Hjemme igjen, og ut på tur

Etter ei fantastisk, men krevende uke på Island så kom jeg meg omsider hjem sent torsdag kveld, til en noe understimulert og dermed til de grader krevende og masete hund. Det ble en merkelig velkomst, for det kunne virke som om Odin på den ene side var veldig glad for å ha meg hjemme igjen, mens han på den andre side virket litt fornærmet over at jeg hadde forlatt ham for ei uke (som er det lengste jeg har vært borte fra Odin sammenhengende siden jeg fikk ham...) Når fornærmelsen gikk over, så ble det masse kos og lek, før han kom og la seg oppå føttene mine når jeg la meg ned for å "slappe av litt foran tv-en" (dvs komatøs søvn etter å ha vært på reisefot i 16 timer) Våknet en gang i løpet av natta for å oppdage at jeg var lam fra midt på leggene og ned grunnet manglende blodtilførsel, men etter å ha sendt Odin avgårde for å legge seg, så gikk alt så meget bedre.

Fredagen ble en dag preget av 2 ting - utpakking/rydding og kos og lek med Odin. Når koffertene endelig var pakket ut og sortert, kjøkkenet ryddet og vasket og alt var klart til middagsforberedelser, så bar det ut på tur. Tror faktisk at jeg med hånden på hjertet kan si at Odin var mer uten enn med bakkekontakt fra jeg hadde sagt T-ordet og til vi kom oss ut dørene og i bilen, og når vi nærmet oss tur-området så startet pipekonserten og gravinga på bur-døra. Vi gikk en god times tur, kun avbrutt av masse lek med både ball og pinne, noe jeg håper at vil ha tatt bort den verste frustrasjonen før spor-treninga vi skal ha imorgen. Tidligere har jeg sett at når jeg har vært ute og reist noen dager og reiser rett på trening uten å la Odin få lekt fra seg litt så blir det ikke akkurat den kvaliteten på treninga som jeg kunne ha ønsket, så derfor passet det fint å ha fredagen til en ren kose-tur dag.

Utrolig gøy å ha besøkt Island, noe jeg er helt hundre prosent sikker på at jeg skal gjøre igjen, og en fantastisk mulighet og utvikling for meg å få jobbe med den flotte gjengen jeg jobbet med mens jeg var der, men allikevel merket jeg jo at savnet etter hundetreningen meldte seg ganske raskt - kanskje det er meg det er noe galt med? Har jeg rett og slett blitt NRH-miljøskadd???