Fredag ettermiddag var bilen pakket og alle nødvendige innkjøp og forberedelser var unnagjort, så jeg satte Odin i bilen og satte kursen mot Setesdalen til hytta til Kai erik's foreldre, full av forventninger til de praktiske oppgavene vi skulle få. Etter vel 3 timers kjøring var vi fremme på Ose, og da bar det oppover en lang og bratt grusvei helt til vi kom fram til hytta. Satte meg ned på terrassen og bare nøt alt; Utsikten, været, treningsterrenget... Alt var helt fantastisk! Min eneste litt negative tanke var at dette kom til å bli litt vel varmt for Odin å drive å jobbe i i flere timer til dagen, men det viste han meg heldigvis at jeg tok feil i å anta. Selv om han var veldig påvirket av varmen, så var han på jobb hele tiden, så allerede der var første barriære brutt for min del - litt mindre redd for hetebølge på hovedkurs nå, for så lenge det er litt vann i nærheten sånn at både Odin og jeg får tatt oss et bad i ny og ne, så skal det gå bra.
Utover dagen/kvelden så kom de resterende håpefulle og treningsglade nrh-erene, og det ble organisert en fantastisk god middag (takk Ghita) før gjennomgang av hva vi skulle trene på hele helgen. I 12-tiden så trakk jeg meg tilbake til beverly hills for å få meg litt søvn, med hovedvekt på "litt", for når man ligger i telt med hund så må man bare godta at man skal stå opp og gå ut på tur når det blir lyst, noe som var i 4-tiden hver morgen. Jeg fikk allikevel argumentert meg frem til at vi ikke stod opp før halv 6, heldigvis.
Lørdags morgen bar det altså ut av teltet halv 6, frokostservering til Odin mens jeg tilbrakte en god halvtime på terrassen i sola og leste bok, før vi tuslet oss ut på en morgentur mens vi ventet på at de andre skulle stå opp. Kl 9 var det frokost på terrassen og presentasjon av dagens case. Kai Erik hadde tatt ut et søkeområde og det var opp til oss andre (Ghita, Trond, Nina og meg) å finne den savnede turgåeren. Området vi skulle søke i var veldig krevende, mye opp og ned bratte skrenter og fjelltopper, så her gjalt det å ta ut teiger ut fra terrengformasjoner sånn at det ble mulig for en ekvipasje å få søkt av sitt tildelte område. Veldig greit å få trent mye på den delen av søket også, ikke bare det å gå med hunden ute i terrenget, for det er jo den biten i tillegg til samarbeidet med hunden som blir avgjørende på ukas arbeid. Odin og jeg fikk tildelt en forholdsvis liten teig, men det var nok av utfordringer i den som gjorde det tidkrevende å søke av hele området. Vi gikk oppover langs ytterbegrensningen sammen med Ghita og Nina, og når vi kom til teigskillet så bar det oppover for å søke av stien opp til geitryggen.
Sola steiket og det var veldig lite vind nede i skogen der vi strevet oss oppover stien, så når vi kom oss opp på fjellryggen og ut i åpent terreng så var det en befrielse å få litt vind i håret. Det gjorde også at vi fikk dekket områdene litt lettere enn jeg egentlig hadde planlagt, siden jeg tok høyde for null vind og nå hadde en jevn trekk som det bare gjalt å utnytte på beste mulige måte. Jeg lot odin gå i frittsøk oppover stien, og sendte ham ut på noen lange slag når vi passerte kupperte områder der vi lett kunne ha blitt lurte av vinden. Et par ganger så markerte odin på at han hadde fert av noe, og jobbet lenge ute på flatene, men det var tydeligvis ikke nok fert til at han fikk lokalisert det han jobbet med. Vi fortsatte oppover mot geitryggen, og etter noen hundre meter så var det ny indikasjon, og denne gangen var det sterkt nok til at Odin tok avgårde. Han forsvant over toppen og var borte en stund, mens jeg fortsatte stien oppover mot der han hadde løpt. Plutselig så jeg ham bak en stein, han stod og holdt noe i munnen, så jeg gikk bort til ham og kunne da melde om funn av en jakke som Kai erik hadde lagt ut dagen i forveien. Søket startet kl 12 og jeg rapporterte inn funn 10 over 1. Fikk beskjed om å fortsette søket og bare ta med jakken tilbake til hytta. Vi stod da på bart fjell med en ca 50 meters loddrett skrent på 2 av sidene, så det var begrenset med områder å søke av, og siden det ikke var noe vegetasjon, steikende sol og vind, så regnet jeg med at et døgngammelt spor ville være vanskelig å finne. Vi søkte allikevel av området rundt der vi hadde funnet jakken så godt som det lot seg gjøre før vi runderte oss nedover samme vei som vi hadde kommet opp sånn at vi fikk dobbelsjekket den delen av teigen. Vel nede i skogen igjen så jeg en annen sti som gikk på nedsiden av skrenten og som vi ikke hadde søkt av, så da fortsatte vi runderingen nedover den og ned mot nina's teig. Når vi kom inn i hennes teig så gav jeg beskjed på sambandet og vi gikk så ned til veien i ytterbegrensningen og møttes for å ta en rask situasjons-sjekk og legge opp en plan for videre søk. Jeg meldte inn til KO om at geiteryggen var grundig avsøkt uten flere funn enn av jakken, og fikk da beskjed om å returnere til KO. Tok allikevel noen runderingsslag inn i søkeområdet på vei ned igjen, etter samråd med Nina. På det ene slaget ble Odin borte veldig lenge, og etter mye plystring og roping så kom han tilbake med melding. Satte på påvisningslina og løp det jeg var god for oppover helt til Odin påviste en halvlitersflaske. en rask undersøkelse viste at det var Nina's vannflaske som hun hadde mistet, så vi tok den med tilbake til KO. Må si at jeg undrer meg litt over hva som egentlig foregår i hodet på bikkjeskinnet av og til - her apporterer han en jakke, men melder på en tom vannflaske?!? Man skal tydeligvis aldri slutte å bli overrasket over hva de kan finne på... Allikevel - her må det momenttrening til. Melding på gjenstander skal og må sitte inne like bra som det har gjort tidligere!
Etter øvelsen så gikk jeg og la ut en liten case til kai Erik og Umi, før det bar nedover til vannet for å bade. Så var det bare å tenne opp grillen og sette igang matlagingen.
Søndags morgen forløp ganske så likt den foregående, iallefall sånn tidsmessig. Frokost kl 6, så en god luftetur, så bok og så frokost på terrassen igjen for Trond presenterte sin case til oss. Han hadde allerede under middagen igår sagt at jeg skulle få gå meg skikkelig mør, og når vi fikk utdelt teigene så så jeg hva han hadde ment. Jeg hadde fått en teig på ca 500x1000 meter som lå strategisk plassert i en fjellside, og de eneste noenlunde flate partiene var myrområder. Kort sagt - en herlig teig! Det var nesten helt vindstille og sola steikte om mulig enda mer enn lørdagen, og vindpustene som kom var nesten aldri fra samme retning, så det å legge opp en søksplan for bruk av vind var utelukket. Vi tråklet oss opp gjennomtett skog, steinurer, skrenter og myr til toppen av teigen, og planla å krysse oss nedover teigen for å se om vi fikk eventuelle sporløsninger eller andre indikasjoner. Etter en god stund (2 timer?) så fikk vi beskjed om å innskrenke søkeområdet, noe som ikke akkurat hjalp meg siden det området vi fikk beskjed om å kutte bort var det eneste området jeg hadde søkt av... Ja ja, sånn er det vel på reelle aksjoner også av og til, og jeg har jo ikke vondt av å gå litt ekstra, så det gjorde ikke så mye, annet enn jeg følte at vi hadde brukt verdifull tid på å søke utenfor området. Vi beveget oss nedover et stykke og fortsatte kryssingen nedover mor ytre begrensning og var nesten helt nede ved veien da vi fikk beskjed om at det var gjort observasjoner høyere oppe i teigen. Jeg trasket meg oppover med Odin mer eller mindre bare hengende på slep opp bakkene (han var skikkelig utslitt av varmen nå) og helt opp til der vi hadde stått da vi fikk beskjed om innskrenkning av teigen. Vi søkte oss rundt i området lenge, men mangelen på vind gjorde at det var vanskelig å finne noe. Til slutt fikk vi en kartreferanse av trond, og gikk dit. Det var vel kanskje bare 50 meter fra der vi hadde stått når vi fikk første beskjed, så det viste klart og tydelig at man kan passere en savnet på ganske nært hold, men dersom vi er på feil side av vinden (eller som i dette tilfellet ikke har vind i det hele tatt, bare vibrerende luft) så er det nesten umulig å finne vedkommende.
Den savnede "personen" var en orange kjeledress fyllt med tøy, som hang i et tre. Jeg så den og sendte odin på et runderingsslag rundt treet, men han fikk ingen indikasjon engang. Gikk rundt treet selv med ham på siden av meg, og da så han plutselig denne merkelige saken som hang intil trestammen. han gikk bort til den og snuste litt, men siden jeg på det tidspunktet bare var 5 meter fra ham, så meldte han ikke. Rapporterte funn og tok kjeledressen med meg og returnerte til KO for andre oppgave. Jeg fikk valget mellom å ta en pause sånn at Odin fikk hvilt seg litt, men jeg valgte å bare kjøre på mens han var skikkelig trett for å se om han var for trett til å jobbe. Stilte meg i et lite sandtak og fikk beskjed om å dekke området bak det. Forsøkte å sende Odin ut på et runderingsslag rett opp sandbakken, men det ble ingen suksess, så jeg gikk til enden av sanden og sendte ham opp en gammel kjerrevei. Der forsvant han innover og jeg trakk helt over til andre ende av sandtaket og kalte ham inn. Han gjorde heldigvis akkurat det jeg hadde håpet, og trakk frem ute i terrenget sånn at vi dekket hele området med et slag, og han kom inn med melding. Påvisningen gikk i et heller avslappet tempo, men allikevel rett på et telt med noen ryggsekker inni. Jeg belønte masse før det bar ned til bilene igjen. Der rannt det en liten bekk som både jeg og Odin la oss ned i en liten stund for å gjenvinne normal kroppstemperatur.
Mens vi hadde vært ute og søkt så hadde Trond og frode hatt egentrening, så etter at alle hadde løst oppgavene sine og vært gjennom alle de momentene vi skulle gjennom, så bar det tilbake til hytta. Der ble det en ny badetur og avslapping i solsteiken (som om vi ikke hadde fått nok sol allerede idag) før vi la ut noen korte over-natta-spor til hverandre. Når sola sluttet å varme så intenst så ble det igjen dekket til middag på terrassen, og Kai erik disket opp med nok Chili com carne til en hel bataljon, men etter det vi hadde vært ute på idag så var apetitten på høygir, så det var ikke nye igjen når vi etterhvert trillet vekk fra bordet.
Mandagen var det duket for trening på det vi måtte ønske, så etter at jeg hadde lagt ut et skikkelig rotespor til Nina, og gått det gamle sporet som Ghita hadde lagt ut til meg, reiste jeg for å treffe Trond, Frode og Kai erik på andre siden av vannet ved hytta for å trene overvær. Trond og jeg fant oss en idyllisk støl med flere bygninger på som vi ville trene i, og vi hadde 2 fine søk hver med lange slag tvers over hele stølsområdet (bygningene gjorde at vinden var litt ujevn, så hundene fikk jobbet skikkelig her) og figurant helt nede på stranda i motsatt ende av området. Jeg valgte å avslutte etter de 2 slagene og det samme gjorde trond, så vi lot hundene bade litt før vi returnerte til Hytta for rydding og vasking før vi skulle sette kursen hjemover.
Som en oppsummering så er det ikke stort mer å si enn at helgen har vært helt fantastisk, og jeg hadde ikke hatt noe imot å vært der og trent enda lenger! Det ble vel også enstemmig vedtatt at dersom vi får lov så vil vi gjerne tilbake igjen neste år, selv om det vel nesten kan garanteres at vi ikke vil få så flott vær som vi hadde denne pinsen, men så er jo ikke været den viktigste årsaken til at vi tok denne turen heller da, den var vel bare mer en slags "bonus"!
Utover dagen/kvelden så kom de resterende håpefulle og treningsglade nrh-erene, og det ble organisert en fantastisk god middag (takk Ghita) før gjennomgang av hva vi skulle trene på hele helgen. I 12-tiden så trakk jeg meg tilbake til beverly hills for å få meg litt søvn, med hovedvekt på "litt", for når man ligger i telt med hund så må man bare godta at man skal stå opp og gå ut på tur når det blir lyst, noe som var i 4-tiden hver morgen. Jeg fikk allikevel argumentert meg frem til at vi ikke stod opp før halv 6, heldigvis.
Lørdags morgen bar det altså ut av teltet halv 6, frokostservering til Odin mens jeg tilbrakte en god halvtime på terrassen i sola og leste bok, før vi tuslet oss ut på en morgentur mens vi ventet på at de andre skulle stå opp. Kl 9 var det frokost på terrassen og presentasjon av dagens case. Kai Erik hadde tatt ut et søkeområde og det var opp til oss andre (Ghita, Trond, Nina og meg) å finne den savnede turgåeren. Området vi skulle søke i var veldig krevende, mye opp og ned bratte skrenter og fjelltopper, så her gjalt det å ta ut teiger ut fra terrengformasjoner sånn at det ble mulig for en ekvipasje å få søkt av sitt tildelte område. Veldig greit å få trent mye på den delen av søket også, ikke bare det å gå med hunden ute i terrenget, for det er jo den biten i tillegg til samarbeidet med hunden som blir avgjørende på ukas arbeid. Odin og jeg fikk tildelt en forholdsvis liten teig, men det var nok av utfordringer i den som gjorde det tidkrevende å søke av hele området. Vi gikk oppover langs ytterbegrensningen sammen med Ghita og Nina, og når vi kom til teigskillet så bar det oppover for å søke av stien opp til geitryggen.
Sola steiket og det var veldig lite vind nede i skogen der vi strevet oss oppover stien, så når vi kom oss opp på fjellryggen og ut i åpent terreng så var det en befrielse å få litt vind i håret. Det gjorde også at vi fikk dekket områdene litt lettere enn jeg egentlig hadde planlagt, siden jeg tok høyde for null vind og nå hadde en jevn trekk som det bare gjalt å utnytte på beste mulige måte. Jeg lot odin gå i frittsøk oppover stien, og sendte ham ut på noen lange slag når vi passerte kupperte områder der vi lett kunne ha blitt lurte av vinden. Et par ganger så markerte odin på at han hadde fert av noe, og jobbet lenge ute på flatene, men det var tydeligvis ikke nok fert til at han fikk lokalisert det han jobbet med. Vi fortsatte oppover mot geitryggen, og etter noen hundre meter så var det ny indikasjon, og denne gangen var det sterkt nok til at Odin tok avgårde. Han forsvant over toppen og var borte en stund, mens jeg fortsatte stien oppover mot der han hadde løpt. Plutselig så jeg ham bak en stein, han stod og holdt noe i munnen, så jeg gikk bort til ham og kunne da melde om funn av en jakke som Kai erik hadde lagt ut dagen i forveien. Søket startet kl 12 og jeg rapporterte inn funn 10 over 1. Fikk beskjed om å fortsette søket og bare ta med jakken tilbake til hytta. Vi stod da på bart fjell med en ca 50 meters loddrett skrent på 2 av sidene, så det var begrenset med områder å søke av, og siden det ikke var noe vegetasjon, steikende sol og vind, så regnet jeg med at et døgngammelt spor ville være vanskelig å finne. Vi søkte allikevel av området rundt der vi hadde funnet jakken så godt som det lot seg gjøre før vi runderte oss nedover samme vei som vi hadde kommet opp sånn at vi fikk dobbelsjekket den delen av teigen. Vel nede i skogen igjen så jeg en annen sti som gikk på nedsiden av skrenten og som vi ikke hadde søkt av, så da fortsatte vi runderingen nedover den og ned mot nina's teig. Når vi kom inn i hennes teig så gav jeg beskjed på sambandet og vi gikk så ned til veien i ytterbegrensningen og møttes for å ta en rask situasjons-sjekk og legge opp en plan for videre søk. Jeg meldte inn til KO om at geiteryggen var grundig avsøkt uten flere funn enn av jakken, og fikk da beskjed om å returnere til KO. Tok allikevel noen runderingsslag inn i søkeområdet på vei ned igjen, etter samråd med Nina. På det ene slaget ble Odin borte veldig lenge, og etter mye plystring og roping så kom han tilbake med melding. Satte på påvisningslina og løp det jeg var god for oppover helt til Odin påviste en halvlitersflaske. en rask undersøkelse viste at det var Nina's vannflaske som hun hadde mistet, så vi tok den med tilbake til KO. Må si at jeg undrer meg litt over hva som egentlig foregår i hodet på bikkjeskinnet av og til - her apporterer han en jakke, men melder på en tom vannflaske?!? Man skal tydeligvis aldri slutte å bli overrasket over hva de kan finne på... Allikevel - her må det momenttrening til. Melding på gjenstander skal og må sitte inne like bra som det har gjort tidligere!
Etter øvelsen så gikk jeg og la ut en liten case til kai Erik og Umi, før det bar nedover til vannet for å bade. Så var det bare å tenne opp grillen og sette igang matlagingen.
Søndags morgen forløp ganske så likt den foregående, iallefall sånn tidsmessig. Frokost kl 6, så en god luftetur, så bok og så frokost på terrassen igjen for Trond presenterte sin case til oss. Han hadde allerede under middagen igår sagt at jeg skulle få gå meg skikkelig mør, og når vi fikk utdelt teigene så så jeg hva han hadde ment. Jeg hadde fått en teig på ca 500x1000 meter som lå strategisk plassert i en fjellside, og de eneste noenlunde flate partiene var myrområder. Kort sagt - en herlig teig! Det var nesten helt vindstille og sola steikte om mulig enda mer enn lørdagen, og vindpustene som kom var nesten aldri fra samme retning, så det å legge opp en søksplan for bruk av vind var utelukket. Vi tråklet oss opp gjennomtett skog, steinurer, skrenter og myr til toppen av teigen, og planla å krysse oss nedover teigen for å se om vi fikk eventuelle sporløsninger eller andre indikasjoner. Etter en god stund (2 timer?) så fikk vi beskjed om å innskrenke søkeområdet, noe som ikke akkurat hjalp meg siden det området vi fikk beskjed om å kutte bort var det eneste området jeg hadde søkt av... Ja ja, sånn er det vel på reelle aksjoner også av og til, og jeg har jo ikke vondt av å gå litt ekstra, så det gjorde ikke så mye, annet enn jeg følte at vi hadde brukt verdifull tid på å søke utenfor området. Vi beveget oss nedover et stykke og fortsatte kryssingen nedover mor ytre begrensning og var nesten helt nede ved veien da vi fikk beskjed om at det var gjort observasjoner høyere oppe i teigen. Jeg trasket meg oppover med Odin mer eller mindre bare hengende på slep opp bakkene (han var skikkelig utslitt av varmen nå) og helt opp til der vi hadde stått da vi fikk beskjed om innskrenkning av teigen. Vi søkte oss rundt i området lenge, men mangelen på vind gjorde at det var vanskelig å finne noe. Til slutt fikk vi en kartreferanse av trond, og gikk dit. Det var vel kanskje bare 50 meter fra der vi hadde stått når vi fikk første beskjed, så det viste klart og tydelig at man kan passere en savnet på ganske nært hold, men dersom vi er på feil side av vinden (eller som i dette tilfellet ikke har vind i det hele tatt, bare vibrerende luft) så er det nesten umulig å finne vedkommende.
Den savnede "personen" var en orange kjeledress fyllt med tøy, som hang i et tre. Jeg så den og sendte odin på et runderingsslag rundt treet, men han fikk ingen indikasjon engang. Gikk rundt treet selv med ham på siden av meg, og da så han plutselig denne merkelige saken som hang intil trestammen. han gikk bort til den og snuste litt, men siden jeg på det tidspunktet bare var 5 meter fra ham, så meldte han ikke. Rapporterte funn og tok kjeledressen med meg og returnerte til KO for andre oppgave. Jeg fikk valget mellom å ta en pause sånn at Odin fikk hvilt seg litt, men jeg valgte å bare kjøre på mens han var skikkelig trett for å se om han var for trett til å jobbe. Stilte meg i et lite sandtak og fikk beskjed om å dekke området bak det. Forsøkte å sende Odin ut på et runderingsslag rett opp sandbakken, men det ble ingen suksess, så jeg gikk til enden av sanden og sendte ham opp en gammel kjerrevei. Der forsvant han innover og jeg trakk helt over til andre ende av sandtaket og kalte ham inn. Han gjorde heldigvis akkurat det jeg hadde håpet, og trakk frem ute i terrenget sånn at vi dekket hele området med et slag, og han kom inn med melding. Påvisningen gikk i et heller avslappet tempo, men allikevel rett på et telt med noen ryggsekker inni. Jeg belønte masse før det bar ned til bilene igjen. Der rannt det en liten bekk som både jeg og Odin la oss ned i en liten stund for å gjenvinne normal kroppstemperatur.
Mens vi hadde vært ute og søkt så hadde Trond og frode hatt egentrening, så etter at alle hadde løst oppgavene sine og vært gjennom alle de momentene vi skulle gjennom, så bar det tilbake til hytta. Der ble det en ny badetur og avslapping i solsteiken (som om vi ikke hadde fått nok sol allerede idag) før vi la ut noen korte over-natta-spor til hverandre. Når sola sluttet å varme så intenst så ble det igjen dekket til middag på terrassen, og Kai erik disket opp med nok Chili com carne til en hel bataljon, men etter det vi hadde vært ute på idag så var apetitten på høygir, så det var ikke nye igjen når vi etterhvert trillet vekk fra bordet.
Mandagen var det duket for trening på det vi måtte ønske, så etter at jeg hadde lagt ut et skikkelig rotespor til Nina, og gått det gamle sporet som Ghita hadde lagt ut til meg, reiste jeg for å treffe Trond, Frode og Kai erik på andre siden av vannet ved hytta for å trene overvær. Trond og jeg fant oss en idyllisk støl med flere bygninger på som vi ville trene i, og vi hadde 2 fine søk hver med lange slag tvers over hele stølsområdet (bygningene gjorde at vinden var litt ujevn, så hundene fikk jobbet skikkelig her) og figurant helt nede på stranda i motsatt ende av området. Jeg valgte å avslutte etter de 2 slagene og det samme gjorde trond, så vi lot hundene bade litt før vi returnerte til Hytta for rydding og vasking før vi skulle sette kursen hjemover.
Som en oppsummering så er det ikke stort mer å si enn at helgen har vært helt fantastisk, og jeg hadde ikke hatt noe imot å vært der og trent enda lenger! Det ble vel også enstemmig vedtatt at dersom vi får lov så vil vi gjerne tilbake igjen neste år, selv om det vel nesten kan garanteres at vi ikke vil få så flott vær som vi hadde denne pinsen, men så er jo ikke været den viktigste årsaken til at vi tok denne turen heller da, den var vel bare mer en slags "bonus"!
Jeg får også "tilbake-lengsel" når jeg leser det du har skrevet, og ser bildene. Vi hadde det jammen herlig!!!
SvarSlett