rundering på delvis selvstyring, eller...

Siden det idag var satt opp treningssamling på Tjørn, så var jeg litt usikker på om jeg ble alene på Sviland, noe som ikke hadde passet helt med runderingsplanene mine. Heldigvis så var Ronny og Steffen allerede på plass, og Ola kom like bak, så da ble det rundering på oss allikevel.

Jeg valgte å starte oppe på grusveien og runderte nedover "valpeløypa", og rett før myra så skulle jeg ta 90 grader til høyre og fortsette mot gårdene. Ronny, Ola og Steffen gikk i forveien og gjemte seg, siden vi skulle ha en ukjent oppgave. Runderingen gikk overraskende bra og uten noen sporløsninger, og slagene (bortsett fra det første, som ikke kan sies å ha vært noe annet enn nølende) var dype og fremdriften var veldig bra. Både fart og innkalling var upåklagelig, og vi fant ganske raskt Ronny oppe ved orienteringsposten. Jeg hadde bevisst ikke gitt figurantene noen belønning, for å se om det ville hjelpe på farten til Odin på innkomsten dersom han fant ut at all belønningen var hos meg, og etter funnet av Ronny så virket det som om det funket som håpt og planlagt. Ulempen med dette er jo at jeg må være med ut på påvisninger, og det å holde seg på beina når man henger bak et lokomotiv i vill fart er ikke særlig lett. Når Ronny i tillegg lå på toppen av en bratt bakke så tok det sin tid før jeg fikk pusten tilbake og fikk summet meg til å overlevere belønningen sånn at han kunne videreformidle den til Odin. Vi fortsatte nedover mot myra og sendte Odin oppover på det som skulle være siste slag på høyre side før svingen, og så at han formelig fløy opp bakken og ble borte, og etter en liten stund så hørte både Ronny og jeg at Odin krysset midtlinja langt der ute og etter en liten stund så så vi ham på baksiden av myra. Jeg forsøkte å kalle ham inn men det var helt tydelig at han jobbet med noe. Etter en stund fikk jeg allikevel oppmerksomheten hans og han kom løpende inn for å få litt snop. Min første tanke var at han hadde glemt alt av system i runderingen og at han hadde slått helt over på selvstyring, så jeg skal ærlig inrømme at jeg ikke var helt fornøyd med det når jeg sendte ham ut på et nytt slag, der han fant Ola. Melding, innkomst og påvisning gikk som på skinner, og så bar det inn til midtlinja igjen og videre innover mot gårdene hvor vi fant Steffen. Etter svingen var vi tilbake til like fine slag som han hadde hatt i starten, noe som fikk meg til å lure på hva som hadde gått av Odin på slaget i svingen.

Litt ettertanke etter treningene er jo imidlertid aldri noen dårlig ide, og det var akkurat denne evalueringen som gjorde at jeg innså hvor korttenkt jeg hadde vært under selve treningen. Der jeg hadde trodd at Odin hadde glemt alt av system og framdrift og tatt over hele styringen av søket selv, så hadde han jo faktisk bare gjort akkurat det han har blitt opplært til, nemlig å løpe langt ut for så å trekke langt framover før inkomsten. Det at han ikke hadde blitt fortalt at løypa gjorde en krapp sving og at han derfor ikke skulle trekke så langt fram i terrenget som han gjorde var jo absolutt ikke hans feil, og selv om jeg vil anta at resultatet hadde blitt det samme om jeg hadde forklart ham det på forhånd, så kan jeg ikke legge noen skyld på ham. Spesielt ikke siden det ikke er noen skyld å fordele annet enn den skylden jeg må ta på meg for å ikke se hva Odin faktisk gjorde før etterpå.

Ideelt sett så kunne jeg jo ha ønsket at jeg var oppvakt nok under trening til å se alle slike ting underveis sånn at jeg kunne ha foretatt løpende evalueringer, og etterhvert som vi blir mer rutinerte, både Odin og meg og ikke minst når samspillet mellom oss blir helt optimalt (føler at vi er på god vei dit, men det er allikevel et stykke igjen å gå) så er det kanskje mulig å unngå alle slike tabber som jeg gjorde idag. Heldigvis så er fokuset til Odin nå så sterkt at han tydeligvis ikke bryr seg så mye om min tankevirksomhet på midtlinja som han gjorde tidligere, noe jeg tar som et tegn på at han har blitt mye mer selvstendig og motivert, og som jeg ikke kan annet enn å si meg veldig fornøyd med.