Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

lørdag 6. juni 2009

sportrening på Tjørn

Møtte opp på Tjørn idag med begge hundene, og fant til min store overraskelse ut at jeg var førstemann på trening, til tross for at jeg var sikker på at jeg var sent ute. (den biologiske klokken er tydeligvis litt feil innstilt...) Siden jeg var alene og hadde skremt bort alle sauene idet jeg parkerte, så slapp jeg begge hundene ut litt sånn at de skulle gått litt på do. Etter en liten stund så møtte Paul opp, og ikke lenge eter kom Nina, Morten, Aud og Kaare, og da var vi fulltallige. Jeg ville ha 2 oppgaver, et sporoppsøk fra bil med etpar hundre meter langt spor,og et lengre spor der jeg skulle ha en liten teig med funn av gjenstand (sekk) og så sporoppsøk fra sekken med en god kilometers spor.

Siden Kaare ogsåville ha en lignende oppgave så tok jeg med meg Snuppa og gikk avgårde for å legge ut en sekk for Kaare og gikk så videre opp trollarinda for å legge ut et kilometersspor fra sekken. For å unngå å vandre inn i overværs-teigen der Morten skulle trene, så ble det etpar kilometers retur til bilene, siden vi måtte gå i en svær bue bak trollarinda, så Snuppa fikk seg en runde på en god time i solsteika. Etterpå gikk jeg sammen med Morten på hans overvær og lå figurant for Paul og Dino som også ville ha en overværs-økt. Mens vi ventet på at langsporet skulle bli gammelt nok, så fikk jeg Nina til å kjøre et godt stykke nedover veien, gå ut et spor og legge seg innpakket i en jervenduk i slutten av sporet. Vi ventet i ca 10 minutter etter at jeg så at hun parkerte bilen før vi gjorde oss klare og gikk nedover mot bilen hennes for å ta oppsøket. Det var såpass ferskt at Odin tok sporet på asfalten rett ved førerdøra, og fulgte det rundt bilen og rett ut i terrenget. Ingen tvil om at han var på spor, og det var jo heller ikke meningen at det skulle være utfordrende, snarere en "trigger" før neste oppgave.

Når jeg kom tilbake til bilen så var Kaare allerede igang med sinoppgave, og siden det var han som hadde alle opplysningene om hvor jeg skulle søke etter sekken, så ble det til at vi ventet på ham før jeg satte igang mitt søk - jeg ville jo ikke ødelegge sporet med å gå og vase midt oppi det mens jeg søkte etter sekken. Det viste seg å ta litt tid, så det ble tid til både 2 og tre kopper kaffe før vi gjorde et forsøk på søket. Etter et søk uten annet resultat enn en mulig sporutgang (ville nok ha fulgt det opp dersom jeg var ute på en helt ukjent oppgave, men valgte denne gang å vente på Kaare siden målet var å trene på overgangen fra overvær til spor). Når Kaare kom tilbake til bilene så fikk vi vår nødvendige informasjon og satte så igang søket. Vinden hadde snudd fra da Kaare la ut sekken, så for å overvær så måtte vi gå inn i sporet, men jeg valgte allikevel å gjøre det selv om jeg kunne ha rundert med nedover. Etter funn og melding på sekken så ble det litt styr med oppsøket. Odin valgte baksporet siden vi under påvisningen hadde gått "baklengs" i sporet, men siden Kaare på forhånd hadde gitt meg litt "starthjelp" så ble det etter etpar forsøk til at jeg sendte Odin i søk rett vei.

Jeg følte ganske raskt at han var på spor, og fulgte opp når han tråklet seg rett opp en bratt skrent på nonsfjellet. Etter en stund (og mye svetting) kom vi opp til et lite fjellvann der vi fikk sportap i sammenheng med en liten badetur. Vi gikk et stykke videre før jeg følte meg nødt til å bite i det sure eplet og kontakte Kaare for å høre om vi var helt på villspor. Jeg fikk bekreftet at han hadde vært oppe ved vannet, så vi gikk tilbake dit for å søke opp sporet igjen, vi fikk sporutgang og etter kort tid fant vi en gjenstand. Belønnet kort og raskt og løp videre i sporet. Litt opp og ned før vi etterhvert kom ut på en fjellknaus. Vi gikk etpar runder der, og det var tydelig at Odin var sikker på at Kaare hadde gått der, men det tok litt tid før vi fant slutten.

Litt forundret over at vi ikke hadde funnet den air-kongen som egentlig skulle ligge i slutten som Kaare sa at han hadde mistet underveis, returnerte vi til bilene med en gjenstand og slutten. Når vi kom dit så fikk jeg til min store forundrelse høre at vi ikke hadde vært på sporet i det hele tatt før ved det lille fjellvannet. Kaare hadde gått en stor bue rundt nonsfjellet før han kom opp til det vannet som Odin og jeg hadde klartert oss opp til, og jeg som var sikker på at Odin gikk spor opp fjellsiden!?! Helt fra sekken så hadde han godt drag i lina og viste alle tegn til å være på spor, men om han var på spor så var det iallefall ikke Kaare's spor. Heldigvis så fikk vi sporutgang ved det lille vannet og fikk så raskt funn av en gjenstand, så etter det så gikk det veldig greit. Allikevel så var "dommen" min klar etter økten: Vi må trene mer på sporoppsøk fra gjenstand, sånn at vi ikke blir "lurt" på denne måten en gang til. Til Odins forsvar så er jeg sikker på at han var på et spor der vi klatret oppover fjellet, for alle spor-indikatorer var på plass, men at han valgte et annet spor etter å ha funnet gjenstanden er ikke akseptabelt, så her må det terpes masse frem mot HK (og videre frem mot 1. re selvfølgelig... målet er jo å bli en bedre ekvipasje hele tiden...)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar