Ufrivillig "lavinesamling"...

Det var duket for den årlige høst-samlinga på Tjørn denne helgen, men noe som minnet om høst var det absolutt ikke. Hjemme lå det en liten cm med snø, men når jeg kjørte oppover fra Bjerkreim og så at snølaget bare vokste og vokste helt til knehøyde oppe i treningsområdene, så skal jeg ærlig inrømme at treningslysten min giret seg ned etpar hakk. Etter en del springing i dyp snø i Røldal så haltet jo Odin i etpar dager etter forrige vinter, så jeg så med skrekk på hvordan det skulle bli etter ei helg med masse intensiv trening i tilsvarende dyp snø. Når vi allikevel var på hytta, og godt innstallert i skistallen, så varte det ikke så lenge før treningslysten steg igjen når jeg så hvor supergøy Odin syntes det var å få leke i snøen. Vi tok en liten luftetur før det bar tilbake til hytta for middag.

Lørdags morgen delte vi oss inn i lag, og Krissi, Bjørn Erik, Kent og meg fikk området fra hytta og opp til Merstadvannet som treningsområde. for å spare leddene til Odin så ble det overvær/frittsøk istedetfor rundering, og det var tydelig både for han og for de andre hundene at det var tungt nok. Flere steder hadde det blåst opp fenner som var en meter dype, så det å ta seg fram gjennom disse bød på problemer for både hunder og førere (sistnevnte fikk størst problemer med å henge på på påvisningene, så etter et kort forsøk så fant vi alle det best å la hundene løpe ut på påvisning selv, og så kunne vi komme etter i vårt eget tempo.) På andre økta var det lett å se at hundene hadde funnet ut at det var enklere å løpe der det allerede var opptråkket stier i snøen, for når de jobbet seg inn mot figurantene så holdt samtlige hunder seg så langt det lot seg gjøre til tråkkene fra første økt.

Etter lunch så var det tid for "øvelde" for de godkjente. Jeg ble plukket opp utenfor hytta av en røde kors-bil og vi kjørte forbi hytta og stoppet for å vitse og le litt over hvordan de nye ekvipasjene skulle lures, unnskyldningen for dette var at røde kors-folkene skulle være eksterne figuranter og jeg skulle være med dem for å plassere dem ut i forkant av øvelsen. Etter dette tok Paul over som OL og tok ut teiger og sendte samtlige HF-er avgårde. Når vi fikk høre at Ola, Bjørn og Helen var igang med søket så kom de andre hf-ene inn til hytta igjen, og vi satte igang med å pynte hytta til fest. Paul lot dem søke i en god time før de fikk beskjed om å returnere til KO for å få nye teiger ut fra nye opplysninger, og når de kom tilbake til hytta ble det overraskelsesfest for dem. Det ble med andre ord ikke mer trening denne dagen.

Etter en kang og fuktig aften så våknet jeg tidlig søndags morgen og hørte rypene kakle oppe på trollarinda. Jeg tok med Odin og hagla og tuslet avgårde på litt jakt. Når vi kom opp mot toppene så var det tydelige spor etter hvor rypene hadde sittet og beitet og kaklet, men de var så sky at vi ikke så en eneste fugl. Vi stampet oss ned mot Merstadvannet igjen og tilbake til hytta. Var ikke ute i mer enn halvannen time på denne turen, men med tanke på hvor tungt terreng det var og det faktum at Odin skulle ut og løpe etter frokost også, så ble det en tomhendt retur ned til hytta for å spise litt før trening.

Det ble med ei økt denne søndagen, siden ting merkelig nok tok litt lenger tid enn vanlig for de fleste, og siden vi også måtte pakke ned, rydde og vaske, så hadde vi strengt tatt ikke tid til noe mer enn det heller. Odin fikk 3 funn, der det var lett å se ut fra farten inn med meldingene at han var sliten etter jaktturen. På det siste slaget lokaliserte han Kent utrolig fint og på lang avstand, jobbet seg helt inn til ham (prøvde også å jobbe seg inn i jervenduken), hvorpå han stoppet opp, så på meg, som for å si: "kommer du eller?!?" før han satte igang å halse (eller jeg burde kanskje bare si "lage lyder, for de første halsingene var vel mer likt ulve-ul enn halsmelding.). Nede ved hytta fikk alle de andre med seg at Odin hadde gjort funn av utilgjengelig figurant, så det er jo tydelig at halsingen hans bærer langt, også mot vindretningen. Sånn sett er jeg jo veldig glad at han kan benytte begge meldingsformer.

Etter denne økta var det tilbake til hytta for å pakke ut det siste som stod igjen, for det bar hjemover. Gleden var stor når jeg så snøen forsvinne mer og mer jo lavere (og jo nærmere hjemme) jeg kom. Vel hjemme lå det bare bittelitt snø igjen, noe som selvfølgelig betyr at sporsesongen heldigvis ikke er over enda!