hetebølge-spor

Det har vært masse jobbing i helgen, med alt som måtte være klart før gravemaskinene kommer på mandag, så det ble ikke mulighet til noen fellestrening denne lørdagen. Istedet la jeg ut et spor til Odin i hjemtraktene. Det ble ca 1,4 km, med masse kryssinger av en tursti, inkludert noen steder der jeg gikk ut på stien og fulgte den et stykke før jeg gikk ut i periferien igjen. 2 steder ble det også utilsiktede feller også, når jeg plutselig møtte en skrent og måtte snu og gå tilbake i mitt ege3t spor for å finne en alternativ vei. Sporet ble liggende i ca 4,5 timer, i steikende sol. Når jeg tok frem sporselen og sporlina så ble Odin helt propell og satte avgårde på oppsøket. Han slo fint på sporet og gikk veldig bra gjennom fellene mine. Det ble litt vanskelig på den ene av stikryssingene, sikkert dels på grunn av varmen, for etter en liten pause slik at Odin fikk sluttet å pese så veldig, så bar det videre. Etter andre stikryssing bar det nedover ei mosekledd ur, og jeg måtte slippe sporlina etpar ganger for å unngå å gå skikkelig på trynet, og når jeg tok igjen odin så sto han med sluttgjenstanden i munnen og en propellhale som nesten fikk bakenden hans til å løftes fra bakken.

Selvfølgelig glemte jeg gps-en både når jeg la ut sporet og når vi skulle gå det, så det ble ingen sporlogg for sammenligning. For min del var det veldig bra å se at Odin jobbet skikkelig intenst på tross av varmen, og også at jeg klarte å beholde roen og legge ham i dekk for noen pustepauser uten at det påvirket Odin på noen måte. Tidligere har Odin vært veldig var på om jeg stopper ham i sporet, men heldigvis ikke nå lenger.

rundering og overvær... motivasjons-lørdag

Denne lørdagen var planen klar. Vi skulle kjøre litt rett-i-lek rundering, litt påvirkninger og harer for å gi Odin et skikkelig motivasjons-boost, og som planlagt, så gjort. Vi endte opp i valpeløypa i Vigreskogen og for å bruke vinden best mulig så gav jeg beskjed til Henning som lå på venstresiden av midtlinja at jeg kom til å slippe Odin så snart vi kom inn i skogen slik at han kunne ta avgårde med en gang han slo på Henning, allerede før vi kom til starten av runderingsløypa. Det varte ikke lenge før Odin kom tilbake med melding(!?) Når jeg kom ut på påvisning fikk jeg beskjed om at han hadde stått på andre siden av vedstabelen der Henning lå når han tok bittet (etter litt piping for at han ikke kom helt inntil Henning). Uansett melding eller ikke, et bra funn. Nytt funn på høyresiden med påvirkning ("Hei!-trikset") og her kom frustrasjonshalsen med en gang siden Odin mente at Trond Arve ikke var raskt nok fremme med blodpølse-bitene. (utålmodig hund altså.). Videre var det tomt, funn, funn og så en hare. Rett i lek på alle sammen, og farten og fokuset til Odin var helt supert.

Andre økta hadde jeg egentlig tenkt å stå over, men etter litt diskusjon med meg selv kom jeg frem til at vi skulle ha ei overværs-økt i valpeskogen. Denne gangen full øvelse med melding. Henning og Trond Arve gikk ut og gjemte seg, og jeg slapp Odin løs på frittsøk i skogen. Helt tydelig å se at dette er den søksformen han liker best, for intensiteten var upåklagelig, og jeg skal også inrømme at jeg fremdeles synes det er helt vanvittig tøft å se atferdsendringen som skjer når han kommer inn i fertssonen. Nesen opp, halen opp, dobling av farten og til slutt propellhalen når han har funnet figuranten. Kommer nok aldri til å bli lei av å se det. Fikk 2 fine funn med fine meldinger på begge, så kjempebelønning før vi hoppet i bilen og reiste hjem.

En mindre gøy ting var jo at jeg så bloddråper på bakken under Odin når vi kom hjem, og ved nærmere sjekk så hadde han blod blandet med forhudskatarren. Vi snudde i døra og kjørte rett opp til dyrlegen for en grundig sjekk. I og med at det har vært masse bading på Odin i det siste og i tillegg et halvt døgn i søk i myrområder, konstant våt, så antok jeg at han har fått seg urinveisinfeksjon. Forhudskatarren har også økt i mengde i det siste, og han tisset noen dråper i søvne dagen etter aksjonen (noe jeg trodde var bare fordi han var så utslitt), men det var ikke før jeg så blodet at det ble oppgradert til en alvorlig situasjon i mitt hode. Han fikk seg ei antibiotikasprøyte og går nå (igjen) på en antibiotikakur, så får vi bar håpe at det gjør susen. Dyrlegen tok en skikkelig grundig sjekk og var veldig fornøyd med almenntilstanden hans utenom urinveisinfeksjonen, så forhåpentligvis er han frisk som en fisk igjen veldig raskt.

Storaksjon i Fyrresdal

Ok, så er det ikke fint å si "endelig aksjon igjen", siden enhver aksjon betyr store påkjenninger for familie og venner av den savnede, men når jeg sier "endelig aksjon igjen", så er det fordi vi får mulighet til å hjelpe den savnedes familie med å finne vedkommende igjen. Selv om det ikke ble funn(foreløpig) så var vi i det minste med på å sjekke ut store områder slik at de som skulle søke videre kunne fokusere på andre interesseområder.

Jeg fikk tildelt 2 teiger som lå et godt stykke fra veien der dama sist var sett, det var veldig kuppert men samtidig et veldig aktuelt område siden det lå masse multe-myrer der, og dama var jo tross alt ute på multe-plukking når hun ble savnet. Vi tråkla oss opp og ned fjellknauser i regn og sol om hverandre, i varme og lite vind. Heldigvis så lå min teig såpass høyt at jeg fikk en konstant liten trekk som gjorde at Odin fikk søkt litt mer effektivt enn om vi hadde måttet gå nede i skogene der lufta stod helt stille. Utenom et funn av ei annen eldre dame som var ute op plukket multer (men som desverre ikke passet til beskrivelsen av den savnede) så hadde Odin 3 kjempe-indikasjoner som han jobbet lenge på. Hver gang ville han dra ut av teigene mine og nedover mot et lite vann/myr-område der det var hørt rop tidligere. Jeg markerte disse stedene på GPS-en og når jeg kom ned i KO fikk jeg vite at også 3 andre hunder hadde hatt indikasjoner i det samme området. Om det var etter annet søkemannskap eller turgåere er jo umulig å si, men på bakgrunn av 4 hunder sine indikasjoner ble det iverksatt søk fra båt i det lille vannet.

Etter en kaffekopp og litt sjokolade fikk jeg en ny teig, denne var også veldig bratt og skogkledd, med noen flate områder øverst. Nå var det veldig lett å se at Odin var ganske sliten etter all løpinga i våtmyr og all fjellklatringa, men han søkte allikevel bra og var veldig greit styrbar når jeg sendte ham ut. Etter et resultatløst søk her også returnerte jeg til KO for litt middag både til meg og Odin, for det bar hjemover. Vi hadde da vært i søk i litt over 10 timer totalt, hvorav kanskje 2 var inne i KO. Det, sammen med den 4 timer lange kjøreturen hver vei, gjorde at det ble en rimelig lang og tung dag for både hund og fører. Sporloggene mine ble slettet mellom hvert besøk i KO, så jeg får ikke lagt inn noen teig-profiler enda, men triptelleren min stoppet på 30,8 km, så det ble nok gåing på meg for en dag.

rundering igjen

Det har vært nrh-ferie for Odin en stund nå, men det betyr ikke treningsfri... Vi har trent mye intervaller både til lands og til vanns, og brukt mye tid på lek og gøy. Denne onsdagen ble det imidlertid trening igjen, og jeg fikk en 500 meters ukjent oppgave på Sviland. Første funn gikk veldig greit, andre funn var Bjørn oppi et tre 2 meter fra midtlinja. Her sleit Odin litt, for han måtte langt ut for å få ferten, og så jobbet han seg nærmere og nærmere, men når han var under treet så ble han tydelig forvirret over oss som stod 2 meter fra ham, og lokaliserte ikke Bjørn høyt over bakken. Sendte på motsatt side og fikk en påvirkning fra treet når han kom inn igjen, og da gikk han raskt i halsmelding, som han ofte gjør ved utilgjengelige figuranter. Siste fig var Ritva som var i området omkring haugen like etter krysset. Jeg sendte flere ganger uten funn, og når han endelig fikk gå lenge og lete der ute og til slutt kom inn med melding, så forstod jeg hvorfor. Ritva lå på ca 150 meter, og hadde planlagt at jeg skulle rundere oppover fra krysset og ikke rett frem langs runderingsløypa. Det ble med andre ord ikke helt plankekjøring, men med litt ekstrajobbing så kom vi oss i mål.

Enda et sammendrag

Midt oppi rivings- og bygge-prosjekter i heimen, samt en travel avslutning før ferielukking av noen jobb-prosjekter, så har det blitt så lite fritid at bloggingen har måttet vike i tillegg til litt av treningen til Odin. Vi har allikevel klart å få oss 2 treningsdager denne uken også, "rundering og bare gøy motivasjonstrening på onsdagskvelden, og spor på lørdagen.

Onsdagstreninga ble for min del en veldig "laid back" trening. Jeg hadde bestemt meg for å gi Odin en kort motivasjonsøkt i valpeskogen i form av en ukjent oppgave med 2 figuranter. Det var dønn vindstille, ikke engang en liten trekk, så sånn kjempelett ble det ikke, og i tillegg så var ikke systemet på runderingen noe særlig (hele ene siden på et slag, passering på 10 meters avstand o.l.) men det brydde jeg meg ikke om denne gangen. Jeg har sett hvordan Odin stortrives når vi trener overvær på Orrestranden, og lot dette bare være ei tilsvarende økt.

Lørdagen var det altså sportrening igjen. Jeg fikk lagt ut 2 korte spor, et på ca 250 meter som gikk midt i runderingsløypa parallelt med midtlinja, og et på ca 6-700 meter med litt gjenstander. Dette ble liggende i ca 2-3 timer før vi satte igang. Siden jeg vet Odins kapasitet på spor, så var ikke dette noen utfordring for ham, men jeg tok det mer som egentrening i å lese hund og terping på å ikke gjøre meg opp noen formeninger for så å "hjelpe" ham i sporet, noe jeg uten å skryte for mye mener at jeg har blitt rimelig flink til. Heldigvis så er Odin veldig lett å lese når han er på spor, det var bare å finne "nøkkelen" og så løste mye av spor-gåten seg for oss. Spor nr 2 måtte ligge til alle de andre var ferdige å rundere, så det ble noe eldre (5 timer pluss, sånn ca) Her fikk vi masse kryssinger av både folk og hunder. Jeg satte odin nesten direkte på sporet for å være sikker på at han startet på riktig spor, og det gikk så det suste. 2 ganger sjekket han ut kryssende spor, men valgte selv å gå tilbake til sporet og fortsatte på det. Utenom litt trøbbel (fra sporleggers side) med å krysse bekken når vi nærmet oss slutten, så gikk også dette helt supert.

treningssammendrag.

Det har blitt lite tid til blogging i det siste, noe som forsåvidt har passet greit med tanke på at det har vært lite trening også, dels på grunn av egen sykdom og dels på grunn av mye fokus på svømmetrening og kondis-bygging i varmen. Litt trening ahr det uansett blitt - Onsdagstreningen denne uken var i Vigreskogen. Startet med 2 blindslag, så 4 funn og avsluttet med et blindslag. Odin gikk veldig bra, holdt bra fart og kom inn igjen fra tomslagene relativt kjapt etter at jeg ropte på ham (noe som de som har sett oss rundere helt sikkert kan skrive under på at ikke alltid er tilfelle). Avsluttet før det ble sjangs for noen feil eller noen uønsket adferd, i håp om at minnebildet skulle være utelukkende positivt for Odins skyld.
Lørdagstreningen var en praktisk case som Helen la opp til meg. Jeg møtte opp på Alsvik kvart over 9 og klargjorde alt nødvendig før vi skulle ut i søk. Siden vi hadde et fast utgangspunkt valgte jeg å ta sporoppsøk fra bilen til Helen. Jeg merket meg stedet der jeg gikk inn mot bilen og sirklet rundt den. Ut fra førerdøra slo Odin på et spor og durte avgårde og etter bare 50-60 meter hadde han funnet et telt som stod tomt. Vi gikk videre men på sporet, men når vi plutselig nermet oss en hytte der det var en familie som var utenfor med motorsager og saget ved, så tok jeg Odin med meg bort fra dem og satte ham i frittsøk. Det var tydeliig at han hadde slått på feil spor, så da fikk vi gå over til plan B. Det gikk en sti ned langs hele vestsiden av teigen, så vi gikk og runderte nedover den. Når Odin kom inn til midtlinja for en passering, så stoppet han plutselig og plukket opp en caps som lå langs stien og kom inn ogavleverte den. Jeg vet jo at Odin ikke bare plukker opp hva som helst for å se om han får belønning, så dette måtte altså være noe som var mistet ganske nylig. Jeg belønnte ham og så fortsatte vi nedover veien. Denne gangen var det ikke rundering, men frittsøk, siden Odin hadde funnet en gjenstand langs stien, så satte jeg ham i søk fra der den hadde ligget, og han løp i vei nedover stien og alle indikasjoner viste at han var på et ferskt spor (nesen ned men ikke helt i bakken, høy hale og helt tydelig i søk). Han løp ned til vannet der han fant den "savnede" familien - Helen med både barn og hund, som satt nede på stranden og koste seg og lekte. Det var tydelig at Odin ikke koblet at disse skulle meldes på, for han returnerte uten melding og ville videre for å finne noen som oppførte seg mer "figurant-aktig" Jeg sendte ham på ny, og heller ikke nå ble det melding. Istedet begynte han å søke i steinene rundt dem for å se om noen hadde gjemt seg der. Til slutt fikk han en godbit fra Helen, og da tok han bittet og returnerte med fin melding. Jeg stusset litt over dette, for vi har jo trent på både figurant med hund og figuranter i gruppe tidligere, og det har ikke vært noe problem, men så har jeg jo også sett at Odin ikke melder på "vanlige" mennesker som turgåere o.l. når de er innenfor synsvidde både for odin og meg. Det som har funket tidligere (hvis jeg vil ha ham til å melde på dem)er om jeg later som om jeg ikke har sett dem og går en annen vei. Jeg kunne ha gjort det denne gangen også, men det ble med litt meldingshjelp istedet. Jeg vet heller ikke hvor mye jeg skal legge ned i melding på synlige figuranter, for da risikerer jeg jo å få en hund som sliter seg ut med å melde på alt av søkemannskap ute på aksjoner. Da er det i mitt hode bedre at han velger bort enkelte "figuranter" som turgåere o.l. og fokuserer på å finne de som jeg ikke ser selv.

lang rundering og narrespor

Denne lørdagen var det nok en test av narrespor i runderingen, og for å gjøre det vanskeligere for Odin (dvs mer realistisk) så tok vi en ukjent oppgave med 2 figuranter før vi kom til området der narresporene var lagt ut. Startet veldig bra på oppgaven, og runderte fint frem til krysset/svingen i langløypa i Vigreskogen. Etter å ha funnet begge figurantene og hatt noen flotte blindslag og passeringer, så var det tydelgi at varmen begynte å sette sine spor, og da var det altså på tide å se hvordan Odin taklet spor i runderingsløypa når han var sliten, noe som merkelig nok gikk overraskende bra... En av fire ganger valgte han sporet inn til midtlinja, men når jeg sendte ham på ny på samme sted så gikk han rett over sporet. De tre andre slagene ignorerte han sporene totalt. Det var tydelig at noe av det vi trente på onsdagen i forveien hadde sunket inn i rottishodet.

En ting jeg reagerte litt på var at han slapp bittet på vei inn til meg på det som skulle ha blitt siste slaget, men jeg velger å ikke lage noe problem utav det, og skylder det på en kombinasjon av varmen og det faktum at jeg ikke hadde med vann til å gi ham underveis. (når han ble sendt ut på nytt så la han seg bare ned ute hos Ola og var tydelig veldig påvirket av varmen...) Avsluttet med et funn av Kristin som lå ute bak et narrespor, og denne gangen var meldingen helt fint (selv om farten var vesentlig nedsatt fra sånn den var i begynnelsen. Han ignorerte narresporet denne gangen også, så det ble en flott avslutning på økten, og jeg fikk bekreftet overfor megselv at spor-i-runderings problemet er noe vi kan og skal få under kontroll til Re-prøvene til neste vår.