Svilandsrundering

Siste dag før veldig mange i Dio-et vårt pakker sammen hunder og utstyr for å reise på Dyranut-samlinga, så naturlig nok var vi ikke så mange som kom på trening idag. Jeg og Bjørn var de eneste som møtte opp i Vigreskogen, og Trond og Ronny hadde samme "problem" på Sviland. Det hadde ikke vært noe problem om det ikke alle sammen ville rundere med masse funn. Etter en kort telefon-diskusjon så ble det til at Bjørn og jeg satte kursen mot Sviland.

Jeg ville kjøre ei halv-lang rundering med en del funn, så jeg ba Trond om å legge ut 2 figuranter mellom standplass og 400-meters-krysset, og etterpå så la han seg ut helt i starten og vi kjørte en lydpåvirkning på ham for å få Odin bort fra spor-modus. Etter funn, melding og påvisning på Trond så ble det altså ukjent oppgave frem til 400-meteren med 2 funn, og når jeg var ute på påvisning på siste funn før krysset, så ba jeg om å få en figurant oppe på haugen etter krysset. Mens Odin var ute på påvisning på haugen så ble Bjørn lagt ut som siste fig ved 600-meters-svingen, hvor vi også avsluttet. Runderinga gikk egentlig ganske bra, Odin gikk med høy nese stort sett hele tiden og valgte bort flere spor, så på akkurat det momentet så var det ei veldig vellykka trening. Farten var ikke helt den store, men den var iallefall jevn. Litt vel mye selvstendighet på enkelte av slagene, og fremdriften var ikke helt 100% på noen slag, men siden jeg kjørte hele økta med GPS-peiler på Odin så fikk jeg jo bekreftet at Odin dekket terrenget ganske godt.
Trond hadde lagt ut Bjørn på 50 meters avstand, men for å prøve å lure meg og Odin, så lå Ronny bare 5-10 meter fra midtlinja. Jeg sente Odin ut i innersvingen og han tok med seg en veldig stor del av siden, og etter litt innkalling så kom han inn på midtlinja en godt stykke foran meg, på vei tilbake til meg så forsvant han plutselig ut i terrenget etpar sekunder, og når han kom inn igjen så hadde han bittet i munnen. Jeg kommenterte til Trond at Odin garantert ikke hadde vært ute på 50 meter på den korte tia, men alle indikatorer var på plass, så jeg lot ham påvise og han løp rett tilbake til Ronny i vill fart. Veldig fornøyd med hvor lett det er å lese på Odin når han har gjort funn, uavhengig av om han har bittet i munnen eller ikke (men så har jeg jo vært så heldig at jeg aldri har hatt noe problem med feilmelding da, så når Odin har melding så er det funn!)

På første funn av Bjørn så hadde Odin store problemer med å ta bittet, siden GPS-senderen gjorde at bringkobbelet hang litt høyere enn vanlig, og dermed ble vanskeligere å få tak i. Det endte opp med at bittet løste ut og han kom tilbake uten bitt. Det var allikevel lett å se at han hadde funnet noe eller noen, så jeg festet bittet igjen, senket det litt og sendte han ut på nytt. Denne gangen kom han raskt inn med fin melding. Resten av økta forløp veldig greit, bortsett fra at han ikke fant Ronny på første slaget oppe på haugen etter 400 meters-krysset. Sporloggen viser jo at han var lenger ute enn 50 meter, så da tyder det jo bare på at Ronny lå litt for langt ute. Tar det allikevel som et bra blindslag etter å ha sjekket GPS-en. Ronny trakk litt lenger frem og ble funnet på neste slag uten problem.

Veldig morsomt å bruke hundepeileren på denne måten for å se hvordan Odin jobber utenfor midtlinja, og betryggende å se og ikke minst kunne måle opp området som var avsøkt (iallefall når jeg fikk se at det ene tomslaget ble over 150 meter - trenger ikke å være redd for for korte slag altså!