Velkommen skal dere være!

Som en (en gang for lenge siden) håpefull journalist-spire, så er denne bloggen mitt fristed til å utfolde meg fritt omkring det som tar opp det meste av fritiden min, nemlig Odin og hans trening! Det jeg skriver er selvfølgelig mest for min egen del som treningsdagbok, men jeg håper allikevel at andre lesere vil kunne ha nytte av eller bare la seg underholde av alt det vi finner på ute i skog, mark og fjellheim. God lesing! ;-)

søndag 9. august 2009

Viktig lærdom - teigsøk

Jeg møtte Tone, Ghita og Gro Elin på Tjørn denne lørdagen, og i tråd med planene mine for trening og videreutvikling av samarbeidet mellom meg og Odin, så skulle jeg ha en praktisk case der jeg måtte legge opp en strategi for å gjøre søket så effektivt som mulig og ikke minst trene på å disponere kreftene til Odin riktig for å ikke slite ham ut for tidlig med tanke på at vi skulle være i søk i flere timer.

Etter å ha fått casen av Tone la jeg opp strategien min og forklarte den til Tone før jeg tok på meg sekk og tok med meg Odin og trasket ut i regnet og vinden før å lete etter den savnede jegeren (Ghita). Vindforholdene var ganske så stabile, så jeg la opp søket deretter, noe som resulterte i en lang og tung tur før vi nærmet oss der figuranten vår lå.

Når vi etter halvannen time kom inn i fertssonen så stod vi på toppen av ei bratt skrent med ei gjengrodd ur rett under oss. Jeg så at Odin jobbet med noe helt ute på kanten av skrenten, og på et tidspunkt så var han i ferd med å hoppe utfor. Jeg fikk heldigvis ropt ham fra det og tok ham med meg og gikk rundt på nedsiden av skrenten og forsøkte å sende ham opp i ura for å søke den av skikkelig,men det var alt for tett til at han kom seg frem der, og i tillegg viste han ingen interesse eller tegn til at det var noe der. Min neste tanke ble da at han hadde ferten av noe tvers over det lille dalsøkket vi stod i, og at han hadde hatt ferten oppe på skrenten og mistet den nede i dalsøkket. Vi fortsatte da opp på neste topp for å se om han kom tilbake i fertssonen, noe han ikke gjorde. Vi søkte oss ned til hytta og gikk over sporloggen for å se hvor Ghita kunne ligge, og etter litt konferering med Tone så gikk vi tilbake til der Odin hadde jobet med noe. Nok en gang var det tydelig at han hadde ferten av noe på toppen av skrenten, men nektet å gå opp i ura fra nedsiden. Nå er det godt mulig at det var nesten fysisk umulig for ham å komme seg frem i det tette krattet, og når han i tillegg var skikkelig sliten etter søket, så gjorde det ikke ting lettere.

Etter etpar forsøk så ropte jeg på Ghita og gav beskjed om at jeg avbrøt søket. Jeg hadde sett henne fra toppen av skrenten, Odin hadde vært bare en liten meter fra henne, men på det tidspunktet så var han mellom to og tre meter over der hun lå. Er sikker på at han hadde meldt om han hadde sett henne, men jeg har vært veldig konsekvent på at jeg ikke tillater avstandsmelding på fert, som sikkert var grunnen til at jeg ikke fikk melding når han stod på toppen. For å avslutte dagens trening sånn at Odin fikk et funn så sendte jeg Tone inn i et betongrør som lå under veien og tok et kjapt overvær der. Odin løp rett inn i røret og meldte fint og fikk masse belønning.

Etter treninga så gikk vi gjennom søket, og jeg fikk etpar ekstremt bra tips som skrives opp bak øret. Selvfølgelig så er det sånn at når vi er ute i søket så er det ikke bare hunden som skal jobbe - når jeg så hvor intenst han jobbet og at det ikke var mulig å få ham til å søke av ura så burde jeg selv ha gått inn og sjekket det området. Hadde det vært en reell aksjon så hadde jeg nok kallt inn ekstra letemannskaper før jeg hadde søkt videre, men i og med at dette var ei trening så antok jeg bare (noe som er veldig farlig å gjøre) at det var lagt opp til at det var Odin som skulle gjøre funnet. Casen var imidlertid lagt opp til at den savnede jegeren hadde fallt ned fra skrenta og lå hardt skadd nedi ura. Det viste meg jo tydelig at selv hvor "reellt" vi legger opp treningene, så blir det aldri helt det samme som på en ekte aksjon. Det beste jeg sitter igjen med her er jo vissheten om at om jeg kommer oppi et lignende scenario på en aksjon så vil jeg garantert sjeke ut områdene selv hvis jeg ser at Odin jobber med noe i et område som han ikke får søkt av skikkelig, eller i det minste at jeg da merker meg stedet og ber om å få satt inn mer letemanskaper i det aktuelle området.

2 kommentarer:

  1. Læring pågår :-) Det er bra John!

    Det du ikke visste (og som vi glemte å si i går) var at figuranten ikke ble plassert ut før du gikk. Da du kom tilbake etter å ha lagt ut spor til Ghita, var Ghita gjemt inni bilen min... he..he.. Jeg ville først høre hvordan du ville legge opp søket og hvilket område du ville starte i, før vi la ut Ghita.

    Når du så startet med flatene og runden rundt vannet, så ble Ghita lagt ut etter at du var kommet godt igang oppe ved vannet ;-)
    En annen ting som kan være verdt å merke seg, er at det kan være lurt å søke av de "tøffeste" og mest ulendte områdene først, mens man selv og hunden ennå er rimelig uthvilte og så ta de lettere partiene til slutt.

    SvarSlett
  2. Tror du lærte masse jeg John :-D
    Ta med deg det positive - så har ikke treningen vært bortkastet i alle fall ;-)

    Jeg tror også det hadde vært vanskelig for Odin å kommet helt frem til meg, for selv Tara kviet seg veldig for å gå opp der vi skulle ligge.

    Det siste Tone skrev er noe jeg konsekvent holder meg til (så sant det er mulig) det var noe vi lærde av SARDA-gjengen, og jeg tror det er en viktig lærdom ;-)

    SvarSlett