B-samling på Tjørn

Helgen 24 til 26 april var det duket for B-treningshelg på Tjørn. Vi fikk ikke beskjed om så mye i forkant annet enn at vi måtte huske beredskapsutstyr, så jeg antok at vi kom til å bli testet skikkelig, og at det kom til å bli vel så mye trening på oss hundeførere som det helt sikkert kom til å bli på hundene.

Jeg ankom hytta i halv 4-tiden på fredagen og fant tone sin bil utenfor, men ingen var inne på hytta og dørene var låste. Regnet med at Tone var ute på tur med Isi, og bestemte meg for å gjøre det samme selv. Took med meg Odin og gikk opp til merstadvannet, fulgte det et stykke innover når Odin lutselig forsvant bak en stein og jeg hørte litt piping fra ham. Med Tone's blogginlegg friskt i minne så slo huggorm-panikken raskt inn og jeg løp rundt steinen og fant Odin. Han hadde funnet en gammel rumpetaske liggende langs vannet, og selv om han ikke hadde hverken elevtrekant, bringkobbel eller engang halsbånd på seg så stod han og forsøkte å "ta fastbittet" for å melde flere ganger. Når han så at jeg stod og så på ham så pekte han med nesen på rumpetaska og viste igjen tegn til å forsøke å finne fastbittet. Jeg gikk bort til ham og belønnet ham for funnet og fortalte ham at vi bare var på tur nå og at han ikke trengte å gjøre sånn da. (selv om jeg nekter å tro at det gikk inn i det hele tatt.)
Jeg tok med meg rumpetaska og gikk videre inn langs vannet og opp i skaret inn til neste vann, og så gikk vi videre oppover trollarinda og fulgte den helt ned til skitrekket. Gikk tilbake langs veien og da vi møtte Tone så fortalte hun at rumpetaska som Odin hadde funnet var hennes og at den var en del av en av oppgavene vi skulle få, så der hadde vi laget litt kluss i planene. Heldigvis så gikk det greit uten for mye endring i planen, så Tone fikk rumpetaska og gikk ut for å legge den fra seg igjen.

Lørdags morgen etter frokost så var det duket for praktisk opplegg. Jeg ble utnevnt til første HF på stedet og min oppgave var å ta ned all nødvendig informasjon og så videreformidle det til de andre sånn at vi kunne få lagt opp en plan for søket. Vi fikk utdelt et primærsøkeområde på haugen bak hytta, og det var 2 stk som var savnet siden igår. Vi satte oss ned og delte opp området i 4 teiger (jeg skulle bli igjen i KO som "hundefaglig ansvarlig" og videreformidle eventuell ny etterretning ut til de 4 som skulle ut i søk). Når vi hadde fått godkjent slagplanen vår så kom det inn nye opplysninger som gjorde at vi måtte endre på alt - da var det gjort sikre observasjoner av 2 sekker/gjenstander som vi måtta ta sporoppsøk rundt, og alle hundene måtte ut. Vi delte oss i 2 lag - Krissi og Frode gikk sammen, og Ghita, Kai Erik og jeg ble igjen som et lag. Vi gikk til hver vår sekk og når vi (lag 1) fant vår sekk så tok vi sporoppsøk i sirkler rundt sekken for å se om alle hundene slo på spor i samme retning. Ghita som tok inderste sirkel fikk raskt sporutgang, og jeg fulgte på noen meter lenger ut og fikk også indikasjon på spor i samme retning. Kai Erik fulgte på enda lenger ute og han fikk samme resultat. Vi fulgte på sporet alle sammen og det skulle vise seg å ikke være så lett... Flere ganger så fikk vi sportap og måtte trekke tilbake, og det begynte vel å gå opp for oss alle hat her snakket vi ikke akkurat om noe 2-timer gammelt spor... Vi gikk og søkte og hver gang en hund slo på et spor, så fulgte vi på. Mistet en hund sporet så satte vi inn en annen i front. Etter en stund så kom vi oss ned til hyttefeltet bak haugen og søkte masse i området der, men når vi til slutt meldte om sportap så fikk vi oppgitt en kartreferanse som var nesten rett bak hytta vår. Vi gikk dit og jeg sendte Odin ut i søk. Etter en stund så satte også Ghita og Tara igang et søk i samme område, og Kai Erik søkte av motsatt side av veien. Etter en god stund og flere utsendinger i frittsøk så fikk jeg beskjed av KO om at vi måtte søke oss nedover mot hytta, og riktig nok - der fant Odin en feltflaske. Vi fikk beskjed om at det var slutten og at vi kunne returnere til KO. Der fikk vi bekreftet at det hadde vært snakk om et ca 16 timer gammelt spor på ca 600 meter, og når vi så på sporloggen så var det ikke akkurat oppløftende... Vi hadde såvidt vært innom sporet i starten og et lite stykke midt på (men da hadde vi gått feil vei), så det var jo ikke akkurat en stor suksess. Allikevel- en veldig nyttig lærdom tatt med på veien - vi burde ha revurdert søksplanen vår bedre ettersom hundene sleit såpass mye med sporene istedenfor å slite dem helt ut med å gå sporoppsøk i flere kilometer og i flere timer.

Neste økt var sporoppsøk fra bil/langs vei, med et påfølgende langspor. Vi sleit alle i starten, men når vi etter mye om og men fikk beskjed om rett spor og satte igang, så gikk vårt spor relativt greit. Odin fant første gjenstand og toget videre i kjent sportempo, oppover fjellsiden og rett på neste gjenstand. Der byttet vi førerakvipasje og kai Erik og Umi tok over ledelsen mens Odin og jeg gikk inn bakerst i rekken. Umi dro på videre og jeg og Ghita med hunder kom heseblesende etter. Etter en god stund så byttet vi nok en gang og Ghita og Tara dro på nedover fjellet igjen, fant gjenstand nr 3 og gikk på videre. Lenger nede så ble det bytte igjen og Odin gikk fram i tet, men nå var han mye mer usikker på sporet. Han fikk hele tiden noen korte utsjekk på begge sider av der han virkelig gikk spor, så jeg antok at han var sliten og lot Kai Erik og Umi ta over ledelsen. De gikk rett på mot et saueskur og der inne satt Paul og ventet. Da vi kom fram fikk vi vite at Paul hadde hatt emd seg Dino når han gikk ut sporet, og da falt det noen brikker på plass hos meg - det var nok det som forårsaket alle utsjekkene til Odin. Når han var (iallefall relativt) uthvilt så gikk han Paul sitt spor veldig grundig, men etter noen kilometer så ble han sliten og da sjekket han mye oftere ut soprene etter Dino. Alt i alt så var sporet ca 4,5 km og ca 5 timer gammelt, og ingen av oss som gikk det kan vel si oss som annet en relativt fornøyde med det.

Søndag morgen. Tror skjelden jeg har opplevd en så rolig morgen på Tjørn noengang. Ikke en lyd i hytta før frokosttid, og rundt frokostbordet så var det også uvanlig stille.
Første økt for dagen var å reise opp til bommen ved skykula og legge ut sporoppsøk. Sporene skulle ikke være lange, men selve oppsøket skulle være minst 200 meter. Etterpå var det tilbake til Hytta for å gå utrullering. Vi gikk langs veien og satte ut ekvipasjer underveis, og når alle var plassert ut så var det avgårde oppover mot trollarinda på kompasskurs. jeg og Odin startet først og når vi hadde gått i 3 minutter så startet Krissi og Snuppa, og sånn gikk det videre helt til alle var igang. Etter ca 800 meters patruljesøk så stoppet vi, og når alle hadde kommet seg opp på rekke så trakk vi videre utover. Jeg gikk 650 meter fra der jeg hadde stoppet, og de andre fulgte på helt til hele rekka var flyttet godt forbi det punktet der jeg hadde stått. Stilte inn ny kompasskurs og trasket oss på samme måte nedover mot veien igjen. Jeg kom ned til veien og ble stående og vente og etter en stund så hørte jeg Krissi på radioen med kommandoen "stopp kjede!" Hun hadde indikasjoner på noe, og valgte å sende resten av utrulleringsrekka forbi før hun sjekket det opp. De andre fortsatte ned på veien og like etter så kunne Krissi melde om funn av en sekk. En rask hoderegning viste at vi hadde søkt av et område på 800x1000 meter og funnet en liten sekk på en time og 8 minutter. Det viste jo bare hvor effektivt det er å gå utrullering (så lenge område og vind/værforhold tillater det da. Veldig gøy å ha prøvd dette, selv om vi ikke fikk funn. Andre økt var opp og gå sporoppsøkene som vi hadde lagt ut tidligere på morgenen - de hadde da blitt ca 3,5 timer gamle. For vår del så gikk det veldig bra. Odin gikk max 1 meter fra meg med nesen i bakken hele tiden oppover, og den eneste gangen han gjorde tegn til å slå ut til noen av sidene, så gikk han først bare 5-6 meter til høyre før han snudde og prøvde venstresiden istedet, og der valgte han å følge på. Etter ca 50 meter (?) så gikk vi på slutten. Var ikke det samme draget i sporlina som han pleier å ha når han er uthvilt, men allikevel så var sporadferden hans sånn at jeg valgte å la ham følge opp.

Siste økt for utvask og hjemreise var nok et 2-hunds-spor, denne gang var det Krissi og meg. Krissi tok oppsøk rundt Paul sin bil og Snuppa dro avgårde langs et gjerde. Hun ba meg og Odin om å sjekke det ut for å se om vi også fikk sporutgang der, noe vi gjorde. Odin dro avgårde langs gjerdet og ville over det for å gå videre. Jeg løftet op gjerdet og lot ham passere, men da var sporet borte. Gikk tilbake igjen og da hadde Snuppa funnet noe interessant som hun jobbet med opp langs gjerdet etter vinkelen der Odin hadde gått mistet sporet. Jeg tok da et oppsøk opp tilveien og hadde egentlig planlagt å gå opp langs veien og søke oss tilbake igjen, men da vi kom opp til veien så markerte Odin veldig tydelig spor og jobbet skikkelig intenst, og like etterpå gikk han rett på en gjenstand. Vi fulgte på et godt stykke helt til Odin markerte nedover en skrent. Krissi og Snuppa fikk sjekke opp dette og også Snuppa markerte nedover, så vi valgte å gå ned og søke videre der. Etter en stund så fikk vi beskjed av Paul om å returnere til der vi fant første gjenstand, og Snuppa tok et nytt oppsøk og fant sporet. Vi fulgte på og etter en stund fant hunnen gjenstand. Odin tok over og dro på et stykke, men så var det slutt. Han dro på litt hit og dit, men ingenting helt overbevisende, så vi satte Snuppa tilbake i ledelsen for å sjekke ut den eneste retningen der jeg mente at Odin hadde hatt skikkelige indikasjoner. Hun dirte på videre og vi fulgte på. Etter en stund så slo Odin på noe bak Snuppa og fant en gjenstand som lå noen meter nedenfor der Snuppa hadde gått. Lot ham gå videre og han dro på langs ei mye. Flere ganger så virket det som om han ville opp i lyngen på høyre side, men han fulgte det ikke skikkelig opp, og kom ned igjen og gikk i kanten av Myra. Etter en stund så fant vi slutten - en caps. Belønnet skikkelig og lot den ligge sånn at Snuppa også kunne få funn og belønning, før vi returnerte til bilene. Tanken som slo meg var at dersom jeg hadde gått alene (og hatt bedre tid - ingen middag hjemme som ventet) så hadde jeg nok lagt Odin i dekk for å hvile etpar av gangene, for han ble skikkelig varm og startet å "hyperventilere" i hvert sportap, og da går jo kvaliteten på arbeidet hans drastisk ned. Har jo gjort meg det for vane å dekke ham i noen minutter og evt gi ham vann når vi går spor på veldig varme dager, men etter en såpass hard helg der vi var skikkelig slitne både hunder og førere, så er det ikke så lett å tenke like bra som man gjør når man er helt uthvilte.

Etterpå var det utvask av hytta og så bar det hjemover. Etter 2 dager med trening fra kl 10 til kl 18 hver dag, så var det egentlig forventet at Odin skulle sovne som en stein og sove helt til vi reiser til Etne, men sånn gikk det ikke. Riktignok var han sliten og rolig, men ikke i så stor grad som jeg hadde trodd. Det lover jo bra med tanke på Ukas arbeid senere i sommer, men nå først så er det jo Etnesamlinga, og da er det bare å peise på med trening sånn at han blir vant med å jobbe når han er skikkelig sliten, for det kommer han til å måtte gjøre i sommer, og da er det bare godt å venne seg til det jo før jo heller.