sammendrag av små-økter...

Det har blitt noen små-økter disse dagene, dels på grunn av lage dager på jobb og mye ekstraarbeid i heimen, men også på grunn av at de momentene vi har fokusert på har vært veldig greie å isolere slik at vi har kunnet trene mange konsentrerte små-økter. Vi har hatt fokus på konsentrasjon i sporoppsøkene og spor på hardt underlag, noe som har gått veldig bra. På fredag hadde vi 4 oppsøk der vi gikk et trinn videre på den treningsmetoden vi lærte av Aud på Evjesamlingen. Vi har nå strukket oppsøkene til 5-6 meter (som var omtrent den lengden som Odin tidligere tok et kaninbyks over når vi satte igang sporoppsøkene tidligere) der han går konsentrert og fint fra første centimeter. Forhåpentligvis får vi med litt mer terping på dette eliminert de unotene som Odin har tillagt seg i sporoppsøkene. Vi har også begynt å bruke mer verbal belønning og mer adferdsbelønning istedetfor belønning av funn slik som vi har gjort tidligere. Nå legger vi spor uten noen sluttgjenstand, slik at det ikke blir noen muligheter for at Odin får sporslutten på overvær eller syn. Det vi gjør nå er å belønne når Odin går konsentrert i sporet ved å velønne verbalt og samtidig kaste et pipedyr inn i sporet foran ham. I begynnelsen var dette litt nytt og merkelig for Odin, men nå ser det ut til å fungere veldig bra, og han blir stadig mer nøyaktig i sporene sine.

Vi la de 4 oppsøkene på forskjellig underlag, barnål/skogsbunn, grus og asfalt. Alle gangene valgte Odin rett retning og ble belønnet med et "BRA!" for veivalget før han fikk sitt høyt elskede pipedyr når han fortsatte på sporene etter verbal belønning. Det virker som om det har hjulpet på retningsbestemmelsen til Odin med å øke konsentrasjonen i oppsøket (noe som forsåvidt sier seg selv, men det er tydeligvis en typisk sånn ting som man ikke tenker på før noen andre sier det...), så jeg kommer garantert til å fortsette med denne typen trening.

Idag var det A-prøver i Dio-et, og siden jeg var prøveleder så ble det en lang dag der Odin måtte tilbringe mye tid i bilen, men vi fikk allikevel inn etpar økter med praktisk lydighet og lek/motivasjon, noe jeg også har fokusert mye på i det siste, og som har medført at Odin har blitt mye mer kontaktsøkende overfor meg og mye mer lydhør, noe som kommer veldig godt med med tanke på hvordan selvstendigheten hans har økt veldig i det siste... Den praktiske lydigheten var i hovedsak "bli" i både dekk, sitt og stå, apportering og innkalling. En av de tingene jeg har funnet ut at trigger Odin ekstremt er apportering der Odin blir kommandert "bli" i stående og hvor jeg så går et stykke, kaster apporten, går videre, og venter helt til han nesten står og dirrer før jeg gir "på plass" kommando etterfulgt av "apport" idet han er i ferd med å sette seg i utgangsstilling. Av og til får han direkte apport-kommando slik at han aldri helt skal vite hva han skal bli bedt om å gjøre. Denne "tergingen" har fungert utmerket på flere ting, de viktigste er jo selvfølgelig det at farten øker betraktelig i lydighets-øvelsene, samtidig som avstands-kontakt og kommandoer har blitt enda bedre.

Snuppe-terapi og ekstremlydighet

Det har blitt lite NRH-trening i det siste, siden jeg har hatt julebesøk av Odin's yndling - Snuppa i jula. Vi har hatt flere turer til fjells, både med og uten ski, samt en avstikker til vintersportens mekka - Røldal, for feiring av min 30-årsdag sammen med svigerfar. Mye tid har blitt satt av til lek og kos, men i kveld var det trening for begge hunder som stod på programmet.

Siden Snuppa er skuddredd og dermed ikke er fan av raketter, så tenkte jeg at hun skulle få bli med ut i hagen for å se hvor totalt Odin driter i både lydene og lysene, og som tenkt, så gjort. For at hun skulle se at både Odin og jeg ignorerte alle forstyrrelsene og dermed ufarliggjorde dem, så tjoret jeg Snuppa i langline rundt livet mens jeg og Odin tok oss ei lydighetsøkt på en god halvtime, fra kvart på til kvart over 12. Vi fikk oss 5 minutters fri ved fot, sitt og dekk under marsj, en rekke innkallinger og fremadsendinger, og avsluttet med ca 30 apporter. For Odins del var det som ei hvilken som helst annen økt, han hadde fullt fokus på meg (eller i det minste på hånda som jeg holdt ballen i) og gikk som om det ikke var noen forstyrrelser i mils omkrets. Hadde det bare vært sånn på alle lydighetstreningene...

Snuppa var ikke like trygg på alt som skjedde, og i begynnelsen så forsøkte hun flere ganger å løpe for å gjemme seg under verandatrappa, men når hun forstod at hun ikke kom seg noen vei ble hun til slutt sittende en meter fra meg og se dels på rakettene med et særdeles misfornøyd og mistenksomt blikk, og dels et litt nyskjerrig blikk på hva Odin dreiv på med. Hun roet seg veldig, og selv om jeg ikke følte meg trygg nok til å ta av henne halsbåndet, så var det tydelig at hun godtok alt som skjedde etter at hun oppdaget at det ikke virket som om Odin eller jeg syntes det var noe særlig spennende.

Etter at rakettene hadde gitt seg, så gikk vi inn, og det var tydelig at det hadde tatt på med trening for begge hundene (eller kanskje det var forstyrrelsene som tok på, hvem vet?) for i skrivende stund ligger de begge og sover, Odin midt på stuegulvet i kjent postitur (på rygg med alle beina i været og snorker høylytt) og Snuppa delvis under salongbordet, som er den plassen hun har lagt sin elsk på her i huset. For hennes del så har det nok vært litt av en påkjenning, og for Odins del - vel... det er lenge siden vi har hatt så lange lydighetsøkter uten lekepauser innimellom... Heldigvis så har vi hatt masse lekeøkter og søks-økter tidligere i kveld, så forhåpentligvis er han fornøyd. Selv så får jeg starte feiringen i svært så rolige former nå, siden den ble utsatt etter forhåndsvarslingen om mulig leteaksjon. Heldigvis kom mannen seg til rette på egenhånd, så nå unner jeg meg et glass av champagnen som ble sprettet tidligere med god samvittighet!

Og når alt dette er sagt - Godt nyttår fra Odin og meg til alle som leser dette, og alle som ikke gjør det!