ny uke, nytt hasteinnlegg...

Denne onsdagen var det rundering i vigreskogen. Vi kjørte ei kort og intensiv økt med rett i lek og bare funn med maksimal belønning for å få motivasjonen til Odin opp etpar hakk. Det ble totalt 6 funn, og god fart på alle "slagene". Tror jeg klarte å stoppe mens Odin var på maksimalt gira, for måtte dra ham tilbake til bilen etter siste funn.

Lørdagen var det nystekt eplekake fra Siv som oppvarming for hundeførerne, før det bar ut på lange overvær/teigsøk med 3 funn på Tjessheim. Odin jobben svært bra, god avstand og veldig selvstendig samtidig som han var akkurat passe selvstendig. God intensitet på hele økta, og på tross av vanskelige forhold med sterk vind som i tillegg ikke var helt stabil så slo Odin på lang avstand på alle figurantene og jobbet seg flott inn til alle 3. Fine meldinger og kjempebra belønning som helt tydelig fikk opp motivasjonen for å jobbe. Håper bare at den motivasjonen holdes oppe til og med i runderingene fremover. Når vi kom hjem oppdaget jeg at Odin haltet på den ene bakfoten, men med litt massasje og hvile så gikk det over av seg selv, så mest sannsynlig så var det bare en muskelstrekk eller noe sånn. Det viser uansett bare hvor viktig det er, spesielt med godt voksne hunder, å varme skikkelig opp før øktene og så strekke litt ut etterpå. Jeg kommer iallefall til å være mye mer konsekvent på det fremover.

Bloggvegring

Når jeg må begynne med 2-ukers-sammendrag for å få med alt jeg har utsatt å skrive om, så begynner det kanskje å se ut som jeg lider av bloggvegring, men sannheten er at jeg rett og slett ikke har hatt mulighet til å ta meg tid til skriving her. Trening har det imidlertid blitt... Forrige onsdag kjørte vi ei super overværsøkt på Orrestranden. Odin jobbet i høyt tempo og ikke minst veldig selvstendig. Dekket områdene veldig bra og meldingene var helt topp.


Lørdagen var det rundering på Sviland. Jeg bad Paul og Sylvelin om å være dommere og fikk en ukjent oppgave. Vi endte opp med ca 600 meter og 3 funn. Det siste funnet var av 2 gående figuranter som i tillegg tok kontakt med Odin når han fant dem. På tross av slike momenter så var det veldig bra meldinger på alle funn. Litt lav fart til tider, men jobbet jevnt og var lett å styre. Tilbakemeldingene fra dommerne var omtrent det jeg selv hadde merket meg, men allikevel mente de at han jobbet veldig bra.

I og med at vi har hatt litt begrenset med tid og litt begrenset med form, så har det i det daglige blitt mye inne-trening, og for å gi Odin en liten utfordring så har vi trent inn dekkmarkering på gjenstander. Vi har kommet så langt at han nå dekker momentant ved gjenstander som ligger i nærheten av meg, men i og med at apporteringa ligger så sterkt hos Odin, så apporterer han når han finner gjenstander etter et søk, eller når de ligger langt fra meg. I og med at planen ikke er å flytte dekkmarkeringen ut i nrh-sammenheng på hverken felt eller spor, så gjør det ingenting om han apporterer dem etter et søk, for det viser bare at apporten sitter skikkelig godt. Vi bruker dette bare som et hobbyprosjekt der gjenstanden blir et signal om en rask dekk. Det var tydelig at det tok litt tid før Odin forstod øvelsen, så det ble ikke mange repetisjonene før han var sliten.

Istedetfor onsdagstrening, som ble forpurret på grunn av influensa-lignende tilstander, så ble det noen korte lufteturer og dekkmarkerings-trening, og på fredag når formen var fin igjen, så tok vi ut på det som skulle bli ei sinnsyk intervall-økt. Armert med masse godis, ei stoppeklokke og en frisbee, så tok vi oss en 20 minutters oppvarmingstur før vi satte igang med fullt galoppkjør med frisbeekasting. Vi holdt på i 10 minutter før vi tok pause omtrent like lenge, og etter det kjørte vi 3X6 minutters intervaller med 5 minutters pause mellom hver. Når vi var ferdige var Odin heltent og nærmest klatret opp og overfalt meg for å få tak i pipedyret jeg hadde i lommen, og når han omsider fikk det så lekte og koste vi oss en god stund før vi gikk tilbake til bilen, noe som ble en fin halvtimes tur i rolig tempo for å myke opp musklene hans igjen og få roet skikkelig ned. Vel nede ved bilen ble det masse stretching og massasje før vi reiste hjem. Det ble utover kvelden rimelig tydelig å se at det var lenge siden sist gang vi kjørte så heftige økter, for det var skikkelig gangsperr på stakkars Odin. Heldigvis for ham så var far raskt fremme og la ned teppe foran vedovnen, og varmen fra vedovnen sammen med iherdig massasje av ømme muskler hjalp godt på, for allerede neste morgen var han så klar for trening igjen at han hylte og grein verre så snart jeg kom i skade for å brune T-ordet (les: trening) når jeg fortalt Siv om dagens planer.

Sportreningen var en fortsettelse på spontanspor-prosjektet vårt, og Ola la ut 4 korte spor (ca 100 meter hver) som fikk ligge og bli ca 4 timer gamle. Jeg tok som vanlig Odin med meg opp til oppsøkslinja og satte på ham sporselen uten å si noenting. Jeg gav heller ikke sporkommando før jeg startet å gå sent bortover oppsøkslinja, og Odin fulgte på og fikk jobbe helt selvstendig i søket. Det er tydelig at han nå har forstått hva vi driver på med, for nå har han blitt mye mer selvstendig under fri-oppsøkene, så neste trinn nå er å koble på sporlina og la ham gå fritt med lina på. Tidligere er det jo klikket fra karabinkroken på sporlina som har satt ham i "løp-og-trekk-som-bare-f-raskest-mulig-for-å-finne-sporet" modus, men nå som han har blitt mer konsentrert på å søke der jeg går og ikke der han selv føler det for godt, så får vi se om vi ikke kan få bedre dreis på oppsøkene våre frem mot Re-prøvene.

Selve sporene gikk ganske så greit. Odin fikk lov til å sjekke ut baksporene og når han fant ut at han ikke fikk noen respons på dem så kom han raskt tilbake og tok sporene rett vei. Han gikk nøyaktig og i et fint tempo og løste alle de 4 oppgavene supert helt på egenhånd. På neste spor-økt så blir det en test av oppsøk med line og rett i et a-spor (minst), for å se hvordan spor-konsentrasjonen hans er etter en lang periode med korte og vanskelige spor, og så blir det nok masse figurantarbeid og system-økter på runderingen for å bygge opp under både motivasjon og førbarhet og kontroll.

Rundering igjen

Etter opphold fra søkstrening en stund var det endelig duket for rundering igjen. Stedet var vigreskogen, og jeg hadde egentlig en plan om å rundere ukjent oppgave på 500 meter med 4 funn. Når figurantene (Ketil, Ronny, Bjørn Erik og Steffen) var på vei ut for å finne seg noen gjemmeplasser, så fikk jeg imidlertid beskjed fra midtlinjegeneral Gro Elin om at det var en svær innsjø på midtlinja og langt ut i terrenget på begge sider etter ca 300 meter, så da kortet vi inn økta, siden det var tilnærmet umulig for både figuranter, hundefører og hund å forsere innsjøen. Jeg startet så tidlig i løypa som det var mulig, så det første slaget gikk rett inn i den tette skogen på venstresiden et stykke før der vi vanligvis starter. odin var litt uforberedt på det, for når vi gikk innover mot starten så dro han på som pokker og stilte seg selv opp der som vi vanligvis starter. Et mer tydelig tegn på at jeg har slurvet med variasjoner i treningen finnes vel ikke, men han ble allikevel med meg 10 meter bakover igjen. Jeg var litt skeptisk til om han bare kom til å løpe frem til der han vanligvis har første slaget, men det gjorde han ikke. Han løp inn i den tette skogen og kom ut ca 60 meter utenfor midtlinja og trakk fremover i høyt tempo. Jeg forsøkte å kalle ham inn for en passering, men han ignorerte meg totalt og trakk ca 60-70 meter frem i løypa der han fant Steffen. Fin melding og yndlingsgris-belønnning. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med måten Odin ignorerer innkallingene når han har ferten av figuranter, for det betyr jo at jeg ikke kan rope ham av et funn, men på den andre siden så betyr det jo at han er kanskje litt for selvstendig når han lett kan finne på å dra avgårde på flere hundre meters slag og ignorere innkallingene. I en prøvesituasjon vil det jo stjele en del tid og energi, samt at det vil bli vanskeligere for meg å ha full kontroll på hvilke områder som er skikkelig avsøkt...

Uansett... Etterbelønnning hos Steffen gikk vi tilbake til starten og sendte Odin avgårde på et slag på høyresiden. Her jobbet han lenge, og på et tidspunkt var han helt nede og snuste i gårdsrommet på huset som ligger i starten. Han kom tilbake til meg og var tydelig frustrert, så vi tok et nytt slag. Denne gangen jobbet han også veldig lenge før han endelig lokaliserte Ronny som satt oppe i et tre. Vi fortsatte fremover med et nytt slag på høyresiden siden han hadde hatt et så langt fremtrekk på venstresiden tidligere, og ved neste passering så gjentok Odin like godt det som han gjorde når han fannt Steffen - nemlig å dra avgårde helt ned til slutten av løypa der han fant Bjørn Erik. Fin melding og påvisning her også, før vi avsluttet med et funn av Ketil som satt langt ute på venstresiden. Ut fra oppførselen til Odin når vi gikk tilbake til bilene, så stoppet vi akkurat i rett tid, mens han fremdeles var på vei opp i motivasjon og intensitet. Alt for mange ganger har vi presset det bittelitt for langt og ikke stoppet før han var på vei nedover igjen, så det var sånn sett veldig bra at vi fikk ei kort og mrsom økt som stoppet nesten før Odin var kommet skikkelig i gang. Jeg krysser iallefall fingrene for at det minnebildet sitter til neste rene runderings-økt, for da skal det ifølge planen min runderes LANGT!

patruljegang og rundering

Denne lørdagen var det trening på Dale, og jeg hadde planlagt å trene patruljesøk i line. Tanken bak dette opplegget som jeg kommer til å fortsette med en del fremover er jo for det første å lære Odin at vi ikke er på tur selv om han går i bånd. Det å vite at Odin faktisk er i søks-modus selv på transport-etapper langs veier og stier er jo en veldig stor trygghet ute på aksjoner. Det andre grunnen er jo å lære meg selv å lese de signalene som Odin gir når han får ferten av noe mens han er i bånd... Jeg fikk Ghita, Line og Frank til å legge seg ut i terrenget i runderingsløypa slik at Odin kunne få overvær av dem. Når dette var gjort så gik vi avgårde inn midtlinja. I begynnelsen var jeg sikker på at Odin var i tur-modus, for det var snusing og tissing langs løypa og det virket mer som om han ventet på å få komme igang med runderinga enn som om han var i søksmodus. Vi gikk nedover stien og plutselig var det slutt på sniffing og tissing, nesa gikk høyt, ørene rett ut og halen begynte å logre forsiktig. Jeg koblet ham fri og borte var han. Etter en liten stund kom han inn med melding og fikk påvise og drakamp med biteskinn. Når vi kom tilbake til midtlinja koblet jeg Odin igjen for å gå videre, og vi var raskt tilbake i det som lignet på tur-modus. Etter en liten stund fikk vi en ny indikasjon, og jeg slapp Odin igjen. Denne gangen jobbet han veldig, men klarte ikke å lokalisere figuranten. I ettertid så har jeg kommet frem til at han må ha hørt figuranten og ikke fått overvær, for vinden blåste skrått nedover midtlinja, så vi måtte et godt stykke forbi der han først indikerte på noe til der han kom inn i fertssonen. Når vi kom ned til stranda så hadde vinden snudd, så her fikk han en solid indikasjon ut på venstresida av løypa, men når jeg slapp ham så var det bare etpar meter ut før han tverrvendte og løp avgårde fremover parallelt med midtlinja. Mens Jeg og Ghita stod og undret oss over det, så vi at Odin jobbet veldig intenst inni løvskogen rett innenfor stranda. Etter en liten stund kom han inn med melding, og hadde da funnet Frank.

Etter økta hadde jeg en liten prat med Hugo om dette med å trene inn indikasjoner på forskjellige påvirkninger under patruljegang, og jeg fikk masse nye tips til hvordan dette skal bli forsøkt trent bedre inn utenfor vanlige treninger slik at jeg blir trygg nok på denne søksformen til å benytte den fullt ut på fremtidige aksjoner.

Andre økta ble en ukjent runderingsoppgave på ca 500 meter. Jeg hadde sagt ifra at jeg kom til å rundere helt til motsatt ende av stranda der vi vanligvis pleier å stoppe, så da fikk vi ca 100 meter ekstra løype. Figurantene hadde også fått beskjed om å være så utilgjengelige som det var mulig å få dem, dvs oppå svære steiner eller oppi trær, slik at Odin skulle få jobbe litt med lokaliseringen. På første funn ble det veldig mye jobbing for å finne Ghita, som satt oppå en svær steinblokk. Her ble det etter, masse sirkling rundt steinen, noen forsøk på å klatre oppå samt noen lengre runder for å se om han kunne se henne på litt større avstand (noe som var veldig morsomt å se på). Til slutt ble frustrasjonen så stor at han gikk over i halsmelding. Jeg startet å gå utover mot henne og gav beskjed om at Ghita bare skulle belønne når halsen var jevn og fin. Det blir tydeligere og tydeligere at jo mer Odin må jobbe for å lokalisere figurantene, jo større er sjangsen for halsmelding istedetfor bringkobbel. Det er selvfølgelig ikke bare det som spiller inn, siden han noen ganger velger hals når han begynner å bli sliten eller dersom terrenget er sånn at det blir ekstremt tungt å komme seg tilbake til meg med meldingen (han er tydeligvis smart nok til å velge letteste meldingsform for seg selv, men så lenge han behersker begge to, så gjør det meg ingenting, snarere tvert imot. Jeg tar det heller som en ekstra sikring). Etter belønning så sendte jeg Ghita tilbake til bilene siden hun måtte reise avgårde, mens Odin og jeg fortsatte nedover løypa. Etter en liten stund var det nytt funn, denne gangen av Runar, som jeg hadde fått låne fra sporgjengen mens Frank var med Hugo og trente halsmelding på Jim. Runar lå også oppå en stein, men her klarte Odin å se ham etter lokaliseringen, så da ble det en helt fin bringkobbelmelding. Vi fortsatte nedover, kom forbi stranda og når vi var nesten helt på slutten av løypa så lokaliserte Odin Line oppi et tre. Her jobbet han veldig, og jeg hadde egentlig håpet på halsmelding her, siden treet stod midt i ei ur med svære mosegrodde og glatte steiner (og jeg vet hvor dårlig Odin er til å tenke på egen sikkerhet), men han valgte bringkobbelet, kom inn og meldte, påviste og fikk pipedyrene sine som en perfekt avslutning på økta og treningsdagen.

Feelgood-rundering...

Av og til tar det tid å bearbeide intrykkene fra ei trening eller en aksjon, slik at blogginnleggende lar vente på seg. Andre ganger er det ikke så veldig mye å bearbeide slik at alt kan legges rett på nett. Idag faller definitivt inn i sistnevnte kategori. I tråd med "tradisjonen" om nye og fancy navn på treningsmetoder, "speed-rundering", "clæp-recs" osv, så tillegger jeg dagens økt navnet "Feelgood-rundering".

Anders, Hugo, Frode S og jeg var på voksenlaget i Vigreskogen  idag, og siden det har vært mye spor, overvær og momenttrening i det siste (les: dårlig med skikkelig lange runderinger), så var det idag duket for en test på å strekke runderingene litt. Når det var min og Odin sin tur så bad jeg derfor Hugo om å være figurant i starten og deretter ta over som midtlinjegeneral. Jeg fikk ca 400 meter med ukjent oppgave i begynnelsen. Startet med 6 tomslag i full galopp. Med en gang jeg så farten ut på slagene så slo det meg at dette aldri kom til å holde lenge, men etter første funn der Odin faktisk kom inn med meldingen i fullt firsprang, noe han vanligvis ikke gjør, så slo det meg at han kanskje faktisk var så gira og motivert at dette kunne holde, så da var det bare å kjøre på. Idet vi skulle sende ut på første slag etter funnet, så kom Hugo småløpende inn til midtlinja. Det viste seg at jeg stod og var klar til å sende Odin rett i sporet hans, og siden Hugo vet hvor mye jeg har jobbet med å få bort sporsøkene i runderingen, så var han heldigvis rask nok til å avverge det denne gangen. Jeg tok Odin etpar meter tilbake og sendte ut på et blindslag der Hugo hadde vært, og dermed var vi igang igjen. Forbi rådyrplassen og inn i høyskogen og der kom Odin inn med melding. Etter påvisningen her og funn av Frode så ble det flere tomslag og Hugo plasserte ut figuranter når Odin gikk som best, slik at han fikk belønning før han fikk en down-periode. Vi passerte 800meters-merket og det var ingen tegn til at Odin ville gi seg, så vi fortsatte likegodt enda lenger, inn i et terreng som var helt ukjent for Odin, siden vi aldri tidligere hadde rundert så langt i denne løypa. Når vi kom til den andre 90 graders svingen var vi rimelig nære veien en stund, så akkurat her var jeg ikke så nøye på å dekke terrenget i frykt for at Odin skulle havne ut på riksveien, men vi fikk allikevel en del slag her også. Når vi stoppet etter ca 1300 meter hadde vi hatt 6 funn, og vi brukte vel omtrent en time.

Jeg må helt ærlig si at jeg virkelig elsker den følelsen som jeg fikk når jeg så at Odin holdt fart og flyt så vanvittig bra og ikke minst så vanvittig lenge, og det merket garantert Odin også, for noe var det iallefall med samarbeidet idag som gav han et ekstra gir... Det ble etpar stopper underveis, av og til for å belønne flotte slag og super fremdrift, og av og til for å vente på at figurantene kom seg på plass, men på tross av dette så startet Odin opp igjen og gikk med en jevn og høy fart hele tiden. Med unntak av et lite parti mellom 2 og 400 meter der det ble en del slag med tilbaketrekk, så var det veldig dype og lange fine slag med fin fremdrift. Det som gjorde det ekstra gøy var vissheten om at vi ut fra Odins fart og motivasjon helt fint kunne ha fortsatt i flere hundre meter til bare på et funn til.

Nå er det veldig godt mulig at det er overmot som får meg til å skrive at det definitivt kommer til å bli en del flere slike økter, men jeg er sikker på at med Hugo som midtlinjegeneral så skal vi få til flere kilometersrunderinger fremover mot prøvene tidlig neste vår. Gøy var det iallefall, og det ble en oppvekker for meg å se hvor fin flyt Odin får i runderingen når jeg bare senker skuldrene og koser meg fremover på midtlinja.

siste snøfrie trening?!?

Det var rundering i vigreskogen som stod på programmet idag. Jeg fikk Hugo til å være midtlinegeneral mens Frode D, Gro Elin og Kai Erik gikk ut og gjemte seg. Vi kjørte ukjent oppgave med 3 funn på ca 4-500 meter.

Odin var heltennt når jeg tok ham ut av bilen, og når vi kom opp til starten der hugo stod så var det fullt fokus ut og fremlabbene dirret der Odin satt og ventet på å få "Runder!"-kommandoen. Kommandoen kom, og borte var hunden... Langt borte... Lenge... VEEEELDIG lenge... De trofaste biltema-lyktene på bringkobbelet hans var selvfølgelig ute av funksjon, så vi kunne hverken se eller høre noe til hunden der vi stod. Etter noe som føltes som en halv evighet pluss litt, og en god porsjon plystring og lokking, så kom han omsider inn til midelinja med tunga hengende nesten i bakken. Det første som slo meg var at et tilsvarende slag, på akkurat samme sted, fant sted forrige gang vi runderte her. I og med at han blokket ut innkallingene mine totalt så betyr det jo 99% sikkert at han fant et spor av ett eller annet der ute, så det er tydelig at det er et tråkk av ett eller annet slag (da mest sannsynlig rådyr, som han jo synes er veldig spennende) der. Dagens første mentale post-it ble da: Tren mer akkurat her for å få ham til å gi opp slike sporløsninger!"

Selv om Odin virket noe sliten etter jobbingen der ute i mørket, så gikk han allikevel veldig greit videre. Vi hadde vinden nesten i ryggen, så vi måtte et lite stykke forbi samtlige figuranter før han slo på dem, men Odin jobbet veldig bra, og var veldig lett å både styre og sende ut. Selv om det ble veldig lenge å vente på første slaget, så klarte vi hele økta uten å gå over en eneste fig på ca 15 minutter. Det ble litt kluss når jeg forsøkte å sende ham rett inn i en tett vegg av grantrær, så vi måtte litt tilbake for å finne et sted å sende ham der det faktisk var mulig å få en rottweiler ut gjennom trærne uten å måtte bryte fysikkens lover, men det er jo sånn det blir når man kun har lyset fra en hodelykt med halvdøde batterier til hjelp...

motivasjons-rundering (hva enn det betyr...)

Etter en veldig krevende 4-timers økt på aksjonen natt til tirsdag, så var det i dag duket for ei kort økt med flere funn og masse superbelønning. Jeg har tenkt en del over det å kjøre "motivasjons-økter", og har nå utviklet en vegring mot å bruke den betegnelsen, for slik vi har trent i det siste, så har alle økter vært styrt og lagt opp til å være så motiverende som mulig, og det bør jo også alle treningsøkter alltid være, for uten motivasjon på hver eneste trening, så vil vi slite med å få hundene våre til å jobbe i flere timer i strekk uten funn. Jeg kom da til konklusjonen at enten bør samtlige treninger klassifiseres som motivasjons-økter, eller så kan jeg like godt droppe hele betegnelsen og kalle en spade en spade. Jeg har havnet på det siste alternativet, så dagens økt ble ei kort rundering, type ukjent oppgave på ca 300-350 meter med 3 figuranter utplassert. Jeg vet jo at selve søket er med på å trigge Odin veldig, og når figurantene i tillegg er armerte både med yndlings-pipedyrene OG supergod blodpølse, ja så kommer motivasjons-biten av seg selv!

Selvfølgelig så gikk ikke alt helt som planlagt, så det ble 2 funn istedetfor 3, siden den ene figuranten lå et stykke før der vi hadde avtalt å starte runderingen, og vinden blåste nedover midtlinja. Odin gikk utrolig bra, og med tanke på hvor stiv og støl han var så sent som igår, så var (og er) jeg veldig fornøyd og ikke så rent lite stolt over innsatsen hans. 2 funn med fine meldinger, god søksintensitet, god styrbarhet, flott feremdrift og veldig bra fart, så dette lover godt får de første A-prøvene som skl arrangeres til neste år! Motivasjonen er det iallefall ingenting å si på...

søndagsrundering

Siden jeg klarte å bli syk dagen før avreise til Dyranut, så ble det ei helg med svært lite trening for Odin, ei tennisball-"rundering" på Sviland på fredagen med ca 30 "slag" ut etter tennisball, fremdrift og passeringer og vaffel-benønning på midtlinja av og til. Siden det egentlig bare er tennisball-intervaller så kan det jo egentlig ikke kalles rundering, men tanken bak det hele er å bruke den samme innkallingen på denne treningen som i runderingen for å terpe på runderings-systemet i håp om at det hjelper Odin med fremdrift og farten på innkomsten. Denne gangen ble det bare brukt for å gi Odin så mye fysisk trening som mulig på en måte som gjorde at jeg ikke skulle trenge å bevege meg så mye. Det beste med denne treningen er at Odin kan holde full galopp på flere titalls slag, iallefall så lenge det vanker litt vaffel her og der.

Lørdagen ble det kun en liten luftetur på grunn av at fredagens tur gav feberen min et oppbluss, men med litt ibux-terapi, så var jeg klar for ei lita runderings-økt på Bue på søndagen.

Line møtte opp med den nye valpen, så mens vi ventet på Sylvelin så ble det tid til litt sosialisering med Joy og Odin, samt litt bading for Odin.

Selve runderinga var en helt straight sak - Ukjent oppgave, 2 figuranter, ca 400 meter. I starten gikk Odin ikke så langt ut som jeg kunne ha ønsket, men etter 2 slag så økte han både dybde på slagene og ikke minst tempoet. Tydelig at han bare måtte varme opp litt. Omtrent halvveis i løypa fikk vi funn av Line. På det slaget trakk han veldig langt frem, så det ble en lang påvisning og en lang tur tilbake for å få sendt på andre siden og dekket terrenget der også. Vi runderte oss videre helt til slutten av løypa, og akkurat idet jeg skulle sende Odin ut på siste slaget så kom Sylvelin gående nedover midtlinja. Hun lå rett ut på høyresiden fra der jeg hadde sendt Odin ut når han fant Line. Hun hadde ligget godt skjult i høyt gress i ei grøft, og Odin hadde passert på feil side av vinden, bare noen meter fra henne. Han hadde stoppet for å drikke og kommet inn uten å finne henne. Det er forsåvidt helt greit at det skjer av og til, men jeg liker det allikevel ikke i det hele tatt når vi går over en figurant. Heldigvis har det ikke skjedd så veldig mange ganger, men allikevel gir det meg en dårlig følelse. 

Rent bortsett fra den feilen i søket, så gikk han veldig bra, fartsmessig. Det jeg nå sitter igjen og tenker er at det kan hende at kvaliteten på søket hans går ned når farten går opp, og om det dermed vil være uforsvarlig av meg å pushe ham på fart i runderinga, og heller la ham jobbe i det tempoet der han jobber best. Vi får uansett prøve på det litt fremover, så får vi heller bare se hva som skjer med tanke på tidsbegrensningen på A-prøvene neste vår. Det er jo veldig lett å finne på masse unnskyldninger når det skjer ting som man ikke liker, og varmen kunne helt sikkert ha blitt brukt som en unnskyldning her. Nå vet jeg jo for et faktum at hundenes luktesans blir veldig nedsatt når de blir veldig varme og begynner å pese masse, og han peste virkelig masse etter funnet av Line, men allikevel - det unnskylder ikke at vi ikke gjorde funn av Sylvelin denne gangen. Jeg skal imidlertid prøve å ikke over-analysere alt, og heller bare godta at "noen ganger bare skjer det...", så får jeg bare trene mer på å dekke terrenget mye bedre under alle tenkelige vær og vind-forhold, og da selvfølgelig på en måte som ikke sliter ut eller demotiverer Odin sånn at vi ikke ødelegger samarbeidet vårt.

Onsdagsrundering

Vi var 6 stykker som møtte opp for runderingstrening denne onsdagen, og etter en fordeling så ble det Tone, Ronny og meg som fikk langløypa. På grunn av diverse forsinkelser så var jeg sistemann som ankom, så da ble jeg figurant for de to andre før det ble Odin sin tur.

Det hadde regnet så det var veldig fuktig i vegetasjonen, og i tillegg var det veldig trykkende og varmt, noe som tydeligvis er favoitt-klimaet til flåtten, for jeg kan ikke huske å ha sett noe tilsvarende med tanke på antall på lang tid. Når jeg var på plass som figurant på første funn, så fant jeg 5 flått krypende på meg, og det var bare etter ca 60 meters gåtur gjennom gress. Etter trening så plukket jeg i tillegg ytterligere 2 av meg (børstet også av endel når jeg var figurant) og 4 av Odin. Heldigvis så fikk vi besøk på trening av en som på oppdrag fra telenor skulle rydde opp i all kratt-veksten i hele vigreskogen, så forhåpentligvis blir det ikke så mye flått der fremover. (de som har fulgt bloggen min har nok fått med seg at jeg fikk ekstrem flått-skrekk etter at Odin måtte på antibiotika-kur etter et skikkelig stygt og betent bitt, derfor denne innledningen.

Treningsmessig sett (som jo er det denne bliggen skal handle om) var det ei veldig bra økt. Jeg fikk Ronny og Tone til å legge seg ut på hver sin side av stien sånn at Odin fikk ca 100 meter med tomslag før han fikk 2 kjappe funn. På det ene slaget på venstresiden så løp han ut og trakk laaangt fremover, før han bråsnudde og satte avgårde utover mot jordene og ifølge Ronny, som hadde sett ham et stykke unna, så var han sikkert nede for å melde på noen i Nærbø sentrum. Etter en stund kom han imidlertid inn igjen og fikk et nytt slag og funn av Tone på høyresiden. Mens hun trakk fremover var det funn av Ronny, og så funn av Tone igjen mens Ronny trakk frem og klatret (høyt) opp i ei mast for å være siste funn. På dette slaget måtte han jobbe ganske lenge for å lokalisere Ronny, men etter en del jobbing og litt piping før melding når han omsider fant ham, så gikk det superbra. På tross av varmen virket Odin så pigg at vi helt sikkert kunne ha fortsatt lenger, men jeg ønsket å stoppe mens vi var på topp, så vi gav oss etter ca 300 meter (max) med 4 funn.

rundering igjen

Det har vært nrh-ferie for Odin en stund nå, men det betyr ikke treningsfri... Vi har trent mye intervaller både til lands og til vanns, og brukt mye tid på lek og gøy. Denne onsdagen ble det imidlertid trening igjen, og jeg fikk en 500 meters ukjent oppgave på Sviland. Første funn gikk veldig greit, andre funn var Bjørn oppi et tre 2 meter fra midtlinja. Her sleit Odin litt, for han måtte langt ut for å få ferten, og så jobbet han seg nærmere og nærmere, men når han var under treet så ble han tydelig forvirret over oss som stod 2 meter fra ham, og lokaliserte ikke Bjørn høyt over bakken. Sendte på motsatt side og fikk en påvirkning fra treet når han kom inn igjen, og da gikk han raskt i halsmelding, som han ofte gjør ved utilgjengelige figuranter. Siste fig var Ritva som var i området omkring haugen like etter krysset. Jeg sendte flere ganger uten funn, og når han endelig fikk gå lenge og lete der ute og til slutt kom inn med melding, så forstod jeg hvorfor. Ritva lå på ca 150 meter, og hadde planlagt at jeg skulle rundere oppover fra krysset og ikke rett frem langs runderingsløypa. Det ble med andre ord ikke helt plankekjøring, men med litt ekstrajobbing så kom vi oss i mål.

Runderings-spor-avlæring, eller?!?

I og med at jeg lenge har slitt med at Odin er veldig sporsugen, også når vi runderer (noe som fører til at han følger opp selv de lengste og eldste spor han finner når han er ute på runderingsslag, og det blir værre jo lenger han går tomslag, siden han fyrer seg sånn opp på at han MÅ finne noen snart) så har jeg tenkt (prøvespøkelset er jo bare et halvt år eller så unna...) at vi skulle ta en liten test denne onsdagen for å nærmest "tvinge" Odin til å ignorere spor for å få funn. Når det var Odin og min sin tur så bar det inn i valpeløypa i Vigreskogen, og der la Sylvelin ut noen "narrespor" som gikk ca 20 meter fra midtlinja, mens figurantene lå et godt stykke utenfor. På venstresiden, der det kun var barnåler, var det ikke noe problem. Her ignorerte Odin sporene glatt og løp rett til figurant. På høyresiden derimot, der sporet lå i høyt gress, var det en helt annen sak. Her valgte Odin sporet, fulgte det inn til midtlinja uten løsning, og når han begynte å sirkle utover på venstresiden igjen for å finne igjen sporet så ropte jeg ham av før han kom så langt ut at han kune finne Line, som lå figurant på den siden. Sendte på ny, og det samme skjedde igjen, denne gangen tok han sporet nesten helt ut til bilene før han snudde og kom tilbake. Siden alle gode ting er tre, så sendte jeg på ny, og denne gangen gikk han rett over sporet (nå var det sjekket ut opp og i mente, så nå var det ikke annet å gkjøre enn å gå lenger ut. Når han endelig fant Frode så var han så frustrert etter alt spor-rotet at han gikk rett i en halsmelding, som etter bittelitt oppstarts-ulyder viste deg å være en av de beste halsmeldingene han har hatt noengang - jevn, klar og vedvarende. Etter at jeg ropte på ham tok han imidlertid bittet og kom inn med en flott melding. Vi kjørte 2 slag til, og på disse var det ikke noe spor-kluss. Min forhåpning er bare at Odin har lært litt, og på lørdag så skal det testes ut iunder en lang rundering, for å se hvordan han funker når han begynner å bli sliten, og ikke minst for å se om denne testingen hadde noe å si for læringen hans når det gjelder å skille mellom spor og overvær/rundering.

spor i Bjørheimsbygd

Tone, Krissi, Aud, Kaare og meg møttes på Tauferja for å reise inn å sjekke ut et nytt terreng i Bjørheimsbygd denne lørdagen. Med vær og temperatur som minnet mer om en trist høstdag enn midten av juni, så var det relativt trygt å anta at vi ikke kom til å treffe på så mange andre oppi tåkeheimen på fjellet, men det betydde også at vi måtte tenke litt praktisk orientering når vi gikk å la ut spor for hverandre i helt ukjente fjellområder med tåken hengende over oss.

I et lite "hull" i tåken så jeg et høyt fjell rett ved parkeringsplassen, og spøkte med at jeg ville ha et spor som gikk over fjellet. "Problemet var at Kaare tok det som en utfordring og armert med noen sporgjenstander og en caps til sporslutt, så la han avgårde. Sporloggen viser at sporet var 1,7 km men på grunn av været så ble det ikke liggende så lenge før vi gikk sporene våre, bare ca 3 timer. (heldigvis så hadde Siv bakt en ostekake som vi 5 fikk kose oss med der vi satt og ventet på at sporene skulle bli "klar", ellers hadde vi nok gått dem etter en liten time...) Dette betydde imidlertid at det ble for en risikosport å regne når jeg skulle henge på slep etter Odin opp og ned fjellsidene. Jeg tømte hodet for tanker og ideer om hvor Kaare kunne ha gått og lot Odin styre showet. Vi hadde 3 bråstopp i sporet når Odin plukket gjenstander, noe som ble brukt som svært nødvendige pustepauser for meg før det bar videre. på et sted hadde vi et sportap fordi Odin fikk overvær av de andre som stod nede på parkeringsplassen. I og med at vi var høyt over parkeringsplassen så antar jeg at ferten ble blåst langs bakken oppover fjellsiden, for Odin løp med nesen ned (riktignok ikke helt i bakken, men allikevel) helt til han stod på toppen av ei bratt skrent og så ned på parkeringsplassen ca 80 meter nedenfor oss. Når han så dette så tverrsnudde han og løp tilbake til der han hadde mistet sporet, så det var tydelig å se at han selv var klar over hvor han hadde gått over på overvær, noe som for meg var både veldig interessant og veldig nyttig å ha sett og lært. Vi løp videre nedover fjellet, plukket en av Kaare's gamle sokker og belønnet raskt før det bar rett mot slutten. Siden Odin hadde sett og luktet Kaare nede på parkeringsplassen, så slurvet han litt i vinkelen der capsen lå, og ville bare løpe rett inn på til bilene, men når jeg ikke fulgte på (jeg stod da en halvmeter fra capsen, akkurat der Odin hadde vinklet inn mot bilene) så kom han tilbake, tok opp sporet bak meg og gikk rett på slutten. Det er tydelig at dersom sporene blir så ferske og farten blir alt for høy, så trenger Odin av og til å bli minnet på at han må konsentrere seg. Nok en ting som skrives ned i boka over nyttige tips til sportrening.

Etter sporene så ble det tid til ei kort runderingsøkt på hver av hundene, der momentet var rundering midt i et hyttefelt med figuranter gjemt helt oppi hytteveggene. Odin var tredje hund ut, men med spormodusen fremdeles tilstede, så ble runderingen veldig preget av sporsjekking fra de andre hundene. Meldingene funket allikevel supert, så alt i alt så må jeg vel bare være fornøyd selv om det var noen småting (det er det jo alltid) som jeg gjerne kunne ønsket at var annerledes.

Drømmerundering i Vigreskogen.

Ok, så har vi hatt sol og fint en periode nå, men denne lørdagen var den første dagen med skikkelig trykkende varme. Siden Odin Vanligvis blir veldig påvirket av temperaturomslag og varme, så hadde jeg ikke store forventninger til økta, men fikk allikevel plassert ut 3 figuranter som ukjent oppgave i langløypa. Det eneste jeg sa til dem var at planen vaar å rundere ca 500 meter.

Når figurantene var på plass så tok jeg med meg Odin og satte igang, og her var det ikke snakk om en gutt som var plaget av varmen nei... Faktisk så er det skjelden jeg har sett ham rundere så bra som idag. Riktignok så avpasset han farten litt etter forholdene, men selv om det ikke var hans raskeste rundering, så vekslet han mellom galopp og raskt trav hele tiden. Det som imidlertid var det mest oppløftende for min del var å se at han for det første ignorerte sporene i løypa, pg løp hele tiden med høy nese, og for det andre at det var et prakteksempel på runderings-system. ca 60-70 meter ut og han trakk konsekvent veldig langt frem. Vi dekket de første 100 metrene med 3 slag, og slik fortsatte det hele løypa. Med vinden i ryggen når jeg gikk nedover midtlinja var jeg sikker på at dette skulle bli ei av de øktene der han rotet og trakk bakover hele tiden, men der tok jeg altså feil.

Det eneste jeg angrer på nå er at jeg ikke hadde Astro-en på ham slik at jeg kunne fått den sporloggen, forden tror jeg at jeg kunne ha rammet inn og hengt på veggen!
Som alltid i hundetrening så er dt både opp- og ned-turer, og dette var virkelig den oppturen jeg trengte for å fylle på min egen motivasjon.

Runderings generalprøve-prøve

Siden lørdagen gikk med på å være prøvelederaspirant, så ble det kun litt lufting og ikke noe trening. Jeg allierte meg istedet med Morten og møtte ham på Bue kl 10 på søndagen for en statussjekk på runderingsformen. Siden vi bare var 2 så ble mr. ryggsekk med og hjalp til som figurant, og i tillegg ble Morten instruert om å ta på løpeskoene for å være figurant 2 ganger slik at vi fikk en 800-meter med 3 funn. Det ble ukjent oppgave til ca 5-600 meter og så ble det noen blindslag før jeg fikk Morten til å gå og legge seg ut for siste funn.

De forrige siste runderings-forsøkene har jo ikke akkurat vært prakteksempler på hverken runderingssystem eller samarbeid, men jeg var allikevel bestemt på at vi skulle prøve oss på en prøve-rundering, så jeg armerte meg med masse godbiter i lommen og gikk avgårde for å sette igang. Startet stoppeklokka og sendte Odin ut på første slag, og idet han kom seg ut på 40-50-meter så satte jeg igang innkalling og lokket det jeg var god for, og når Odin kom inn til passering så ble det en rask belønning (les: mating og kos) før det ble nytt slag. Etter 3 tomslag fant vi mr. ryggsekk, som ble påvist i vill fart etter en flott melding. Etter dette ble det 6 bindslag, litt kluss når han trakk bakover og måtte sendes på ny for å dekke terrenget skikkelig i et område, men ellers var det flotte og dype slag med god fremdrift. Vi fikk fin melding på funnet av Morten, og etter funnet av ham så ble det 4 tomslag til før nytt funn av Morten, som løp ut mens Odin var ute på motsatt side. Også her fikk vi fin melding, uten noen av de slipp-tendensene som vi har hatt litt av på ukjente oppgaver tidligere, så det er tydelig at terpingen på null belønning uten å holde fast har hjulpet litt.

Avsluttet med 5 tomslag til før vi var ved slutten av prøveløypa. En rask sjekk av klokka viste at vi hadde brukt 27 minutter på ca 750/800 meter, med 3 funn. Nå var det jo allikevel etpar steder der jeg følte at vi ikke fikk dekket langt nok ut, så om vi hadde bestått en 1. re- med det vi leverte der tviler jeg vel på, men det var iallefall ei helt super økt når det gjaldt å berolige meg litt, for jeg har vært veldig i tvil på om motivasjon og kondis er bra nok for neste års søksprøver, men om vi klarer å holde motivasjonen oppe og passe på å legge inn nok hvile i forhold til treningene, så skal det nok gå veien! Jeg ser iallefall mye lysere på fremtiden og 1. re nå enn det jeg gjorde etter den selvstyrings-"runderings"-tragedieoppvisningen vi hadde på Sviland for litt siden.

Endelig trening igjen!

Jeg har gått med en følelse av at det har gått årevis siden forrige trening nå, og ut fra reaksjonen til Odin når jeg fortalte ham at vi skule "finne mannen" (reaksjonen var av typen "høyde uten tilløp med samtlige labber godt plantet i far's mage/brystregion før nedslag etterfulgt av masse piping!") så gikk nok han med samme oppfatning som meg av treningssituasjonen siden forrige aksjon. Riktignok har vi gått noen små spor og hatt flere lange fine fjellturer, både i Røldal og i nyoppdagede områder hjemme, men det er ikke det same som ei skikkelig treningsøkt...

Vi møtte Line, Sylvelin og Hugo på Sviland, og litt etter kom også Frode D. Jeg fikk Sylvelin til å legge ut et spor til meg der vi skulle rundere oss frem til en gjenstand og ta sporoppsøk derfra. Min eneste styring på sporet var at det skulle krysse grusveien eller parkeringsplassen og ha sluttgjenstanden kort tid etter kryssingen. Sørget for at grusen ble skikkelig overtråkket, og takket være Hugo og en gjeng med syklister så ble sporet i tillegg overkjørt før vi skulle avgårde på det. Mens vi ventet på sporet så var jeg figurant for de andre som skulle rundere, og rett før vi skulle avgårde så fikk jeg Frode og Line til å fyre Odin opp med biteskinn og ball for så å forsvinne ut i skogen, og så fikk vi 2 "runderingsslag" for å terpe litt på "hold-fast"-delen av meldingen, som det av og til blir noe slurv med. Typisk nok så viste Odin meg igjen at den ideen som jeg har hatt ang rask slipp av bittet v/innkomst er veldig situasjonsbetinget... Han kan virkelig sitte og tviholde på bittet så lenge jeg vil når vi trener melding eller runderer med masse funn og fremtrekk, men når det er ukjent oppgave og masse tomslag, så stiller saken seg ganske annerledes. Det har nok utvilsomt en del å gjøre med de signalene jeg sender ut når vi trener ukjent oppgave, i kombinasjon med at han blir ekstremt innbitt på å komme seg raskt tilbake til figurantene når han har jobbet lenge for å finne dem som resulterer i at han ikke vil vente på "vis"-kommandoen før han slipper bittet og stikker ut til figuranten igjen. Jeg må tydeligvis finne ut en god slagplan for hvordan jeg skal få testet ut teorien min, og ikke minst hvordan jeg skal få trent den unoten av ham, for det fungerer jo helt tydelig ikke å ta meldingstreningen ut av runderingen, for ikke bare er det kjedelig for dyret, men det er heller ikke da problemene oppstår...

Etter disse to slagene så gikk vi inn fra valpeskogen og nedover veien (krysset sporet vi skulle gå) og satte igang runderingen innover stien. På slaget ved den lille "broa" over bekken kom Odin inn med et tøystykke, som var en del av den gjenstanden som Sylvelin hadde lagt ut i starten. Han avleverte den som om det var melding, og når jeg gav "vis"-kommandoen så løp han ut og påviste luen (andre del av gjenstanden) helt fint. Vi tok et sporoppsøk fra gjenstanden, og det var tydelig å se at Odin var veldig heit og ikke hadde den konsentrasjonen som han vanligvis har når han er på spor, noe som resulterte i at han gikk av sporet der Sylvelin hadde hoppet over bekken. Vi sirklet oss opp mot parkeringsplassen, men når intensiteten begynte å dabbelitt av, så gikk han straks mer konsentrert. Vi hadde en avstikker opp på parkeringsplassen, men her var det tydelig at det ikke var spor etter annet enn Odin og meg, siden vi kom ut like ved bilen min, så jeg snudde for å gå tilbake tilder jeg mente at Odin hadde gått av. Med en gang vi var inne i skogen igjen så begynte Odin å søke, og det varte ikke lenge før han fant igjen sporet og denne gangen gikk det i litt mer kjente takter. Riktignok i høyt tempo, men veldig konsentrert og nøyaktig. Kryssingen av den overtråkkede og overkjørte grusveien merket jeg ikke noe til - det var som om Odin ikke enset underlagsskiftet eller andre forstyrrelser, han gikk nøyaktig og fint rett over veien og rett på slutten. En veldig bra avslutning på en i mine øyne svært vellykket treningsdag.

Det jeg sitter igjen med av intrykk etter dagens økter er for det første at jeg må finne måter og metoder for å få terpet mer på hold-fast under vanskelige forhold, dvs etter masse blindslag og ukjente oppgaver, uten at Odin skal føle seg straffet med å måtte melde på nytt etter gode runderingsslag og fine søk, og ikke minst, jeg må passe på at selv om han er overtent så skal vi ha full konsentrasjon i sporene helt fra start, så det blir nok noen gamle spor igjen fremover, i tillegg til masse spor på asfalt og vanskelige underlag.

ny spor-rekord og rundering

Etter treninga på torsdag lå det igjen et "ubrukt" spor i runderingsløypa, og hv passet vel bedre enn å sjekke ut Odins evne til å gå gamle spor på lørdagstreninga? Jeg gikk opp langs midtlinja og la yndlingsgrisen under slutt-sløyfa og returnerte for å se om og hvordan Odin ville takle et 48 timer gammelt spor med masse kryssinger både av figuranter og runderende hunder. Lot ham få snuse litt på luen min som en smeller når vi stod ved start-sløyfa, og så satte vi avgårde i noe som må være det roligste sportempoet jeg har sett på lenge. Litt varring og usikkerhet i starten, men når Odin merket at jeg fulgte opp så ble han tryggere på at han gjorde noe riktig, og støvsuger-moduset slo inn skikkelig. Veldig stilig (og veldig lett) å se når han kom til en hunde-kryssing og sjekket ut den en liten meter, før han selv jobbet seg tilbake på det gamle sporet og gikk videre. Det var tydelig at det var vanskelig, og spesielt når jeg hadde gått over et veldig vått myrområde, men med tiden til hjelp så løste Odin oppgaven fint, og jeg har skjelden sett ham så stolt som når han fant grisen sin i slutten av sporet - brystkassen fram, halen ret i været og gikk rundt og småtygget på grisen for å få masse lyd fra den, og nektet å la meg få "låne" den for å leke med ham. Den var helt tydelig bare hans, og han br den med seg helt inn i bilen, og ville ikke gi den fra seg der engang. Litt forhandling resulterte imidlertid i at jeg fikk kjøpe grisen av ham for en neve blodpølse, og så var det hvile før neste økt.

Økt 2 var en ukjent runderingsoppgave med 3 figuranter. Begrensningene figurantene fikk var svingen ved gårdene, og med start helt nede ved bilene så ble det altså ca 700 meter. I starten hadde vi vinden rett ned langs midtlinja, så jeg antok at Odin ville dekke helt opp til svingen med et slag på hver side, men pga litt tilbaketrekk så ble det 2 slag på hver side, og vi fant Tone på tredje slag. Fin melding, selv om Odin er litt for kjapp med å spytte ut bittet. (må finne en måte å fikse det på i runderingen, for når vi trener momenttrening på hold-fast, så holder han helt til jeg tar bittet fra ham, men etter et søk så slipper han raskt for å få komme seg tilbake til figuranten så raskt som mulig. Heldigvis tar han det opp igjen selv når han ikke får lov til å påvise med en gang.)

Siden det er rimelig lenge siden vi har rundert langt, så var trenden med laaaaange blindslag tilbake - Odin fyrer seg sånn opp når han ikke finner noen, at han blir ute lenger og lenger for hvert blindslag, så vi har helt klart noe å ta tak i før neste års prøver. Det viser meg jo bare at det kan være greit å ta ei lang ukjent rundering med jevne mellomrom slik at det ikke blir verdens største skippertak før prøvene. På nest siste slag var Odin ute i noe som føltes som 10 minutter, og jeg er sikker på at han hadde funnet et spor der ute som han løp avgårde på, for det var helt umulig å få ropt ham inn igjen. Heldigvis lå Bjørn omtrent rett ut på motsatt side av der Odin hadde vært så lenge ute, slik at vi fikk avsluttet med et funn. Får bare håpe at Odin lærte (og at han vil huske) at det kan være verd å komme inn til passering når jeg roper.

bråvåkning og lang NRH-dag

Først og fremst fikk jeg selv erfare det som Kristin allerede advarte meg mot umiddelbart etter godkjenninga - legger man telefonen på lading over natta i et annet rom, så ringer alarmtelefonen! Det skjedde altså i natt, eller egentlig idag tidlig. 10 på 6 hørte jeg at Odin ble litt urolig nede i stua, men siden jeg anså det for å være alt for tidlig å stå opp så ble det raskt avgjort at det skulle soves litt til - det var jo tross alt helg!
Når jeg omsider stod opp, litt over halv 7, så oppdaget jeg grunnen til Odins rastløshet - han hadde blitt vekket og holdt våken av alarmtelefonen. Det var aksjon på gang, så da var det bare å hive seg i bilen så raskt som fysikkens lover tillot! Ringte Paul umiddelbart og bekreftet at jeg var på vei, og under 10 minutter senere var Odin matet og vi var underveis. (det hjalp jo veldig på responstiden at jeg hadde brukt kvelden i forveien på rydding og organisering av bilen.)

Litt før halv 8 var jeg på plass og klar til å starte søket, kalte opp Paul og fikk beskjed om hvor jeg skulle gå hen, og gikk avgårde for å møte ham og Kristin M. Etter en halvtime i søk så kom imidlertid beskjeden om at den savnede hadde kommet til rette av seg selv etter å ha tilbragt natten med å sove ut rusen i en bil. Det ble ikke lange søket, men det ble jo iallefall en fin test for å se hvordan Odin taklet å søke sammen med Athena (hun hater innpåslitne hannhunder og Odin elsker tisper, så jeg var litt usikker på hvordan det ville gå, men de visste tydeligvis at de var på jobb, og gav hverandre derfor svært liten oppmerksomhet. Greit å ha testet det ut en gang til, selv om jeg vet at Odin vanligvis kobler ut alt annet når han er på jobb, så er det jo noe vi aldri trener på, så fint å få sjekket det ut på aksjoner.

Etter aksjonen ble avblåst så bar det hjemover for å få i meg litt frokost og kaffe, før det bar avgårde på trening på Dale. Her skulle det idag være litt av hvert, både overvær/teig, spor, og C-prøver. Vi ble 2 stykker som ville trene overvær, Trond Arve og meg. Siden Trond er relativt ny, så ble det litt venting på oss før vi kom oss igang, slik at han kunne få med seg en erfaren hundefører mens jeg var figurant. Etter hans økt fikk jeg en teig med 3 personer, og det gikk forsåvidt fint, bortsett fra at vindforholdene var veldig ujevne, så det var vanskelig å kunne holde seg til en søksplan (sånn som jeg gjerne ville siden jeg hadde en "nybegynner" med meg som ville se og lære litt om praktisk søk. Fine indikasjoner, bra søk (selv om jeg kunne ønsket at Odin jobbet litt mer selvstendig) og flotte meldinger. Vi fant alle 3 relativt kjapt, så det ble en stor del av teigen som forble uavsøkt, men det betydde bare at det ble bestemt at vi skulle ha ei økt til etter lunch (noe jeg hadde tenkt å hoppe over dersom vi fikk gått lenge i teigen).

Lunchen gikk med til kaffedrikking for å holde meg våken, samt gps-trening med Nina, som på tross av litt mulig orienteringsfobi gang på gang viser at hun har full kontroll. Etter litt venting på flere figuranter mens sporgjengen gikk spor og runderingsgjengen, vel... runderte, så tok Trond Arne og jeg en felles luftetur med hundene våre, før vi tok ei ny økt med Trond Arve og hunden hans. Når alle de andre var ferdige så ble det en ukjent oppgave med utilgjengelige figuranter på Odin og meg. Sleit litt med at han trakk bakover på vindsiden, så jeg hang meg litt mye opp i det og gikk over første figurant. (100% førerfeil), men fint funn av Ronny, som hadde lurt meg litt og lå gjemt under et nedfallstre bare 10 meter fra midtlinja. Runderte et stykke videre før vi snudde og runderte oss oppover igjen for å dekke de områdene jeg følte jeg ikke hadde kontroll på, og etter en stund så kom det en skikkelig halsmelding bare få meter fra der Ronny hadde ligget. Ritva lå oppå en svær stein og var dermed helt utilgjengelig for Odin, når som ofte resulterer i at han  slår over til halsmelding i ren frustrasjon. En innkalling var imidlertid det som skulle til for at han tok bittet og kom inn og meldte fint. Ser jo imidlertid at jeg har vært litt ukonsekvent på hold fast-delen av meldingsavleveringen i det siste, så Odin er veldig kjapp til å spytte ut bittet etter å ha satt seg på plass. Det som allikevel var betryggende var å se at han plukket det opp igjen og holdt fast når han ikke fikk gå ut på påvisning. Notat til meg selv etter dagens økter er altså: pass på å strekk "hold-fast-tiden" litt lenger på treningene framover og pass på å være kosekvent!

Teig og lurerundering på Dale

Idag var planen egentlig "bare" å kjøre et teigsøk, så jeg gav Gro Elin helt frie tøyler til å lage en case til meg. Etter å ha lagt ut et langt og krevende spor til Nina og Bina som de skulle få etter sin krevende (langt mer krevende enn antatt viste det seg etterhvert) oppgave, der Nina skulle testes i orientering og GPS-bruk, siden hun ikke fikk med seg B-øvelsen forrige helg. Odin var selvfølgelig med meg når jeg la ut sporet, så han fikk en gid halvtime/3 kvarters luftetur før treninga. (som jeg i tillegg var en time for tidlig ute til... Merkelig hva som skjer med døgnrytmen når det begynner å bli lyst så tidlig...)

Min case var at noen fiskere var savnet mellom Breidvika og kaien på Dale, så vi gikk inn stien til dalevika og fortsatte frem til Breidvik. Vinnen stod ganske fint rett inn fra fjorden, så vi gikk et godt stykke fra vannet for å få dekket så mye terreng som mulig, selv om det enkelte plasser var ganske ufremkommelig, med bratt stup rett ned i sjøen på den ene siden og tett gran-og-einerbusk-helvete på den andre. Odin jobbet veldig bra, og var både selvstendig og styrbar, og det var veldig lett å se når han jobbet på noe.

På toppen av haugen mellom Dalevika og Breidvika, helt utpå kanten av det bratte stupet ned i sjøen inne ved stranden, så viste Odin igjen kompassnål-modusen sin, når han hørte (og senere så) en familie som gikk i sjøkanten på andre siden av Dalevika. En liten stund så var jeg faktisk litt redd for at han skulle finne på å ta et svalestup for å komme eg raskt bort til dem, men når jeg startet å gå nedover mot stien igjen så fulgte han fint etter og med en gang vi kom ned på stranden så løp han bort til der han hadde sett familien, tok opp sporet, fant og meldte fint. De så litt overraskede ut der de satt og spiste nistemat og plutselig fikk besøk av Odin, men det gikk helt fint. Jeg belønnet selv og så bar det videre for å finnne de"savnede fiskerne".

Omtrent halvveis mellom stranden og gapahuken forsvant Odin og ble borte leeenge. Jeg så at han jobbet seg fremover, så da valgte jeg bare å fortsette på den nedre merkede stien (som jeg oppdaget for første gang på denne økta.) oppover mot gapahuken og bygningene. Når jeg nærmet meg sistnevnte så jeg Odin sammen med 2 turister som gikk og tok bilder - han var innom og sjekket dem før han løp inn i gapahuken. Min første tanke var "IKKE finn mat der!!!" men etter en liten stud kom han tilbake med melding. Som vanlig når det er melding på gruppe så skal han hilse på alle i gruppen før han melder. På påvisningen løp han via de to turistene og inn i gapahuken, der Trond Arve satt og ventet. Rask belønning før det bar videre på spor etter Bjørn Erik, som også hadde vært med i gruppen men som stakk av når Odin kom (siden den ene fiskeren i casen var livredd hunder). Etter et lite forfølgelsesspor så fant vi ham sittende bak en busk, og etter litt belønning så var det tilbake til bilene for lunch før andre økt.

Andre økt ble en kort rundering med 4 figuranter. Jeg gav beskjed om at jeg ville ha en ukjent oppgave, men gjerne med utilgjengelige figuranter der det var mulig. Akkurat idet jeg skulle starte så kom det en turgåer med en stor labrador-hann gående opp fra stranden, så jeg ventet med å sende Odin til de var passert. Idet de gikk forbi, så hørte jeg litt brumming fra labben, og det var den eneste gangen Odin reagerte på at den var der, og det bare med å snu litt på hodet og pipe en gang. Etter et lite pip så var det tilbake til kompassnål-stilling med fullt fokus ut i terrenget, så selv om jeg sendte ham ut mens turgåeren og labben fremdeles var på stien, så gikk han ut på et skikkelig fint slag. Trakk langt fram og fant Bjørm Erik på første slag. Etter melding og belønning så var det tilbake igjen for å sende ut på motsatt side, og her ble det litt kluss. Odin løp ut på marka og trakk tilbake til skogholtet mellom marka og fotballbanen 2 ganger, så lit slutt så måtte jeg få ham ut på fjord-siden igjen på et kort slag og så få ham ut igjen på siden opp mot Dalevann med en passering. I ettertid så har jeg jo kommet fram til at han garantert har hatt ferten fra bygningene og bilene i nesen når han kom ut på markene, og at det mest sannsynlig var derfor han trakk den veien, men sånne ting er desverre litt lette å glemme i "kampens hete"...
Passeringen gikk supert og han løp fint ut,trakk langt frem og fant Nina og Gro-Elin sittende sammen inne i ei liita hule mellom 2 svære kampesteiner. Som vanlig så ville han hilse på begge to før melding, noe som ikke viste seg å være helt problemfritt, for det var såvidt plass til de to figurantene inni hulen, og det å forsøke å presse inn en gal rottis også.... Vel - kamel og nåløye er en nærliggende sammenligning... Uansett så ble det melding og belønning (også med hund oppå figuranter og svært begrenset bevegelsesrom) før det bar videre for å lete etter sistemann. Vi runderte oss nedover stien og Odin gikk egentlig veldig bra - langt ut, god fremdrift og relativt lett å styre (selv om jeg hadde litt problemer med å få ham inn til midtlinja etpar ganger). Når vi kom ned til steinura og den tette skogen rett før stranda, så ble vi imidlertid stoppet og fikk beskjed om at vi hadde gått over siste figurant, og at det var utelukkende MIN feil. (da forstod jeg hvorfor Odin hadde vært så motvillig med å komme inn til passering lenger oppe. For at han skulle få jobbet liitt mer så snudde vi og jeg sendte ham ut på et slag ned mot sjøen mens vi gikk tilbake mot bilene. Han jobbet utrolig godt og lenge, men når han nærmet seg midtlinja så kalte jeg ham inn igjen og sendte på mytt. Det jeg ikke visste var at de andre stod bak meg og holdt på å knekke sammen av latter, for jeg gikk i fører-fella hver gang Odin nærmet seg figuranten. Gro Elin hadde virkelig gått innfor å lure meg, og jeg lot meg lure. Trond lå nemlig oppå et veltet tre bare 2 meter fra midtlinja, så Odin måtte faktisk helt inn på midtlinja for å få ferten av ham, og hver gang han nærmet seg, så avbrøt jeg søket. Etter litt om og men så lokaliserte Odin allikevel Trond, og satte igang med en flott halsmelding. Jeg ba ham om å belønne halsen (siden den var jevn og fin og siden han hadde jobbet så lenge og blitt snytt for funnet av meg tidligere.)

Veldig gøy å få noen slike oppgaver og utfordringer av og til, for de viser meg jo klart og tydelig at selv om jeg selv mener at jeg stoler på Odin, så er jeg ofte låst på en idè om hvor jeg tror figurantene skal være og jobber ut fra det istedenfor å la Odin ta seg av leting og lokalisering. Man sier jo at man ikke kan lære en gammel hund nye triks - noe jeg vel har klart å motbevise med Odin, men om det er mulig å lære en ny hundefører elementære ting er det vel mer tvil om etter slike opvisninger som jeg hadde denne økta. Men som kjent så må man inrømme at man har et problem forå kunne løse problemet, og inrømmelsen er tydelig fra min side, så nå må det jobbes mer med slike oppgaver - noe som betyr teig og praktisk helt til snøen forsvinner og vi kan gjenoppta sportreningen.

Første trening etter ferien

Stedet var Vigreskogen, og med store forhåpninger om lite snø (for det kan vel ikke være noe særlig mye snø inni tett skog så nær kysten - trodde jeg iallefall) plasserte jeg Odin, som var overtent etter en uke uten hverken trening eller far, i bilen og satte avgårde. Skuffelsen var stor for min del når jeg så at snøen lavet ned i Vigreskogen også, men heldigvis så det ikke ut til å legge noen demper på Odins humør, noe jeg i ettertid har tenkt meg til at må skyldes det faktum at han får sitte tørt og varmt i bilen når han ikke er ute og har det gøy, mens vi to-beinte må slite med snøværet hele dagen - urettferdig kanskje, men det verste er jo at etter at vi hadde fått klaget fra oss litt om vær og temperaturer, så var det egentlig helt ok å være ute.

Siden det var så lenge siden forrige trening, så valgte jeg å være med meldingstrenings-laget i lille-løypa der det er veldig oversiktelig og lett å se hva Odin kunne finne på av krumspring, og jeg kjørte 2 korte økter med rundering. Første økt ble en ukjent oppgave på 250/300 meter med 2 funn, og den gikk egentlig over all forventning med tanke på at Odin har hatt en tendens til å gå 100% på selvstyring når det er lenge siden han har fått trent sist. Denne gangen var han lett å styre og søksiveren og farten var det ikke noe å si på heller. Andreøkta skulle være etpar blindslag før første funn, og så noen blindslag til før funn og forhåpentligvis melding på en sekk med påfølgende spor til figuranten. Det var iallefall sånn jeg hadde tenkt meg at det skulle bli, men som alltid, og som jeg dermed virkelig burde ha lært meg til nå, så går ikke ting helt som planlagt når jeg forsøker å detaljstyre Odin... Han tok et langt slag og fant Morten på første slaget, så fikk vi 2 blindslag før han var borte leeeeenge og kom inn med melding. Helt sikker på at "der var det ingen - han må ha meldt på et sete/spor fra ei tidligere økt, så tok jeg ut bittet og sendte ham på nytt slag. Fikk ikke noen melding på sekken denne gangen heller, siden han fant sporet før sekken og meldte på det, men etter litt "overbevising" så meldte han på sekken til slutt. Når vi skulle gå sporet så var jeg litt forundret over hvor ukonsentrert og labert han gikk et så ferskt spor, men når vi kom frem til Gro så fikk jeg forklaringen - Odin hadde vært ute hos henne og meldt tidligere, så han hadde allerede gått det sporet... Ikke rart at han var litt nølende da, etter at jeg, uvitende vel å merke, hadde forsøkt å nekte ham å gå sporet ved å rope ham av 2 ganger når vi lette etter sekken...

Uansett så var det en veldig gøy treningsdag, både for Odin og meg, og selv om det ikke gikk slik som jeg hadde planlagt, så var det ei oppløftende trening når jeg så hvor motivert og intensivt Odin jobbet og ikke minst når jeg så hvor lett det gikk å styre ham selv med den overtente intensiteten han hadde, som av og til kan ødelegge samarbeidet mellom meg og Odin litt... (Ikke lett å samarbeide når man er 100% avhengig av sansene til samarbeidspartneren, og den samme partneren er 100% klar over at han vet og kan best, og dermed også velger å gjøre ting på egenhånd....)

Påfyll og motivasjon

Idag var planen å gi Odin litt påfyll av funn etter et langt og resultatløst søk i Bergen, så jeg troppet opp på Dale for å rundere med masse funn og gøy. Det ble Steffen, meg, Helen og Bjørn som skulle trene sammen, og når det var Odin's tur så armerte jeg Steffen og Helen med biteskinn og gris og sendte dem avgårde med Bjørn som midtlinjegeneral.

Skule ikke ha noen tomslag denne gangen, kun masse funn, og i tillegg så skulle Odin på etpar av slagene få gå rett i lek for å gi ham litt ekstra motivasjon. Startet med 2 meldinger før det ble rett i lek på tredje slaget, to nye meldinger, rett i lek og avsluttet med melding der Helen var "hare".

Veldig gøy å se at Odin er så gira på å leke at han faktisk satte igang med kose-knurring ute hos Steffen, noe han vanligvis kun gjør når det er jeg som holder i biteskinnet. Tydelig at en periode med lite aktivitet (iallefall mindre enn vanlig), kombinert med en del godbitbelønning har gitt ham leke-abstinenser. Det kunne jeg også se på farten og søksintensiteten, som også var veldig bra idag. Skal allikevel ikke hevde at han er like superheit på lekene som enkelte andre hunder da, for han slipper jo uansett alt for en godbit, som det matvraket han er, men sånn som jeg så det så tok han selv initiativet til å fortsette leken selv etter godbitene, noe han ikke har pleid å gjøre tidligere. Selv tar jeg det som et veldig godt tegn, for før har det vært sånn at lekene er ok, men etter at figurantene har gitt godbit, så er det kun godbit som gjelder... Kanskje det er sånn at han har gått i barndommen igjen og trukket fram noen valpe-fakter? Eller kanskje er det bare det t han har fått lov til å være"bare hund" en periode, og at vi ikke har stresset med treningen sånn som vi måtte når vi hadde prøve-spøkelset hengende over skuldrene (og sånn som vi må gjøre igjen til neste år...)?