Snuppe-terapi og ekstremlydighet

Det har blitt lite NRH-trening i det siste, siden jeg har hatt julebesøk av Odin's yndling - Snuppa i jula. Vi har hatt flere turer til fjells, både med og uten ski, samt en avstikker til vintersportens mekka - Røldal, for feiring av min 30-årsdag sammen med svigerfar. Mye tid har blitt satt av til lek og kos, men i kveld var det trening for begge hunder som stod på programmet.

Siden Snuppa er skuddredd og dermed ikke er fan av raketter, så tenkte jeg at hun skulle få bli med ut i hagen for å se hvor totalt Odin driter i både lydene og lysene, og som tenkt, så gjort. For at hun skulle se at både Odin og jeg ignorerte alle forstyrrelsene og dermed ufarliggjorde dem, så tjoret jeg Snuppa i langline rundt livet mens jeg og Odin tok oss ei lydighetsøkt på en god halvtime, fra kvart på til kvart over 12. Vi fikk oss 5 minutters fri ved fot, sitt og dekk under marsj, en rekke innkallinger og fremadsendinger, og avsluttet med ca 30 apporter. For Odins del var det som ei hvilken som helst annen økt, han hadde fullt fokus på meg (eller i det minste på hånda som jeg holdt ballen i) og gikk som om det ikke var noen forstyrrelser i mils omkrets. Hadde det bare vært sånn på alle lydighetstreningene...

Snuppa var ikke like trygg på alt som skjedde, og i begynnelsen så forsøkte hun flere ganger å løpe for å gjemme seg under verandatrappa, men når hun forstod at hun ikke kom seg noen vei ble hun til slutt sittende en meter fra meg og se dels på rakettene med et særdeles misfornøyd og mistenksomt blikk, og dels et litt nyskjerrig blikk på hva Odin dreiv på med. Hun roet seg veldig, og selv om jeg ikke følte meg trygg nok til å ta av henne halsbåndet, så var det tydelig at hun godtok alt som skjedde etter at hun oppdaget at det ikke virket som om Odin eller jeg syntes det var noe særlig spennende.

Etter at rakettene hadde gitt seg, så gikk vi inn, og det var tydelig at det hadde tatt på med trening for begge hundene (eller kanskje det var forstyrrelsene som tok på, hvem vet?) for i skrivende stund ligger de begge og sover, Odin midt på stuegulvet i kjent postitur (på rygg med alle beina i været og snorker høylytt) og Snuppa delvis under salongbordet, som er den plassen hun har lagt sin elsk på her i huset. For hennes del så har det nok vært litt av en påkjenning, og for Odins del - vel... det er lenge siden vi har hatt så lange lydighetsøkter uten lekepauser innimellom... Heldigvis så har vi hatt masse lekeøkter og søks-økter tidligere i kveld, så forhåpentligvis er han fornøyd. Selv så får jeg starte feiringen i svært så rolige former nå, siden den ble utsatt etter forhåndsvarslingen om mulig leteaksjon. Heldigvis kom mannen seg til rette på egenhånd, så nå unner jeg meg et glass av champagnen som ble sprettet tidligere med god samvittighet!

Og når alt dette er sagt - Godt nyttår fra Odin og meg til alle som leser dette, og alle som ikke gjør det!