rundering og overvær... motivasjons-lørdag

Denne lørdagen var planen klar. Vi skulle kjøre litt rett-i-lek rundering, litt påvirkninger og harer for å gi Odin et skikkelig motivasjons-boost, og som planlagt, så gjort. Vi endte opp i valpeløypa i Vigreskogen og for å bruke vinden best mulig så gav jeg beskjed til Henning som lå på venstresiden av midtlinja at jeg kom til å slippe Odin så snart vi kom inn i skogen slik at han kunne ta avgårde med en gang han slo på Henning, allerede før vi kom til starten av runderingsløypa. Det varte ikke lenge før Odin kom tilbake med melding(!?) Når jeg kom ut på påvisning fikk jeg beskjed om at han hadde stått på andre siden av vedstabelen der Henning lå når han tok bittet (etter litt piping for at han ikke kom helt inntil Henning). Uansett melding eller ikke, et bra funn. Nytt funn på høyresiden med påvirkning ("Hei!-trikset") og her kom frustrasjonshalsen med en gang siden Odin mente at Trond Arve ikke var raskt nok fremme med blodpølse-bitene. (utålmodig hund altså.). Videre var det tomt, funn, funn og så en hare. Rett i lek på alle sammen, og farten og fokuset til Odin var helt supert.

Andre økta hadde jeg egentlig tenkt å stå over, men etter litt diskusjon med meg selv kom jeg frem til at vi skulle ha ei overværs-økt i valpeskogen. Denne gangen full øvelse med melding. Henning og Trond Arve gikk ut og gjemte seg, og jeg slapp Odin løs på frittsøk i skogen. Helt tydelig å se at dette er den søksformen han liker best, for intensiteten var upåklagelig, og jeg skal også inrømme at jeg fremdeles synes det er helt vanvittig tøft å se atferdsendringen som skjer når han kommer inn i fertssonen. Nesen opp, halen opp, dobling av farten og til slutt propellhalen når han har funnet figuranten. Kommer nok aldri til å bli lei av å se det. Fikk 2 fine funn med fine meldinger på begge, så kjempebelønning før vi hoppet i bilen og reiste hjem.

En mindre gøy ting var jo at jeg så bloddråper på bakken under Odin når vi kom hjem, og ved nærmere sjekk så hadde han blod blandet med forhudskatarren. Vi snudde i døra og kjørte rett opp til dyrlegen for en grundig sjekk. I og med at det har vært masse bading på Odin i det siste og i tillegg et halvt døgn i søk i myrområder, konstant våt, så antok jeg at han har fått seg urinveisinfeksjon. Forhudskatarren har også økt i mengde i det siste, og han tisset noen dråper i søvne dagen etter aksjonen (noe jeg trodde var bare fordi han var så utslitt), men det var ikke før jeg så blodet at det ble oppgradert til en alvorlig situasjon i mitt hode. Han fikk seg ei antibiotikasprøyte og går nå (igjen) på en antibiotikakur, så får vi bar håpe at det gjør susen. Dyrlegen tok en skikkelig grundig sjekk og var veldig fornøyd med almenntilstanden hans utenom urinveisinfeksjonen, så forhåpentligvis er han frisk som en fisk igjen veldig raskt.