Etter flere dager med magesjau, et rimelig kostbart dyrlegebesøk og noen dager på ymse medisiner, så bar det opp til Tjørn på en noe amputert treningssamling. Jeg skulle egentlig havært med på en øvelse på lørdagen, men ettersom Odin hadde fått forbud mot hard trening så ble det til at jeg ble sittende i KO under øvelsen, noe som viste seg å være både mer krevende og samtidig morsommere enn jeg hadde trodd. Det var litt av en utfordring å skulle styre alle de 3 ekvipasjene som var ute i søk, og samkjøre søket sånn at vi fikk avsøkt området så effektivt som mulig. Tilbakemeldingene under debriefingen var at jeg burde ha tatt enda mer styring enn jeg gjorde, både over de hundeførerne jeg hadde til rådighet og over de mer innpåslitne og til tider også plagsomme elementene som hele tiden gikk i beina på meg og forstyrret både meg og hundeførerne. Tilbakemeldingen er godt lagret og kommer jeg i en slik situasjon igjen så håper jeg bare at jeg kan klare oppgaven bedre enn det jeg gjorde her. Tone sa det ganske så bra - øvelsene er jo for at vi skal ta lærdom av dem, og jeg skal ærlig inrømme at hadde jeg ikke hatt et forsøk på å styre en øvelse nå, så hadde jeg aldri klart det på en reell aksjon. Notat til meg selv etter endt debriefing: ta kontroll over situasjonen uten å nøle, og behold kontrollen!
Etter øvelsen reiste vi ned fra skykula og ankom hytta, der de som ikke hadde vært med på øvelsen fremdeles drev og trente. Jeg spurte fint om jeg kunne få en liten økt på Odin etter at de var ferdige, noe jeg heldigvis fikk. Jeg ville kjøre et overværssøk med melding på gruppe, så Ritva, Kjetil og Kristin gikk ut og gjemte seg mens jeg gikk og hentet Odin. De hadde fått beskjed om å oppføre seg helt naturlig når han kom inn til dem, de skulle sitte og snakke sammen og ta kontakt med Odin idet han kom inntil dem for å se hvordan han ville reagere. Her hadde vi jo helt nye figuranter som skulle snakke til ham og ta kontakt med ham, så selvom jeg visste at han ville melde, så var det jo greit å få sjekket ut hvordan han oppførte seg ute hos figurantene. Vi hadde ikke gått langt oppover stien før jeg fikk Odin til å stille seg oppå en stein og gav ham søks-kommando. Jeg ble stående og holde ham i halsringen en stund, og så at han jobbet veldig med nesen, og da jeg slapp ham så var det full fart oppover mot der figurantene skulle være. Han måtte jobbe litt etpar steder, men det var tydelig at han hadde ferten av dem hele tiden, for det tok ikke lang tid før han kom løpende tilbake med melding. Jeg koblet på påvisningslina og satte etter ham utover. Siden jeg har slitt litt med at han ikke vil forlate figurantene for å komme inn til meg med melding, så har jeg nå i en periode kjørt konsekvent på at figurantene ikke får med seg belønning, men at de får godbiter til å belønne med av meg når vi kommer på påvisningen, og det ser ut til å funke så langt. "problemet" er jo at det blir mye mer løping på meg, men det får jeg bare ta som god intervalltrening.
Tilbakemeldingene fra figurantene var at Odin hadde tatt en liten hilserunde på alle sammen og så tatt bittet og forsvunnet inn til meg, så det bekrefter jo egentlig bare det jeg her sett fra tidligere, nemlig at han hilser på alle før han returnerer med meldingen hver gang han melder på gruppe.
Etter trening og debriefing så var det grilling som stod på programmet, så jeg fyrte opp grillen og begynte å forberede festmiddag. Heldigvis så hadde vi strålende sol hele lørdagen, så det klaffet jo veldig bra med grillingen, spesielt siden hele resten av samlingen hadde bestått av tåke og regn. Etter grillingen så bar det hjemover for å gi Odin mat og medisiner, så det ble desverre ingen overnatting denne gangen, og litt mer stress med kjøring fram og tilbake, men det må vi bare leve med.
Søndags morgen startet grått og tåkete, og idag skulle jeg være med Ritva på øvelse for "de nye". Sven Magnus laget oppgaver til alle, så satte vi igang søket. Jeg gikk bak og fulgte med, evaluerte og kom med svar og råd de gangene det var ønskelig, noe som ikke skjedde så ofte, for Ritva tok styringen veldig bra og løste oppgaven fint på egenhånd.
Etter øvelsen så var det igjen tid for trening for oss som ikke hadde hatt hundene ute, og jeg ville jo egentlig ha et langspor, men da var klokken allerede to og vi måtte være ferdige til klokken fire, så det ble litt vel kort liggetid. Bestemte meg istedet for å ha et forfølgelsesspor. Sendte Kjetil avgårde armert med Odins yndlings pipedyr og bad ham om å gå helt til vi tok ham igjen, så ventet jeg et kvarter, tok Odin ut av bilen, brukte god tid på å ta på sporsele og line før vi gikk opp og tok et sporoppsøk. Han slo på sporet ganske raskt, ogdet var ikke snakk om å holde ham igjen eller engang å forsøke å holde tempoet nede. Jeg ble nødt til å løpe og konsentrerte meg mest om å holde meg på føttene, så fikk Odin ta seg av styringen. Vi løp i en god kilometer førvi fant lua til Kjetil som han hadde lagt ut som gjenstand for å sinke oss litt. Odin plukket den og avleverte fint, men var ikke særlig interessert i belønningen - han ville bare videre. Litt kos og to pølsebiter senere la vi avgårde igjen. På det tidspunktet så rannt svetten og solkremen i strie strømmer nedover pannen min og svei skikkelig i øynene, og melkesyra brannt godt i beina, så jeg hadde jo håpet at Odin ville ha en litt lenger pause ved gjenstanden enn det han hadde. Vi løp avgårde i en kilometer til før jeg så Kjetil oppi lia. Fikk såvidt samlet nok pust til å gi ham radiobeskjeden: " ser deg. legg deg ned!" før vi startet på stigningen opp mot der han haddegjemt seg. Vurderte flere ganger om jeg bare skulle slippe sporlina og la Odin ta siste stykket på egenhånd, men da var jeg så gåen i beina at dersom jeg hadde sluppet lina så hadde jeg ikke kommet meg opp bakken, så det var bare å holde meg fast helt til vi var fremme.
Etter en stund så tuslet vi oss oppover bakken opp til bilen, så var det retur til hytta for debriefing etter dagens øvelse, før det bar hjemover. Vi fikk vel så godt utbytte av treningshelgen som vi kunne ha fått etter de begrensningene som ble satt av veterinær, medisiner og mageproblemer, så selv om jeg kunne ha ønsket å fått med meg hele samlingen, fra onsdag til søndag med masse trening hver dag, så får jeg heller smøre meg med tålmodighet fram mot neste helg og neste treningssamling, og håpe at Odin er helt frisk til da.
Klubbmesterskap i Rallylydighet
for 4 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar