Endelig trening igjen!

Jeg har gått med en følelse av at det har gått årevis siden forrige trening nå, og ut fra reaksjonen til Odin når jeg fortalte ham at vi skule "finne mannen" (reaksjonen var av typen "høyde uten tilløp med samtlige labber godt plantet i far's mage/brystregion før nedslag etterfulgt av masse piping!") så gikk nok han med samme oppfatning som meg av treningssituasjonen siden forrige aksjon. Riktignok har vi gått noen små spor og hatt flere lange fine fjellturer, både i Røldal og i nyoppdagede områder hjemme, men det er ikke det same som ei skikkelig treningsøkt...

Vi møtte Line, Sylvelin og Hugo på Sviland, og litt etter kom også Frode D. Jeg fikk Sylvelin til å legge ut et spor til meg der vi skulle rundere oss frem til en gjenstand og ta sporoppsøk derfra. Min eneste styring på sporet var at det skulle krysse grusveien eller parkeringsplassen og ha sluttgjenstanden kort tid etter kryssingen. Sørget for at grusen ble skikkelig overtråkket, og takket være Hugo og en gjeng med syklister så ble sporet i tillegg overkjørt før vi skulle avgårde på det. Mens vi ventet på sporet så var jeg figurant for de andre som skulle rundere, og rett før vi skulle avgårde så fikk jeg Frode og Line til å fyre Odin opp med biteskinn og ball for så å forsvinne ut i skogen, og så fikk vi 2 "runderingsslag" for å terpe litt på "hold-fast"-delen av meldingen, som det av og til blir noe slurv med. Typisk nok så viste Odin meg igjen at den ideen som jeg har hatt ang rask slipp av bittet v/innkomst er veldig situasjonsbetinget... Han kan virkelig sitte og tviholde på bittet så lenge jeg vil når vi trener melding eller runderer med masse funn og fremtrekk, men når det er ukjent oppgave og masse tomslag, så stiller saken seg ganske annerledes. Det har nok utvilsomt en del å gjøre med de signalene jeg sender ut når vi trener ukjent oppgave, i kombinasjon med at han blir ekstremt innbitt på å komme seg raskt tilbake til figurantene når han har jobbet lenge for å finne dem som resulterer i at han ikke vil vente på "vis"-kommandoen før han slipper bittet og stikker ut til figuranten igjen. Jeg må tydeligvis finne ut en god slagplan for hvordan jeg skal få testet ut teorien min, og ikke minst hvordan jeg skal få trent den unoten av ham, for det fungerer jo helt tydelig ikke å ta meldingstreningen ut av runderingen, for ikke bare er det kjedelig for dyret, men det er heller ikke da problemene oppstår...

Etter disse to slagene så gikk vi inn fra valpeskogen og nedover veien (krysset sporet vi skulle gå) og satte igang runderingen innover stien. På slaget ved den lille "broa" over bekken kom Odin inn med et tøystykke, som var en del av den gjenstanden som Sylvelin hadde lagt ut i starten. Han avleverte den som om det var melding, og når jeg gav "vis"-kommandoen så løp han ut og påviste luen (andre del av gjenstanden) helt fint. Vi tok et sporoppsøk fra gjenstanden, og det var tydelig å se at Odin var veldig heit og ikke hadde den konsentrasjonen som han vanligvis har når han er på spor, noe som resulterte i at han gikk av sporet der Sylvelin hadde hoppet over bekken. Vi sirklet oss opp mot parkeringsplassen, men når intensiteten begynte å dabbelitt av, så gikk han straks mer konsentrert. Vi hadde en avstikker opp på parkeringsplassen, men her var det tydelig at det ikke var spor etter annet enn Odin og meg, siden vi kom ut like ved bilen min, så jeg snudde for å gå tilbake tilder jeg mente at Odin hadde gått av. Med en gang vi var inne i skogen igjen så begynte Odin å søke, og det varte ikke lenge før han fant igjen sporet og denne gangen gikk det i litt mer kjente takter. Riktignok i høyt tempo, men veldig konsentrert og nøyaktig. Kryssingen av den overtråkkede og overkjørte grusveien merket jeg ikke noe til - det var som om Odin ikke enset underlagsskiftet eller andre forstyrrelser, han gikk nøyaktig og fint rett over veien og rett på slutten. En veldig bra avslutning på en i mine øyne svært vellykket treningsdag.

Det jeg sitter igjen med av intrykk etter dagens økter er for det første at jeg må finne måter og metoder for å få terpet mer på hold-fast under vanskelige forhold, dvs etter masse blindslag og ukjente oppgaver, uten at Odin skal føle seg straffet med å måtte melde på nytt etter gode runderingsslag og fine søk, og ikke minst, jeg må passe på at selv om han er overtent så skal vi ha full konsentrasjon i sporene helt fra start, så det blir nok noen gamle spor igjen fremover, i tillegg til masse spor på asfalt og vanskelige underlag.