Vannsøk på Edlandsvannet

Idag var det duket for søk fra båt for de godkjente ekvipasjene, så Sylvelin, jeg, Aud og Kaare, Tone, Kristin U, Krissi og Paul møttes på Ålgård hvor vi var så heldige å ha fått låne norsk folkehjelp sin båt. Etter grunding utsjekk av hundefører-redningsvestene våre og vindforholdene, så satte jeg og Paul oss i båten og kjørte over vannet for å plassere ham ut som figurant.

Første økta gikk overraskende bra for alle hundene, og det var utrolig morsomt å se hvordan hundene jobbet og indikerte når de fikk fert av figuranten. (Som båtfører så fikk jeg se hvordan alle hundene reagerte, noe som selvfølgelig var veldig interessant.) En annen ting som var utrolig stilig å se var hvor forskjellig hundene reagerte og oppførte seg på andre økta - Det var ikke lenger snakk om å være skeptisk til hverken båt eller bølger, og samtlige hunder var nå veldig klar over hva vi var ute på.

Odin har jo vært med mye i båt tidligere, så jeg var ikke bekymret for hvordan han ville reagere på selve transporten, men det som var mest interessant var å se om han i det hele tatt gikk i søksmodus eller om han bare så på båtturen som en transportetappe. Betryggende nok så fant jeg raskt ut at Odin var på jobb og at det ikke var noen problemer å lese ut av adferden hans når han hadde ferten av figuranten. På andre økta så gikk det enda lettere å se at han kom inn i fertssonen, og på mye større avstand, men vi mistet ferten da vinden snudde, og måtte snu båten og kjøre tilbake igjen et stykke for å finne igjen figuranten. Når vi kom inn i fertssonen denne gangen så reiste Odin seg opp og stod og strakk seg utover vannet med høy nese, så da var det ingen tvil. Til slutt klarte han ikke holde seg i båten lenger og hoppet like godt uti og svømte de siste metrene inn til land og til figuranten selv.

Jeg valgte å la Odin gå rett i belønning under dette søket, siden det momentet jeg ville trene på var selve indikasjonen på fert og ikke selve funnet. I en reell situasjon,om vi skulle kome oppi en slik situasjon på en aksjon, så hadde det nok ikke vært aktuelt å slippe hunder helt intil den savnede dersom vedkommende lå i vannet, så da tenker jeg at det viktigste er å lære hunden at det å markere på personer på/langs land når den sitter i båten er en "snarvei" til belønning, for i en reell situasjon så måtte jeg nok ha belønnet Odin for indikasjonene selv ombord i båten. Helt klart så kan det jo hende at hundene melder på personer inne på land, og at man må kjøre i land der hundene har gitt indikasjoner og så ta et frittsøk derfra, men i så tilfelle så vet jeg at meldingen og søket sitter fint og derfor ble det som sagt rett i belønning denne gangen, så får vi se hva vi gjør neste gang.