teig og momenttrening på Alsvik

Kai-Erik, Trond, Gro-Elin, Bjørn Erik og jeg møttes på Alsvik denne onsdagen (uten kake, som Gro Elin påpekte), og siden det ble mye jobbing og bare ett funn på Odin forrige økt på Tjørn, så skulle det i dag bli en liten teig med flust av funn. Jeg ville ha en ukjent oppgave med unntak av ett moment, som var at jeg ville ha en figurant inni et gammelt telt som stod ikke så langt fra bilene. Utenom det funnet så fikk Trond i oppgave å plassere ut seg selv og de to andre, før vi satte igang.

På det første funnet ble det MYE jobbing rundt og rundt teltet (som Odin aller helst ville inn i), men til slutt så tok han bittet og kom inn med melding. Fikk påvise helt inn i teltet, noe som tydeligvis var kjempegøy, før vi gikk videre for å finne de tre andre. Gro Elin og jeg gikk oppover veien mot gården, mens Odin løp fritt og søkte i skogen. Plutselig var både lyd og lys fra Odin borte vekk, og jeg antok da at han hadde funnet noen. Vi fortsatte å gå i håp om at Odin skulle komme inn med melding, men det både varte og rakk. Etter en stund hørte vi ham pipe litt inne fra grillhytta, og litt senere kom han inn med melding. Påvisningen gikk i tohundreognitti, med fullt drag i lina, så det var ikke noen tvil om at vi hadde funnet noen, men når vi kom frem til grillhytta så var den tom(?) Odin hoppet opp på benkene og startet å klore på veggen på 2 steder, og når jeg gikk ut av hytta så så jeg Kai Erik liggende på taket av hytta, helt skjult for Odin. Jeg nikket til ham når Odin stod og så opp i hans retning, og da kom pipedyret flyvende. Kanonbelønning og nok et funn som han måtte jobbe veldig på. Vi gikk videre nedover stien og Odin løp og søkte veldig bra. Når vi kom opp på toppen av stien som gikk tilbake til bilene, så trakk han raskt og bestemt ut til høyre, og etter en liten stund var han inne med melding igjen. Det var mørkt, bratt og tett med gran-kvister, så påvisninga ble mer eller mindre ekstremsport. heldigvis varte det ikke så lange før vi fant Bjørn Erik, som hadde sittet og sett på oss når vi gikk forbi på stien nedenfor. Når vi passerte ham så jobbet Odin ute på andre siden av stien, og fikk ikke noe fert fra Bjørn Erik på grunn av vindretningen, men det var ingen tvil når vi kom forbi ham og inn i fertssonen.

Etter dette funnet manglet bare en person, og sånn som jeg kjenner Trond (og slik som blikket hans lyste opp når han fikk frie tøyler til å planlegge case og sette ut figuranter) så antok jeg at han ikke lå så veldig lett tilgjengelig. Vi gikk opp til gården for å søke av området rundt bygningene (der vi alle trodde at han var) men etter mye om og men og søk rundt over alt uten en eneste markering, så bar det nedover mot bilene igjen. Siden batteriet på radioen til Trond var dødt etter vår oppvisning i sambandsetikette og hundebæsj-diskusjoner, så fikk vi ikke kontakt med ham før telefonen ringte og jeg fikk beskjed om å søke fra teltet der jeg fant Gro Elin og til det stedet vi fant Bjørn Erik, men fokusere på motsatt side av stien. Som sagt så gjort, og det varte ikke lenge før Odin kom inn med melding og etter en sprint-påvisning fikk han masse godis av Trond før det bar tilbake til bilen. Det ble altså ei kjempebra økt med frittsøk (som Odin elsker!) og masse funn, etter mange økter med få funn. Akkurat det doktoren beordret før ei god ukes høstferie for Odins del, med 3 lange dager i fjellet på rypejakt i Røldal.

Teig og lurerundering på Dale

Idag var planen egentlig "bare" å kjøre et teigsøk, så jeg gav Gro Elin helt frie tøyler til å lage en case til meg. Etter å ha lagt ut et langt og krevende spor til Nina og Bina som de skulle få etter sin krevende (langt mer krevende enn antatt viste det seg etterhvert) oppgave, der Nina skulle testes i orientering og GPS-bruk, siden hun ikke fikk med seg B-øvelsen forrige helg. Odin var selvfølgelig med meg når jeg la ut sporet, så han fikk en gid halvtime/3 kvarters luftetur før treninga. (som jeg i tillegg var en time for tidlig ute til... Merkelig hva som skjer med døgnrytmen når det begynner å bli lyst så tidlig...)

Min case var at noen fiskere var savnet mellom Breidvika og kaien på Dale, så vi gikk inn stien til dalevika og fortsatte frem til Breidvik. Vinnen stod ganske fint rett inn fra fjorden, så vi gikk et godt stykke fra vannet for å få dekket så mye terreng som mulig, selv om det enkelte plasser var ganske ufremkommelig, med bratt stup rett ned i sjøen på den ene siden og tett gran-og-einerbusk-helvete på den andre. Odin jobbet veldig bra, og var både selvstendig og styrbar, og det var veldig lett å se når han jobbet på noe.

På toppen av haugen mellom Dalevika og Breidvika, helt utpå kanten av det bratte stupet ned i sjøen inne ved stranden, så viste Odin igjen kompassnål-modusen sin, når han hørte (og senere så) en familie som gikk i sjøkanten på andre siden av Dalevika. En liten stund så var jeg faktisk litt redd for at han skulle finne på å ta et svalestup for å komme eg raskt bort til dem, men når jeg startet å gå nedover mot stien igjen så fulgte han fint etter og med en gang vi kom ned på stranden så løp han bort til der han hadde sett familien, tok opp sporet, fant og meldte fint. De så litt overraskede ut der de satt og spiste nistemat og plutselig fikk besøk av Odin, men det gikk helt fint. Jeg belønnet selv og så bar det videre for å finnne de"savnede fiskerne".

Omtrent halvveis mellom stranden og gapahuken forsvant Odin og ble borte leeenge. Jeg så at han jobbet seg fremover, så da valgte jeg bare å fortsette på den nedre merkede stien (som jeg oppdaget for første gang på denne økta.) oppover mot gapahuken og bygningene. Når jeg nærmet meg sistnevnte så jeg Odin sammen med 2 turister som gikk og tok bilder - han var innom og sjekket dem før han løp inn i gapahuken. Min første tanke var "IKKE finn mat der!!!" men etter en liten stud kom han tilbake med melding. Som vanlig når det er melding på gruppe så skal han hilse på alle i gruppen før han melder. På påvisningen løp han via de to turistene og inn i gapahuken, der Trond Arve satt og ventet. Rask belønning før det bar videre på spor etter Bjørn Erik, som også hadde vært med i gruppen men som stakk av når Odin kom (siden den ene fiskeren i casen var livredd hunder). Etter et lite forfølgelsesspor så fant vi ham sittende bak en busk, og etter litt belønning så var det tilbake til bilene for lunch før andre økt.

Andre økt ble en kort rundering med 4 figuranter. Jeg gav beskjed om at jeg ville ha en ukjent oppgave, men gjerne med utilgjengelige figuranter der det var mulig. Akkurat idet jeg skulle starte så kom det en turgåer med en stor labrador-hann gående opp fra stranden, så jeg ventet med å sende Odin til de var passert. Idet de gikk forbi, så hørte jeg litt brumming fra labben, og det var den eneste gangen Odin reagerte på at den var der, og det bare med å snu litt på hodet og pipe en gang. Etter et lite pip så var det tilbake til kompassnål-stilling med fullt fokus ut i terrenget, så selv om jeg sendte ham ut mens turgåeren og labben fremdeles var på stien, så gikk han ut på et skikkelig fint slag. Trakk langt fram og fant Bjørm Erik på første slag. Etter melding og belønning så var det tilbake igjen for å sende ut på motsatt side, og her ble det litt kluss. Odin løp ut på marka og trakk tilbake til skogholtet mellom marka og fotballbanen 2 ganger, så lit slutt så måtte jeg få ham ut på fjord-siden igjen på et kort slag og så få ham ut igjen på siden opp mot Dalevann med en passering. I ettertid så har jeg jo kommet fram til at han garantert har hatt ferten fra bygningene og bilene i nesen når han kom ut på markene, og at det mest sannsynlig var derfor han trakk den veien, men sånne ting er desverre litt lette å glemme i "kampens hete"...
Passeringen gikk supert og han løp fint ut,trakk langt frem og fant Nina og Gro-Elin sittende sammen inne i ei liita hule mellom 2 svære kampesteiner. Som vanlig så ville han hilse på begge to før melding, noe som ikke viste seg å være helt problemfritt, for det var såvidt plass til de to figurantene inni hulen, og det å forsøke å presse inn en gal rottis også.... Vel - kamel og nåløye er en nærliggende sammenligning... Uansett så ble det melding og belønning (også med hund oppå figuranter og svært begrenset bevegelsesrom) før det bar videre for å lete etter sistemann. Vi runderte oss nedover stien og Odin gikk egentlig veldig bra - langt ut, god fremdrift og relativt lett å styre (selv om jeg hadde litt problemer med å få ham inn til midtlinja etpar ganger). Når vi kom ned til steinura og den tette skogen rett før stranda, så ble vi imidlertid stoppet og fikk beskjed om at vi hadde gått over siste figurant, og at det var utelukkende MIN feil. (da forstod jeg hvorfor Odin hadde vært så motvillig med å komme inn til passering lenger oppe. For at han skulle få jobbet liitt mer så snudde vi og jeg sendte ham ut på et slag ned mot sjøen mens vi gikk tilbake mot bilene. Han jobbet utrolig godt og lenge, men når han nærmet seg midtlinja så kalte jeg ham inn igjen og sendte på mytt. Det jeg ikke visste var at de andre stod bak meg og holdt på å knekke sammen av latter, for jeg gikk i fører-fella hver gang Odin nærmet seg figuranten. Gro Elin hadde virkelig gått innfor å lure meg, og jeg lot meg lure. Trond lå nemlig oppå et veltet tre bare 2 meter fra midtlinja, så Odin måtte faktisk helt inn på midtlinja for å få ferten av ham, og hver gang han nærmet seg, så avbrøt jeg søket. Etter litt om og men så lokaliserte Odin allikevel Trond, og satte igang med en flott halsmelding. Jeg ba ham om å belønne halsen (siden den var jevn og fin og siden han hadde jobbet så lenge og blitt snytt for funnet av meg tidligere.)

Veldig gøy å få noen slike oppgaver og utfordringer av og til, for de viser meg jo klart og tydelig at selv om jeg selv mener at jeg stoler på Odin, så er jeg ofte låst på en idè om hvor jeg tror figurantene skal være og jobber ut fra det istedenfor å la Odin ta seg av leting og lokalisering. Man sier jo at man ikke kan lære en gammel hund nye triks - noe jeg vel har klart å motbevise med Odin, men om det er mulig å lære en ny hundefører elementære ting er det vel mer tvil om etter slike opvisninger som jeg hadde denne økta. Men som kjent så må man inrømme at man har et problem forå kunne løse problemet, og inrømmelsen er tydelig fra min side, så nå må det jobbes mer med slike oppgaver - noe som betyr teig og praktisk helt til snøen forsvinner og vi kan gjenoppta sportreningen.

B-øvelse og KO-arbeid.

Trakk fra gardinene idag og fikk en skikkelig nedtur - Tykk tåke og utrolig dårlig sikt! Den andre tanken min var at hundeførerne ville få en skikkelig utfordring med orienteringen i tåkehavet, noe som var en liten opptur, men den foregående tanken var litt værre - Ville sea-kingen kunne fly og assistere oss i dette været? Desverre viste det seg, når jeg ankom oppmøtestedet, at de hadde fått flyforbud pga fare for ising. Heldigvis så visste ikke ekvipasjene om helikopteret, så for dem ble det ikke noen nedtur, men etter å ha brukt masse tid og bearbeidelse av 330-folka, så var det jo litt synd at det var været som skulle sette en stopper for samarbeidet og spenningsmomentet, men sånn er det jo bare av og til, og været er det jo svært lite å gjøre med.

Utkallingen ble sendt ut kl 8 idag tidlig, og det gikk ikke mer enn 3 sekunder før det begynte å tikke inn "mottatt"-meldinger, så det virket som om alle hadde sittet og stirret på telefonen hele helgen (som også var det jeg håpte på, og som jeg la opp til...). Etter frokost så kjørte jeg ned og møtte figurantene, og fikk instruert dem om oppgavene deres, og så bar det ned til Mega, der Georg Grødem fra politeiet ventet, klar til å instruere den "heldige" som ble utpekt til hundefaglig ansvarlig om casen. Vi ble enige om å dele opp casen, og kun fortelle hundeførerne om den første savnede og holde igjen inforen om de andre to til de var nesten ferdige med å legge opp søksplanen. Planen viste seg å være god, for etter at de var nesten ferdige så måtte de revurdere hele planen sin, så da fikk de et ekstra stressmoment der. Når en endelig plan var klar, så var alle ekvipasjene veldig klar til å bare komme seg i bilene og avgårde, men som på en ekte aksjon så sender man ikke ut folk i felten uten å ha gjennomgått søksplanen med KO, så jeg holdt dem igjen og fikk en gjennomgang av hele opplegget sammen med Georg. Når alt det var gjort (og siden jeg litt tidligere hadde fått den endelige beskjeden fra 330 om flyforbudet) så sendte jeg ekvipasjene avgårde for å starte søket.

Jeg ankom og opprettet et fremskutt KO, og etter en liten stund så ankom 2 av ekvipasjene og startet søket, mens de 2 andre parkerte og startet på en parkeringsplass noen hundre meter lenger borti veien. Etter noen minutter hadde jeg fått alle til å melde seg på nett, og søket var igang. Det varte ikke lenge før jeg satte igang første forstyrrelse/treningsmoment - kartreferanser og situasjonsrapport fra samtlige, noe som gikk veldig greit for alle sammen. Det eneste "problemet" med øvelsen viste seg jo å være at funnene kom litt vel raskt. Søket ble startet kl 10 over 10, og allerede kl 10 over halv 12 var alle funnet. Kan vel egentlig ikke kalles et problem, heller bare et godt nivå på de kommende ettersøkningsekvipasjene våre. Nå var de jo så heldige at de fikk hjelp av god sporsnø, men allikevel så fortjener de virkelig ros i massevis alle sammen, siden de virkelig løste oppgaven både raskt og utmerket, selv med alle de utfordringene jeg forsøkte å stresse dem med.

Etter at alle var funnet og alle hadde fått funn, så bar det hjem til meg der det var debriefing med grundig gjennomgang av sporlogger, søksplan, funn og alt det folk lurte på, akkompagnert av kaffe og nybakt sjokoladekake (tusen takk til Siv). Håper og tror at alle hadde godt utbytte av øvelsen, og at case og setting gav dem et lite innblikk i hvordan en reell leteaksjon fungerer. I ettertid har jeg tenkt at fremtidige øvelser for ekvipasjer under opplæring (og oss mindre erfarne A-ekvipasjer) vil være en fordel å ha med en av instruktørene våre, eller iallefall en mer erfaren HF med masse aksjonserfaring) i KO, som kan være med å observere alt fra søksplan til praktisk søk, og som i tillegg kan komme med masse innspill på debriefingen. Nå var jeg jo så heldig å få med meg Trond denne gang, som kunne komme med en del nyttige innspill til dem som hadde vært ute i søk, for jeg skal være ærlig å si at jeg ikke føler meg helt vel med å sitte å komme med råd til de som har vært ute i søk. Føler jo at jeg bare gjentar ting jeg har hørt eller opplevd selv bare et fåtall av ganger på aksjoner, istedenfor å kunne komme med råd som jeg selv har masse erfaring med. Det skrives iallefall ned på min øvelses-huskeliste, så fra og med idag så har instruktørene (og instruktørkandidatene) våre fått en ny oppgave av meg.

Målet mitt var iallefall å gjøre øvelsen så realistisk som mulig, og jeg håper at jeg i det minste fikk det sånn noenlunde til. For Odins del så ble dette en dag med masse gøy lek og intervalltrening med tennisball i snøen etter at ekvipasjene hadde fått søkt av området ved KO, og for min del så var det (i tillegg til gøy) ei veldig god trening i sambandsbruk, søksplanlegging og koordinering av søkemannskaper, noe jeg ikke akkurat tror er en ulempe å få trent på.

Nok et overvær på Dale

Har hatt besøk av Kjetil og Kristin i helgen, som var snøflyktninger for anledningen. Siden Odin har en tendens til å være litt "konge på haugen" i eget hus, så betød det i praksis at huset ble delt i 2 soner, en Joppe-sone og en Odin-og-pus-sone. Inndelingen medførte jo litt ekstra stress for begge hundene, men de taklet det egentlig veldig fint. På lørdagen var det praktisk trening og overvær på Dale for Odin og meg, og planen var å kjøre samme opplegget som forrige onsdags-økt. Desverre var ikke vinden (eller den lille trekken som såvidt klarte å bevege "vindmåleren", men som her blir kalt vind) sånn som jeg hadde håpet, noe som medførte litt lenger gåtur enn jeg hadde planlagt. Det var jo ikke noe stort problem å gå litt ekstra da, men vindretningen gjorde at det ble vanskeligere å få lengde på overværsslagene uten å måtte gå inn i sporterrenget til de andre. Vi fikk allikevelei veldig bra økt med to fine funn der Odin fikk jobbet veldig selvstendig, samtidig som han var veldig lett å styre ut på lange slag bare med et minimum av plystring og håndsignaler. Veldig gøy å se at samarbeidet mellom oss nå fungerer nesten helt perfekt, det vil si at jeg delegerer og peker/forklarer og Odin gjør alt det tunge fotarbeidet. Når Odin i tillegg så tydelig viser at han trives med arbeidsfordelingen vår, så kan det jo nesten ikke bli bedre. Det er tydelig for meg at vi nå har funnet et aktivitets- og treningsnivå hvor Odin akkurat får nok aktivisering til at han er fornøyd, men ikke så mye at han går lei og mister motivasjonen. Kommer nok til å holde på denne oppskriften selv når det nærmer seg re-godkjenning til neste år, for det er tydelig at (iallefall for Odin's del) så gir ikke større mengder trening nødvendigvis bedre resultat.

Lang gåtur og masse dyp snø

Idag var det duket for praktisk oppgave, og jeg ville nok en gang sjekke ut hvordan Odin jobbet når han var sliten. Har jo testet det ut tidligere, men ikke i snø, og så gøy han synes det er å leke i og med (og ikke minst spise) snø, så tenkte jeg at det idag var duket for en sjekk. Paul laget et opplegg for meg og kjørte meg fra Dale og til Gramstad, med beskjed om at vi skulle søke oss tilbake til parkeringsplassen på Dale.

Vi startet med å søke oss på kryss og tvers over hele sørvestsiden av dalsnuten mot resasteinen, og to ganger fikk jeg noen skikkelige markeringer der Odin ble stående og være lenge, og begge gangene når jeg gikk bort til ham for å se, så varte det ikke lenge før det kom turgåere inn i synsfeltet på turstien til Dale. De var langt borte, med et vann mellom oss, men synes allikevel det er litt merkelig at Odin ikke tar avgårde på de avstandene slik som han gjorde før - tydelig at vi må trene mer på laaaaange overvær igjen.

Når vi kom oss videre forbi stikrysset dalsnuten/dale, så dro Odin avgårde på første funn av en turgåer. Her var ikke meldingen helt som ønskelig, siden jeg bare stod 20 meter fra og var fullt synlig for Odin, og i tillegg så var turgåeren raskt framme med både kos og god-ord til Odin, noe som gjorde at Odin ble mer interessert i å få kos enn å melde, men når jeg snudde ryggen til, så plukket han meldingen og returnerte fint. Det skjedde en gang til når vi møtte turgåeren for andre gang, men denne gangen gikk meldingen mye bedre. Uansett så avdekket dette nok et moment som må trenes på - nemlig "annerledes" figuranter (- dvs vanlige folk som oppfører seg vanlig, og ikke lukter pølsebiter og oppfører seg som figuranter...)

Etter en stund så fant vi en campingstol stående sammenpakket i snøen (som jeg husket å ha sett at Trond hentet ut fra bilen sin tidligere). jeg tok av meg sekken og fant fram sporsele og sporline og lot Odin få surre rundt i snøen og søke litt spor mens jeg gjorde det. Det gikk masse spor i ring rundt stolen, og det var veldig greit å la Odin bruke litt tid i frittsøk mens jeg klargjorde for sporoppsøk. I og med at jeg hadde forestilt meg en overværsløsning, så lot jeg sekk og stol stå mens jeg satte avgårde på sporet, noe jeg raskt startet å forbanne meg selv for når sporet bare gikk nedover og nedover nærmere bygningene på Dale. Så hardt som Odin trakk og så raskt som det gikk, så var det hverken tid eller mulighet til å stoppe eller snu for å hente noen av delene. Etter funnet av Trond, som gikk utrolig greit selv med alle fellene og faenskapet som Trond hadde lagt inn i sporet, men så var jo sporet veldig ferskt da, noe som gjorde det til et helvete å prøve å holde følge der til stadighet jeg gikk til både knes og til rævs i snø...

Etter funn og belønning så var det altså duket for en tur opp stien igjen for å hente sekk og stol, og på veien opp så fannt og pporterte odin en av vottene til Trond, som han hadde mistet mens han løp opp for å legge ut startgjenstanden. Videre opp over stien så fikk vi en kanonmarkering, og plutselig så kom turgåeren fra tidligere frem fra bak en stein, på vei nedover til bebyggelsen der vi kom fra. Denne gangen ble det ingen melding, sikkert dels fordi vi bare var 5 meter fra hverandre, men også fordi det virket som om Odin hadde forstått at denne personen ikke var med på treninga, og med tanke på at vi egentlig var ferdige for dagen så gjorde jeg ikke noe mer nummer utav det enn å slå av en liten prat før vi plukket med oss sekk, stok og vott og tuslet oss tilbake til bilene.

Veldig fornøyd med at dagens trening avdekket noen viktige momenter som må trenes mer på, så forhåpentligvis så blir det masse lange overvær med"vanlige" figuranter når vi er tilbake fra ferie.

Overvær og pølsegrilling

Vi var mange som møttes på Sviland idag, og jeg som trodde jeg var seint ute fikk meg litt av en overraskelse når jeg nærmet meg avkjørselen inn på grusveien. Der stod det nemlig tettpakka med biler, og flere av dem som hadde vært tidlig ute stod og hakket og grov for å få jevnet ned is-svullene og de dype hjulsporene som hadde frosset til, slik at de med vanlige biler skulle kunne komme seg opp på parkeringsplassen. Jeg henta fram spaden fra nød-settet og startet å hakke løs på de verste isklumpene, men etter en stund så ble vi enige om at de med høye firhjulstrekkere skulle kjøre først og sikte seg inn på de verste hjulsporene slik at vi flatet ut veien for de andre, og så sagt så gjort. Henning, Krissi, Aud og Kaare og meg kjørte opp, og jeg gikk nedover for å se om jeg kunne få fjernet litt hjulspor helt oppe ved parkeringsplassen, da jeg fikk høre at de andre bare lot bilene sine stå nede ved veien. Ola hadde også kommet seg opp på plassen til oss andre, og mens jeg stod nede i veien og grov, så var jo selvfølgelig Odin med for å få luftet seg litt før treninga. Når vi kom opp på plassen igjen så var også Leo ute, og han og Odin ble stående og måle hverandre en stund, stivbeinte og bustete begge to. Det var tydelig at Odin absolutt ikke likte at en ungfole som Leo kom og la hodet over ryggen hans, men så lenge ingen blandet seg inn og jeg bare gikk videre og kalte ham inn, så ble det ikke noe mer styr utav det. Jeg vet jo at Odin ikke er av typen som starter bråk, men er det noen som ypper så er han ikke redd for å svare. Allikevel - selv om ansiktene på etpar av dem som stod og drakk kaffe på parkeringsplassen så litt vel skeptiske ut til hvordan dette skulle gå, så var jeg veldig trygg på at det ville gå helt fint om de bare fikk være i fred, noe det også gjorde. Flinke gutten til far!

Etter inndeling og områdefordeling og en hilserunde med Goya, så ble Henning sendt ut for å være figurant for Odin, Snuppa og Bina. Odin og jeg var først ute og vi startet å tråkke oss oppover uti runderingsløypa for å komme inn i fertssonen til Henning, som lå oppe i høgskogen. Problemet, som jeg BURDE ha visst til nå, etter så mange år med trening på Sviland, var og er at vindenALDRI er stabil der, noe som gjorde at vi måtte et godt stykke opp i høgskogen (og dermed også inn i områdene som Aud og Kaare gikk og søkte i) for å kunne få overvær av Henning. På vei opp dit så slo Odin 2 ganger når det kom noen små vindpust i "riktig" retning, men når vinden snudde igjen så var det nix mer fert å følge opp. Den ene gangen forserte han et tett kratt og klarte å miste redningshund-trekanten sin. (Om noen skulle finne den så er jeg takknemmelig for å få den returnert) Når vi kom oss på oversiden av der Hennig lå, så sendte jeg Odin ut på 2 slag for å dekke hele siden av skogen, og på det andre så slo han på Henning. Fin melding og en utrolig tung påvisning (hardt å løpe med truger) så plasserte Henning seg litt mer strategisk til i forhold til vind og vær, og jeg gikk nedover til bilene igjen og sendte Krissi og Snuppa avgårde. Stallet opp Odin i bilen før jeg gikk ut og la meg som figurant for Kaare og Speedy.

Når alle var ferdige med første økt, så tok Kaare på seg rollen som lagets egen Lars Monsen (jeg ble observatør og øksemedhjelper) og tennte bål slik at vi kunne grille pølser i lunsjen. Runderingslaget kom opp og ble med oss på grillingen, og Krissi og jeg fikk hver vår A-fest-gave av Ghita - En vindstopper fleecevest med nydelige broderte bilder av hhv Odin og Snuppa, ikledd redningshund-trekant og bringkobbel. Fikk litt klump i halsen når jeg så den, og tro meg Ghita, den kommer jeg til å være både ekstremt stolt av og ekstremt forsiktig med. Tusen, tusen takk!!!

Etter en kjempekoselig lunsj så tok vi ei lita overværsøkt med Goya (som gikk kjempebra) før Odin fikk seg ei kjapp økt med 3 overværsfunn. Vi har trent mye teig og lange overvær i det siste, der Odin har måttet jobbe både hardt og lenge for å få et funn, så nå var det nødvendig å fylle på funn-kvoten hans litt - og et var tydelig at han syntes et var kjempegøy, for fart og intensitet var det ingenting å si på!

Alt i alt så var det en kjemekjekk treningsdag, både sosialt og treningsmessig sett. Utrolig glad for å kunne være en del av det gode miljøet vi har i vårt dio, et miljø jeg er sikker på at mange misunner oss for. Det at Odin i tillegg fungerte kjempebra på begge øktene idag gjorde jo heller ikke noe for humørets skyld, men helt ærlig så kan jeg garantere at selv om Odin jevnt over jobber bra, så ville vi aldri ha godkjent (ikke engang fremdeles vært aktive medlemmer) hadde det ikke vær for gode treningsvenner - for det er jo ikke å stikke under en stol at vi har hatt nok motgang på veien mot godkjenninga. Håper inderlig at alle dio6-ere tar det med seg videre, for jeg anser dere som årsaken til min og Odins "suksess" Tusen takk alle sammen!!!

Overvær på Dale

Onsdag kveld, og jeg hadde planlagt en liten praktisk oppgave for Nina. Møtte opp på Dale, tok en kaffekopp mens vi ventet på at alle skulle komme, før jeg gav Nina casen hennes. Var med på planleggingen og fikk høre hvordan hun ville legge opp søket og løse oppgaven før jeg kjørte avgårde og løp til skogs. Jeg hadde såvidt rukket å begynne å fryse før Bina kom løpende til meg og meldte, så oppgaven ble løst veldig raskt og bra. Veldig godt å se at nivået på årets "gonnabe's" er så bra!

Etter at jeg var funnet så satte vi Bina i Odins bur, og Nina ble armert med badeanda til Odin og stakk til skogs, og vi fikk et flott overværssøk. 3 ganger så jeg at Odin slo, men de to første gangene søkte han litt støtte hos meg ved å bli stående å se/vente på meg. Nå har han fått litt vel lite trening i det siste, noe som har gjort at han er veldig obs på hvor jeg befinner meg. For å endre på det så ignorerte jeg ham totalt når han bare stod og så på meg, og etter en liten stund forstod han hva han skulle gjøre og løp rett påNina og tok bittet. Han var litt motvillig til å forlate Nina (han så jo at hun fikk badeanda nede ved bilen og ville nok helst hat den med en gang), men litt plystring fra meg fikk ham til å komme fint og raskt inn med meldingen. Fin påvisning og etterpå fikk han leke med ball mens Nina og jeg tok en evaluering av hennes opplegg.

2 kjappe teigsøk, et godt stykke lureri og A-fest

Møtte opp på Sviland idag og skulle trene praktisk teigsøk, siden snøen har lagt en effektiv stopper for sportreningen som vi skulle ha hatt så mye av disse vintermånedene. Etter en kaffekopp, litt diskusjoner om hvem gjør hva, så delte vi oss i grupper, og til slutt så ble det Kaare og jeg som skulle trene sammen. Vi fant oss et område, og Kaare gikk ut for å gjemme seg mens jeg gjorde klar Odin.

Det ble litt startvansker, siden Odin etpar ganger ville krysse veien og heller søke etter Kaare nede på SBK-området, men etter etpar utsendinger inn i teigen, så forstod han hvor vi skule søke, og vips, så var han borte... Jeg ble stående en stund og se etter ham, og etter noen minutter så jeg ham LANGT inni teigen i fullt firsprang. Han forsvant bak en haug og ble borte igjen. Jeg gikk opp mot der jeg så at han forsvant, og der var det ingenting... Ikke en lyd og ikke et tegn til noen hund. Litt plystring og hujing senere så kom han løpende imot meg fra en helt annen kant, så det var tydelig at han hadde vært på kryss og tvers i hele teigen på egenhånd. Han hadde ingen melding, men det var tydelig at han viste at det var noen der ute, for intensiteten var høy som bare det, og når jeg sendte ham avgårde igjen så virket han veldig målrettet og gjorde raskt funn av Kare som hadde gjemt seg under et tre omtrent midt i teigen. Fin melding og livsfarlig påvisning i line, og så var det i bilen med ham før jeg gikk og gjemte meg i samme teigen for Kaare og Speedy.

Neste økt gikk også veldig kjapt. Mens jeg gikk nedover grusveien mot hovedveien så sendte jeg Odin på noen slag innover i teigen, og når vi var nede ved myra så forsvant han over haugen og kom raskt tilbake med melding. Nok en ekstremsport-lignende påvisning og belønning, for Speedy's andre økt.

Når vi var ferdige med de to øktene så satte jeg meg i bilen for å reise tilbake til Ålgård for å møte Georg Grødem, som skulle være med på en befaring i søkeområdet der vi skal ha årets B-øvelse. Jeg hadde snakket en del med ham ang øvelsen tidligere, siden han skal være med som observatør, så selv om jeg ikke helt forstod hvorfor vi måtte ut og gå i søkeområdet, så hadde vi allikevel blitt enige om å møtes for å gå gjennom casen og slike ting. Etter litt startvansker på Sviland (sier ikke mer om det) så ankom jeg den avtalte parkeringsplassen og tok med meg Odin for å tusle litt rundt mens vi ventet. Rett over 3 så kom det en bli inn på parkeringsplassen, og jeg tente at det var ham. Sekundet etter så jeg at det kom flere biler, og alle virket kjente. Når jeg så Trond sitt glis gjennom frontruta så skal jeg ærlig inrømme at jeg først ikke forstod bæret, men med noen sekunders betenkningstid så gikk det opp for meg - jeg var blitt lurt. Rundlurt faktisk! Der fikk jeg igjen for å stole på en politi! :-)

Tradisjonen tro så hadde Tone satt igang en skikkelig utspekulert plan for å overraske de nye godkjente, som i dette tilfellet var meg og Krissi, med en A-fest. Omtrent halve dio-et troppet opp med festhatter og fløyter, og jeg fikk akkurat tid til å reise hjem, dusje og spise, før jeg ble hentet og kjørt videre ut til Krissi hvor hun skulle lures på like grundig som meg før det ble fest hos henne. A-festene i vårt dio er en utrolig gøy tradisjon, men selv om alle vet at man skal rundlures skikkelig som ny hundefører, og dermed går og er naturlig mistenksom til alt og alle den første stunden etter godkjenning, så klarer de utrolig nok å narre alle sammen. Selv var jeg sikker på at jeg hadde avslørt planen deres, men den gang ei. Vi ble sittende hos Krissi til i 1-tia, med super stemning, allsang(!), den obligatoriske gave-drikkeleken for Krissi og meg, og selv om jeg var litt sur på meg selv for at jeg hadde latt meg lure på den måten, så storkoste jeg meg hele kvelden!

Teigsøk på Vannverket

Ny tur til Bergen og nye muligheter for å få trent litt med (ikke lenger fullt så) ukjente figuranter og (ikke lenger fullt så nye) treningsområder. Siden all snøen har gjort at jeg har ligget litt på latsiden med NRH-trening og heller fokusert på skitrekk (eller snørekjøring som er det mer vanlige navnet - skitrekk høres litt mer ation ut bare), vanlige turer og masse lek, så har Odin på de siste treningene vært helt übertennt på å få lov til å "finne mannen", og det var han vel forsåvidt også idag, det gikk bare ikke så raskt siden han måtte pløye seg/svømme gjennom snømassene for å komme seg framover. Jeg møtte opp på trening og sa til Alexandra at jeg ville ha teigsøk, hvorpå første kommentar var "du skal IKKE ha teig, både du og figurantene kommer til å gå dere i hel i snøen!" Mens jeg gikk og la ut 2 felt så ble planene imidlertid endret, og jeg må si at jeg ble litt ille til mote når jeg kom tilbake til bilene og så at Christian og Marita var borte, og Alexandra lo og godtet seg skikkelig mens hun snakket med Christian på radioen. Nå er det jo ikke første gangen Odin og jeg har fått skikkelige utfordringer av Kalandsgjengen, så jeg tenkte at her er det bare å gå på og se hva som skjer.

Vindforholdene må vel sies å være de samme som jeg er vant med fra hjemlige trakter, dvs den kom i hytt og gevær fra alle retninger, og den eneste forskjellen var at det ikke var særlig mye av den i forhold til de snøstormene jeg reiste fra i Stavanger. Vi gikk opp gjennom en nedsnødd grusvei fra parkeringsplassen og opp til skytebanen, hvor Odin fikk fert av noe og begynte å søke aktivt rundt noen bygninger. Etter en stund lokaliserte han en figurant (Christian) sittende oppå og bak en stabel med materialer inne i ei brakke, og da kunne jeg glemme bringkobbelet - her var det ruintrening, og halsen var utrolig nok både jevn og fin helt til jeg kom inn for å belønne. Da gikk det litt over i "kom å hjelp meg å komme meg opp til figuranten, far"-type piping, men når jeg holdt igjen belønningen så kom det et par bjeff til, og da var det full belønning.

Etter funnet gikk vi ned mot selve skytebanen, hvor Odin plutselig slo skikkelig på ett eller annet som tydeligvis lå bak masse grushauger. Vi stoppet opp og jeg gav en ny "pass på"-kommando. Etter etpar forsøk på å klatre opp på haugene med snø og grus, så stoppet Odin plutselig helt opp og ble stående å lytte intenst utover i terrenget, og etter en liten stund la han på sprang videre innover mot skytebane-standplassen. Han jobbet veldig fint, og etter en liten stund så kom han inn med melding. Påvisning i vill fart og belønning før vi fikk vite at det også var en forsvunnet gjenstand et sted ute i løypa, og det var sikkert den Odin hadde slått på nede ved grushaugene. Idet jeg ropte på Odin for å sette ham tilbake i søk, så hadde han allerede gått lei av å stå i ro og var på vei ut til gjenstanden. Her ble det en litt mer nølende melding, for han var ikke helt sikker på om han ville gå hele den lange, tunge veien tilbake med meldingen så lenge jeg så at han hadde tatt bittet. Etter en liten stirrekonkurranse så kom han imidlertid inn med melding, og fikk påvist og ble belønnet med en skikkelig biteskinn-brytekamp. Selv om meldingen ikke var like rask og overbevisende som meldingen på Marita, så var jeg bare utrolig glad for at han ikke valgte å apportere gjenstanden sånn som han hadde en lei tendens til å gjøre tidligere. Tydelig at all terpingen på melding på små gjenstander har hjulpet.

Etter økta ble jeg med Alexandra som observatør når hun gikk gjennom samme opplegget som Odin og jeg hadde hatt, og så var det dags for snø-feltene jeg hadde lagt ut, som begge gikk utrolig bra, spesielt med tanke på at det å lokalisere gjenstander som slippes ned i noen cm med nysnø ikke er så lett at det gjør noe. Veldig fornøyd med dagens trening, og det var det flere også som hadde all grunn til å være. Nå er det bare å håpe at snøen blåser og smelter bort hjemme mens jeg er her oppe, sånn at vi kan komme i gang med treningen skikkelig!

Spor med case i Gravdal

Idag møtte jeg opp på trening uten å helt ha bestemt meg for hva jeg skulle trene på. Etter planen så skulle jeg hatt teigsøk, men siden vi hadde et ikke helt 100 prosent vellykket spor i Bergen forrige søndag, så valgte jeg heller å la Kristin legge ut "et morsomt spor" for meg idag. De kravene jeg hadde var at det skulle være ca en kilometer (ihvertfall ikke kortere), og inneholde gjenstander og en bruksgjenstand i slutten. Kristin gikk inn for oppgaven og laget til en skikkelig case til meg, og jeg må si at ut fra det gliset hun hadde når hun kom tilbake til standplass etter å ha lagt ut sporet (kombinert med det faktum at hun lo stille for seg selv og gned seg i hendene) så fryktet jeg at dette kunne bli problematisk.

Casen var at en kamerat av henne, Sigvart Pion, som var miljøspion for Noregs vassdrags og energidepartement, hadde vært ute på spionoppdrag for å avdekke guffne utslipp i vannet i Gravdal, og hadde vært så uheldig å miste alle spion-effektene sine mens han snek seg rundt for å avsløre hytteeiere som drev med dumping av fæle ting i vannet. Jeg fikk oppgitt to punkter der Kristin hadde sett ham passere fire-fem timer tidligere, og satte igang på sporoppsøk.

Odin slo skikkelig fint på sporet, men valgte å følge bakspor et stykke. Idet Kristin gav beskjed om at det var bakspor, så skimtet jeg et fotavtrykk som også indikerte at vi gikk i feil retning. Jeg fikk Odin til å snu, og da bar det avgårde. Første gjenstand (spion-solbrillene) dyttet han litt på, men fortsatte på sporet uten å apportere og avlevere. Ned ei bratt skrent der jeg mer enn en gang holdt på å tryne (og flere ganger holdt på å miste troen på at noen hadde gått der) før vi kom ut på en flate der vi fant, og Odin avleverte skikkelig, en hanske - en typisk spionhanske faktisk. Vi dro på videre, og kom ut på en grusvei, her ble det litt snusing i veikanten før Odin tok sporet opp igjen, skikkelig supernøyaktig og akkurat som et grusspor skal være. (Er smertefullt klar over at det høres ut som skryt, men så lenge det var som å se en målrettet støvsuger i aksjon over hele grusveien, så tar jeg meg retten til å skryte litt.) ;-)

Etter grusvei-partiet så bar det ut i periferien igjen i høy fart og med lav neseføring, og etter en liten stund fikk vi funn av spion-hanske nr. 2. Etter en kort belønning så bar det videre gjennom gresset før vi plutselig møtte på et gjerde, helt uti vannkanten. Odin sjekket raskt ut området, og fant så en stor stein som lå delvis uti vannet og helt inntil gjerdet der han fikk hoppet over og dro avgårde ut på noen steiner som lå som en "sti" i vannet. Etter en liten stund ble det litt sirkling, før halen begynte å gå i kjent propell-stil, noe som er en klar indikasjon på et funn. Funnet av ei lita sykkel-veske, fikk meg til å tenke på litt av casen som Kristin presenterte - nemlig at godeste hr S. pion mente at han hadde mistet sin høyt elskede lipsyl i nærheten av gitte sykkelveske. Mens jeg pakket med meg vesken så tok Odin seg noen runder og søkte på en måte som fikk meg til å tro at det var noe mer i området, men etter etpar runder så plukket odin opp sporet og løp avgårde videre. For første gang i sitt liv så klatret Odin over et nytt gjerde ("hoppet" med framlabbene og klatret over med resten av kroppen) istedetfor å bare hoppe over, men det fikk han allikevel ikke til å senke farten nevneverdig. Et stykke etter gjerdet så ble det en intens sirkling igjen, noe som gjorde meg ganske sikker på at det var en gjenstand et eller annet sted, men etter en del frem- og-tilbake så valgte Odin å følge sporet videre. I ettertid fikk jeg vite at Hr. S. Pion hadde lagt fra seg en tom snusboks oppå en stein, sånn omtrent i hoftehøyde. Siden vi har vært veldig dårlige på å trene på sporgjenstander over bakkenivå, så godtar jeg at vi ikke fant akkurat den gjenstanden, og når resten av sporet frem til slutten gikk som det gikk, så kan jeg ikke annet enn å være kjempefornøyd med sporet!


(Til informasjon er det gule sporet Kristin's (eller for casens del, Hr S. Pion's), og det blå er Odin sitt.)

Overværs-samling på Tjørn

Vi var 9 stykker som trosset vær og vind og møttes på Tjørn denne helga, og for meg så var det selvsagt hva jeg skulle vie helgen til - med det terrenget vi har til rådighet og den stabile og sterke vinden så bare MÅTTE det bli lange overværsøkter (spesielt med tanke på at Odin har blitt mer sporsugen etter alle sporutfordringene han har lykktes med i det siste og derfor var nødt til å få jobbe litt på overvær nå).

Fredagen ankom jeg hytta litt før kl 5, og etter at krafta var satt på kok så tok jeg med meg Odin og tuslet meg på en timeslang runde opp til Merstadvannet og videre opp til Trollarinda før vi snudde og kom oss ned til hytta igjen. Kort tid etter at jeg kom inn og fikk matet Odin, så kom kjøkkenhjelperen min (Kjetil) med råvarene, så da var det igang med kveldens middag.

Lørdags morgen var jeg oppe tidlig og luftet Odin godt før frokost, og etter etpar kaffekopper og litt havregrøt så var det igang med planlegging av økt 1. Kjetil, Abbe (Ann Birgitte), krissi og jeg skulle trene overvær, så vi laget oss en rulleringsplan og satte igang. Når det var min og Odin sin tur så var planen å gå langs veien ned til hytta nede i svingen og starte derfra, og så lå 2 figuranter oppe ved vannene. Nå gikk det (som jeg har erfart så mange ganger før også), ikke helt som planlagt. Odin fikk en kjempe-indikasjon på figurant nede fra veien allerede halvveis ned til hytta, og jeg valgte da å slippe ham for å se om han fulgte opp ferten. Vi kom opp til runderingsløypa midt mellom de to første vannene, og her jobbet Odin kjempebra. Han tok avgårde på innsiden av vannet og forsvant over haugene i vill fart. Jeg gikk etter oppover og speidet etter ham, og plutselig så jeg at han kom nedover runderings-midtlinja på vei tilbake til der vi kom fra. Jeg ropte ham til meg og startet å krysse oppover mot hytta for at han skulle få ferten igjen, når jeg hørte på radioen at vi hadde kommet inn i teigen for tidlig til at vi kunne få ferten av Abbe. Siden Odin hadde jobbet så bra på første fig, så valgte jeg å bare gå til han fikk funn og så heller få funn av Abbe på økt nr. 2.

Vi krysset oss oppover mot vinden nermere og nermere hytta, og plutselig kom vi inn i fertssonen igjen og Odin forsvant oppover. Jeg så at halen begynte å gå som en propell langt oppi lia, og like etter kom han inn med melding. Påviste og avsluttet økta med masse lek før vi returnerte til hytta for å spise lunch. Når jeg så hvor Abbe hadde vært, så fant jeg ut at vi faktisk måtte ha vært helt i enden av 800-meteren for å i det hele tatt ha fått noe fert, så sett i lys av det var det nok en bra avgjørelse å ikke gjøre helomvending og gå nedover igjen når Odin allikevel jobbet sånn for å lokalisere Kjetil. I tillegg så var jeg jo egentlig helt klar på hvordan vi skulle ha andre økta, noe som heller ikke gikk helt som planlagt. Selv om det ble med det ene funnet denne lørdagen, så fikk vi uansett slitt oss skikkelig ut, både Odin og meg.

Søndags morgen våknet jeg til synet av sludd og snø på bilene, og vinden hadde i tillegg økt i styrke fra lørdagen, så det ble raskt bestemt at vi på overværs-gruppa kun skulle ha ei økt hver før utvask og hjemtur. Vi kjørte samme opplegget som lørdagens økt, og denne gangen jobbet Odin kjempebra, med utrolig høyt tempo og intensitet hele tiden. Superfornøyd med at han valgte bort spor totalt på denne økta og intensiteten var også nok til å gjøre far stolt! Litt selvforskyldt oppstartstrøbbel (dødt radiobatteri og dårlig mobildekning bl.a.) er jo ting som vi bare må regne med av og til, og der tar jeg veldig enkelt og uten forbehold på meg skylden for dårlig planlegging under pakking til samlinga, men alt i alt ei super helg, med godt treningsutbytte og ikke minst (som alltid) kjempegodt selskap og masse gøy!

Prøvehelg og onsdagstrening

Siden forrige lørdag gikk med til å være prøvefigurant (gratulerer til alle som bestod) så ble treningen utsatt til søndag, og det var asfaltspor som stod på programmet. La ut 2 kortespor, ca 100-150 meter lange med en startgjenstand, noen bittesmå blodpølsebiter underveis istedenfor gjenstander og slutt. Det første sporet ble ca 20 minutter gammelt og den andre litt over en halvtime.

Oppstarten gikk veldig bra på begge sporene, men på det første så ville Odin hele tiden ut i periferien for å seom han kunne fine spor der. Etter en blodpølsebit så virket det imidlertid som om han forstod litt mer av hva han måtte gjøre, for det andre sporet gikk mye bedre. Er allikevel tydelig å se at dette er veldig krevende, og at vi absolutt ikke har trent nok på slike spor, for Odin forsøker seg ganske ofte på å søke hjelp fra meg eller søke bort fra asfalten, så her er det bare trening, trening, trening som vil hjelpe. Det positive er at det å trene på asfaltspor på det nivået vi er på nå ikke er hverken vanskelig eller tidkrevende, så det er ting vi kan få gjort mye av hver dag, noe jeg vil forsøke å få til.

Onsdagstreningen denne uken var på Dale, og siden det var (iallefall når vi ankom) stabil og fin vind, så ville jeg trene patruljegang i line. Dette har vi ikke trent på så mye, og det er tydelig at Odin nedprioriterer søket når han går i line, da er vi bare ute på tur. Siden det å søke i line (i tettbygde strøk o.l.) ser ut til å bli en mye mer brukt søksform fremover. Vi fikk lagt ut 3 figuranter og startet å gå nedover stien i runderingsløypa. Den første markeringen var relativt vag, men allikevel nok til at jeg koblet ham fri og sa "pass på!" Borte var han og etter en liten stund kom han tilbake med melding. De to neste markeringene var mye klarere, så det var tydelig at han lærer seg raskt at det lønner seg å markere på fert når han er i bånd.

Helt vilt teigsøk i gravdal!

Siden jeg lenge har følt meg usikker på hvordan jeg skal dekke teigene mest mulig effektivt når det er helt vindstille, så benyttet jeg idag anledningen til å teste ut det. Paul laget en teig til meg av størrelse enorm, og etter at Ghita hadde fått et godt forsprang så bar det avgårde for å gå teigsøk. Med Tone's visdomsord friskt i minne så la jeg opp taktikken slik at vi startet med den mest krevende/kupperte delen av teigen, som i dette tilfellet var minst 2/3 av hele teigen. Jeg hadde allerede skremt opp en hjort mens jeg var ute og gikk forfølgelsesspor for Ghita, så jeg visste at det var vilt i området, men at det var så ekstremt som det var hadde jeg aldri turt å tenke meg. Allerede etter et lite kvarter så skremte vi opp en svær kronhjort som lå og hvilte tett inntil ei bratt fjellskrent - og vi kom overraskende på den fra toppen av skrenten. Odin hadde egentlig veldig lyst til å ta et svalestup de 5 metrene rett ned og så følge etter hjorten som satte avgårde i vill fart, men jeg ropte ham fra det og vi ble sittende på toppen og se etter den helt til den forsvant i det fjerne. Etterpå fortsatte vi søket, og kort fortalt så skremte vi opp ytterligere 5 hjorter, 2 elger og ymse skogsfugl i løpet av de 3 timene vi var i søk.

Når jeg kom over den innerste av toppene i teigen så jeg at den flate delen av teigen var innegjæret, og at den bestod av 50/50 dyrka mark og plantet skog, og for å toppe det hele så drev bonden og kjørte rundt og hentet masse traktor-egg på marka, så jeg valgte å nedprioritere dendelen av teigen intil videre, litt farget av alle skriveriene om triggerhappy sauebønder kontra løse hunder. Vi tråklet oss opp, ned, fram, tilbake, hit og dit i teigen uten andre indikasjoner enn når vi skremte opp storvilt, og etter ca 2,5 time konkluderte jeg med at det eneste stedet Ghita faktisk kunne være var inne på området rundt den dyrka marka. En rask telefonsamtale (ja vet det - det er juks,men...) bekreftet det, og vi fant oss så et sted der det var mulig for Odin å hoppe over gjærdet, og begynte etter besteevne å brøyte oss frem gjennom tett buskas.

Ganske umiddelbart etter at Odin forsvant inn mellom trærne, så hørte jeg noe stort og tungt som kom brakende rett mot meg, og ut av skogen kom ei elgku med kalv. Når de så meg på ca 5 meters avstand bråsnudde de og løp inn i skogen igjen, og etter en liten stund så hørte jeg ikke en lyd mer fra dem, og jeg gikk videre for å finne igjen Odin. Vi tråklet oss gjennom den tette skogen, og for åprøve å gi Odin, som nå var ganske så sliten, et lite boost så ropte jeg ganske høyt "Er det noen her? Lag lyd!" og det virket umiddelbart. Odin fikk tilbake et skikkelig fokus, og når Ghita i tillegg hadde hørt oss og kom med et lite rop, så var det full fart fram og tilbake og rundtomkring for å finne henne. Det viste seg imidlertid at det var enda et gjerde som skilte skogen vi var i og den dyrka marka, og når vi ikke fant Ghita etter en grundig gjennomgang av skogen, så lot jeg Odin hoppe over gjerdet, og rett etter at jeg hadde fulgt etter ham kunne jeg se Ghita som lå i kanten av marka ca 100 meter foran oss. Jeg sendte Odin avgårde på et runderingsslag og fortsatte selv å gå sent framover, og etter en liten stund så kom ham løpende(!!!) inn med melding. Koblet på påvisningslina og fløy lavt over haugen og frem til Ghita, der det selvfølgelig ble superbelønning før vi avsluttet og tok av bringkobbelet og lot Odin gå fritt mens vi tuslet oss tilbake til bilene og de andre. Sporloggen min viste at jeg hadde gått 8,2 km, og Odins logg var vesentlig mer rotete enn min, så jeg tviler ikke på at han har tilbakelagt en god fysisk test og vel så det i løpet av økta.

I etterkant så sitter jeg igjen med følelsen av at vi (eller iallefall jeg, som er den av oss to som virkelig trenger å lære ting) har lært mye om både disponering av hund og taktisk opplegg i forhold til det, og jeg er også veldig fornøyd med
flere ting som Odin viste meg idag; Jeg kunne styre og avstandskommandere ham til å gå stort sett akkurat der jeg ville for å få dekket terrenget, jeg fikk avbrutt hjortejakt hver gang selv om han hver gang så hjortene sette på sprang på kort avstand, og ikke minst - en prikkfri melding selv etter 3 timer med skikkelig hardkjør (nazi-far slo til idag!) i solskinn, vindstille og faktisk trykkende varme, og utrolig nok - høy fart på innkomsten, som jeg alltid har slitt med å få til! Kort sagt ei kjempe-økt som her gjort meg vesentlig tryggere på samarbeidet mellom Odin og meg under slike vanskelige forhold.

Bø-samling

Jeg hadde egentlig tenkt å reise avgårde torsdag kveld for å unngå trafikk og sånn at jeg fikk hele fredagen til egentrening, men siden vi ble værende på aksjon til fredag morgen så ble avreisen naturlig nok forskjøvet. Kl 14 var vi i bilen og møtte Morten for å kjøre sammen over fjellet. Rent bortsett fra en god times ufrivillig og uplanlagt pause øverst i Sirdal for å vente på en million sauer som kom nedover fra Suleskard, så forløp utren uten noen problemer, og Odin lå stort sett og sov bak i bilen. Etter ankomst så var det laginndeling, og jeg kom på et lag bestående av bare andre godkjente ekvipasjer med en instruktør som var på lån fra politiet.

Etter lagmøtet bar det rett inn i teltet hvor jeg egentlig skulle bruke litt tid på å legge inn sporloggene fra aksjonen samt føre reiseregning, men hvor lenge jeg klarte å holde meg våken vet jeg ikke. Våknet klokka halv 6 med både briller og pc fremdeles på. Etter frokost så bar det ut i skogen for å trene. Første økta var lik for alle - ei helt vanlig runderingsøkt for å gi instruktøren et bilde av hvor landet lå for de forskjellige ekvipasjene. Odin startet relativt bra, var både lydhør og lettstyrt på de første slagene, men så var det plutselig full skjæring! Feilmelding!!! Første feilmelding siden jeg introduserte bringkobbelet! Tok ut bittet og sente på nytt lenger fremme - han løp tilbake til samme sted hvor han hadde plukket bittet på forrige slag og feilmeldte igjen, totalt skjedde det 3 ganger! det er 300% økning på feilmeldings-statistikken vår, noe jeg absolutt ikke er fornøyd med. I mitt hode så tror jeg det kan skyldes enten det at vi søkte så lenge uten funn eller belønning på aksjonen at han nå valgte en lettvint måte å prøve å få belønning på eller at han meldte på fertgropa der en figurant hadde ligget tidligere. Vil nok ikke få svar på det, og velger å ikke lage et problem utav det med mindre det skjer igjen, for resten av helgen så var det ingen tegn til hverken bittsnapping eller feilmeldinger, akkurat sånn som han alltid har vært. Etter feilmeldingene så fallt han litt ut av runderingsmodus, og jeg sleit med å få ham til å gå langt nok ut. Noen hemmelige tjuvtriks ble tatt ut av baklomma med resultatet at Odin løp ut på et langt slag og fant siste figurant. Etter å ha lokalisert figuranten og tatt bittet så kom han luntende inn til meg og tok seg veldig god tid på returen, noe som ble bemerket av instruktør Kittil. "Jeg ser at det er mye rottweiler i aksjon her, på godt og vondt" var kommentaren jeg fikk. Jeg må jo være helt enig med ham i at dette var en direkte flau oppvisning, men til min trøst så var det absolutt ikke representativt for hvordan Odin vanligvis jobber. Han er jo ikke av de raskeste hundene i verden, men han jobber jo som regel jevnt og trutt i sitt tempo.

Etter økta var det tid for lunch og gjennomgang av instruktørens intrykk av alle ekvipasjene. Ut fra beskrivelsen over så kommer det nok ikke som ei bombe at vi fikk litt så-som-så tilbakemelding. Kjempesurt å komme på ei samling for å gi det førsteintrykket. Igjen en trøst for meg var jo at det intrykket bare bedret seg utover helgen, for Odin jobbet seg jevnt og trutt oppover mot normal form utover øktene. Aksjon og lang kjøretur hadde nok bare satt sine spor på både fysisk form og motivasjon pga søvnmangel og stress. Etter lunch så tok vi ei kjapp moment-økt i runderingen, og allerede da jobbet Odin mye bedre. Avsluttet dagen med å få noen få funn med halsmelding nede i et industriområde like ved treningsfeltet, før det bar tilbake til campingen for middag og sosialt samvær.

På søndagen ble det litt stress før avreise, både med å få pakket ned telt og alt, samt å finne igjen jakken min med bilnøklene strategisk plassert i lomma. Var sikker på at jeg hadde kommet i skade for å pakke den ned ubevisst, men etter å haendevendt bilen både tre og fire ganger uten å finne den så måtte søket utvides. Det viste seg at jeg hadde hengt den fra meg inne på nabohytta der vi satt kvelden før. Hadde allerede sjekket utenfor hytta der vi hadde sittet, men den som helt glemte å sjekke inne i hytta, der jeg bare hadde vært i noen minutter, var altså meg. Etter alt styret så bar det inn i sommarland for å ei økt i kombi-terreng (skog med diverse bygninger, dinosaurer, benker og bord m.m.) Her gikk Odin skikkelig flotte, dype slag og jobbet veldig bra, noe som instruktøren vår virket veldig fornøyd med. Selv om han ikke var første hund ut og det var masse spor fra andre hunder i terrenget så gikk han med høy nese hele tiden, så terpingen på narrespor-rundering har tydeligvis gitt resultater. Etter økta så bar det ut i skogen for å gå patrulje, og her stemmte alt! Odin gikk med høy nese hele tiden og når han fikk fert av figuranten så var det ingen tvil! Alle indikasjoner var på plass. Han valgte retning og stod som ei statue med nesen mot figuranten. Lot seg ikke rikke og løp ut og jobbet kjempebra når jeg koblet ham fri. Kjempefornøyd med denne økta. Etterpå var det lunch, og rett etter lunchen bar det hjemover for mitt vedkommende. Fikk med meg en del gode tips av instruktør Kittil før jeg reiste, og de ble grundig bearbeidet på hjemturen, så nå er det klart for videre trening her hjemme, med etpar nye momenter som flettes inn i mitt eksisterende treningsprogram.

Viktig lærdom - teigsøk

Jeg møtte Tone, Ghita og Gro Elin på Tjørn denne lørdagen, og i tråd med planene mine for trening og videreutvikling av samarbeidet mellom meg og Odin, så skulle jeg ha en praktisk case der jeg måtte legge opp en strategi for å gjøre søket så effektivt som mulig og ikke minst trene på å disponere kreftene til Odin riktig for å ikke slite ham ut for tidlig med tanke på at vi skulle være i søk i flere timer.

Etter å ha fått casen av Tone la jeg opp strategien min og forklarte den til Tone før jeg tok på meg sekk og tok med meg Odin og trasket ut i regnet og vinden før å lete etter den savnede jegeren (Ghita). Vindforholdene var ganske så stabile, så jeg la opp søket deretter, noe som resulterte i en lang og tung tur før vi nærmet oss der figuranten vår lå.

Når vi etter halvannen time kom inn i fertssonen så stod vi på toppen av ei bratt skrent med ei gjengrodd ur rett under oss. Jeg så at Odin jobbet med noe helt ute på kanten av skrenten, og på et tidspunkt så var han i ferd med å hoppe utfor. Jeg fikk heldigvis ropt ham fra det og tok ham med meg og gikk rundt på nedsiden av skrenten og forsøkte å sende ham opp i ura for å søke den av skikkelig,men det var alt for tett til at han kom seg frem der, og i tillegg viste han ingen interesse eller tegn til at det var noe der. Min neste tanke ble da at han hadde ferten av noe tvers over det lille dalsøkket vi stod i, og at han hadde hatt ferten oppe på skrenten og mistet den nede i dalsøkket. Vi fortsatte da opp på neste topp for å se om han kom tilbake i fertssonen, noe han ikke gjorde. Vi søkte oss ned til hytta og gikk over sporloggen for å se hvor Ghita kunne ligge, og etter litt konferering med Tone så gikk vi tilbake til der Odin hadde jobet med noe. Nok en gang var det tydelig at han hadde ferten av noe på toppen av skrenten, men nektet å gå opp i ura fra nedsiden. Nå er det godt mulig at det var nesten fysisk umulig for ham å komme seg frem i det tette krattet, og når han i tillegg var skikkelig sliten etter søket, så gjorde det ikke ting lettere.

Etter etpar forsøk så ropte jeg på Ghita og gav beskjed om at jeg avbrøt søket. Jeg hadde sett henne fra toppen av skrenten, Odin hadde vært bare en liten meter fra henne, men på det tidspunktet så var han mellom to og tre meter over der hun lå. Er sikker på at han hadde meldt om han hadde sett henne, men jeg har vært veldig konsekvent på at jeg ikke tillater avstandsmelding på fert, som sikkert var grunnen til at jeg ikke fikk melding når han stod på toppen. For å avslutte dagens trening sånn at Odin fikk et funn så sendte jeg Tone inn i et betongrør som lå under veien og tok et kjapt overvær der. Odin løp rett inn i røret og meldte fint og fikk masse belønning.

Etter treninga så gikk vi gjennom søket, og jeg fikk etpar ekstremt bra tips som skrives opp bak øret. Selvfølgelig så er det sånn at når vi er ute i søket så er det ikke bare hunden som skal jobbe - når jeg så hvor intenst han jobbet og at det ikke var mulig å få ham til å søke av ura så burde jeg selv ha gått inn og sjekket det området. Hadde det vært en reell aksjon så hadde jeg nok kallt inn ekstra letemannskaper før jeg hadde søkt videre, men i og med at dette var ei trening så antok jeg bare (noe som er veldig farlig å gjøre) at det var lagt opp til at det var Odin som skulle gjøre funnet. Casen var imidlertid lagt opp til at den savnede jegeren hadde fallt ned fra skrenta og lå hardt skadd nedi ura. Det viste meg jo tydelig at selv hvor "reellt" vi legger opp treningene, så blir det aldri helt det samme som på en ekte aksjon. Det beste jeg sitter igjen med her er jo vissheten om at om jeg kommer oppi et lignende scenario på en aksjon så vil jeg garantert sjeke ut områdene selv hvis jeg ser at Odin jobber med noe i et område som han ikke får søkt av skikkelig, eller i det minste at jeg da merker meg stedet og ber om å få satt inn mer letemanskaper i det aktuelle området.

Treningstur til Røldal

lørdag 18. juli satte jeg Odin i bilen og reiste til Røldal for litt overværstrening i høyfjellet i ei uke. Når jeg ankom så var Sylvelin, Morten og Nina allerede innkvartert i leiligheten vi skulle bo i første halvdel av uka, og alt var klart for trening.

Søndag morgen ble det overværstrening, jeg fikk lagt ut 3 figuranter og hadde ei utrolig bra økt. Det var tydelig å se at Odin likte å få jobbe med andre ting enn spor, for han løp langt fra meg og søkte skikkelig selvstendig og med høy intensitet. Fant figurantene og meldte fint, selv om det var tydelig at han brannt opp en del krutt i starten når han løp så mosedottene fløy høyt, for på vei inn med siste melding så var farten heller så som så... Lot ham hvile litt i bilen før vi tok ei økt til, denne gangen med en av figurantene sittende utilgjengelig inne i et gammelt saue-skur. Her fikk vi flotte meldinger på alle, men det er tydelig at det var litt vanskelig å finne ut hva han skulle gjøre hos figuranten i skuret, for her ble det en flott halsmelding i noen minutter før han tok bringkobbelet og kom meg i møte.

Det ble også masse spor-trening i løpet av uka, på mandagen så sendte jeg Nina og Ann-Helen ut på orienteringsprøve, og ca halvannen time etter at de hadde gått så tok jeg sporsele og line på Odin og tok opp forfølgelsen. Etter 5 km så hadde vi tatt dem igjen, noe jeg var veldig glad for, siden Odin bare økte og økte farten jo nærmere vi kom og jo ferskere sporet ble. Svetta godt da jeg kom løpende inn mot Grøndalsstølen der de to satt og tok ut kurs mot neste kartreferanse. Vel framme tok jeg og Morten ei kort økt medCastro før vi tuslet oss nedover igjen.

Som alltid på ei god treningssamling så gikk raskt dagene i surr, så jeg skal ikke forsøke å skrive ned hva vi trente på de forskjellige dagene i frykt for at det bare blir rot, men av de tingene vi gjorde så var det alt fra et relativt ferskt "helvetesspor" der vi desverre slo over på et spor jeg hadde lagt ut for Ann Helen dagen før, så vi kom ikke til mål der, men fikk da iallefall plukket opp de gjenstandene jeg hadde lagt fra meg dagen før. Et 32-timer gammelt spor på 7-8 hundre meter med masse bekke-kryssinger og andre spennende utfordringer som gikk veldig bra, et relativt krevende (for meg altså, ikke for Odin) A-spor og noen fine overværs-økter, bl.a. ei hvor jeg tok på meg fullt beredskapsutstyr og tuslet til fjells i noen timer før vi kom nedover igjen og fikk fun av 2 figuranter med hund. Veldig betryggende å se at Odin jobbet så godt selv om han var sliten etter 8 km i hardt terreng, og også ekstremt betryggende å se at han ikke brydde seg om sauene vi traff på oppi fjellet i det hele tatt, selv om han gikk i frittsøk og var langt unna meg når de plutselig begynte å løpe.

Vi fikk oss ei økt (ganske dårlig økt riktignok, men allikevel ei økt som viste at vi må trene mer på detmomentet) med lyttepost. Jeg og Odin gikk opp til ei gammel koie oppå fjellet og ble sittende der mens de andre kom gående (og snakkende) oppover mot hytta. Odin fulgte dem med øynene helt til de forsvant inn i skogen, og etterpå så var det lett å se på ham hvor de var, men han ville ikke løpe ut til dem for å få belønningen, noe jeg ønsker at han skal gjøre sånn at han lærer seg at det er lurt å indikere når han hører folk. Når han får mer erfaring på dette så kan jeg nok gå over til å bare belønne indikasjonene selv, men da må jeg først vite at han indikerer på de rette tingene og ikke bare later som for å få godbit. På 3. forsøket så gikk det veldig bra, da løp han ut etter 2 rop, men det måtte høye rop til for å få ønsket resultat. Håper bare at minnebildet sitter sånn at han gjør det bedre neste gang vi trener på dette.

Alt i alt så var det ei flott uke med masse godt selskap og skikkelig bra treningsutbytte, selv om det (som det altid er) var ganske så vedmodig å sette seg i bilen for å returnere til hverdagen og ikke bare kunne trene hund hele dagene. Tar selvfølgelig med meg både suksesser og nederlag hjem som verdifulle indikasjoner på hvor utfordringene våre ligger, så selv om det nå blir ei ukes trenings-ferie for Odin så betyr ikke det at jeg kan ligge på latsiden, men jeg må heller bruke tia på å planlegge videre trening, og ikkeminst trene meg selv opp igjen, for jeg merket at ei uke med sene kvelder og tidlige morgener tok på, så den lange "mørnings-økta" på fredagen tok på i noen slitne ben, og det kan jeg jo ikke ha noe av.

Familiespor på Sola

Idag fikk jeg beskjed av Ronny at han skulle ta med seg Daisy og de to ungene og gå seg vill i militærleiren ved solastranden, og at jeg måtte komme og finne dem. Ankom parkeringsplassen en god halvtime etter at jeg mottok meldingen, der jeg famt bilen til Ronny parkert i veikanten. Parkerte et godt stykke borte fra bilen og gjorde Odin klar for sporoppsøk.

Gikk langs veikanten frem mot bilen hvor planen var å ta et sporoppsøk rundt bilen, men idet vi var nær nok så dro Odin rett opp på siden av førerdøra, snuste litt og så bar det til skogs i vill fart - alle spor-indikasjoner var på plass, så selv om jeg tenkte med meg selv at "her kan ikke de små ungene ha gått" idet vi forserte dype kvisthauger og tett vegetasjon, så jeg bestemte meg raskt for å slutte å gjøre meg opp egne meninger og heller bare stole på Odin, siden et har gitt bra resultater så langt, noe det viste seg at var en god ide, siden resultatet nok en gang ble vellykket.

Sporet var riktignok ikke så gammelt, men med tanke på at det var 3 personer og en hund som ikke akkurat hadde gått på rekke gjennom skogen, så var jeg veldig fornøyd med hvor konsentrert og ikke minst raskt Odin jobbet. Selv om de siste femti/hundre metrene ble overvær, så gikk sporet fra bilen og helt til siste vinkelen der vi fikk vinden rett imot oss veldig nøyaktig, og rent praktisk sett så er det viktigste jo å gjøre et raskt funn, enten ved spor eller overvær, og når han plutselig får ferten av sporleggeren rett i nesa på overvær, så skal jeg glatt godta at han går av sporet og tar siste innspurt ved hjelp av vinden. Så lenge jeg vet at jeg ikke har noen problemer med å sette Odin rett over i felt-modus etterpå for å finne eventuelle gjenstander, eller rett over i mer overværssøk etter funn, så føler jeg meg veldig trygg på at han gjør jobben sin på en veldig bra måte uansett søksform, noe som gjør at jeg føler meg både trygg og klar for aksjoner. Nå mangler det bare at alarmtelefonen skal ringe!

Standplass-spor

Idag skulle vi egentlig ha en hviledag etter hovedkurs og lang kjøretur hjem, men etter å ha blitt vekket av en veldig rastløs Odin flere ganger iløpet av morgenen så innså jeg at det ikke ville bli mulighet til å få slappet av noe særlig. Stod opp og tok noen kjappe telefoner før jeg satte Odin i bilen og satte kursen for Sviland for å trene litt spor sammen med Nina.

Oppgaven var som følger: Rundering til gjenstand og spor fra den som gikk tvers over parkeringsplassen (der jeg, Odin og Bina hadde sørget for masse overtråkk både før og etter at Nina gikk ut sporet) og inn i runderingsløypa. Sporet var ikke lenger enn ca 200 meter, men det var bare sånn at Odin skulle få bruke hodet og nesen sin litt. Mens Nina la ut sporet for meg så la jeg ut et felt for henne, og så ble vi sittende og diskutere erfaringer fra hovedkurset helt til sporet var halvannen time gammelt. Når det nermet seg tid for å ta sporet så gikk Nina avgårde for å legge seg som figurant i enden av sporet, og jeg tok med Odin for å gå ned og fnne start-gjenstanden.

Runderingsslaget og meldingen gikk helt supert, og sporet startet veldig bra. Når vi kom oppover mot parkeringsplassen og krysset gjennom et område der det ligger masse søppel (en utrangert gassgrill, en dissekert sykkel og masse annet dritt) så ble det litt utsjekk av alt som lå der (det kunne jo hende at noe av det var gjenstander?) men så bar det ut på parkeringsplassen rett bak bilen. Var litt i tvil på om Odin ville gå spor så nær bilen, siden han ikke er en veldig stor fan av å kjøre bil, men det gikk helt supert. Fant gjenstanden som lå midt på plassen, rask belønning og så bar det inn i runderingsløypa og opp mot "figurant-steinen" der Nina lå og ventet. Etter ca 20 meter så måtte jeg legge Odin litt i dekk, for da var det bare pesing, og det var tydelig å se at han var varm. Han fikk et lite minutts pause i bakken før han tok avgårde igjen. De siste 10 metrene gikk vi tydeligvis sekundært, for vi kom ut en halvmeter på siden av der Nina lå, men det var jo et ferskt spor og i tillegg jevn trekk fra siden, så det tar jeg ikke så alvorlig.

Etter sporet så tok Nina feltet sitt (noe som forøvrig gikk helt glimrende) og så la jeg ut et spor for Helen som hun skulle ta senere på kvelden. Så bar det hjemover der paul ventet med resten av beredskaps-utstyret mitt, så i skrivende stund er alt pakket og klart for aksjon!

Hovedkurs og endelig på beredskapslista!

Med nervene nok en gang i helspenn bar det avgårde de fryktede 90 milene til hovedkurs i Levanger. Turen opp gikk mye lettere enn jeg hadde trodd, og da gjenstod det bare et moment som fikk nervene mine til å stritte i alle retninger - varmen! Her skulle vi igang med ei uke med intensiv testing av vanskelige momenter, og både Odin, meg og ikke minst samarbeidet oss imellom skulle granskes nøye, og det var meldt opp mot 30 grader hver dag, så godt som vindstille og kartbladet viste et treningsområde uten bademuligheter for Odin. Var ganske sikker på at disse forholdene ville ødelegge sjangsen vår på å bestå. Heldigvis så klarte Odin gjennom hele uka å bevise det motsatte, og viste at han faktisk bare jobbet bedre og bedre utover uka!

Skal ikke gå inn på alle momentene vi var gjennom, men det var selvfølgelig noe som henger bedre igjen i minnet enn andre ting - ferdigsøkt liten teig med 2 funn på 10 minutter er jo en av de tingene. Beskjeden om at oppvisningen vi hadde med rundering og sporoppsøk fra funnet gjenstand var fasiten på hvordan det skulle gjøres føyer seg også inn i rekken der, men det jeg vil huske best er komentarene fra dommerne når evalueringen skulle gis. Tidligere samme dag hadde jeg lagt ut et A-spor for ei av lagkameratene mine, og mens vi stod der og ventet på starten der så snakket jeg og Geir (Duesund) litt om hvordan uka hadde gått og hva jeg trodde. Da jeg sa at jeg ikke var sikker i det hele tatt om jeg hadde bestått eller ikke så fikk jeg raskt bare spørsmålet fra Geir om jeg totalt manglet selvinnsikt... Han kunne selvfølgelig ikke si noe offisielt, men det skulle et mirakel til for at jeg ikke skulle bestå. Kjente klumpen i halsen med en gang! Under lagmøtet på torsdagskvelden så fikk jeg også masse gode tilbakemeldinger fra både Geir og Martin - og det de var veldig enige om var at jeg virket like godt forberedt som de to på laget som var oppe til første re. - fikk beskjed om at det var en fryd å høre meg på sambandet for det gikk an å høre at jeg hadde full kontroll på enhver situasjon og at jeg var sindig og ikke lot meg vippe av pinnen, selv ikke når de prøvde. De var også veldig fornøyd med både Odin og samarbeidet vi har, så det var ingen tvil i deres hoder på at vi var godt egnet til å stå på lista, og dommen var altså bestått! Jeg klarte ikke å slutte å glise resten av kvelden!

Minst like gøy var det at både Ghita og Kai Erik også bestod ukas arbeid, selv om jeg aldri hadde noen tvil om at de to kom til å klare det! Tror nok at vi alle tre hadde noen ganske bratte læringskurver i løpet av uka, og jeg både håper og tror at de sitter igjen med like mange positive erfaringer som meg! Bare noe sånnt som å gå spor tvers gjennom en militærleir som yret av folk og hunder, tvers over ei gressmatte som ble klippet med traktorklipper mellom da sporet ble lagt ut og da vi skulle gå det var noe jeg ville ansett som umulig før denne uka, men det var virkelig en oppvekker da jeg så at det gikk uten nevneverdige problemer. Nok et prakteksempel på noe som ligger godt lagret bak i hukommelsen.

Selvfølgelig så var det også momenter som ikke gikk like bra som andre, men allikevel er de lagret under "positive minner", siden de var med på å øke både min kunnskap og min erfaring, og ikke minst så gav de meg verdifulle pekepinner på hva vi skal trene mer på fremover.

Etter det resultatet som kurset gav så kan jeg vel ikke annet enn å si at kurset var helt fantastisk på alle måter, både faglig og ikke minst sosialt - selv om vi ble kjørt ganske hardt ute i treningsfeltet og det ble lite søvn siden det ble lyst i teltet kl 5 på morgenen, så var stemningen i leiren på topp nesten hele tiden. Jeg tok ganske raskt avgjørelsen om at dette for mitt vedkommende skal bli en årlig tradisjon, og gleder meg allerede til neste år, forhåpentligvis flere erfaringer og aksjoner rikere.

(Både fotoapparat og videokamera var med på turen, og de ligger fremdeles urørte i hanskerommet, så selv hvor mye jeg skulle ønsket å hatt masse bilder fra kurset å vise til, så blir det heller dårlig med det desverre.)