Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 21. oktober 2010

siste snøfrie trening?!?

Det var rundering i vigreskogen som stod på programmet idag. Jeg fikk Hugo til å være midtlinegeneral mens Frode D, Gro Elin og Kai Erik gikk ut og gjemte seg. Vi kjørte ukjent oppgave med 3 funn på ca 4-500 meter.

Odin var heltennt når jeg tok ham ut av bilen, og når vi kom opp til starten der hugo stod så var det fullt fokus ut og fremlabbene dirret der Odin satt og ventet på å få "Runder!"-kommandoen. Kommandoen kom, og borte var hunden... Langt borte... Lenge... VEEEELDIG lenge... De trofaste biltema-lyktene på bringkobbelet hans var selvfølgelig ute av funksjon, så vi kunne hverken se eller høre noe til hunden der vi stod. Etter noe som føltes som en halv evighet pluss litt, og en god porsjon plystring og lokking, så kom han omsider inn til midelinja med tunga hengende nesten i bakken. Det første som slo meg var at et tilsvarende slag, på akkurat samme sted, fant sted forrige gang vi runderte her. I og med at han blokket ut innkallingene mine totalt så betyr det jo 99% sikkert at han fant et spor av ett eller annet der ute, så det er tydelig at det er et tråkk av ett eller annet slag (da mest sannsynlig rådyr, som han jo synes er veldig spennende) der. Dagens første mentale post-it ble da: Tren mer akkurat her for å få ham til å gi opp slike sporløsninger!"

Selv om Odin virket noe sliten etter jobbingen der ute i mørket, så gikk han allikevel veldig greit videre. Vi hadde vinden nesten i ryggen, så vi måtte et lite stykke forbi samtlige figuranter før han slo på dem, men Odin jobbet veldig bra, og var veldig lett å både styre og sende ut. Selv om det ble veldig lenge å vente på første slaget, så klarte vi hele økta uten å gå over en eneste fig på ca 15 minutter. Det ble litt kluss når jeg forsøkte å sende ham rett inn i en tett vegg av grantrær, så vi måtte litt tilbake for å finne et sted å sende ham der det faktisk var mulig å få en rottweiler ut gjennom trærne uten å måtte bryte fysikkens lover, men det er jo sånn det blir når man kun har lyset fra en hodelykt med halvdøde batterier til hjelp...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar