A-prøver og gammelt spor

Lørdag var det A-prøver, og jeg var figurant. Det var 3 stykker som skulle opp til prøver, så der forsvant hele dagen og jeg fikk ikke tid til trening. Heldigvis så hadde Helen tilbudt seg å legge ut et spor til meg på Sviland på lørdagen som jeg skulle gå på søndags formiddag, så vi fikk da trent litt i helgen allikevel. Jeg var ganske skeptisk til å gå et så gammelt spor på Sviland, for det er jo alltid så masse folk som går der både med og uten hunder, så jeg så for meg masse kryssinger av alt som tenkes kan av orienteringsløpere, turgåere, hunder, barn, paintball-"krigere", sopplukkere uten årstidsbegreper(?) osv... (ikke helt sikker på sistnevnte der, men allikevel - mye kryssinger av varierende aldre var jeg sikker på at vi kom til å få.) Vi valgte allikevel å ta et forsøk.

Møtte Helen på Sviland kl 10, og la ut 3 sporoppsøk til henne og var med og gikk dem før vi satte nesen mot det gamle sporet som lå og godgjorde seg. Oppsøket gikk veldig fint, Odin fant sporet og gikk rett på første gjenstand - en "smeller" i form av ei t-skjorte som lå helt i starten for å få ham til å sette seg skikkelig på ferten. Av en eller annen merkelig grunn så valgte Odin baksporet fra t-skjorta og gikk det et lite stykke før han snudde og valgte rett vei. Vi gikk ikke mer enn 50-60 meter før han plukket en gjenstand, men denne viste seg i ettertid å tilhøre en av de beryktede paintballkrigerne som hadde vært ute og lekt i skogen mens Helen la ut sporet. Etter det så var vi av og på spor med jevne mellomrom, men det var ikke før vi kom ut langs asfaltveien og fant en gjenstand der at alle spor-indikasjonene kom på plass. Da gikk det plutselig mye raskere, noe som kan ha litt å gjøre med at vi var av barnål/skogsbunn-underlaget og over på gress, og i tillegg så hadde det nok ikke gått noen andre langs veien, så det var ikke muligheter for andre valg. Vi gikk langs veien et stykke, så var det inn i skogen igjen, rundt et jorde og så ble det sportap igjen når vi kom oss inn på barnålsunderlaget. Tydelig at det er et vanskelig underlag som vi bare må trene mer på.

Herfra gikk vi i rett retning ifølge det somHelen hadde fortalt, men uten den samme driven som tidligere, og det var veldig mye varring og mye sjekking på begge sider av sporet. Merket godt når han plutselig var på et spor igjen, men det bar rett opp til orienteringsposten som lå oppe på haigen i "valpeløypa", og farten indikerte at det var et ferskere spor. Herfra var det ut på myra igjen og så var det rett i bekken for å drikke vann, og da valgte jeg å avbryte og trekke ham tilbake til der han først slo over på O-løper-sporet. Lot ham ikke gå på det, og etter en stund så valgte han noe mer nølende det som virket som et eldre spor. vi gikk avgårde på det og endte opp ved bekken, der Odin la seg ned for å hvile. Tydelig at dette var vanskelig for ham. Jeg ringte Helen og fortalte hvor vi var, og lurte på om jeg bare skulle avbryte og gå og plukke med meg slutten selv, men da jeg gikk fram til Odin så så jeg at han lå med nesen på rumpetaska som altså var sluttgjenstanden. Han hadde gått sporet og med en gang han fant gjenstanden så la han seg bare ned for å hvile. Når jeg kom opp på siden av ham så startet logringen og han viste stolt hva han hadde funnet, men det var ingen indikasjoner på noe funn når jeg stod 10 meter bak ham og holdt i lina, noe jeg synes var veldig merkelig.

Uansett - dagen særdom er klar og tydelig. Vi må trene mer på spor på vanskelig underlag, dvs underlag med lite fert, og uten tilleggsferten av knust vegetasjon - grus, barnålsunderlag (gamle) og asfalt! På disse sporene så ser jeg at Odin sliter, han jobber mye mer konsentrert, men det betyr også at han blir mye raskere sliten, og denne "spor-kondisen" må vi jobbe opp! Dette viser at jo mer vi trener, jo mer får vi å trene på! Sliter allerede nå med å få lagt opp et treningsprogram der vi skal få tid til å trene på alle de nødvendige momentene i tillegg til å få trent mye mer på overvær og praktiske oppgaver, men det er vel bare å legge holdet i bløt og finne på noen lure løsninger, så går det kanskje rett vei med oss også til slutt!