Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

søndag 29. august 2010

søndagsrundering

Siden jeg klarte å bli syk dagen før avreise til Dyranut, så ble det ei helg med svært lite trening for Odin, ei tennisball-"rundering" på Sviland på fredagen med ca 30 "slag" ut etter tennisball, fremdrift og passeringer og vaffel-benønning på midtlinja av og til. Siden det egentlig bare er tennisball-intervaller så kan det jo egentlig ikke kalles rundering, men tanken bak det hele er å bruke den samme innkallingen på denne treningen som i runderingen for å terpe på runderings-systemet i håp om at det hjelper Odin med fremdrift og farten på innkomsten. Denne gangen ble det bare brukt for å gi Odin så mye fysisk trening som mulig på en måte som gjorde at jeg ikke skulle trenge å bevege meg så mye. Det beste med denne treningen er at Odin kan holde full galopp på flere titalls slag, iallefall så lenge det vanker litt vaffel her og der.

Lørdagen ble det kun en liten luftetur på grunn av at fredagens tur gav feberen min et oppbluss, men med litt ibux-terapi, så var jeg klar for ei lita runderings-økt på Bue på søndagen.

Line møtte opp med den nye valpen, så mens vi ventet på Sylvelin så ble det tid til litt sosialisering med Joy og Odin, samt litt bading for Odin.

Selve runderinga var en helt straight sak - Ukjent oppgave, 2 figuranter, ca 400 meter. I starten gikk Odin ikke så langt ut som jeg kunne ha ønsket, men etter 2 slag så økte han både dybde på slagene og ikke minst tempoet. Tydelig at han bare måtte varme opp litt. Omtrent halvveis i løypa fikk vi funn av Line. På det slaget trakk han veldig langt frem, så det ble en lang påvisning og en lang tur tilbake for å få sendt på andre siden og dekket terrenget der også. Vi runderte oss videre helt til slutten av løypa, og akkurat idet jeg skulle sende Odin ut på siste slaget så kom Sylvelin gående nedover midtlinja. Hun lå rett ut på høyresiden fra der jeg hadde sendt Odin ut når han fant Line. Hun hadde ligget godt skjult i høyt gress i ei grøft, og Odin hadde passert på feil side av vinden, bare noen meter fra henne. Han hadde stoppet for å drikke og kommet inn uten å finne henne. Det er forsåvidt helt greit at det skjer av og til, men jeg liker det allikevel ikke i det hele tatt når vi går over en figurant. Heldigvis har det ikke skjedd så veldig mange ganger, men allikevel gir det meg en dårlig følelse. 

Rent bortsett fra den feilen i søket, så gikk han veldig bra, fartsmessig. Det jeg nå sitter igjen og tenker er at det kan hende at kvaliteten på søket hans går ned når farten går opp, og om det dermed vil være uforsvarlig av meg å pushe ham på fart i runderinga, og heller la ham jobbe i det tempoet der han jobber best. Vi får uansett prøve på det litt fremover, så får vi heller bare se hva som skjer med tanke på tidsbegrensningen på A-prøvene neste vår. Det er jo veldig lett å finne på masse unnskyldninger når det skjer ting som man ikke liker, og varmen kunne helt sikkert ha blitt brukt som en unnskyldning her. Nå vet jeg jo for et faktum at hundenes luktesans blir veldig nedsatt når de blir veldig varme og begynner å pese masse, og han peste virkelig masse etter funnet av Line, men allikevel - det unnskylder ikke at vi ikke gjorde funn av Sylvelin denne gangen. Jeg skal imidlertid prøve å ikke over-analysere alt, og heller bare godta at "noen ganger bare skjer det...", så får jeg bare trene mer på å dekke terrenget mye bedre under alle tenkelige vær og vind-forhold, og da selvfølgelig på en måte som ikke sliter ut eller demotiverer Odin sånn at vi ikke ødelegger samarbeidet vårt.







tirsdag 24. august 2010

Privataksjon på Kvitsøy

Søndag var det duket for en forhåndsavtalt privat leteaksjon etter den savnede kajakkpadleren som vi var på aksjon og lette etter for noen måneder siden. Det var foreldrene til den savnede som kontaktet oss og selvfølgelig så ønsket vi å hjelpe til så godt vi kunne i håp om at de skulle få avsluttet søket og få en grav å besøke.

De hadde hatt kontakt med en synsk person som var veldig bestemt på et lite område på Kvitsøy der den savnede skulle ligge nede i sjøen . Vi var 4 stykker som deltok, Tone og Isi, Paul og Dino, Ola og Leo og meg og Odin. Etter en liten briefing om søkeområdet, så tok Tone og Ola med seg hundene sine ombord i en båt og reiste ut for å se om de fikk indikasjoner i vannet, mens Paul og jeg tok med oss våre hunder og gikk langs land på en holme for å avsøke strandlinja. Det var en utrolig vanskelig "strandlinje" å bevege seg på, både for oss og hundene, men Paul tok en runde først og så tok Odin og jeg en kontroll-runde etterpå. På et sted fikk Odin en indikasjon og ble stående og være ut over bukta, og når Paul kom for å dobbelsjekke gjorde Dino det samme. Når vi imidlertid kom oss over på neste holme var det ikke noen tegn til at det var noe, så mest sannsynlig var det bare fert fra land de kjente.

Tone og Isi hoppet over i ei lita jolle som faren til den savnede kjørte for å kontrollere en indikasjon hun hadde hatt fra den store båten. Når Isi fikk søke litt nærmere vannflaten så ble indikasjonen enda sterkere, så det ble besluttet at jeg og Odin skulle utpå for å dobbelsjekke. Mens vi kjørte utover så satt Odin og så seg rundt, snuste litt inn mot land og så på måkene, tilsynelatende ikke i søksmodus, men plutselig så var nesen nede i vannflaten, bare en liten stund, i samme område som Isi hadde markert tidligere. Vi tok en bue og kjørte tilbake mot det samme stedet, Odin satt med høy nese helt til vi var tilbake i samme område som han hadde snust ned i vannet tidligere, og det samme gjentok seg ikke bare en men to ganger til. Veldig kraftige indikasjoner med nesen rett ned mot vannflaten og forlabbene over rekka, alle innenfor et veldig lite område. Etter dette kjørte vi i land og markerte gps-referansene for indikasjonene. Det var ikke noe mer å gjøre søks-messig, så vi avsluttet og tuslet oss tilbake til fergekaien. Foreldrene til den savnede fikk gps-referansene slik at de kunne kontakte politiet for å se om de kunne sette inn dykkere i området på bakgrunn av indikasjonene til Isi og Odin, og om de ikke ville det så ønsket foreldrene å leie inn profesjonelle dykkere for å se hva det var hundene reagerte så kraftig på. Etter en såpass spesiell aksjon, med direktekontakt med den savnedes foreldre, satt jeg igjen med masse tanker i hodet, og jeg kan ikke annet enn å håpe at vi kan ha hjulpet dem et steg nærmere å finne sønnen sin slik at familien får en avslutning på hele situasjonen.

Vannsøk på Tjørn.

Tone, Sylvelin og meg var så heldige at vi fikk Ola til å ta med seg dykkerutstyret sitt denne lørdagen slik at vi fikk trent på lokalisering av figurant under vann. Odin fikk 3 forsøk, og det var veldig lett å se fremgangen hans. På det første forsøket var han mest opptatt av å følge sporene til Tone og Isi som hadde søkt i området rett før oss, og var ike helt overbevist om at det var noe å hente uti vannet. Forsøk 2 - litt mindre sporsugen, litt mer overvær langs vannkanten for så å hoppe uti, og forsøk 3 - 100% overvær. Høy nese, slo på lang avstand og løp til vannet og kastet seg uti. Riktignok så meldte han ikke når han var i vannet, men han sirklet hele tiden rundt og rundt stedet der Ola lå og nektet å komme på land igjen, så det var helt tydelig at han visste hvor Ola var.

Av forskjellige årsaker valgte jeg å ikke trene mer på melding på gjenstand under vann. Med den læringskurven Odin hadde på de 3 første funnene, samt det faktum at han ble frustrert av ikke å få tatt bittet i vannet (var tydelig å se at selv om søket var gøy, så ble ikke funnet like spennende), så valgte jeg å slutte mens vi var på topp. Desverre så lå tanken på alt arbeidet jeg hadde liggende og vente hjemme også langt fremme i hodet, så treningen måtte nedprioriteres litt idag til fordel for byggeprosjektet hjemme. Nå gleder jeg meg bare til dette er kommet så langt at aldre tar over og jeg slipper å tenke mer på det, slik at jeg igjen kan rette alt fokus mot Odin og NRH-trening.

torsdag 19. august 2010

Onsdagsrundering

Vi var 6 stykker som møtte opp for runderingstrening denne onsdagen, og etter en fordeling så ble det Tone, Ronny og meg som fikk langløypa. På grunn av diverse forsinkelser så var jeg sistemann som ankom, så da ble jeg figurant for de to andre før det ble Odin sin tur.

Det hadde regnet så det var veldig fuktig i vegetasjonen, og i tillegg var det veldig trykkende og varmt, noe som tydeligvis er favoitt-klimaet til flåtten, for jeg kan ikke huske å ha sett noe tilsvarende med tanke på antall på lang tid. Når jeg var på plass som figurant på første funn, så fant jeg 5 flått krypende på meg, og det var bare etter ca 60 meters gåtur gjennom gress. Etter trening så plukket jeg i tillegg ytterligere 2 av meg (børstet også av endel når jeg var figurant) og 4 av Odin. Heldigvis så fikk vi besøk på trening av en som på oppdrag fra telenor skulle rydde opp i all kratt-veksten i hele vigreskogen, så forhåpentligvis blir det ikke så mye flått der fremover. (de som har fulgt bloggen min har nok fått med seg at jeg fikk ekstrem flått-skrekk etter at Odin måtte på antibiotika-kur etter et skikkelig stygt og betent bitt, derfor denne innledningen.

Treningsmessig sett (som jo er det denne bliggen skal handle om) var det ei veldig bra økt. Jeg fikk Ronny og Tone til å legge seg ut på hver sin side av stien sånn at Odin fikk ca 100 meter med tomslag før han fikk 2 kjappe funn. På det ene slaget på venstresiden så løp han ut og trakk laaangt fremover, før han bråsnudde og satte avgårde utover mot jordene og ifølge Ronny, som hadde sett ham et stykke unna, så var han sikkert nede for å melde på noen i Nærbø sentrum. Etter en stund kom han imidlertid inn igjen og fikk et nytt slag og funn av Tone på høyresiden. Mens hun trakk fremover var det funn av Ronny, og så funn av Tone igjen mens Ronny trakk frem og klatret (høyt) opp i ei mast for å være siste funn. På dette slaget måtte han jobbe ganske lenge for å lokalisere Ronny, men etter en del jobbing og litt piping før melding når han omsider fant ham, så gikk det superbra. På tross av varmen virket Odin så pigg at vi helt sikkert kunne ha fortsatt lenger, men jeg ønsket å stoppe mens vi var på topp, så vi gav oss etter ca 300 meter (max) med 4 funn.

søndag 15. august 2010

hetebølge-spor

Det har vært masse jobbing i helgen, med alt som måtte være klart før gravemaskinene kommer på mandag, så det ble ikke mulighet til noen fellestrening denne lørdagen. Istedet la jeg ut et spor til Odin i hjemtraktene. Det ble ca 1,4 km, med masse kryssinger av en tursti, inkludert noen steder der jeg gikk ut på stien og fulgte den et stykke før jeg gikk ut i periferien igjen. 2 steder ble det også utilsiktede feller også, når jeg plutselig møtte en skrent og måtte snu og gå tilbake i mitt ege3t spor for å finne en alternativ vei. Sporet ble liggende i ca 4,5 timer, i steikende sol. Når jeg tok frem sporselen og sporlina så ble Odin helt propell og satte avgårde på oppsøket. Han slo fint på sporet og gikk veldig bra gjennom fellene mine. Det ble litt vanskelig på den ene av stikryssingene, sikkert dels på grunn av varmen, for etter en liten pause slik at Odin fikk sluttet å pese så veldig, så bar det videre. Etter andre stikryssing bar det nedover ei mosekledd ur, og jeg måtte slippe sporlina etpar ganger for å unngå å gå skikkelig på trynet, og når jeg tok igjen odin så sto han med sluttgjenstanden i munnen og en propellhale som nesten fikk bakenden hans til å løftes fra bakken.

Selvfølgelig glemte jeg gps-en både når jeg la ut sporet og når vi skulle gå det, så det ble ingen sporlogg for sammenligning. For min del var det veldig bra å se at Odin jobbet skikkelig intenst på tross av varmen, og også at jeg klarte å beholde roen og legge ham i dekk for noen pustepauser uten at det påvirket Odin på noen måte. Tidligere har Odin vært veldig var på om jeg stopper ham i sporet, men heldigvis ikke nå lenger.

søndag 8. august 2010

rundering og overvær... motivasjons-lørdag

Denne lørdagen var planen klar. Vi skulle kjøre litt rett-i-lek rundering, litt påvirkninger og harer for å gi Odin et skikkelig motivasjons-boost, og som planlagt, så gjort. Vi endte opp i valpeløypa i Vigreskogen og for å bruke vinden best mulig så gav jeg beskjed til Henning som lå på venstresiden av midtlinja at jeg kom til å slippe Odin så snart vi kom inn i skogen slik at han kunne ta avgårde med en gang han slo på Henning, allerede før vi kom til starten av runderingsløypa. Det varte ikke lenge før Odin kom tilbake med melding(!?) Når jeg kom ut på påvisning fikk jeg beskjed om at han hadde stått på andre siden av vedstabelen der Henning lå når han tok bittet (etter litt piping for at han ikke kom helt inntil Henning). Uansett melding eller ikke, et bra funn. Nytt funn på høyresiden med påvirkning ("Hei!-trikset") og her kom frustrasjonshalsen med en gang siden Odin mente at Trond Arve ikke var raskt nok fremme med blodpølse-bitene. (utålmodig hund altså.). Videre var det tomt, funn, funn og så en hare. Rett i lek på alle sammen, og farten og fokuset til Odin var helt supert.

Andre økta hadde jeg egentlig tenkt å stå over, men etter litt diskusjon med meg selv kom jeg frem til at vi skulle ha ei overværs-økt i valpeskogen. Denne gangen full øvelse med melding. Henning og Trond Arve gikk ut og gjemte seg, og jeg slapp Odin løs på frittsøk i skogen. Helt tydelig å se at dette er den søksformen han liker best, for intensiteten var upåklagelig, og jeg skal også inrømme at jeg fremdeles synes det er helt vanvittig tøft å se atferdsendringen som skjer når han kommer inn i fertssonen. Nesen opp, halen opp, dobling av farten og til slutt propellhalen når han har funnet figuranten. Kommer nok aldri til å bli lei av å se det. Fikk 2 fine funn med fine meldinger på begge, så kjempebelønning før vi hoppet i bilen og reiste hjem.

En mindre gøy ting var jo at jeg så bloddråper på bakken under Odin når vi kom hjem, og ved nærmere sjekk så hadde han blod blandet med forhudskatarren. Vi snudde i døra og kjørte rett opp til dyrlegen for en grundig sjekk. I og med at det har vært masse bading på Odin i det siste og i tillegg et halvt døgn i søk i myrområder, konstant våt, så antok jeg at han har fått seg urinveisinfeksjon. Forhudskatarren har også økt i mengde i det siste, og han tisset noen dråper i søvne dagen etter aksjonen (noe jeg trodde var bare fordi han var så utslitt), men det var ikke før jeg så blodet at det ble oppgradert til en alvorlig situasjon i mitt hode. Han fikk seg ei antibiotikasprøyte og går nå (igjen) på en antibiotikakur, så får vi bar håpe at det gjør susen. Dyrlegen tok en skikkelig grundig sjekk og var veldig fornøyd med almenntilstanden hans utenom urinveisinfeksjonen, så forhåpentligvis er han frisk som en fisk igjen veldig raskt.

onsdag 4. august 2010

Storaksjon i Fyrresdal

Ok, så er det ikke fint å si "endelig aksjon igjen", siden enhver aksjon betyr store påkjenninger for familie og venner av den savnede, men når jeg sier "endelig aksjon igjen", så er det fordi vi får mulighet til å hjelpe den savnedes familie med å finne vedkommende igjen. Selv om det ikke ble funn(foreløpig) så var vi i det minste med på å sjekke ut store områder slik at de som skulle søke videre kunne fokusere på andre interesseområder.

Jeg fikk tildelt 2 teiger som lå et godt stykke fra veien der dama sist var sett, det var veldig kuppert men samtidig et veldig aktuelt område siden det lå masse multe-myrer der, og dama var jo tross alt ute på multe-plukking når hun ble savnet. Vi tråkla oss opp og ned fjellknauser i regn og sol om hverandre, i varme og lite vind. Heldigvis så lå min teig såpass høyt at jeg fikk en konstant liten trekk som gjorde at Odin fikk søkt litt mer effektivt enn om vi hadde måttet gå nede i skogene der lufta stod helt stille. Utenom et funn av ei annen eldre dame som var ute op plukket multer (men som desverre ikke passet til beskrivelsen av den savnede) så hadde Odin 3 kjempe-indikasjoner som han jobbet lenge på. Hver gang ville han dra ut av teigene mine og nedover mot et lite vann/myr-område der det var hørt rop tidligere. Jeg markerte disse stedene på GPS-en og når jeg kom ned i KO fikk jeg vite at også 3 andre hunder hadde hatt indikasjoner i det samme området. Om det var etter annet søkemannskap eller turgåere er jo umulig å si, men på bakgrunn av 4 hunder sine indikasjoner ble det iverksatt søk fra båt i det lille vannet.

Etter en kaffekopp og litt sjokolade fikk jeg en ny teig, denne var også veldig bratt og skogkledd, med noen flate områder øverst. Nå var det veldig lett å se at Odin var ganske sliten etter all løpinga i våtmyr og all fjellklatringa, men han søkte allikevel bra og var veldig greit styrbar når jeg sendte ham ut. Etter et resultatløst søk her også returnerte jeg til KO for litt middag både til meg og Odin, for det bar hjemover. Vi hadde da vært i søk i litt over 10 timer totalt, hvorav kanskje 2 var inne i KO. Det, sammen med den 4 timer lange kjøreturen hver vei, gjorde at det ble en rimelig lang og tung dag for både hund og fører. Sporloggene mine ble slettet mellom hvert besøk i KO, så jeg får ikke lagt inn noen teig-profiler enda, men triptelleren min stoppet på 30,8 km, så det ble nok gåing på meg for en dag.

rundering igjen

Det har vært nrh-ferie for Odin en stund nå, men det betyr ikke treningsfri... Vi har trent mye intervaller både til lands og til vanns, og brukt mye tid på lek og gøy. Denne onsdagen ble det imidlertid trening igjen, og jeg fikk en 500 meters ukjent oppgave på Sviland. Første funn gikk veldig greit, andre funn var Bjørn oppi et tre 2 meter fra midtlinja. Her sleit Odin litt, for han måtte langt ut for å få ferten, og så jobbet han seg nærmere og nærmere, men når han var under treet så ble han tydelig forvirret over oss som stod 2 meter fra ham, og lokaliserte ikke Bjørn høyt over bakken. Sendte på motsatt side og fikk en påvirkning fra treet når han kom inn igjen, og da gikk han raskt i halsmelding, som han ofte gjør ved utilgjengelige figuranter. Siste fig var Ritva som var i området omkring haugen like etter krysset. Jeg sendte flere ganger uten funn, og når han endelig fikk gå lenge og lete der ute og til slutt kom inn med melding, så forstod jeg hvorfor. Ritva lå på ca 150 meter, og hadde planlagt at jeg skulle rundere oppover fra krysset og ikke rett frem langs runderingsløypa. Det ble med andre ord ikke helt plankekjøring, men med litt ekstrajobbing så kom vi oss i mål.