Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 20. april 2009

Ettertanker og observasjoner

Idag var det hviledag for Odin. Etter prøvene så ble det en litt lengre kveld enn jeg hadde tenkt meg i middagsbesøk hos et vennepar, og siden denne søndagen allerede var lovet bort til Lions' røde fjær aksjon, så ble det ikke trening på oss. Jeg tok med meg Odin og Siv og fikk utdelt en innsamlingsbøsse og satte avgårde for å gjøre en innsats. mens Siv gikk rundt og banket på dører så gikk jeg og Odin på tur i gatene, og han fikk til og med tid til en liten svømmetur, noe som tydeligvis var ekstremt kjærkomment. Etter badingen så bykset han rundt som en mellomting mellom en liten valp på speed og en våryr kanin - veldig gøy å se på, men ikke fullt så gøy å faktisk henge fast i andre enden av kobbelet.

Etter at vi kom hjem fra prøvene igår så la jeg raskt merke til at Odin oppførte seg ganske så annerledes enn han pleier - han var skikkelig klengete og kosete, og gikk i beina på meg hele tiden. Etpar ganger fikk han noen skikkelige raptuser og oppførte seg akkurat som en valp. Det var jo utrolig gøy å se, men det tok litt tid før det slo meg hva som forårsaket denne oppførselen. Min første tanke om det var jo at Odin hadde forstått at jeg var utrolig stolt over ham, for han har jo hatt lignende oppførsel (dog ikke så ekstremt) tidligere når han har gjort noe som har gjort meg stolt av ham. Utrolig hvor lett de merker seg sinnstemningene våre, og jeg er ikke i tvil om at de forstår når vi mener at de har gjort noe bra - ikke ut fra det vi sier, hverken ord eller toneleie, men ut fra kroppspråket vårt. Når jeg satte meg ned med middag og en øl og bare slappet totalt av etter prøven, så slo det meg jo også at Odin faktisk hadde oppført seg veldig merkelig i dagene frem mot prøven også, men da på motsatt måte - han ble roligere og roligere, dempet skikkelig og ble veldig urolig når jeg gikk fra ham. Han gikk ikke helt oppi føttene mine sånn som nå etter prøven, men han passet på å alltid være i samme rom som meg sånn at han hadde kontroll på meg til enhver tid. Nå som prøvenervene mine var borte så begynte jeg å tenke over dette, og da slo det meg at det han gjorde både da og nå var å reagere på og speile min sinnstemning. Når jeg ikke fikk sove, gikk og var nervøs og hele tiden forsøkte å "berolige" Odin uten grunn, så ble han mer eller mindre et speilbilde av min sinnstemning, og nå etterpå når jeg bare var glad, stolt og helt rolig, så speilet han det. Jeg har jo alltid visst at hunder oppfatter signaler i vårt kroppspråk som vi gjerne ikke engang vet at vi sender ut og at de "innretter" seg mye mer etter disse signalene enn de gjør til de faktiske kommandoene vi gir dem, men jeg kan ikke huske å ha stått midt oppi et så utrolig klart eksempel på akkurat det tidligere. Når jeg stod midt oppi det så tenkte jeg ikke engang på det (noe som vel må sies å være ganske vanlig), men i etterkant så fikk jeg virkelig satt meg ned og evaluert ikke bare prøvene og oppførselen etterpå, men hele situasjonen. Det er jo ingen tvil om at for Odin's vedkommende så har disse A-prøvene vart i ihvertfall 4 dager. 4 dager med uvanlig oppførsel fra meg som har gjort ham usikker og utrygg, og så en hard treningsøkt før alt var tilbake til normalen igjen. Ikke rart han var hoppende glad.

2 kommentarer:

  1. Interessant å lese om observasjonene dine, om hvordan Odin blir påvirket av sinnsstemningen din i løpet av disse dagene. Han er også en hund som er *veldig* knyttet til far og dermed er nok interaksjonen og båndet mellom dere sterkere enn kanskje for andre.
    Viktig erkjennelse og noe du må ta med deg videre i treninga med Odin. Selv om det ikke er så enkelt å kontrollere nervøsiteten. Jeg synes imidlertid det er veldig bra at Odin likevel runderte ganske greit på lørdag. :-)

    SvarSlett
  2. Ja han er jo en ekte pappagutt, så sånn sett så er det jo egentlig helt utrolig at han i det hele tatt gikk ut fra midtlinja. Blir bare mer og mer fornøyd med økta jo mer jeg tenker på hvor stor påkjenning det hele egentlig har vært for Odin. :)

    SvarSlett