Hovedkurs og endelig på beredskapslista!

Med nervene nok en gang i helspenn bar det avgårde de fryktede 90 milene til hovedkurs i Levanger. Turen opp gikk mye lettere enn jeg hadde trodd, og da gjenstod det bare et moment som fikk nervene mine til å stritte i alle retninger - varmen! Her skulle vi igang med ei uke med intensiv testing av vanskelige momenter, og både Odin, meg og ikke minst samarbeidet oss imellom skulle granskes nøye, og det var meldt opp mot 30 grader hver dag, så godt som vindstille og kartbladet viste et treningsområde uten bademuligheter for Odin. Var ganske sikker på at disse forholdene ville ødelegge sjangsen vår på å bestå. Heldigvis så klarte Odin gjennom hele uka å bevise det motsatte, og viste at han faktisk bare jobbet bedre og bedre utover uka!

Skal ikke gå inn på alle momentene vi var gjennom, men det var selvfølgelig noe som henger bedre igjen i minnet enn andre ting - ferdigsøkt liten teig med 2 funn på 10 minutter er jo en av de tingene. Beskjeden om at oppvisningen vi hadde med rundering og sporoppsøk fra funnet gjenstand var fasiten på hvordan det skulle gjøres føyer seg også inn i rekken der, men det jeg vil huske best er komentarene fra dommerne når evalueringen skulle gis. Tidligere samme dag hadde jeg lagt ut et A-spor for ei av lagkameratene mine, og mens vi stod der og ventet på starten der så snakket jeg og Geir (Duesund) litt om hvordan uka hadde gått og hva jeg trodde. Da jeg sa at jeg ikke var sikker i det hele tatt om jeg hadde bestått eller ikke så fikk jeg raskt bare spørsmålet fra Geir om jeg totalt manglet selvinnsikt... Han kunne selvfølgelig ikke si noe offisielt, men det skulle et mirakel til for at jeg ikke skulle bestå. Kjente klumpen i halsen med en gang! Under lagmøtet på torsdagskvelden så fikk jeg også masse gode tilbakemeldinger fra både Geir og Martin - og det de var veldig enige om var at jeg virket like godt forberedt som de to på laget som var oppe til første re. - fikk beskjed om at det var en fryd å høre meg på sambandet for det gikk an å høre at jeg hadde full kontroll på enhver situasjon og at jeg var sindig og ikke lot meg vippe av pinnen, selv ikke når de prøvde. De var også veldig fornøyd med både Odin og samarbeidet vi har, så det var ingen tvil i deres hoder på at vi var godt egnet til å stå på lista, og dommen var altså bestått! Jeg klarte ikke å slutte å glise resten av kvelden!

Minst like gøy var det at både Ghita og Kai Erik også bestod ukas arbeid, selv om jeg aldri hadde noen tvil om at de to kom til å klare det! Tror nok at vi alle tre hadde noen ganske bratte læringskurver i løpet av uka, og jeg både håper og tror at de sitter igjen med like mange positive erfaringer som meg! Bare noe sånnt som å gå spor tvers gjennom en militærleir som yret av folk og hunder, tvers over ei gressmatte som ble klippet med traktorklipper mellom da sporet ble lagt ut og da vi skulle gå det var noe jeg ville ansett som umulig før denne uka, men det var virkelig en oppvekker da jeg så at det gikk uten nevneverdige problemer. Nok et prakteksempel på noe som ligger godt lagret bak i hukommelsen.

Selvfølgelig så var det også momenter som ikke gikk like bra som andre, men allikevel er de lagret under "positive minner", siden de var med på å øke både min kunnskap og min erfaring, og ikke minst så gav de meg verdifulle pekepinner på hva vi skal trene mer på fremover.

Etter det resultatet som kurset gav så kan jeg vel ikke annet enn å si at kurset var helt fantastisk på alle måter, både faglig og ikke minst sosialt - selv om vi ble kjørt ganske hardt ute i treningsfeltet og det ble lite søvn siden det ble lyst i teltet kl 5 på morgenen, så var stemningen i leiren på topp nesten hele tiden. Jeg tok ganske raskt avgjørelsen om at dette for mitt vedkommende skal bli en årlig tradisjon, og gleder meg allerede til neste år, forhåpentligvis flere erfaringer og aksjoner rikere.

(Både fotoapparat og videokamera var med på turen, og de ligger fremdeles urørte i hanskerommet, så selv hvor mye jeg skulle ønsket å hatt masse bilder fra kurset å vise til, så blir det heller dårlig med det desverre.)