Rundering igjen

Etter opphold fra søkstrening en stund var det endelig duket for rundering igjen. Stedet var vigreskogen, og jeg hadde egentlig en plan om å rundere ukjent oppgave på 500 meter med 4 funn. Når figurantene (Ketil, Ronny, Bjørn Erik og Steffen) var på vei ut for å finne seg noen gjemmeplasser, så fikk jeg imidlertid beskjed fra midtlinjegeneral Gro Elin om at det var en svær innsjø på midtlinja og langt ut i terrenget på begge sider etter ca 300 meter, så da kortet vi inn økta, siden det var tilnærmet umulig for både figuranter, hundefører og hund å forsere innsjøen. Jeg startet så tidlig i løypa som det var mulig, så det første slaget gikk rett inn i den tette skogen på venstresiden et stykke før der vi vanligvis starter. odin var litt uforberedt på det, for når vi gikk innover mot starten så dro han på som pokker og stilte seg selv opp der som vi vanligvis starter. Et mer tydelig tegn på at jeg har slurvet med variasjoner i treningen finnes vel ikke, men han ble allikevel med meg 10 meter bakover igjen. Jeg var litt skeptisk til om han bare kom til å løpe frem til der han vanligvis har første slaget, men det gjorde han ikke. Han løp inn i den tette skogen og kom ut ca 60 meter utenfor midtlinja og trakk fremover i høyt tempo. Jeg forsøkte å kalle ham inn for en passering, men han ignorerte meg totalt og trakk ca 60-70 meter frem i løypa der han fant Steffen. Fin melding og yndlingsgris-belønnning. Jeg må si at jeg er veldig fornøyd med måten Odin ignorerer innkallingene når han har ferten av figuranter, for det betyr jo at jeg ikke kan rope ham av et funn, men på den andre siden så betyr det jo at han er kanskje litt for selvstendig når han lett kan finne på å dra avgårde på flere hundre meters slag og ignorere innkallingene. I en prøvesituasjon vil det jo stjele en del tid og energi, samt at det vil bli vanskeligere for meg å ha full kontroll på hvilke områder som er skikkelig avsøkt...

Uansett... Etterbelønnning hos Steffen gikk vi tilbake til starten og sendte Odin avgårde på et slag på høyresiden. Her jobbet han lenge, og på et tidspunkt var han helt nede og snuste i gårdsrommet på huset som ligger i starten. Han kom tilbake til meg og var tydelig frustrert, så vi tok et nytt slag. Denne gangen jobbet han også veldig lenge før han endelig lokaliserte Ronny som satt oppe i et tre. Vi fortsatte fremover med et nytt slag på høyresiden siden han hadde hatt et så langt fremtrekk på venstresiden tidligere, og ved neste passering så gjentok Odin like godt det som han gjorde når han fannt Steffen - nemlig å dra avgårde helt ned til slutten av løypa der han fant Bjørn Erik. Fin melding og påvisning her også, før vi avsluttet med et funn av Ketil som satt langt ute på venstresiden. Ut fra oppførselen til Odin når vi gikk tilbake til bilene, så stoppet vi akkurat i rett tid, mens han fremdeles var på vei opp i motivasjon og intensitet. Alt for mange ganger har vi presset det bittelitt for langt og ikke stoppet før han var på vei nedover igjen, så det var sånn sett veldig bra at vi fikk ei kort og mrsom økt som stoppet nesten før Odin var kommet skikkelig i gang. Jeg krysser iallefall fingrene for at det minnebildet sitter til neste rene runderings-økt, for da skal det ifølge planen min runderes LANGT!