Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

torsdag 23. april 2009

Sporoppsøk i Hålandsskogen

Onsdagstrening for lag 3 i Hålandsskogen, og jeg skulle selvfølgelig (farget etter lørdagens hendelser) trene på sporoppsøk. Jeg, Helen, Sylvelin og Ronny møtte opp til trening. Sylvelin og Helen skulle rundere og trene melding, mens Ronny og jeg skulle trene sporoppsøk. Vi ble enige om at vi skulle legge ut 2 oppsøk hver til hverandre.

Jeg hadde på forhånd bestemt meg for hvordan vi skulle ha det - et spor på totalt rett over 100 meter hvor jeg skulle ta sporoppsøk midt på og så var det bare å se hvilken vei Odin ville velge. Det var også ekstremt viktig for meg at jeg ikke fikk noen indikasjoner på hvilken vei sporet gikk - her skulle jeg trene meg selv på å stole på Odin. Planen var at dersom han tok bakspor så var det 50 meter og så ingenting, og hvis han valgte rett vei så var det jackpot med Ronny i enden av sporet armert med masse godbiter. Jeg hadde jo selvfølgelig sett for meg at vi skulle ta sporoppsøk på vanlig måte (jeg hadde også gitt beskjed om at jeg ikke ønsket å vite noenting om hvor langt oppsøk vi måtte ta før vi fannt sporet - alt for å lære å stole på det store dyret.) og at Odin skulle sjekke ut sporet i begge retninger før vi gikk avgårde. Sånn fungerte imidlertid ikke hundehjernen idag. Første sporoppsøk - ca 15 meter før vi fannt sporet, og med en gang nesen til Odin traff det så bar det avgårde rett på slutten. Det ble ingen sjekking av baksporet i det hele tatt, på sporadferden til Odin så virket det ikke engang som om det fantes et bakspor. Andre sporoppsøk forløp på akkurat samme måte - nesen i sporet og så - bang - der toget han avgårde i rett retning uten noen sjekk av baksporet. Merkelig hvor kontant han tok disse sporene iforhold til all rotingen i baksporet på A-prøven, men men... Ikke godt å si hvordan rottishjernen er skrudd sammen, og selvfølgelig så har nok mine strittende nerver hatt en del å si for at det gikk som det gikk da.

Oppsummeringen av de to oppsøkene må vel være at jeg er utrolig fornøyd med hvor kontant Odin slår på spor (selv om disse var ganske ferske bare ca 2,5 timer gamle) og også resultatet med 100% rett på veivalgene hans, men allikevel... Vet ikke om det er noe å trakte etter i det hele tatt eller om det bare er noe som kan gjøre veivalget vanskeligere for ham, men jeg kunne jo ideelt sett ønsket meg at han sjekket sporgata litt mer og ikke bare fløy avgårde i første og beste retning i det sekundet han fikk fert av sporlegger. Nå er jeg som tidligere nevnt såpass usikker på hvordan hjernen til Odin funker, for alt jeg vet så sjekker han retningen iløpet av etpar meter ut i sporet og dersom det hadde vært bakspor så hadde han kanskje snudd for så å velge rett vei, men det er jo ikke godt å si så lenge han ikke fikk prøvd seg på det. Her er det tydeligvis bare å trene mer sporoppsøk sånn at jeg blir 100% trygg på at Odin vet best, så får vi bare spe på med et og annet langspor for variasjonens del. Jeg vet jo at han plukker gjenstander, og jeg vet at dersom han har satt seg på sporet så ignorerer han kryssinger, så da blir det nok mye motivasjons-oppsøk med figuranter i slutten fremover for å virkelig trigge ham på at det lønner seg å velge rett vei. Og ikke minst det er bare å pøse på med ukjente sporoppgaver, for er det en ting jeg har lært meg på den harde måten så er det at samarbeidet mellom hund og fører faktisk forutsetter at føreren stoler på hunden sin! og det er jo her min utfordring ligger framover. :)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar