Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

lørdag 27. november 2010

back to basics...

Av og til kan det være greit å ta en pause fra treningen på alt det nye, spennende og utfordrende og ta noen steg tilbake, og denne onsdagen var en slik gang. Farget av hendelsene på sist runderings-økt, så var det virkelig på høy tid å gi Odin ei lett og motiverende basic-økt. Jeg armerte Trond og Helen med godbiter og gav Tone jobben som midtlinjegeneral. Her var det duket for påvirkninger og rett i lek for å minne Odin på runderingssystemet samtidig som han fikk max belønning for en enkel jobb.

For å gjøre ting litt annerledes enn de vanlige påvirknings-klappene (såvidt meg bekjent hat det blitt gjort ytterst få funn av savnede personer som går rundt og klapper...), så ble figurantene bedt om å lage andre typer lyder. Et lavt rop, et host og slike ting. Det var tydeliig å se at Odin reagerte litt på dette på første slag, for når han fikk påvirkningen så la han hodet litt på skakke og så lettere forvirret ut. Han var allikevel sikker på at han ville ut der som jeg hadde sendt ham, så etter en liten runde for å bryte fokuset hans litt, så stilte jeg ham opp og idet jeg sa "Rundér!" så så vi bare en snorrett strek av lys fra halsbåndet hans før vi hørte figuranten begynne å leke med ham. Bortsett fra forvirringen etter påvirkningen så gjentok de 3 neste slagene seg akkurat likt. Fullt fokus ut, desperat etter å få løpe, og ikke minst - det som var det viktigste målet med denne økta - han gikk rett beint ut helt til 50 meter uten å svinge av for tidlig og uten å søke etter spor.

De to siste slagene ble med melding, og her advarte jeg figurantene om at han muligens kunne gå over i hals når han kom ut og ikke fikk belønningen med en gang, men det ble raske og fine bringkobbel-meldinger på begge slagene og vi avsluttet ned en hund som nesten ikke hadde bakkekontakt fordi dette var så gøy. Nå gjenstår det bare å se hvorvidt det minnebildet gir en finere og ikke minst mer effektiv rundering fremover mot våren. En ting som uansett er sikker er at det kommer til å bli etpar slike økter innimellom alle de lange runderingene og all sportreninga som jeg har planlagt for vinteren...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar