Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

mandag 31. august 2009

Lørdagstrening i Melshei

Idag var det satt opp fellestrening i Vigreskogen for oss som ikke var på Dyranut, og jeg hadde egentlig tenkt å reise dit og terpe mer på rundering, men etter en mail fra Helen så ble jeg istedet med henne på trening i Melshei-området, siden hun ikke ville reise så langt bort fra hjem og sykehus så nær terminen. Hun hadde også vært ute i Melsheia fredag formiddag og lagt 2 spor som vi skulle prøve oss på idag. Det hadde regnet masse hele fredagen og hele natta til lørdagen, så jeg hadde ikke de største forventningene, noe som viste seg å være bra. Odin slo kontant på sporet og gikk spor frem til start-gjenstanden, og etter litt belønning så fortsatte han fint på sporet. Etter 50-60 meter så endte vi opp ute på en vei, og her var det full stopp. Vi gikk litt tilbake igjen og forsøkte på et nytt sporoppsøk, men han gikk nok en gang bare ut på veien og stoppet. Etter noen mislykkede forsøk til så gikk vi tilbake til der startgjenstanden ble funnet og tok en pause (matfar måtte telle til ti både en og to ganger mens Odin lå og ventet.) før vi to et nytt oppsøk rundt gjenstanden for å se om vi kom oss igang igjen. Denne gangen var det full skjæring - Odin var helt ute av spor-modus, og stod bare og så på meg. Det er jo en adferd som jeg ser kommer hver gang vi går tilbake i et spor, akkurat som om han velger bort det sporet om han blir holdt igjen eller tatt av, og heller leter etter andre spor. Vi gikk tilbake til bilene og ventet på Helen, og når hun kom så fikk jeg vite at det sporet Odin hadde valgt var baksporet hennes. Vi gikk opp igjen og tok et nytt oppsøk et stykke fra startgjenstanden, men det var ikke noe som minnet om sporadferd her, det ble mer som et feltstøk i sporline, og siden jeg ikke vil at Odin skal belønning for å tilfeldigvis "dette" over en gjenstand mens han går og surrer, så avbrøt vi og gikk tilbake til bilene nok en gang. Tydelig at dette ble litt vel vanskelig.

Etterpå hadde vi 2 overværs-økter hver, den en var ei "normal" økt med 2 funn av figurant i jervenduk, og her var det fine overværs-løsninger på begge funnene uten sjekking av spor. Den andre økta var egentlig bare et moment - dvs at det lå en figurant godt skjult nesten tvers over veien fra bilen sånn at Odin fikk ferten idet han hoppet ut av buret. Det jeg ville sjekke her var om han ville slå på den ferten og faktisk melde selv om det var så tett oppi standplass. (har hatt mine tvil om dette siden han ikke er så veldig fan av å kjøre bil eller å oppholde seg frivillig helt oppi bilene.) På denne økta fikk jeg såvidt satt på trekant og bringkobbel før han løp over veien og meldte fint og faktisk også kom tilbake til meg med melding selv om jeg fremdeles stod med bil- og bur-dør åpen. Veldig greit å ha sjekket ut dette, for min egen del iallefall.

1 kommentar:

  1. Det er jo ikke rart at Odin gjør dette, siden du gang på gang forteller han at det ikke er dette du vil han skal gjøre, ved å avbryte han.
    Dette kjenner jeg igjen fra Snuppa & meg. Når jeg avbryter det sporet hun holder på med (feil spor, bakspor etc), så snur hun seg opp mot meg for å få hjelp til hva hun da skal gjøre.
    Vi har begge førervare hunder, og de har lett for å søke hjelp hos hundefører når de ikke helt skjønner hva vi ønsker at de skal gjøre. Jeg tror at du i denne situasjonen burde ha dobbeltsjekket med Helen hvordan sporet gikk, før dere startet. Gammelt spor, mye regn etc tilsa at det kunne være en vanskelig oppgave. Slik lar du Odin få en fair sjanse for å lykkes. Og så blir hundefører så mye blidere også! :-)

    SvarSlett