Sporoppsøk i kringlelia

Idag hadde jeg egentlig planlagt å jobbe hjemmefra og ta en lang tur med hundene fra morgenen, men sånn gikk det altså ikke. Det ble til et høyhastighets-felt med 2 hunder og 20 bittesmå pølsebiter i hagen før de fikk frokost. De støvsugde hele hagen i 20 minutter og var passe nok slitne etterpå til at jeg hadde god nok samvittighet til etpar timer på kontoret.

Etter jobb tok jeg med meg de to søte små i bilen og satte kursen til Kringleli. Parkerte og gikk og la ut to korte spor til Odin, før jeg tok med meg hundene ut på en god times tur i skogen. De lekte og løp om kapp stort sett hele turen, og som en ekstra "bonus" så stoppet jeg flere ganger og kallte dem inn når de var kommet seg et stykke bort fra meg, sånn at de fikk litt ekstra løping. Planen var jo å gjøre Odin passe sliten til sporene jeg hadde lagt ut. De var ikke så lange, og skulle ikke bli særlig eldre enn halvannen time, men sporoppsøkene var på henholdsvis 500 og 700 meter før vi traff sporutgangene, så han skulle få jobbe litt med dem.

Etter lufteturen så satte jeg Snuppa i bilen og gikk avgårde for å ta sporoppsøkene med Odin. På det første sporet søkte han veldig konsentrert, og når vi kom til sporet så sjekket han ut baksporet ca 5-6 meter før han snudde av seg selv og kom tilbake, tok rett vei og gikk rett på slutten. På det andre oppsøket valgte han rett vei med en gang han traff sporet, og også her rett på slutten. Veldig førnøyd med begge oppsøkene. Det er veldig lett å se når Odin finner sporet, og han er også veldig lett å lese når han er på spor. (jeg trengte bare å lære meg det skikkelig)

Etter sporene så byttet jeg hund og gav Snuppa ei helt sinnsyk intervall-økt, og når hun var helt utslitt så slapp jeg ut Odin igjen og lot dem leke litt jaktlek med den ene air-kongen, og når de etter en stund stoppet leken selv så var det rett tilbake i bilen og så hjem til middag.

Etter maten så fotfulgte de meg tett inne på kjøkkenet, men idet jeg lukket døren så hørte jeg to dunk inne fra stuen når hundene formelig datt i gulvet og ble liggende, helt utslitt etter en herlig tur og for Odins del ei veldig bra treningsøkt i tillegg.

Meldingstrening

Siden jeg nå har to søte små rottiser i heimen, og begge to skal få nok fysisk trening, så ble det ikke fellestrening på meg idag, for det å la de to sitte i bilen i timesvis for så å gå en lang tur med dem etter at alle de andre har fått trent ville nok medført en litt vel sen kveld for mitt vedkommende. Jeg armerte meg med godbiter,4 løsbitt (!), en sekk, to jakker, en lue og to hunder og satte avgårde opp i fjellene rundt Ålgård for å legge ut en oppgave til Odin som skulle gå på melding på gjenstander. Lot Odin sitte igjen i bilen og tok med meg Snuppa og tuslet oppover og plasserte ut gjenstandene sånn at Odin skulle få overvær av dem fra stien, og la et løsbitt på hver gjenstand. Større gjenstander som ryggsekker o.l. melder han fint på med fastbittet, men de siste treningene vi har hatt har vist meg at mindre ting, som bukser, jakker og luer heller blir apportert, og det vil jo gjøre oppgaven med å ta sporoppsøk fra gjenstand ganske så vanskelig dersom Odin tar med seg gjenstanden ut av sporet.

Tok ei lita tennisball-intervall-økt med Snuppa før jeg gikk tilbake til bilen for å bytte hund.
Første økta så gikk jeg med Odin i frittsøk, og da meldte han fint på alle gjenstandene, utenom luen - her tok han både løsbitt og lue i kjeften og kom inn og leverte. Jeg la ham i dekk og gikk tilbake med både bittet og luen, og sendte ham på ny, denne gangen gikk det bedre. Jeg hadde latt gjenstandene ligge og bare tatt bort løsbittene etter hvert funn, så når vi gikk nedover så tok fikk vi altså 4 repetisjoner til, denne gang med fastbitt, og nå fungerte alle fint. Jeg vil allikevel kjøre løsbitt-melding på gjenstander en stund til bare for å forsikre meg om at hundehjernen er tilstrekkelig vasket for alle mulige unoter, sånn at han alltid vil melde på gjenstander, uansett størrelser.

Etter 8 meldinger gikk vi tilbake til bilen og hentet ut Snuppa, så tok vi alle tre en god luftetur og spedde på med tennisball- og pipedyr-kasting underveis. Når vi etterhvert snudde og returnerte til bilen så lot jeg Odin gå fri ved fot nedover mens Snuppa fikk løpe etter tennisballer, sånn at hun skulle bli skikkelig sliten og Odin skulle spare litt krefter til andre meldingsøkt. La ham i dekk ca 300 meter fra bilen og fortsatte med tennisballkasting med Snuppa til vi var helt nede på parkeringsplassen. Da var hun skikkelig sliten, og det så ut som om hun var veldig fornøyd med å få lov til å slappe av i bilen litt. Jeg tok en stor runde tilbake til Odin, og plasserte ut jakke og lue med hvert sitt løsbitt underveis. Når jeg kom tilbake til ham så var det bare å få på bringkobbel og trekant, så tok vi en rask økt, igjen med 2 "funn" av hver gjenstand, først med løsbitt, så med fastbitt. Alle disse 4 repetisjonene gikk også helt fint, så da bar det tilbake til bilen og så hjem for å la dem få leke litt i hagen før middag.

Selv om begge øktene og (nesten) alle repetisjonene gikk utmerket, så føler jeg meg fremdeles ikke helt trygg på gjenstandsmeldinger, så her må det bare terpes og generaliseres frem mot hovedkurset. Det som imidlertid er greit med denne meldingstreningen er at jeg (iallefall når jeg igjen bare har en hund som skal luftes) kan ta det utenom fellestreningene, sånn at jeg kan bruke fellestreningene til momenter der jeg trenger levende figuranter, for det er jo ikke tvil om at de er mye morsommere enn gjenstander. Nytt notat til meg selv blir da altså å ikke terpe så mye på gjenstandsmelding at det går utover motivasjonen til Odin, for den kommer han til å trenge fremover!

Setesdal-samling med gonnabe-gjengen

Fredag ettermiddag var bilen pakket og alle nødvendige innkjøp og forberedelser var unnagjort, så jeg satte Odin i bilen og satte kursen mot Setesdalen til hytta til Kai erik's foreldre, full av forventninger til de praktiske oppgavene vi skulle få. Etter vel 3 timers kjøring var vi fremme på Ose, og da bar det oppover en lang og bratt grusvei helt til vi kom fram til hytta. Satte meg ned på terrassen og bare nøt alt; Utsikten, været, treningsterrenget... Alt var helt fantastisk! Min eneste litt negative tanke var at dette kom til å bli litt vel varmt for Odin å drive å jobbe i i flere timer til dagen, men det viste han meg heldigvis at jeg tok feil i å anta. Selv om han var veldig påvirket av varmen, så var han på jobb hele tiden, så allerede der var første barriære brutt for min del - litt mindre redd for hetebølge på hovedkurs nå, for så lenge det er litt vann i nærheten sånn at både Odin og jeg får tatt oss et bad i ny og ne, så skal det gå bra.
Utover dagen/kvelden så kom de resterende håpefulle og treningsglade nrh-erene, og det ble organisert en fantastisk god middag (takk Ghita) før gjennomgang av hva vi skulle trene på hele helgen. I 12-tiden så trakk jeg meg tilbake til beverly hills for å få meg litt søvn, med hovedvekt på "litt", for når man ligger i telt med hund så må man bare godta at man skal stå opp og gå ut på tur når det blir lyst, noe som var i 4-tiden hver morgen. Jeg fikk allikevel argumentert meg frem til at vi ikke stod opp før halv 6, heldigvis.

Lørdags morgen bar det altså ut av teltet halv 6, frokostservering til Odin mens jeg tilbrakte en god halvtime på terrassen i sola og leste bok, før vi tuslet oss ut på en morgentur mens vi ventet på at de andre skulle stå opp. Kl 9 var det frokost på terrassen og presentasjon av dagens case. Kai Erik hadde tatt ut et søkeområde og det var opp til oss andre (Ghita, Trond, Nina og meg) å finne den savnede turgåeren. Området vi skulle søke i var veldig krevende, mye opp og ned bratte skrenter og fjelltopper, så her gjalt det å ta ut teiger ut fra terrengformasjoner sånn at det ble mulig for en ekvipasje å få søkt av sitt tildelte område. Veldig greit å få trent mye på den delen av søket også, ikke bare det å gå med hunden ute i terrenget, for det er jo den biten i tillegg til samarbeidet med hunden som blir avgjørende på ukas arbeid. Odin og jeg fikk tildelt en forholdsvis liten teig, men det var nok av utfordringer i den som gjorde det tidkrevende å søke av hele området. Vi gikk oppover langs ytterbegrensningen sammen med Ghita og Nina, og når vi kom til teigskillet så bar det oppover for å søke av stien opp til geitryggen.

Sola steiket og det var veldig lite vind nede i skogen der vi strevet oss oppover stien, så når vi kom oss opp på fjellryggen og ut i åpent terreng så var det en befrielse å få litt vind i håret. Det gjorde også at vi fikk dekket områdene litt lettere enn jeg egentlig hadde planlagt, siden jeg tok høyde for null vind og nå hadde en jevn trekk som det bare gjalt å utnytte på beste mulige måte. Jeg lot odin gå i frittsøk oppover stien, og sendte ham ut på noen lange slag når vi passerte kupperte områder der vi lett kunne ha blitt lurte av vinden. Et par ganger så markerte odin på at han hadde fert av noe, og jobbet lenge ute på flatene, men det var tydeligvis ikke nok fert til at han fikk lokalisert det han jobbet med. Vi fortsatte oppover mot geitryggen, og etter noen hundre meter så var det ny indikasjon, og denne gangen var det sterkt nok til at Odin tok avgårde. Han forsvant over toppen og var borte en stund, mens jeg fortsatte stien oppover mot der han hadde løpt. Plutselig så jeg ham bak en stein, han stod og holdt noe i munnen, så jeg gikk bort til ham og kunne da melde om funn av en jakke som Kai erik hadde lagt ut dagen i forveien. Søket startet kl 12 og jeg rapporterte inn funn 10 over 1. Fikk beskjed om å fortsette søket og bare ta med jakken tilbake til hytta. Vi stod da på bart fjell med en ca 50 meters loddrett skrent på 2 av sidene, så det var begrenset med områder å søke av, og siden det ikke var noe vegetasjon, steikende sol og vind, så regnet jeg med at et døgngammelt spor ville være vanskelig å finne. Vi søkte allikevel av området rundt der vi hadde funnet jakken så godt som det lot seg gjøre før vi runderte oss nedover samme vei som vi hadde kommet opp sånn at vi fikk dobbelsjekket den delen av teigen. Vel nede i skogen igjen så jeg en annen sti som gikk på nedsiden av skrenten og som vi ikke hadde søkt av, så da fortsatte vi runderingen nedover den og ned mot nina's teig. Når vi kom inn i hennes teig så gav jeg beskjed på sambandet og vi gikk så ned til veien i ytterbegrensningen og møttes for å ta en rask situasjons-sjekk og legge opp en plan for videre søk. Jeg meldte inn til KO om at geiteryggen var grundig avsøkt uten flere funn enn av jakken, og fikk da beskjed om å returnere til KO. Tok allikevel noen runderingsslag inn i søkeområdet på vei ned igjen, etter samråd med Nina. På det ene slaget ble Odin borte veldig lenge, og etter mye plystring og roping så kom han tilbake med melding. Satte på påvisningslina og løp det jeg var god for oppover helt til Odin påviste en halvlitersflaske. en rask undersøkelse viste at det var Nina's vannflaske som hun hadde mistet, så vi tok den med tilbake til KO. Må si at jeg undrer meg litt over hva som egentlig foregår i hodet på bikkjeskinnet av og til - her apporterer han en jakke, men melder på en tom vannflaske?!? Man skal tydeligvis aldri slutte å bli overrasket over hva de kan finne på... Allikevel - her må det momenttrening til. Melding på gjenstander skal og må sitte inne like bra som det har gjort tidligere!

Etter øvelsen så gikk jeg og la ut en liten case til kai Erik og Umi, før det bar nedover til vannet for å bade. Så var det bare å tenne opp grillen og sette igang matlagingen.

Søndags morgen forløp ganske så likt den foregående, iallefall sånn tidsmessig. Frokost kl 6, så en god luftetur, så bok og så frokost på terrassen igjen for Trond presenterte sin case til oss. Han hadde allerede under middagen igår sagt at jeg skulle få gå meg skikkelig mør, og når vi fikk utdelt teigene så så jeg hva han hadde ment. Jeg hadde fått en teig på ca 500x1000 meter som lå strategisk plassert i en fjellside, og de eneste noenlunde flate partiene var myrområder. Kort sagt - en herlig teig! Det var nesten helt vindstille og sola steikte om mulig enda mer enn lørdagen, og vindpustene som kom var nesten aldri fra samme retning, så det å legge opp en søksplan for bruk av vind var utelukket. Vi tråklet oss opp gjennomtett skog, steinurer, skrenter og myr til toppen av teigen, og planla å krysse oss nedover teigen for å se om vi fikk eventuelle sporløsninger eller andre indikasjoner. Etter en god stund (2 timer?) så fikk vi beskjed om å innskrenke søkeområdet, noe som ikke akkurat hjalp meg siden det området vi fikk beskjed om å kutte bort var det eneste området jeg hadde søkt av... Ja ja, sånn er det vel på reelle aksjoner også av og til, og jeg har jo ikke vondt av å gå litt ekstra, så det gjorde ikke så mye, annet enn jeg følte at vi hadde brukt verdifull tid på å søke utenfor området. Vi beveget oss nedover et stykke og fortsatte kryssingen nedover mor ytre begrensning og var nesten helt nede ved veien da vi fikk beskjed om at det var gjort observasjoner høyere oppe i teigen. Jeg trasket meg oppover med Odin mer eller mindre bare hengende på slep opp bakkene (han var skikkelig utslitt av varmen nå) og helt opp til der vi hadde stått da vi fikk beskjed om innskrenkning av teigen. Vi søkte oss rundt i området lenge, men mangelen på vind gjorde at det var vanskelig å finne noe. Til slutt fikk vi en kartreferanse av trond, og gikk dit. Det var vel kanskje bare 50 meter fra der vi hadde stått når vi fikk første beskjed, så det viste klart og tydelig at man kan passere en savnet på ganske nært hold, men dersom vi er på feil side av vinden (eller som i dette tilfellet ikke har vind i det hele tatt, bare vibrerende luft) så er det nesten umulig å finne vedkommende.
Den savnede "personen" var en orange kjeledress fyllt med tøy, som hang i et tre. Jeg så den og sendte odin på et runderingsslag rundt treet, men han fikk ingen indikasjon engang. Gikk rundt treet selv med ham på siden av meg, og da så han plutselig denne merkelige saken som hang intil trestammen. han gikk bort til den og snuste litt, men siden jeg på det tidspunktet bare var 5 meter fra ham, så meldte han ikke. Rapporterte funn og tok kjeledressen med meg og returnerte til KO for andre oppgave. Jeg fikk valget mellom å ta en pause sånn at Odin fikk hvilt seg litt, men jeg valgte å bare kjøre på mens han var skikkelig trett for å se om han var for trett til å jobbe. Stilte meg i et lite sandtak og fikk beskjed om å dekke området bak det. Forsøkte å sende Odin ut på et runderingsslag rett opp sandbakken, men det ble ingen suksess, så jeg gikk til enden av sanden og sendte ham opp en gammel kjerrevei. Der forsvant han innover og jeg trakk helt over til andre ende av sandtaket og kalte ham inn. Han gjorde heldigvis akkurat det jeg hadde håpet, og trakk frem ute i terrenget sånn at vi dekket hele området med et slag, og han kom inn med melding. Påvisningen gikk i et heller avslappet tempo, men allikevel rett på et telt med noen ryggsekker inni. Jeg belønte masse før det bar ned til bilene igjen. Der rannt det en liten bekk som både jeg og Odin la oss ned i en liten stund for å gjenvinne normal kroppstemperatur.

Mens vi hadde vært ute og søkt så hadde Trond og frode hatt egentrening, så etter at alle hadde løst oppgavene sine og vært gjennom alle de momentene vi skulle gjennom, så bar det tilbake til hytta. Der ble det en ny badetur og avslapping i solsteiken (som om vi ikke hadde fått nok sol allerede idag) før vi la ut noen korte over-natta-spor til hverandre. Når sola sluttet å varme så intenst så ble det igjen dekket til middag på terrassen, og Kai erik disket opp med nok Chili com carne til en hel bataljon, men etter det vi hadde vært ute på idag så var apetitten på høygir, så det var ikke nye igjen når vi etterhvert trillet vekk fra bordet.

Mandagen var det duket for trening på det vi måtte ønske, så etter at jeg hadde lagt ut et skikkelig rotespor til Nina, og gått det gamle sporet som Ghita hadde lagt ut til meg, reiste jeg for å treffe Trond, Frode og Kai erik på andre siden av vannet ved hytta for å trene overvær. Trond og jeg fant oss en idyllisk støl med flere bygninger på som vi ville trene i, og vi hadde 2 fine søk hver med lange slag tvers over hele stølsområdet (bygningene gjorde at vinden var litt ujevn, så hundene fikk jobbet skikkelig her) og figurant helt nede på stranda i motsatt ende av området. Jeg valgte å avslutte etter de 2 slagene og det samme gjorde trond, så vi lot hundene bade litt før vi returnerte til Hytta for rydding og vasking før vi skulle sette kursen hjemover.

Som en oppsummering så er det ikke stort mer å si enn at helgen har vært helt fantastisk, og jeg hadde ikke hatt noe imot å vært der og trent enda lenger! Det ble vel også enstemmig vedtatt at dersom vi får lov så vil vi gjerne tilbake igjen neste år, selv om det vel nesten kan garanteres at vi ikke vil få så flott vær som vi hadde denne pinsen, men så er jo ikke været den viktigste årsaken til at vi tok denne turen heller da, den var vel bare mer en slags "bonus"!

teigsøk og meldingstrening

Idag var det bare Helen og meg som trosset regnværet og møtte opp på Dale, og idag var det teigsøk/praktisk oppgave som stod på tapetet for min og Odin sin del. Odin og jeg møtte opp litt over halv 6 for å få oss en skikkelig luftetur før treningen, og mens vi gikk inn gjennom løypa så valgte jeg meg ut en teig til treningsøkta.

Når Helen kom så ville hun trene melding, så da tok vi ei kort økt med Mist før Odins oppgave, og når det var Odin sin tur så tok Helen med seg ei regnbukse og gikk avgårde for å plassere ut buksen og seg selv, sånn at vi skulle få funn av både figurant og gjenstand. Etter ca 5 minutters venting så tok jeg med meg Odin og gikk nedover stien for å komme meg på rett side i forhold til vinden, men akkurat idet vi forlot bilen så kom sea-king helikopteret flyvende for å trene i de bratte fjellskrentene oppover mot dalevann, og når de "parkerte" over fjellet og ble hengende der så ble Odin stående med hodet på skakke og stirret lenge på den tingen som hang der og laget lyd (samme fasinasjonen som han har for blomsterfluer tydeligvis). Han var ganske oppslukt av det så til slutt så måtte jeg dra ham med meg inn i skogen for å komme igang med søket.

Et lite minutt etter at vi satte igang søket så forsvant Odin og ble borte ganske så lenge. Jeg begynte å gå etter ham i den retningen han hadde løpt avgårde i og ropte på ham, og etter en stund så hørte jeg at han kom løpende mot meg fra der vi hadde startet søket. Tydeligvis så hadde han vært ute på et langt søk og returnert tilbake til der han sist så meg og tatt sporet av meg. Vanligvis så tar han ikke avgårde på sånne slag med mindre han har ferten av noe eller noen, så jeg ble ganske overrasket over at han kom inn uten melding. Sendte ham ut på nytt og da slo han raskt på noe og løp rett ut og meldte fint på Helen. Siden jeg ikke visste om det var figurant eller gjenstand han meldte på, så måtte jeg koble på påvisningslina og prøve å følge med, men det var altså Helen han fant denne gangen. Etter belønningen så gikk vi tilbake igjen til der jeg første gang hadde sendt Odin ut i søk for å fortsette med dekkingen av teigen, og plutselig så jeg Odin stå ca ti meter foran meg og kaste på et eller annet som så ut som et klesplagg, så jeg sa til Helen at jeg trodde Odin hadde funnet buksa. Hun sa at det ikke kunne være den, for hun hadde lagt den ut i motsatt ende av teigen fra der Odin stod. Vi gikk bort til ham for å få ham ut i søk igjen, og der så vi at Odin stod og "lekte" med Helens regnbukse. Det var ikke noe annen forklaring enn at han hadde slått på ferten av den første gangen han forsvant ut i teigen, og så apportert den istedetfor å melde på den, og når han returnerte til der han sist hadde sett meg og jeg ikke var der, så må han ha sluppet den for så å ta opp sporet mitt.

Nå er det riktignok en liten stund siden vi sist trente melding på gjenstander, men det har aldri vært noe problem med meldingene før, så jeg ble litt i tvil om hva som hadde skjedd denne gangen. Riktignok så har gjenstandene alltid vært litt større enn en sammenkrøllet regnbukse, men vi har jo tidligere hatt flere vellykkede økter med melding på alt fra sekk til hanske, så jeg hadde håpt at det skulle sitte bedre. Siden det tydeligvis ikke var tilfelle så ble det til at vi tok noen repetisjoner med melding på gjenstand, og det var ikke så mange repetisjonene som skulle til før han begynte å huske...

Økta idag ble altså litt "blanda drops" - vi fikk et (egentlig to, men meldingen satt jo ikke som den skulle på det første) veldig gode overværsslag, og i tillegg litt terping på melding på gjenstand. Lærdommen som må trekkes ut fra dette er jo at jeg aldri må fokusere så mye på bare en ting sånnsom jeg har gjort i det siste med masse masse sportrening, men at jeg hele tiden må passe på å holde de andre momentene friskt i minnet til Odin, så variasjon er altså (som om jeg ikke visste deg) nøkkelen. Nå er det jo litt kort tid til hovedkurs, så det blir, naturlig nok, mye trening på praktiske oppgaver og spor av forskjellige vanskelighetsgrader frem til det, men etterpå så blir det treningsopplegg lagt opp på forhånd måned for måned for å forsikre oss om at treningskvaliteten er optimal!

Tur med Snuppa i Ålgårdsheiene.

Idag tenkte jeg å følge dyrlegens råd om å ta litt hvile fra hardtreninga fram mot A-uka, så jeg ringte Krissi og fortalte at Snuppa kom til å bli kidnappet og tatt med på en lang fjelltur i rolig tempo, noe det virket som om Snuppa egentlig syntes var helt ok. ;) Jeg hentet henne hjemme hos Krissi og satte kursen mot flassavannet og fjellene som omkranser det for å ta en god tur med de to søte små firbeinte.
For å få litt trening selv samtidig så ble det til at vi gikk oppå ryggene fra topp til topp, så det ble mye opp og ned i variert terreng, noe som passet utmerket for både meg og hundene. De to gikk for det meste og daltet etter hverandre og hadde snuse- og tissekonkurranser oppover langs stien, og hver gang jeg stoppet på toppene så satte de igang jaktlek med hverandre og storkoste seg.

Etter ca en time så startet det å regne, så da satte vi kursen hjemover igjen. Turen ble da ikke lenger enn 2 timer, jeg hadde jo egentlig tenkt å være ute i minst 3, men så lenge hundene løp og lekte så mye som de gjorde så var vel kanskje 2 timer lenge nok. På vei hjem stoppet jeg innom dyrlegen og lånte meg en børste og fikk lettet begge hundene for etpar kilo med løs pels, så bar det hjem for spa-behandling (les: en skikkelig dusj) for begge de to pelskledde. Ytterligere et kilo pels forsvant fra hver av dem da, og det var tydelig at de var fornøyde med det, for etter dusjen og en skikkelig omgang med håndkleet for å tørke dem så godt det lot seg gjøre, så var det full fres rundt og rundt spisebordet i stua i vill lek - Jaging og bryting og skikkelige propellhaler på begge to. Etter ca et kvarter med dette så formelig segnet de om og sov som steiner på stuegulvet i noen minutter, og akkurat da Krissi banket på for å komme og hente snuppedyret, så hadde de tydeligvis ladet opp batteriene nok til en ny omgang med jaktlek rundt spisebordet, og denne gangen med noen innlagte runder rundt krissi, som for å vise at "vi vet du er her og vi er glade for å se deg, men vi er faktisk litt opptatt akkurat nå."

Etter at de hadde fått lekt fra seg så tok Krissi med seg Snuppa og reiste hjem, og da var det slutt på å spille tøff og energisk for Odins vedkommende - da var det rett opp på soverommet og etter 2 sekunder så lå han i en krøll på gulvet ved siden av sengen og sov - tungt og høylytt!

Utrolig gøy å kunne få "låne" andre hunder å ta med på tur sånn som vi fikk til idag, og spesielt når det er hunder Odin leker så bra med og går så godt sammen med som Snuppa. Det er tydelig å se at selv om han er en pappagutt uten like og trives godt i mitt selskap, så er det ekstra gøy å ha andre pelskledde å boltre seg sammen med. Selv om de begge fikk slitt seg skikkelig ut idag, så har det vært i et tempo som de selv har styrt, og de la hele tiden inn små pauser hvis det ble for mye lek, så ut fra det mener jeg bestemt at det ikke kan regnes som hard trening, snarere som en gøy rekreasjons-økt, og det må vel være lov. For mitt eget vedkommende så ble det en passe hard økt i bratte bakker med sekk på ryggen, og sånne turer kan jeg jo aldri få nok av nå i treningsperioden frem mot hovedkurs.

Treningshelg (sånn halvveis)

Etter flere dager med magesjau, et rimelig kostbart dyrlegebesøk og noen dager på ymse medisiner, så bar det opp til Tjørn på en noe amputert treningssamling. Jeg skulle egentlig havært med på en øvelse på lørdagen, men ettersom Odin hadde fått forbud mot hard trening så ble det til at jeg ble sittende i KO under øvelsen, noe som viste seg å være både mer krevende og samtidig morsommere enn jeg hadde trodd. Det var litt av en utfordring å skulle styre alle de 3 ekvipasjene som var ute i søk, og samkjøre søket sånn at vi fikk avsøkt området så effektivt som mulig. Tilbakemeldingene under debriefingen var at jeg burde ha tatt enda mer styring enn jeg gjorde, både over de hundeførerne jeg hadde til rådighet og over de mer innpåslitne og til tider også plagsomme elementene som hele tiden gikk i beina på meg og forstyrret både meg og hundeførerne. Tilbakemeldingen er godt lagret og kommer jeg i en slik situasjon igjen så håper jeg bare at jeg kan klare oppgaven bedre enn det jeg gjorde her. Tone sa det ganske så bra - øvelsene er jo for at vi skal ta lærdom av dem, og jeg skal ærlig inrømme at hadde jeg ikke hatt et forsøk på å styre en øvelse nå, så hadde jeg aldri klart det på en reell aksjon. Notat til meg selv etter endt debriefing: ta kontroll over situasjonen uten å nøle, og behold kontrollen!

Etter øvelsen reiste vi ned fra skykula og ankom hytta, der de som ikke hadde vært med på øvelsen fremdeles drev og trente. Jeg spurte fint om jeg kunne få en liten økt på Odin etter at de var ferdige, noe jeg heldigvis fikk. Jeg ville kjøre et overværssøk med melding på gruppe, så Ritva, Kjetil og Kristin gikk ut og gjemte seg mens jeg gikk og hentet Odin. De hadde fått beskjed om å oppføre seg helt naturlig når han kom inn til dem, de skulle sitte og snakke sammen og ta kontakt med Odin idet han kom inntil dem for å se hvordan han ville reagere. Her hadde vi jo helt nye figuranter som skulle snakke til ham og ta kontakt med ham, så selvom jeg visste at han ville melde, så var det jo greit å få sjekket ut hvordan han oppførte seg ute hos figurantene. Vi hadde ikke gått langt oppover stien før jeg fikk Odin til å stille seg oppå en stein og gav ham søks-kommando. Jeg ble stående og holde ham i halsringen en stund, og så at han jobbet veldig med nesen, og da jeg slapp ham så var det full fart oppover mot der figurantene skulle være. Han måtte jobbe litt etpar steder, men det var tydelig at han hadde ferten av dem hele tiden, for det tok ikke lang tid før han kom løpende tilbake med melding. Jeg koblet på påvisningslina og satte etter ham utover. Siden jeg har slitt litt med at han ikke vil forlate figurantene for å komme inn til meg med melding, så har jeg nå i en periode kjørt konsekvent på at figurantene ikke får med seg belønning, men at de får godbiter til å belønne med av meg når vi kommer på påvisningen, og det ser ut til å funke så langt. "problemet" er jo at det blir mye mer løping på meg, men det får jeg bare ta som god intervalltrening.

Tilbakemeldingene fra figurantene var at Odin hadde tatt en liten hilserunde på alle sammen og så tatt bittet og forsvunnet inn til meg, så det bekrefter jo egentlig bare det jeg her sett fra tidligere, nemlig at han hilser på alle før han returnerer med meldingen hver gang han melder på gruppe.

Etter trening og debriefing så var det grilling som stod på programmet, så jeg fyrte opp grillen og begynte å forberede festmiddag. Heldigvis så hadde vi strålende sol hele lørdagen, så det klaffet jo veldig bra med grillingen, spesielt siden hele resten av samlingen hadde bestått av tåke og regn. Etter grillingen så bar det hjemover for å gi Odin mat og medisiner, så det ble desverre ingen overnatting denne gangen, og litt mer stress med kjøring fram og tilbake, men det må vi bare leve med.

Søndags morgen startet grått og tåkete, og idag skulle jeg være med Ritva på øvelse for "de nye". Sven Magnus laget oppgaver til alle, så satte vi igang søket. Jeg gikk bak og fulgte med, evaluerte og kom med svar og råd de gangene det var ønskelig, noe som ikke skjedde så ofte, for Ritva tok styringen veldig bra og løste oppgaven fint på egenhånd.

Etter øvelsen så var det igjen tid for trening for oss som ikke hadde hatt hundene ute, og jeg ville jo egentlig ha et langspor, men da var klokken allerede to og vi måtte være ferdige til klokken fire, så det ble litt vel kort liggetid. Bestemte meg istedet for å ha et forfølgelsesspor. Sendte Kjetil avgårde armert med Odins yndlings pipedyr og bad ham om å gå helt til vi tok ham igjen, så ventet jeg et kvarter, tok Odin ut av bilen, brukte god tid på å ta på sporsele og line før vi gikk opp og tok et sporoppsøk. Han slo på sporet ganske raskt, ogdet var ikke snakk om å holde ham igjen eller engang å forsøke å holde tempoet nede. Jeg ble nødt til å løpe og konsentrerte meg mest om å holde meg på føttene, så fikk Odin ta seg av styringen. Vi løp i en god kilometer førvi fant lua til Kjetil som han hadde lagt ut som gjenstand for å sinke oss litt. Odin plukket den og avleverte fint, men var ikke særlig interessert i belønningen - han ville bare videre. Litt kos og to pølsebiter senere la vi avgårde igjen. På det tidspunktet så rannt svetten og solkremen i strie strømmer nedover pannen min og svei skikkelig i øynene, og melkesyra brannt godt i beina, så jeg hadde jo håpet at Odin ville ha en litt lenger pause ved gjenstanden enn det han hadde. Vi løp avgårde i en kilometer til før jeg så Kjetil oppi lia. Fikk såvidt samlet nok pust til å gi ham radiobeskjeden: " ser deg. legg deg ned!" før vi startet på stigningen opp mot der han haddegjemt seg. Vurderte flere ganger om jeg bare skulle slippe sporlina og la Odin ta siste stykket på egenhånd, men da var jeg så gåen i beina at dersom jeg hadde sluppet lina så hadde jeg ikke kommet meg opp bakken, så det var bare å holde meg fast helt til vi var fremme.

Etter en stund så tuslet vi oss oppover bakken opp til bilen, så var det retur til hytta for debriefing etter dagens øvelse, før det bar hjemover. Vi fikk vel så godt utbytte av treningshelgen som vi kunne ha fått etter de begrensningene som ble satt av veterinær, medisiner og mageproblemer, så selv om jeg kunne ha ønsket å fått med meg hele samlingen, fra onsdag til søndag med masse trening hver dag, så får jeg heller smøre meg med tålmodighet fram mot neste helg og neste treningssamling, og håpe at Odin er helt frisk til da.

rundering på delvis selvstyring, eller...

Siden det idag var satt opp treningssamling på Tjørn, så var jeg litt usikker på om jeg ble alene på Sviland, noe som ikke hadde passet helt med runderingsplanene mine. Heldigvis så var Ronny og Steffen allerede på plass, og Ola kom like bak, så da ble det rundering på oss allikevel.

Jeg valgte å starte oppe på grusveien og runderte nedover "valpeløypa", og rett før myra så skulle jeg ta 90 grader til høyre og fortsette mot gårdene. Ronny, Ola og Steffen gikk i forveien og gjemte seg, siden vi skulle ha en ukjent oppgave. Runderingen gikk overraskende bra og uten noen sporløsninger, og slagene (bortsett fra det første, som ikke kan sies å ha vært noe annet enn nølende) var dype og fremdriften var veldig bra. Både fart og innkalling var upåklagelig, og vi fant ganske raskt Ronny oppe ved orienteringsposten. Jeg hadde bevisst ikke gitt figurantene noen belønning, for å se om det ville hjelpe på farten til Odin på innkomsten dersom han fant ut at all belønningen var hos meg, og etter funnet av Ronny så virket det som om det funket som håpt og planlagt. Ulempen med dette er jo at jeg må være med ut på påvisninger, og det å holde seg på beina når man henger bak et lokomotiv i vill fart er ikke særlig lett. Når Ronny i tillegg lå på toppen av en bratt bakke så tok det sin tid før jeg fikk pusten tilbake og fikk summet meg til å overlevere belønningen sånn at han kunne videreformidle den til Odin. Vi fortsatte nedover mot myra og sendte Odin oppover på det som skulle være siste slag på høyre side før svingen, og så at han formelig fløy opp bakken og ble borte, og etter en liten stund så hørte både Ronny og jeg at Odin krysset midtlinja langt der ute og etter en liten stund så så vi ham på baksiden av myra. Jeg forsøkte å kalle ham inn men det var helt tydelig at han jobbet med noe. Etter en stund fikk jeg allikevel oppmerksomheten hans og han kom løpende inn for å få litt snop. Min første tanke var at han hadde glemt alt av system i runderingen og at han hadde slått helt over på selvstyring, så jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke var helt fornøyd med det når jeg sendte ham ut på et nytt slag, der han fant Ola. Melding, innkomst og påvisning gikk som på skinner, og så bar det inn til midtlinja igjen og videre innover mot gårdene hvor vi fant Steffen. Etter svingen var vi tilbake til like fine slag som han hadde hatt i starten, noe som fikk meg til å lure på hva som hadde gått av Odin på slaget i svingen.

Litt ettertanke etter treningene er jo imidlertid aldri noen dårlig ide, og det var akkurat denne evalueringen som gjorde at jeg innså hvor korttenkt jeg hadde vært under selve treningen. Der jeg hadde trodd at Odin hadde glemt alt av system og framdrift og tatt over hele styringen av søket selv, så hadde han jo faktisk bare gjort akkurat det han har blitt opplært til, nemlig å løpe langt ut for så å trekke langt framover før inkomsten. Det at han ikke hadde blitt fortalt at løypa gjorde en krapp sving og at han derfor ikke skulle trekke så langt fram i terrenget som han gjorde var jo absolutt ikke hans feil, og selv om jeg vil anta at resultatet hadde blitt det samme om jeg hadde forklart ham det på forhånd, så kan jeg ikke legge noen skyld på ham. Spesielt ikke siden det ikke er noen skyld å fordele annet enn den skylden jeg må ta på meg for å ikke se hva Odin faktisk gjorde før etterpå.

Ideelt sett så kunne jeg jo ha ønsket at jeg var oppvakt nok under trening til å se alle slike ting underveis sånn at jeg kunne ha foretatt løpende evalueringer, og etterhvert som vi blir mer rutinerte, både Odin og meg og ikke minst når samspillet mellom oss blir helt optimalt (føler at vi er på god vei dit, men det er allikevel et stykke igjen å gå) så er det kanskje mulig å unngå alle slike tabber som jeg gjorde idag. Heldigvis så er fokuset til Odin nå så sterkt at han tydeligvis ikke bryr seg så mye om min tankevirksomhet på midtlinja som han gjorde tidligere, noe jeg tar som et tegn på at han har blitt mye mer selvstendig og motivert, og som jeg ikke kan annet enn å si meg veldig fornøyd med.