sammendrag av uka

Denne onsdagen ble det mer patruljegang med lydpåvirkninger for sitt-indikasjoner samt den vanlige trekk-fars-skulder-ut-av-ledd indikasjonen på overvær. Trond hadde lagt ut en sekk samt en utstoppet kjeledress-figurant ut på vindsiden i løypa, og var selv figurant på motsatt side der vi skulle trene inn sitt-markering uten overvær av fig. Kort fortalt så funket trekk-markeringen kjempebra, og det var ingen tvil når han dro avgårde. Rent bortsett fra at han forsøkte å apportere kjeledress-mannen inn til meg (noe som så rimelig vondt ut for den stakkars kjeledressen som etter første funn ble døpt til "tante") så gikk overværs-delen kjempebra, og den markeringen har gjort at jeg nå føler meg enda tryggere på at Odin har slått på nesa når vi går transportetapper under øvelser og aksjoner. Når det gjaldt sitt-indikasjon på lydpåvirkning, så var det noe anderledes. Vi har ikke trent på spontan-sitt tidligere, så odin var tydelig ikke helt inneforstått med hva som var ønsket og riktig adferd i en slik situasjon. På første lyd (rop om hjelp) så ble det en del stepping og piping og sutring før han nesten gav opp og heller forsøkte med kontakt med meg istedetfor fullt fokus utover. Akkurat idet baken traff bakken så slapp jeg ham med en pass-på-kommando, og borte var han. De to neste forsøkene gikk mye greiere, selv om Odin blir så gira av lydpåvirkningene (spesielt i mørket når han ikke kan retnings- eller avstandsbedømme lydene skikkelig) at han heller vil stå og trekke enn å sette seg. Allikevel hadde vi fin fremgang på denne økta, for steppe-og-pipe-perioden ble kortere og kortere for hver gang, så med etpar slike forsøk til, så vil vi nok få en fin sitt-markering på plass.

På lørdagen hadde jeg egentlig tenkt å gå spor på Sviland, men når Morten ringte meg tidlig på morgenen og lurte på om vi heller skulle ta turen til Vigreskogen siden iv var de eneste som var påmeldt på Sviland, så ble det lang rundering på oss istedetfor spor. Jeg bad Hugo og Krissi om å være dommere og legge opp en A-prøve for meg, og i tillegg så fikk jeg med etpar andre til å gå med oss på midtlinja. Når figurantene var ute så trasket vi oppover til starten der dommerne stod og ventet. Selv om dette ikke var en reell prøve, så kom nervøsiteten snikende når klokka startet, og det ble ikke bedre når Odin hadde sine helt egne formeninger om hvor han ville løpe, og spesielt ikke når disse formeningene gikk helt på tvers av min plan. Vi startet med andre ord ikke opp med en god tone, og den første halvdelen av runderinga var helt elendig rent samarbeidsmessig, for å si det mildt. Selvfølgelig så var mesteparten av det utelukkende på grunn av førerfeil, men det var også lett å se at Odin fant masse spennende spor ute på slagene sine, for etpar ganger så var han borte i flere minutter, og kom inn fra motsatt side av midtlinja fra der jeg sendte ham. I ettertid ser jeg jo at Odin plukket opp de stress-vibbene som jeg sendte ut og klokelig forsøkte å gjøre all jobben selv uten å stresse meg mer opp, men det fungerte jo mot sin hensikt. Heldigvis så kom han seg betraktelig når vi var forbi rådyrplassen, og ledover siste langstrekket mot 800-meters merket så gikk han ganske så bra. Når vi kom til 800-meters merket hadde vi brukt nesten full tid, og det bare med 2 funn, så det er jo en del mer finpuss som må til. Nå var farten ikke av den høyeste vi har hatt på ei rundering, men det som stjal mest tid var alt stresset inne på midtlinja, samt de gangene Odin dro avgårde på spor. Disse to tingene kombinert gjorde at det var noen området som ikke ble dekket skikkelig, så hadde dette vært en prøve så hadde det vært stryk med glans, men vi har heldigvis nok av tid til å finpusse på dette før prøvene tidlig neste vår.
Etter 800-meteren fortsatte vi med en del tomslag frem til ca 1200-meter. totalt så brukte vi rett i underkant av en time (inkludert en deprimerende debrief) på 1200 meter med 5 funn. Selv om tonen i debriefen var humoristisk og latteren satt løst, så var jo budskapet (som jeg også støttet opp 100%) helt klart - Problemene i runderingen skyldes ikke noe annet enn mitt stress, så det jeg er helt sikker på nå er at det blir mye trening med tidtaking og dommere fremover, slik at jeg (forhåpentligvis) får trent meg selv på å holde nervene under kontroll og stole på at Odin gjør jobben!