Spor med case i Gravdal

Idag møtte jeg opp på trening uten å helt ha bestemt meg for hva jeg skulle trene på. Etter planen så skulle jeg hatt teigsøk, men siden vi hadde et ikke helt 100 prosent vellykket spor i Bergen forrige søndag, så valgte jeg heller å la Kristin legge ut "et morsomt spor" for meg idag. De kravene jeg hadde var at det skulle være ca en kilometer (ihvertfall ikke kortere), og inneholde gjenstander og en bruksgjenstand i slutten. Kristin gikk inn for oppgaven og laget til en skikkelig case til meg, og jeg må si at ut fra det gliset hun hadde når hun kom tilbake til standplass etter å ha lagt ut sporet (kombinert med det faktum at hun lo stille for seg selv og gned seg i hendene) så fryktet jeg at dette kunne bli problematisk.

Casen var at en kamerat av henne, Sigvart Pion, som var miljøspion for Noregs vassdrags og energidepartement, hadde vært ute på spionoppdrag for å avdekke guffne utslipp i vannet i Gravdal, og hadde vært så uheldig å miste alle spion-effektene sine mens han snek seg rundt for å avsløre hytteeiere som drev med dumping av fæle ting i vannet. Jeg fikk oppgitt to punkter der Kristin hadde sett ham passere fire-fem timer tidligere, og satte igang på sporoppsøk.

Odin slo skikkelig fint på sporet, men valgte å følge bakspor et stykke. Idet Kristin gav beskjed om at det var bakspor, så skimtet jeg et fotavtrykk som også indikerte at vi gikk i feil retning. Jeg fikk Odin til å snu, og da bar det avgårde. Første gjenstand (spion-solbrillene) dyttet han litt på, men fortsatte på sporet uten å apportere og avlevere. Ned ei bratt skrent der jeg mer enn en gang holdt på å tryne (og flere ganger holdt på å miste troen på at noen hadde gått der) før vi kom ut på en flate der vi fant, og Odin avleverte skikkelig, en hanske - en typisk spionhanske faktisk. Vi dro på videre, og kom ut på en grusvei, her ble det litt snusing i veikanten før Odin tok sporet opp igjen, skikkelig supernøyaktig og akkurat som et grusspor skal være. (Er smertefullt klar over at det høres ut som skryt, men så lenge det var som å se en målrettet støvsuger i aksjon over hele grusveien, så tar jeg meg retten til å skryte litt.) ;-)

Etter grusvei-partiet så bar det ut i periferien igjen i høy fart og med lav neseføring, og etter en liten stund fikk vi funn av spion-hanske nr. 2. Etter en kort belønning så bar det videre gjennom gresset før vi plutselig møtte på et gjerde, helt uti vannkanten. Odin sjekket raskt ut området, og fant så en stor stein som lå delvis uti vannet og helt inntil gjerdet der han fikk hoppet over og dro avgårde ut på noen steiner som lå som en "sti" i vannet. Etter en liten stund ble det litt sirkling, før halen begynte å gå i kjent propell-stil, noe som er en klar indikasjon på et funn. Funnet av ei lita sykkel-veske, fikk meg til å tenke på litt av casen som Kristin presenterte - nemlig at godeste hr S. pion mente at han hadde mistet sin høyt elskede lipsyl i nærheten av gitte sykkelveske. Mens jeg pakket med meg vesken så tok Odin seg noen runder og søkte på en måte som fikk meg til å tro at det var noe mer i området, men etter etpar runder så plukket odin opp sporet og løp avgårde videre. For første gang i sitt liv så klatret Odin over et nytt gjerde ("hoppet" med framlabbene og klatret over med resten av kroppen) istedetfor å bare hoppe over, men det fikk han allikevel ikke til å senke farten nevneverdig. Et stykke etter gjerdet så ble det en intens sirkling igjen, noe som gjorde meg ganske sikker på at det var en gjenstand et eller annet sted, men etter en del frem- og-tilbake så valgte Odin å følge sporet videre. I ettertid fikk jeg vite at Hr. S. Pion hadde lagt fra seg en tom snusboks oppå en stein, sånn omtrent i hoftehøyde. Siden vi har vært veldig dårlige på å trene på sporgjenstander over bakkenivå, så godtar jeg at vi ikke fant akkurat den gjenstanden, og når resten av sporet frem til slutten gikk som det gikk, så kan jeg ikke annet enn å være kjempefornøyd med sporet!


(Til informasjon er det gule sporet Kristin's (eller for casens del, Hr S. Pion's), og det blå er Odin sitt.)