bilene igjen. Der rannt det en liten bekk som både jeg og Odin la oss ned i en liten stund for å gjenvinne normal kroppstemperatur.

Mens vi hadde vært ute og søkt så hadde Trond og frode hatt egentrening, så etter at alle hadde løst oppgavene sine og vært gjennom alle de momentene vi skulle gjennom, så bar det tilbake til hytta. Der ble det en ny badetur og avslapping i solsteiken (som om vi ikke hadde fått nok sol allerede idag) før vi la ut noen korte over-natta-spor til hverandre. Når sola sluttet å varme så intenst så ble det igjen dekket til middag på terrassen, og Kai erik disket opp med nok Chili com carne til en hel bataljon, men etter det vi hadde vært ute på idag så var apetitten på høygir, så det var ikke nye igjen når vi etterhvert trillet vekk fra bordet.

Mandagen var det duket for trening på det vi måtte ønske, så etter at jeg hadde lagt ut et skikkelig rotespor til Nina, og gått det gamle sporet som Ghita hadde lagt ut til meg, reiste jeg for å treffe Trond, Frode og Kai erik på andre siden av vannet ved hytta for å trene overvær. Trond og jeg fant oss en idyllisk støl med flere bygninger på som vi ville trene i, og vi hadde 2 fine søk hver med lange slag tvers over hele stølsområdet (bygningene gjorde at vinden var litt ujevn, så hundene fikk jobbet skikkelig her) og figurant helt nede på stranda i motsatt ende av området. Jeg valgte å avslutte etter de 2 slagene og det samme gjorde trond, så vi lot hundene bade litt før vi returnerte til Hytta for rydding og vasking før vi skulle sette kursen hjemover.

Som en oppsummering så er det ikke stort mer å si enn at helgen har vært helt fantastisk, og jeg hadde ikke hatt noe imot å vært der og trent enda lenger! Det ble vel også enstemmig vedtatt at dersom vi får lov så vil vi gjerne tilbake igjen neste år, selv om det vel nesten kan garanteres at vi ikke vil få så flott vær som vi hadde denne pinsen, men så er jo ikke været den viktigste årsaken til at vi tok denne turen heller da, den var vel bare mer en slags "bonus"!

Treningshelg (sånn halvveis)

Etter flere dager med magesjau, et rimelig kostbart dyrlegebesøk og noen dager på ymse medisiner, så bar det opp til Tjørn på en noe amputert treningssamling. Jeg skulle egentlig havært med på en øvelse på lørdagen, men ettersom Odin hadde fått forbud mot hard trening så ble det til at jeg ble sittende i KO under øvelsen, noe som viste seg å være både mer krevende og samtidig morsommere enn jeg hadde trodd. Det var litt av en utfordring å skulle styre alle de 3 ekvipasjene som var ute i søk, og samkjøre søket sånn at vi fikk avsøkt området så effektivt som mulig. Tilbakemeldingene under debriefingen var at jeg burde ha tatt enda mer styring enn jeg gjorde, både over de hundeførerne jeg hadde til rådighet og over de mer innpåslitne og til tider også plagsomme elementene som hele tiden gikk i beina på meg og forstyrret både meg og hundeførerne. Tilbakemeldingen er godt lagret og kommer jeg i en slik situasjon igjen så håper jeg bare at jeg kan klare oppgaven bedre enn det jeg gjorde her. Tone sa det ganske så bra - øvelsene er jo for at vi skal ta lærdom av dem, og jeg skal ærlig inrømme at hadde jeg ikke hatt et forsøk på å styre en øvelse nå, så hadde jeg aldri klart det på en reell aksjon. Notat til meg selv etter endt debriefing: ta kontroll over situasjonen uten å nøle, og behold kontrollen!

Etter øvelsen reiste vi ned fra skykula og ankom hytta, der de som ikke hadde vært med på øvelsen fremdeles drev og trente. Jeg spurte fint om jeg kunne få en liten økt på Odin etter at de var ferdige, noe jeg heldigvis fikk. Jeg ville kjøre et overværssøk med melding på gruppe, så Ritva, Kjetil og Kristin gikk ut og gjemte seg mens jeg gikk og hentet Odin. De hadde fått beskjed om å oppføre seg helt naturlig når han kom inn til dem, de skulle sitte og snakke sammen og ta kontakt med Odin idet han kom inntil dem for å se hvordan han ville reagere. Her hadde vi jo helt nye figuranter som skulle snakke til ham og ta kontakt med ham, så selvom jeg visste at han ville melde, så var det jo greit å få sjekket ut hvordan han oppførte seg ute hos figurantene. Vi hadde ikke gått langt oppover stien før jeg fikk Odin til å stille seg oppå en stein og gav ham søks-kommando. Jeg ble stående og holde ham i halsringen en stund, og så at han jobbet veldig med nesen, og da jeg slapp ham så var det full fart oppover mot der figurantene skulle være. Han måtte jobbe litt etpar steder, men det var tydelig at han hadde ferten av dem hele tiden, for det tok ikke lang tid før han kom løpende tilbake med melding. Jeg koblet på påvisningslina og satte etter ham utover. Siden jeg har slitt litt med at han ikke vil forlate figurantene for å komme inn til meg med melding, så har jeg nå i en periode kjørt konsekvent på at figurantene ikke får med seg belønning, men at de får godbiter til å belønne med av meg når vi kommer på påvisningen, og det ser ut til å funke så langt. "problemet" er jo at det blir mye mer løping på meg, men det får jeg bare ta som god intervalltrening.

Tilbakemeldingene fra figurantene var at Odin hadde tatt en liten hilserunde på alle sammen og så tatt bittet og forsvunnet inn til meg, så det bekrefter jo egentlig bare det jeg her sett fra tidligere, nemlig at han hilser på alle før han returnerer med meldingen hver gang han melder på gruppe.

Etter trening og debriefing så var det grilling som stod på programmet, så jeg fyrte opp grillen og begynte å forberede festmiddag. Heldigvis så hadde vi strålende sol hele lørdagen, så det klaffet jo veldig bra med grillingen, spesielt siden hele resten av samlingen hadde bestått av tåke og regn. Etter grillingen så bar det hjemover for å gi Odin mat og medisiner, så det ble desverre ingen overnatting denne gangen, og litt mer stress med kjøring fram og tilbake, men det må vi bare leve med.

Søndags morgen startet grått og tåkete, og idag skulle jeg være med Ritva på øvelse for "de nye". Sven Magnus laget oppgaver til alle, så satte vi igang søket. Jeg gikk bak og fulgte med, evaluerte og kom med svar og råd de gangene det var ønskelig, noe som ikke skjedde så ofte, for Ritva tok styringen veldig bra og løste oppgaven fint på egenhånd.

Etter øvelsen så var det igjen tid for trening for oss som ikke hadde hatt hundene ute, og jeg ville jo egentlig ha et langspor, men da var klokken allerede to og vi måtte være ferdige til klokken fire, så det ble litt vel kort liggetid. Bestemte meg istedet for å ha et forfølgelsesspor. Sendte Kjetil avgårde armert med Odins yndlings pipedyr og bad ham om å gå helt til vi tok ham igjen, så ventet jeg et kvarter, tok Odin ut av bilen, brukte god tid på å ta på sporsele og line før vi gikk opp og tok et sporoppsøk. Han slo på sporet ganske raskt, ogdet var ikke snakk om å holde ham igjen eller engang å forsøke å holde tempoet nede. Jeg ble nødt til å løpe og konsentrerte meg mest om å holde meg på føttene, så fikk Odin ta seg av styringen. Vi løp i en god kilometer førvi fant lua til Kjetil som han hadde lagt ut som gjenstand for å sinke oss litt. Odin plukket den og avleverte fint, men var ikke særlig interessert i belønningen - han ville bare videre. Litt kos og to pølsebiter senere la vi avgårde igjen. På det tidspunktet så rannt svetten og solkremen i strie strømmer nedover pannen min og svei skikkelig i øynene, og melkesyra brannt godt i beina, så jeg hadde jo håpet at Odin ville ha en litt lenger pause ved gjenstanden enn det han hadde. Vi løp avgårde i en kilometer til før jeg så Kjetil oppi lia. Fikk såvidt samlet nok pust til å gi ham radiobeskjeden: " ser deg. legg deg ned!" før vi startet på stigningen opp mot der han haddegjemt seg. Vurderte flere ganger om jeg bare skulle slippe sporlina og la Odin ta siste stykket på egenhånd, men da var jeg så gåen i beina at dersom jeg hadde sluppet lina så hadde jeg ikke kommet meg opp bakken, så det var bare å holde meg fast helt til vi var fremme.

Etter en stund så tuslet vi oss oppover bakken opp til bilen, så var det retur til hytta for debriefing etter dagens øvelse, før det bar hjemover. Vi fikk vel så godt utbytte av treningshelgen som vi kunne ha fått etter de begrensningene som ble satt av veterinær, medisiner og mageproblemer, så selv om jeg kunne ha ønsket å fått med meg hele samlingen, fra onsdag til søndag med masse trening hver dag, så får jeg heller smøre meg med tålmodighet fram mot neste helg og neste treningssamling, og håpe at Odin er helt frisk til da.

Etnesamlingen 2009 - "Vårens vakreste eventyr"

Onsdag 29 april, etter mye frenetisk pakking og løping i ring i huset for å dobbelsjekke at alt var med, så bar det avgårde til Etne camping for årets samling. Vi (odin og jeg) ankom Etne i 6-tiden og fikk tid til både mating, lufting og ikke minst teltbygging før samlingen ofisielt var igang. På samlingen ifjor så bestemte jeg meg for at vi denne gangen skulle bo i telt, siden Odin er godt vant med det fra alle fjellturene våre, og siden han slapper mye mer av og sover bedre der enn i det lille buret i bilen. Som tenkt, så gjort - vi slo opp teltet (for ettertiden bedre kjent som Beverly hills) og rigget oss til sammen med innbyggerne i lavoveien 1 og 2. Torsdag morgen så bar det opp til røde kors hytta på Kritle for første lagtrening. Jeg hadde kvelden i forveien gitt beskjed til Erik (vår emminente instruktør) om at vårt (eller mitt, som jeg raskt ble pinlig klar over) største problem var sporoppsøk, så Dr Mills ble sendt ut for å "lage noe helvete" for meg. Etter at 2 spor var lagt ut til meg gikk vi opp for å rundere med de andre hundene mens vi ventet på at sporene skulle få bli etpar timer gamle.

Sporoppsøk 1 - Jeg gikk nedover oppsøket og gav Odin spor-kommandoen hver gang han tok nesen opp fra bakken, og når han slo på sporet (baksporet denne gang) så slapp jeg lina og lot ham sjekke det ut. Han sporet tilbake til veien før han oppdaget at jeg ikke hadde fulgt på, og da kom han settende ned til meg igjen og slo på sporet rett vei. Selv om jeg (og publikummet vårt) syntes at Odins sporadferd var ekstremt lett å lese, så gikk jeg hele tiden med følelsen av at "her er det noe som ikke stemmer" - han gikk og varret mye og det virket som om han sleit med å retningsbestemme sporet. Jeg hadde imidlertid fått beskjed om å bare la ham jobbe, så jeg stod så nøytral som jeg kunne i ro og lot ham løse oppgaven selv, og fulgte på når han valgte retning. Etter mye virring så kom vi oss til slutten, og når vi kom opp til de andre som hadde stått og sett på så var dommen klar - Odin gikk helt rått, men det var jeg som var problemet. Jeg fikk vite at Eric hadde gjort alt han kunne for å utfordre oss - han hadde ligget og rullet seg i lyngen, gått i ringer og åttetall rundt trær og steiner og funnet på utrolig mye som jeg aldri hadde tenkt på at en sporlegger kunne gjøre, og Odin hadde gått supergrundig og sjekket ut alle "blindveiene" som var innlagt i sporet. Jeg ble smertefullt klar over at hadde vi gått uten publikum og uten beskjedene fra Erik i bakhodet så hadde vi aldri klart å løse oppgaven, for jeg hadde nok dradd ham av sporet på flere steder og tatt ham med tilbake til starten igjen. Dette ble en skikkelig A-HA opplevelse, så på det neste sporet så var jeg mye roligere når jeg så at Odin jobbet med noe, og jammen klarte han ikke oppgaven helt på egenhånd denne gangen. Jeg fikk ikke engang gi spor-kommando til ham - han ordnet opp på egenhånd og var utrolig nøyaktig i søket sitt. Veldig fornøyd med det. Etterpå gikk Rune (Håheimsnes) ut et siste spor for oss, samme opplegg, men litt lenger. Vi runderte og trente melding med de andre hundene en gang til før Odin og jeg igjen skulle til pers. Også her sjekket han ut baksporet først, før han etter endel jobbing kom seg avgårde på sporet. Rune hadde gått frem og tilbake på oppsøkslinja flere ganger før han gikk ut i terenget, så det ble en del utsjekk før han fant utgangen. Etter det så lot jeg ham bare jobbe på, og selv om jeg hadde etpar ganger der jeg helt sikkert stod og så ut som et spørsmålstegn mens odin halvveis løp rundt og snuste i bakken, så ble det løsning på sporet denne gangen også, selv med alle utfordringene som var innlagt. Så tydelig at det sleit på rottishjernen å jobbe på den måten, for han var rimelig trøtt etter endt treningsdag.

Fredag 1 mai - Orientering og fysisk test.
Steikende solskinn, varmt og lite vind - med andre ord herlige forhold for løping i fjellheimen. Jeg hadde allerede lenge i forveien bestemt meg for at her skal det testes og grenser skal tøyes for hva jeg selv klarer - her skulle det med andre ord gåes raskt! Armert med halvgrodde gnagsår på hælene og tunge fjellsko skulle jeg virkelig gå det jeg var god for - sånn var iallefall planen...
Jeg var satt opp til å gå ut som nr. 3, men kom meg etterhvert avgårde som startende nr 7, etter at noen av de tilreisende fikk gå først siden de hadde ferjer å rekke for å komme seg hjem etter prøven. I tråd med planen så satte jeg igang i rask gange og økte til joggetempo etter etpar minutter. Jeg prøvde å holde joggetempoet stort sett hele tiden, men desverre så protesterte gnagsårene mine høylytt så det ble til at vi tok det som en jogge-intervall-økt og gikk rolig innimellom. På en måte så ble den beslutningen til et lite personlig nederlag, men ut fra forutsetningene jeg stillte med så klarte jeg vel på sett og vis allikevel å få testet meg selv. Jeg har aldri siden jeg sluttet å sykle vært interessert i å teste meg mot andre, men det å konkurrere mot meg selv sitter fremdeles veldig sterkt. Til slutt tikket vi (Odin var med på slep) i mål på 2 timer og 50 minutter, og med full pott på postene og kartreferansene.

Lørdagen var det duket for egentrening, og jeg fortsatte med samme type spor som vi hadde hatt på torsdagen. Det var Kristin og Kai Erik og Lisbeth (innbygger i lavoveien 1 og utlånt fra Kaland lag) og meg som skulle trene sammen. Kristin og Kai Erik lagde oppgaver til hverandre, og Lisbeth og jeg gjorde det samme. Jeg fikk 3 spor med så mye virrvarr som Lisbeth orket å lage til. På det første så var det rett på, rett vei og kun litt utsjekk av fellene som Lisbeth hadde laget. Kanonfornøyd med det. På de to andre så gikk vi over sporet på oppsøket, men Odin slo på dem når vi søkte oss nedover igjen. Valgte rett vei og fikk løsning uten noen særlige problemer. Etter lunsj så hadde jeg et sporoppsøk til som ikke skulle ha noe rot, men her var det bare retningsbestemmelse som skulle sjekkes ut. Vi kom litt skjevt ut med oppsøket siden Odin slo på et spor som gikk parallellt med oppsøkslinja og dro avgårde på det, men når vi søkte oss nedover igjen så tok han rett spor, rett vei og rett på gjenstand. Etter endt treningsdag så bar det ned på campingen for sosialt samvær i lavoveien før det var middag og underholdning.

Søndag var det igjen instruktørtrening, og denne gang var det grus og asfaltspor som stod på programmet. Odin og jeg fikk oss et grusspor, helt basic trappespor på ca 100 meter, 1 asfaltspor og et kombinert asfalt og grus. Alle sporene gikk helt fint selv om jeg gjerne kunne ha tenkt meg å latt dem bli litt endre, for det var tydelig å se på sporadferden at vi gikk i en veldig bred sporgate. Odin gikk allikevel i støvsuger-modus og ko mseg fint gjennom både grus og asfaltsporet. Det siste sporet var litt vanskeligere. Det startet på en grusplass, tok noen vinkler og gikk så ut på asfalt, og den overgangen sleit han litt med. Gikk litt ut av spormodus men hentet seg fint inn igjen og tok opp igjen sporet og gikk rett på gjenstanden. Det ble ikke tid til så mye individuell instruktør-oppfølging denne dagen, men vi hadde en god gjennomgang etter endt trening og fikk masse gode tips og innspill til videre trening.

Alt i alt så må samlingen sies å ha vært utrolig lærerik for meg, og sikkert utfordrende og interessant for Odin også. På hjemturen så ble jeg sittende og tenke gjennom alt jeg hadde fått av innspill og alt jeg hadde lært, både om hundetrening, om å lese Odins sporadferd og ikke minst om meg selv og hvordan jeg skal oppføre meg i sporet. Mye verdifull info som jeg selvfølgelig tar med meg mot A-sporet neste lørdag. Retter all min takknemmelighet til instruktør Erik Gunnerud og arrangørene av hele samlingen, Nina og Eric. Kommer garantert tilbake til lavoveien og etnesamlingen neste år også, forhåpentligvis som godkjent ekvipasje...

B-samling på Tjørn

Helgen 24 til 26 april var det duket for B-treningshelg på Tjørn. Vi fikk ikke beskjed om så mye i forkant annet enn at vi måtte huske beredskapsutstyr, så jeg antok at vi kom til å bli testet skikkelig, og at det kom til å bli vel så mye trening på oss hundeførere som det helt sikkert kom til å bli på hundene.

Jeg ankom hytta i halv 4-tiden på fredagen og fant tone sin bil utenfor, men ingen var inne på hytta og dørene var låste. Regnet med at Tone var ute på tur med Isi, og bestemte meg for å gjøre det samme selv. Took med meg Odin og gikk opp til merstadvannet, fulgte det et stykke innover når Odin lutselig forsvant bak en stein og jeg hørte litt piping fra ham. Med Tone's blogginlegg friskt i minne så slo huggorm-panikken raskt inn og jeg løp rundt steinen og fant Odin. Han hadde funnet en gammel rumpetaske liggende langs vannet, og selv om han ikke hadde hverken elevtrekant, bringkobbel eller engang halsbånd på seg så stod han og forsøkte å "ta fastbittet" for å melde flere ganger. Når han så at jeg stod og så på ham så pekte han med nesen på rumpetaska og viste igjen tegn til å forsøke å finne fastbittet. Jeg gikk bort til ham og belønnet ham for funnet og fortalte ham at vi bare var på tur nå og at han ikke trengte å gjøre sånn da. (selv om jeg nekter å tro at det gikk inn i det hele tatt.)
Jeg tok med meg rumpetaska og gikk videre inn langs vannet og opp i skaret inn til neste vann, og så gikk vi videre oppover trollarinda og fulgte den helt ned til skitrekket. Gikk tilbake langs veien og da vi møtte Tone så fortalte hun at rumpetaska som Odin hadde funnet var hennes og at den var en del av en av oppgavene vi skulle få, så der hadde vi laget litt kluss i planene. Heldigvis så gikk det greit uten for mye endring i planen, så Tone fikk rumpetaska og gikk ut for å legge den fra seg igjen.

Lørdags morgen etter frokost så var det duket for praktisk opplegg. Jeg ble utnevnt til første HF på stedet og min oppgave var å ta ned all nødvendig informasjon og så videreformidle det til de andre sånn at vi kunne få lagt opp en plan for søket. Vi fikk utdelt et primærsøkeområde på haugen bak hytta, og det var 2 stk som var savnet siden igår. Vi satte oss ned og delte opp området i 4 teiger (jeg skulle bli igjen i KO som "hundefaglig ansvarlig" og videreformidle eventuell ny etterretning ut til de 4 som skulle ut i søk). Når vi hadde fått godkjent slagplanen vår så kom det inn nye opplysninger som gjorde at vi måtte endre på alt - da var det gjort sikre observasjoner av 2 sekker/gjenstander som vi måtta ta sporoppsøk rundt, og alle hundene måtte ut. Vi delte oss i 2 lag - Krissi og Frode gikk sammen, og Ghita, Kai Erik og jeg ble igjen som et lag. Vi gikk til hver vår sekk og når vi (lag 1) fant vår sekk så tok vi sporoppsøk i sirkler rundt sekken for å se om alle hundene slo på spor i samme retning. Ghita som tok inderste sirkel fikk raskt sporutgang, og jeg fulgte på noen meter lenger ut og fikk også indikasjon på spor i samme retning. Kai Erik fulgte på enda lenger ute og han fikk samme resultat. Vi fulgte på sporet alle sammen og det skulle vise seg å ikke være så lett... Flere ganger så fikk vi sportap og måtte trekke tilbake, og det begynte vel å gå opp for oss alle hat her snakket vi ikke akkurat om noe 2-timer gammelt spor... Vi gikk og søkte og hver gang en hund slo på et spor, så fulgte vi på. Mistet en hund sporet så satte vi inn en annen i front. Etter en stund så kom vi oss ned til hyttefeltet bak haugen og søkte masse i området der, men når vi til slutt meldte om sportap så fikk vi oppgitt en kartreferanse som var nesten rett bak hytta vår. Vi gikk dit og jeg sendte Odin ut i søk. Etter en stund så satte også Ghita og Tara igang et søk i samme område, og Kai Erik søkte av motsatt side av veien. Etter en god stund og flere utsendinger i frittsøk så fikk jeg beskjed av KO om at vi måtte søke oss nedover mot hytta, og riktig nok - der fant Odin en feltflaske. Vi fikk beskjed om at det var slutten og at vi kunne returnere til KO. Der fikk vi bekreftet at det hadde vært snakk om et ca 16 timer gammelt spor på ca 600 meter, og når vi så på sporloggen så var det ikke akkurat oppløftende... Vi hadde såvidt vært innom sporet i starten og et lite stykke midt på (men da hadde vi gått feil vei), så det var jo ikke akkurat en stor suksess. Allikevel- en veldig nyttig lærdom tatt med på veien - vi burde ha revurdert søksplanen vår bedre ettersom hundene sleit såpass mye med sporene istedenfor å slite dem helt ut med å gå sporoppsøk i flere kilometer og i flere timer.

Neste økt var sporoppsøk fra bil/langs vei, med et påfølgende langspor. Vi sleit alle i starten, men når vi etter mye om og men fikk beskjed om rett spor og satte igang, så gikk vårt spor relativt greit. Odin fant første gjenstand og toget videre i kjent sportempo, oppover fjellsiden og rett på neste gjenstand. Der byttet vi førerakvipasje og kai Erik og Umi tok over ledelsen mens Odin og jeg gikk inn bakerst i rekken. Umi dro på videre og jeg og Ghita med hunder kom heseblesende etter. Etter en god stund så byttet vi nok en gang og Ghita og Tara dro på nedover fjellet igjen, fant gjenstand nr 3 og gikk på videre. Lenger nede så ble det bytte igjen og Odin gikk fram i tet, men nå var han mye mer usikker på sporet. Han fikk hele tiden noen korte utsjekk på begge sider av der han virkelig gikk spor, så jeg antok at han var sliten og lot Kai Erik og Umi ta over ledelsen. De gikk rett på mot et saueskur og der inne satt Paul og ventet. Da vi kom fram fikk vi vite at Paul hadde hatt emd seg Dino når han gikk ut sporet, og da falt det noen brikker på plass hos meg - det var nok det som forårsaket alle utsjekkene til Odin. Når han var (iallefall relativt) uthvilt så gikk han Paul sitt spor veldig grundig, men etter noen kilometer så ble han sliten og da sjekket han mye oftere ut soprene etter Dino. Alt i alt så var sporet ca 4,5 km og ca 5 timer gammelt, og ingen av oss som gikk det kan vel si oss som annet en relativt fornøyde med det.

Søndag morgen. Tror skjelden jeg har opplevd en så rolig morgen på Tjørn noengang. Ikke en lyd i hytta før frokosttid, og rundt frokostbordet så var det også uvanlig stille.
Første økt for dagen var å reise opp til bommen ved skykula og legge ut sporoppsøk. Sporene skulle ikke være lange, men selve oppsøket skulle være minst 200 meter. Etterpå var det tilbake til Hytta for å gå utrullering. Vi gikk langs veien og satte ut ekvipasjer underveis, og når alle var plassert ut så var det avgårde oppover mot trollarinda på kompasskurs. jeg og Odin startet først og når vi hadde gått i 3 minutter så startet Krissi og Snuppa, og sånn gikk det videre helt til alle var igang. Etter ca 800 meters patruljesøk så stoppet vi, og når alle hadde kommet seg opp på rekke så trakk vi videre utover. Jeg gikk 650 meter fra der jeg hadde stoppet, og de andre fulgte på helt til hele rekka var flyttet godt forbi det punktet der jeg hadde stått. Stilte inn ny kompasskurs og trasket oss på samme måte nedover mot veien igjen. Jeg kom ned til veien og ble stående og vente og etter en stund så hørte jeg Krissi på radioen med kommandoen "stopp kjede!" Hun hadde indikasjoner på noe, og valgte å sende resten av utrulleringsrekka forbi før hun sjekket det opp. De andre fortsatte ned på veien og like etter så kunne Krissi melde om funn av en sekk. En rask hoderegning viste at vi hadde søkt av et område på 800x1000 meter og funnet en liten sekk på en time og 8 minutter. Det viste jo bare hvor effektivt det er å gå utrullering (så lenge område og vind/værforhold tillater det da. Veldig gøy å ha prøvd dette, selv om vi ikke fikk funn. Andre økt var opp og gå sporoppsøkene som vi hadde lagt ut tidligere på morgenen - de hadde da blitt ca 3,5 timer gamle. For vår del så gikk det veldig bra. Odin gikk max 1 meter fra meg med nesen i bakken hele tiden oppover, og den eneste gangen han gjorde tegn til å slå ut til noen av sidene, så gikk han først bare 5-6 meter til høyre før han snudde og prøvde venstresiden istedet, og der valgte han å følge på. Etter ca 50 meter (?) så gikk vi på slutten. Var ikke det samme draget i sporlina som han pleier å ha når han er uthvilt, men allikevel så var sporadferden hans sånn at jeg valgte å la ham følge opp.

Siste økt for utvask og hjemreise var nok et 2-hunds-spor, denne gang var det Krissi og meg. Krissi tok oppsøk rundt Paul sin bil og Snuppa dro avgårde langs et gjerde. Hun ba meg og Odin om å sjekke det ut for å se om vi også fikk sporutgang der, noe vi gjorde. Odin dro avgårde langs gjerdet og ville over det for å gå videre. Jeg løftet op gjerdet og lot ham passere, men da var sporet borte. Gikk tilbake igjen og da hadde Snuppa funnet noe interessant som hun jobbet med opp langs gjerdet etter vinkelen der Odin hadde gått mistet sporet. Jeg tok da et oppsøk opp tilveien og hadde egentlig planlagt å gå opp langs veien og søke oss tilbake igjen, men da vi kom opp til veien så markerte Odin veldig tydelig spor og jobbet skikkelig intenst, og like etterpå gikk han rett på en gjenstand. Vi fulgte på et godt stykke helt til Odin markerte nedover en skrent. Krissi og Snuppa fikk sjekke opp dette og også Snuppa markerte nedover, så vi valgte å gå ned og søke videre der. Etter en stund så fikk vi beskjed av Paul om å returnere til der vi fant første gjenstand, og Snuppa tok et nytt oppsøk og fant sporet. Vi fulgte på og etter en stund fant hunnen gjenstand. Odin tok over og dro på et stykke, men så var det slutt. Han dro på litt hit og dit, men ingenting helt overbevisende, så vi satte Snuppa tilbake i ledelsen for å sjekke ut den eneste retningen der jeg mente at Odin hadde hatt skikkelige indikasjoner. Hun dirte på videre og vi fulgte på. Etter en stund så slo Odin på noe bak Snuppa og fant en gjenstand som lå noen meter nedenfor der Snuppa hadde gått. Lot ham gå videre og han dro på langs ei mye. Flere ganger så virket det som om han ville opp i lyngen på høyre side, men han fulgte det ikke skikkelig opp, og kom ned igjen og gikk i kanten av Myra. Etter en stund så fant vi slutten - en caps. Belønnet skikkelig og lot den ligge sånn at Snuppa også kunne få funn og belønning, før vi returnerte til bilene. Tanken som slo meg var at dersom jeg hadde gått alene (og hatt bedre tid - ingen middag hjemme som ventet) så hadde jeg nok lagt Odin i dekk for å hvile etpar av gangene, for han ble skikkelig varm og startet å "hyperventilere" i hvert sportap, og da går jo kvaliteten på arbeidet hans drastisk ned. Har jo gjort meg det for vane å dekke ham i noen minutter og evt gi ham vann når vi går spor på veldig varme dager, men etter en såpass hard helg der vi var skikkelig slitne både hunder og førere, så er det ikke så lett å tenke like bra som man gjør når man er helt uthvilte.

Etterpå var det utvask av hytta og så bar det hjemover. Etter 2 dager med trening fra kl 10 til kl 18 hver dag, så var det egentlig forventet at Odin skulle sovne som en stein og sove helt til vi reiser til Etne, men sånn gikk det ikke. Riktignok var han sliten og rolig, men ikke i så stor grad som jeg hadde trodd. Det lover jo bra med tanke på Ukas arbeid senere i sommer, men nå først så er det jo Etnesamlinga, og da er det bare å peise på med trening sånn at han blir vant med å jobbe når han er skikkelig sliten, for det kommer han til å måtte gjøre i sommer, og da er det bare godt å venne seg til det jo før jo heller.