Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

søndag 6. februar 2011

spontanspor...

Denne lørdagen var det neste trinn i spor-prosjektet, nemlig sporoppsøkene, som stod for døren. Jeg har lenge slitt med at Odin drar avgårde som om han var på spor så snart han får "søk spor"-kommandoen, og det har gjort det vanskelig for meg å styre oppsøket og det har også medført flere feil spor-meldinger. For å se om vi kan lære en gammel hund nye triks, eller i det minste modifisering av gamle triks, så var det idag duket for noe så spennende som spontanspor (i mangel av et bedre navn...) Jeg fikk Bjørn til å legge ut 3 spor på ca 100 meter hver og etter to-tre timer tok jeg med meg Odin og gikk avgårde for å teste ut teorien min. Vel framme tok jeg sporselen på Odin, men koblet ikke på sporlina, og gav heller ingen kommando. Jeg startet å gå langs sporoppsøkslinja uten å hverken gi signal eller kommando for å se hva Odin ville gjøre når vi krysset sporene.

Vanligvis så drar Odin på i vill fart for å finne sporet så raskt som mulig, med det resultat at han bare har slått på første og beste spor, enten det er menneske- eller dyrespor, gammelt eller blodferskt. Nå som han ikke fikk noen kommando eller hjelp annet enn det faktum at han hadde på seg sporselen, så var det imidlertid helt andre boller, Odin gikk ved siden av meg uten sin vanlige oppsøks-adferd, og idet vi krysset sporet så var plutselig nesen i bakken og han var igang med sporet på egenhånd, i et flott tempo og ikke minst ekstremt nøyaktig. De gangene han gikk litt for langt i vinklene så jobbet han seg fint tilbake igjen selv. Jeg hadde egentlig trodd at sporene skulle være veldig rotete med tanke på hvor ferske de var, men merkelig nok så var det utrolig ryddig og fint, og ikke minst så var det en skikkelig god oppgave i problemløsing på egenhånd for Odin.

De to første sporene var med leke i slutten, og på det siste så lå Bjørn i slutten armert med en oinke-gris. Når Odin fant ham så var det tydelig at han var både gira og stolt, for han overfalt Bjørn, stjal grisen og løp flere runder rundt oss mens han tygget forsiktig på den akkurat nok til at den laget masse nøffelyder. For min egen del så var det utrolig betryggende å se hvor bra Odin løste utfordringene helt uten meg, så fremover skal denne oppsøksmåten testes grundig ut på spor av forskjellig alder, lengde og underlag. Dersom Odin fortsetter å løse sporoppgavene like bra som denne lørdagen, så ser jeg ingen annen grunn til å frykte re-godkjenningssporet enn at jeg ødelegger for ham, men med nok sånn "hold-kjeft-gå-bak-heng-på-og-ikke-tenk"-trening for meg, så satser vi på at det også går fint.

3 kommentarer:

  1. Så snodig, egentlig... :-) Og så god lærdom å ta med seg vidare! :-)

    SvarSlett
  2. Spennende!
    Hadde du han i bånd eller var han løs da du gikk mot sporet? Tok du på lina da han hadde funnet sporet?

    SvarSlett
  3. @Kari Anne: Ja det var en ekstremt god lærdom for meg å ta med meg videre iallefall. :-)
    @Tone: Jeg hadde ham løs hele tiden, både under oppsøket og mens han gikk sporet. Jeg fulgte bare etter ham på noen meters avstand når han gikk sporet, og stoppet opp når han stoppet uten å si eller gjøre noenting. Funket kanonbra, så skal forske litt videre på det. Det morsomme var at han faktisk tok seg så god tid i oppsøket at han ikke var i tvil på retningen. Det virker på meg som om han glemmer å bestemme retning når han går "vanlige" oppsøk, men nå fikk han sjekket grundig og til og med når jeg stod med ryggen til sporet og så nedover baksporet, så klarte jeg ikke å "narre" ham...

    SvarSlett