Idag var det (igjen) spor som stod på programmet, ID-sporene skulle opp en vanskelighetsgrad og i tillegg var det tilbake til de gamle runderingsløype-sporene for å få litt ekstremforstyrrelser. Jeg og Nina gikk og la ut hvert vårt spor parallellt med runderings-midtlinja før rungeringsgruppa satte igang. For å unngå å ødelegge for hundene som skulle ut og rundere, så ble det ingen gjenstander i sporene, og slutten ble markert med sløyfe sånn at vi som hadde lagt ut sporene kunne finne tilbake til slutten og ligge der når hundene skulle ut og gå.
Når disse sporene var lagt, så var det avgårde for å legge ut ID-sporene til Aud, Kaare og meg. Jeg fikk 3 sporleggere til å gå sammen i ca 50 meter før de skilte lag og gikk i buer vekk fra hverandre og møttes igjen litt lenger framme for så å gå samlet et stykke til før et siste veiskille. Sporet ble vel ca 2-300 meter langt og ca 2 timer gammelt.
Vi startet med runderingsløype-sporet, og her fikk jeg en smeller fra Nina som jeg presenterte til Odin før vi satte igang et sporoppsøk fra parkeringsplassen og ned til starten på valpeløypa. Odin gikk over en del andre tråkk uten problem, og slo veldig fint på riktig spor, men etter ca 10 meter så ble det litt virring før han fant tilbake til rett spor. Vi hadde et sted til der vi sleit litt, og det var der vi krysset sporet som jeg hadde lagt ut når jeg var med og hjalp til som runderings-figurant. Her ville Odin sjekke ut mitt spor, men etter å ha fått snuse litt i den retningen jeg hadde gått, så valgte Odin selv å komme tilbake til kryssingen og valgte rett spor. Etter dette så bar det uten videre problemer rett på figurant Nina, som lå klar og ventet i slutten av sporet, armert med pipe-tennisball. Det ble masse belønning før Odin fik seg en tenkepause i bilen før ID-sporet.
Når det var klart for å gå ID-spor så fikk jeg en smeller fra Kaare og instruksjoner om hvor han hadde gått før han gikk avgårde for å legge seg i slutten av sitt spor. Vi ventet i noen minutter på at kaare skulle få nå frem til slutten av sporet, og hele ventetiden lå Odin i dekk med nesa midt i sporgata. Når han til slutt fikk smelleren så bar det avgårde i høy fart. Når vi kom til første veiskille enset han ikke de to andre sporene, og fulgte kaare sitt spor som om det var det eneste som lå der. Når vi kom til siste veiskille så ble det litt verre - her valgte han førtst kaare sitt spor, men så ble det litt virring, før han slo over på nina's spor og fulgte det frem til sløyfen som hun hadde hengt ut. (antar at årsaken var at han var litt kokt under topplokket og hadde fått både ball og godbit av Nina litt tidligere på dagen, for selv om han gikk av sporet ette Kaare, så sjekket han ikke ut sporet etter Aud i det hele tatt.) Det ble altså litt feil der, men når odin ikke fikk noen løsning ved å velge feil spor ved siste veiskille, så jobbet han seg tilbake til veiskillet selv og valgte så rett spor og fant kaare uten større problemer. Ved veiskillet lot jeg ham få snuse litt på luen til kaare igjen som en "påminnelse", men slik som han jobbet så vet jeg ikke om det hadde vært nødvendig. Valgte allikevel å gjøre det for å bedre sjangsen for suksess. I innlæringsfasen så er det jo spesielt viktig å legge opp til at hundene skal lykkes, men samtidig så er jeg veldig redd for å gjøre ting for lett for odin også, fordi jeg vet at han har lett for å miste interessen hvis ting blir for enkelt.
Klubbmesterskap i Rallylydighet
for 4 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar