Overvær i Tananger

Idag var det et helt nytt terreng (iallefall i treningsøyemed) som skulle testes ut. Kjørte til Storevarden i Tananger for å få noen funn i det området der vi var på forrige aksjon. Kristin M, Trond og jeg ble et overværslag, og når det ble min tur (jeg ville vente til det var litt tråkk i terrenget for å se om Odin valgte spor eller om han tok overvær) så fikk jeg plassert ut Kristin som en vanlig figurant, og Trond ble stappet ned i en betong-kumme som lå langs grusveien/stien som jeg brukte som ytterbegrensning.

Gikk langs stien med Odin i bånd for å se når jeg fikk indikasjoner, og når han plutselig stoppet opp og været skikkelig, så slapp jeg ham fri. Istedenfor å følge på der han løp, så tok jeg beina fatt og løp tilbake langs stien der jeg hadde kommet fra, slik at Odin ikke skulle finne meg på samme sted som han hadde løpt ut. (helt i begynnelsen av overvært-treningene våre for mange år siden, så hadde Odin tendensen til å slippe bittet for å lete etter meg dersom han ikke fant meg der han hadde sett meg sist, og det ville jeg bare ta en liten stikkprøve på nå...)

Når jeg gikk oppover veien så jeg at han var innom og sjekket ut to turgåere som kom gående mot meg på stien, men plutselig var det opp med nesen og et markant temposkifte, så det var ingen tvil om at han fikk ferten av Krisin . Sånn som vnidretningen var så hadde han nok slått på turgåerne da jeg slapp ham i søk, og når han kom opp til dem (og så at de tydleigvis ikke var "savnet") så slo han på Kristin. Vi har jo trent masse på gående figuranter, men når de er gående i et åpent område der Odin kan se både dem og meg, (dvs at jeg også kan se figurantene) så melder han ikke på dem med mindre jeg snur meg og går bort fra dem. Først tenkte jeg at dette måtte det terpes masse på, men etter litt mer tenking på det området så har jeg vel innsett (gjorde det på FORF-øvelsen ifjor) at det bare er en fordel at Odin ikke kaster bort både tid og krefter på å løpe bort og melde på alle. Så lenge jeg vet at han melder på alle typer figuranter når jeg ikke er i nærheten, så er det godt nok for meg.

Etter funn av Kristin og fin-fin melding (med to veldig årvåkne og imponerte turgåere som tilskuere) så gikk vi nedover mot veien igjen for å bare passere kummen der Trond lå og se hva Odin ville gjøre. Tidligere har vi jo brukt halsmelding på utilgjengelige figuranter under bakken o.l. i miljø- og ruintreningen, men nå som han gikk med bringkobbelet på og allerede hadde hatt en fin melding med det så var jeg ikke sikker på hvilken meldingsform han ville velge. Odin slo fint og jobbet veldig bra for å lokalisere Trond, og med en gang han hadde lokalisert ham, så kom bringkobbelmeldingen raskt og uten noe tegn til å ville halse. Hadde bringkobbelet vært av så hadde det nook vært en annen sak, men greit å vite at han kan gjøre begge deler helt fint. Veldig betryggende i forhold til reelle søk. Det ble påvisning og kjempebelønning hos Trond (som sikkert ikke følte seg så høy i hatten der han lå på ryggen nedi kummen med Odin hengende over ansiktet hans lettere krakilsk for å få tak i godisposen), før det bar inn i bilen og hjemover. Veldig gøy å kunne kombinere litt både overvær og miljøtrening på den måten, så det blir ikke siste gang vi trener der!

Hugo-spor i Gravdal

Det ble en lang kjøretur for oss idag, med tur til Gravdal via Stavanger, så Odin (som hadde funnet seg et stykke aluminiumsfolie med grillet lammefett på tidligere på morgenen) var rimelig sprekkeferdig når vi ankom. Det var Hugo, Gro, meg, one og Aud og Kaare som skulle trene spor, og etter at områder var fordelt og sporlegger-opplegg var avklart, så satte jeg ut for å gå et langspor for Tone, mens Hugo gjorde det samme for meg.

Mens vi ventet på at sporene skulle bli gamle nok (ca 4 timer) så tok jeg og Gro oss hver vår økt med overvær der fig. lå på motsatt side av et vann. Riktignok elsker Odin å bade, men han har lært seg at "er man på jobb, så er man på jobb", og når det i tillegg går raskere å løpe rundt et lite vann enn å svømme over det, ja så ble det ikke bading på gutten denne gang. Tidligere var slike oppgaver veldig vanskelige, siden han måtte løpe ut av fertssonen for å komme seg rundt vannet, men nåer det bare morsomt å se hvordan han jobber. Jeg ble stående ca tvers over vannet for der Gro lå og sendte ham ut på et langt slag langs vannkanten, og det varte ikke lenge før han fikk overvær og satte avgårde.Det ble full fart rett på Gro, som lå gjemt under en jervenduk, og rett i belønning mens jeg kom løpende etter. Zach fikk seg også en tilsvarende økt, og så var det tilbake til bilene for litt kaffe før vi gikk sporene.

Jeg ville ha sporoppsøk fra gjenstand, og riktignok slo odin raskt på gjenstanden og lokaliserte den fint, men når vi startet på sporet så var det noe merkelig som skjedde - 2 ganger slo Odin rett over på det sporet som jeg hadde lagt ut for Tone (Tone startet litt før meg, så der fikk han jo et blodferskt spor etter Isi), og det endte med at jeg gikk tilbake til Hugo for å høre hvor han hadde gått i starten og om han kunne sette meg på rett spor etter der som sporet hans hadde krysset det jeg la ut for Tone. Det viste seg jo raskt ut fra forklaringen hans at vi ikke hadde krysset hverandre, men gått i samme spor noen meter før jeg hadde gått mot venstre og Hugo mot høyre. Dermed var det ikke sikkert at Odin var på feil spor i det hele tatt, det var bare jeg som antok det, siden jeg hadde lagt ut spor akkurat der han ville gå... Etter denne informasjonen gikk vi tilbake og jeg bestemte meg bare for å følge på når Odin viste spor-indikasjoner, og stoppe opp, holde kjeft og la ham jobbe dersom han mistet sporet. (noe som forøvrig viste seg, kanskje naturlig nok, å være oppskriften på suksess) Odin jobbet seg relativt sent (iallefall til ham å være når vi går spor) fremover, og etpar ganger fikk vi sirkling for å ta opp igjen sporet. En veldig klar indikasjon på at han var på spor selv om han tiul tider så ganske nølende ut, var imidlertid det at han ikke stoppet for å drikke vann, noe han gjør så ofte som mulig når han ikke er på spor. Når vi kom ut på en traktorvei så ble det litt rot, men Odin valgte en retning og jobbet seg sirklende fremover. Et liten stund trodde jeg at han var ute av spormodus og bare gikk og luktet på sauedritt, siden han sirklet så masse og hadde flere stopper for å snuse spesielt godt på noen små områder. Plutselig tverrvendte han og da bar det ut i et plantefelt med masse små grantrær. Nå var alle spor-indikatorer igjen på plass, så da var det bare å henge på. Krysset plantefeltet, over en haug med små bekker, og rett på slutten, som lå godt gjemt like ved et traktorvei-kryss.

Sporloggen hadde jeg selvfølgelig glemt å sette på, men triptelleren var nullstilt før start og viste 2,2 km når vi fant slutten (og 4,6 km når vi endelig var tilbake ved bilene - takk for den Hugo! ;) ) Selv om vi har gått mye eldre spor med mye mer menneske-kryssinger (ikke bare sau, hjort og rådyr-kryssinger som det sikkert florerte av her) så må jeg nok si at dette sporet var det jeg var mest fornøyd med på lenge, om ikke for Odins del, så iallefall for min, siden jeg faktisk klarte å gjennomføre det jeg alltid setter meg som mål, menlig å la være å ta styringen og heller bare la Odin jobbe og løse oppgaven selv. Det at jeg fikk til det nå viser jo bare at det kan være håp for meg også, så får jeg bare håpe at jeg klarer å fortsette den trenden og at dette ikke var en engangshendelse!

ny spor-rekord og rundering

Etter treninga på torsdag lå det igjen et "ubrukt" spor i runderingsløypa, og hv passet vel bedre enn å sjekke ut Odins evne til å gå gamle spor på lørdagstreninga? Jeg gikk opp langs midtlinja og la yndlingsgrisen under slutt-sløyfa og returnerte for å se om og hvordan Odin ville takle et 48 timer gammelt spor med masse kryssinger både av figuranter og runderende hunder. Lot ham få snuse litt på luen min som en smeller når vi stod ved start-sløyfa, og så satte vi avgårde i noe som må være det roligste sportempoet jeg har sett på lenge. Litt varring og usikkerhet i starten, men når Odin merket at jeg fulgte opp så ble han tryggere på at han gjorde noe riktig, og støvsuger-moduset slo inn skikkelig. Veldig stilig (og veldig lett) å se når han kom til en hunde-kryssing og sjekket ut den en liten meter, før han selv jobbet seg tilbake på det gamle sporet og gikk videre. Det var tydelig at det var vanskelig, og spesielt når jeg hadde gått over et veldig vått myrområde, men med tiden til hjelp så løste Odin oppgaven fint, og jeg har skjelden sett ham så stolt som når han fant grisen sin i slutten av sporet - brystkassen fram, halen ret i været og gikk rundt og småtygget på grisen for å få masse lyd fra den, og nektet å la meg få "låne" den for å leke med ham. Den var helt tydelig bare hans, og han br den med seg helt inn i bilen, og ville ikke gi den fra seg der engang. Litt forhandling resulterte imidlertid i at jeg fikk kjøpe grisen av ham for en neve blodpølse, og så var det hvile før neste økt.

Økt 2 var en ukjent runderingsoppgave med 3 figuranter. Begrensningene figurantene fikk var svingen ved gårdene, og med start helt nede ved bilene så ble det altså ca 700 meter. I starten hadde vi vinden rett ned langs midtlinja, så jeg antok at Odin ville dekke helt opp til svingen med et slag på hver side, men pga litt tilbaketrekk så ble det 2 slag på hver side, og vi fant Tone på tredje slag. Fin melding, selv om Odin er litt for kjapp med å spytte ut bittet. (må finne en måte å fikse det på i runderingen, for når vi trener momenttrening på hold-fast, så holder han helt til jeg tar bittet fra ham, men etter et søk så slipper han raskt for å få komme seg tilbake til figuranten så raskt som mulig. Heldigvis tar han det opp igjen selv når han ikke får lov til å påvise med en gang.)

Siden det er rimelig lenge siden vi har rundert langt, så var trenden med laaaaange blindslag tilbake - Odin fyrer seg sånn opp når han ikke finner noen, at han blir ute lenger og lenger for hvert blindslag, så vi har helt klart noe å ta tak i før neste års prøver. Det viser meg jo bare at det kan være greit å ta ei lang ukjent rundering med jevne mellomrom slik at det ikke blir verdens største skippertak før prøvene. På nest siste slag var Odin ute i noe som føltes som 10 minutter, og jeg er sikker på at han hadde funnet et spor der ute som han løp avgårde på, for det var helt umulig å få ropt ham inn igjen. Heldigvis lå Bjørn omtrent rett ut på motsatt side av der Odin hadde vært så lenge ute, slik at vi fikk avsluttet med et funn. Får bare håpe at Odin lærte (og at han vil huske) at det kan være verd å komme inn til passering når jeg roper.

Runderings- og ID-spor

Idag var det (igjen) spor som stod på programmet, ID-sporene skulle opp en vanskelighetsgrad og i tillegg var det tilbake til de gamle runderingsløype-sporene for å få litt ekstremforstyrrelser. Jeg og Nina gikk og la ut hvert vårt spor parallellt med runderings-midtlinja før rungeringsgruppa satte igang. For å unngå å ødelegge for hundene som skulle ut og rundere, så ble det ingen gjenstander i sporene, og slutten ble markert med sløyfe sånn at vi som hadde lagt ut sporene kunne finne tilbake til slutten og ligge der når hundene skulle ut og gå.

Når disse sporene var lagt, så var det avgårde for å legge ut ID-sporene til Aud, Kaare og meg. Jeg fikk 3 sporleggere til å gå sammen i ca 50 meter før de skilte lag og gikk i buer vekk fra hverandre og møttes igjen litt lenger framme for så å gå samlet et stykke til før et siste veiskille. Sporet ble vel ca 2-300 meter langt og ca 2 timer gammelt.

Vi startet med runderingsløype-sporet, og her fikk jeg en smeller fra Nina som jeg presenterte til Odin før vi satte igang et sporoppsøk fra parkeringsplassen og ned til starten på valpeløypa. Odin gikk over en del andre tråkk uten problem, og slo veldig fint på riktig spor, men etter ca 10 meter så ble det litt virring før han fant tilbake til rett spor. Vi hadde et sted til der vi sleit litt, og det var der vi krysset sporet som jeg hadde lagt ut når jeg var med og hjalp til som runderings-figurant. Her ville Odin sjekke ut mitt spor, men etter å ha fått snuse litt i den retningen jeg hadde gått, så valgte Odin selv å komme tilbake til kryssingen og valgte rett spor. Etter dette så bar det uten videre problemer rett på figurant Nina, som lå klar og ventet i slutten av sporet, armert med pipe-tennisball. Det ble masse belønning før Odin fik seg en tenkepause i bilen før ID-sporet.

Når det var klart for å gå ID-spor så fikk jeg en smeller fra Kaare og instruksjoner om hvor han hadde gått før han gikk avgårde for å legge seg i slutten av sitt spor. Vi ventet i noen minutter på at kaare skulle få nå frem til slutten av sporet, og hele ventetiden lå Odin i dekk med nesa midt i sporgata. Når han til slutt fikk smelleren så bar det avgårde i høy fart. Når vi kom til første veiskille enset han ikke de to andre sporene, og fulgte kaare sitt spor som om det var det eneste som lå der. Når vi kom til siste veiskille så ble det litt verre - her valgte han førtst kaare sitt spor, men så ble det litt virring, før han slo over på nina's spor og fulgte det frem til sløyfen som hun hadde hengt ut. (antar at årsaken var at han var litt kokt under topplokket og hadde fått både ball og godbit av Nina litt tidligere på dagen, for selv om han gikk av sporet ette Kaare, så sjekket han ikke ut sporet etter Aud i det hele tatt.) Det ble altså litt feil der, men når odin ikke fikk noen løsning ved å velge feil spor ved siste veiskille, så jobbet han seg tilbake til veiskillet selv og valgte så rett spor og fant kaare uten større problemer. Ved veiskillet lot jeg ham få snuse litt på luen til kaare igjen som en "påminnelse", men slik som han jobbet så vet jeg ikke om det hadde vært nødvendig. Valgte allikevel å gjøre det for å bedre sjangsen for suksess. I innlæringsfasen så er det jo spesielt viktig å legge opp til at hundene skal lykkes, men samtidig så er jeg veldig redd for å gjøre ting for lett for odin også, fordi jeg vet at han har lett for å miste interessen hvis ting blir for enkelt.

Langtur med Sylvelin og Alva...

Sendte ut tekstmelding til Sylvelin igår for å passe på at vi hadde rett møtetidspunkt siden klokken skulle stilles i løpet av natten. Når Odin vekket meg oppdaget jeg raskt at mobilen min hadde stilt seg selv, men at klokken på videospilleren måtte stilles manuelt. Jeg satte meg til for å jobbe litt på pc-en, siden klokken tross alt bare var 7 og vi ikke skulle møtes før kl 9. Når klokken var 5 på 8 ringte telefonen, og det var Sylvelin som lurte på hvor jeg ble av. Etter et sekunds betenkningstid oppdaget jeg at det var klokken på videospilleren som var 8, noe som altså betydde at klokken egentlig var 5 på 9... Typisk at det ble jeg som tok feil av tiden etter at jeg hadde gitt beskjed til både Sylvelin og Ronny om å passe på tiden... Ronny meldte avbud, så det ble Alva, Odin, sylvelin og meg som fikk oss en langtur i et nytt og spennende område.

Etter 10 minutter var jeg imidlertid på plass ved Melsvannet, og vi tok en gjennomgang av området på kartet før vi satte avgårde. Planen var jo å sjekke ut en mulig løype for orienteringsprøven senere i vår, så før vi gikk ble GPS-en nullstilt og sporloggen satt på. Vi gikk først 5 km langs en grusvei, før vi tråkket oss avgårde i terrenget. Det ble et par toppturer opp på fjellene i området for å få overblikk over området, og når vi hadde lagt en ok plan for postplassering så tuslet vi oss gjennom området for å sjekke distansene, før vi gikk tilbake til bilene. Når vi kom ned igjen og lagret sporet så hadde vi tilbakelagt 15 km og brukt ca 3 timer effektiv gangtid og en halvtimes kaffepause. Odin og Alma gikk forsåvidt godt sammen, selv om Odin til tider måtte ha seg noen time-outs i bånd når han ble litt for "amorøs" og påtrengende. De løp og lekte masse sammen, og det gikk ikke lange tiden etter at Odin kom hjem før han fant seg godstolen sin og la seg til for å sove, og jeg mistenker sterkt at han blir liggende der resten av dagen etter å ha stresset seg sånn opp rundt Alva i 3 og en halv time.

Nye triks til gamle hunder!

I tråd med de målene jeg hadde satt meg tidligere, så ble det ID-spor på oss idag også. Møtte Sylvelin, Ritva, Johannes, Ronny og Trond Arve på Sviland og fikk lagt ut 2 spor med 3 sporleggere i hvert, så alt i alt hdde vi 6 spor vi kunne gå. Etter tilbakemeldingene fra Aud fra hennes ID-spor, så valgte jeg å kun gå 2 fra hvert spor, og lot Sylvelin få det tredje (eller egntlig det andre, siden jeg først gikk et, lot Sylvelin og Sibbe gå som nr. 2 og så tok det siste sporet selv.

Lot ikke det første sporet ligge mer enn ca en halvtime før jeg fikk smeller fra sporleggeren med meg og gikk avgårde for å teste ut om Odin satt igjen med noe lærdom etter onsdagens forsøk... Til min overraskelse så forsøkte ikke Odin å spise smelleren denne gangen, så allerede der var det en fremgang fra forrige gang. Når vi kom til "veiskillet" så sjekket Odin først ut sporet som gikk rett fram, men stoppet av seg selv etter 2-3 meter. Kom tilbake og sirklet en runde før han gikk videre på rett spor, og fant Ronny uten problem. Vel vitende om at dette kunne være ren flaks satte jeg Odin i bilen for å la ham få en pause før neste forsøk. Etter å ha ligget figurant for Ronny og Trond sine hunder, så bar det igang med det andre sporet, her gikk det veldig fint, selv om Odin gikk sekundært etter veiskillet. Han valgte allikevel rett spor ut fra veiskillet relativt greit, kun med en liten sirkel. Sylvelin tok sine 2 spor, et fra hvert 3-er-spor. Etter at hun var ferdig tok jeg sporet etter siste sporlegger fra det ene sporet, og her ble det først et utsjekk av sporet etter første sporlegger siden han hadde fått belønning for å følge det sporet tidligere (noe som viste meg at Odin ikke har forstått oppgaven helt 100% enda), men etter noen meter så snudde han og sirklet seg tilbake til veiskillet, der han valgte rett vei rett på figuranten. Her ble jeg veldig fornøyd med hvordan Odin jobbet og løste oppgaven, siden det i tillegg til de 3 sporleggerne og Odin og meg fra sporet etter forrige sporlegger også hadde vært en annen ekvipasje i samme sporet.

Egentlig var jeg veldig fornøyd med de 3 sporene vi hadde, og tenkte å gi meg med dem, men etter at Johannes hadde hatt sin innstillings-rundering (som gikk "oppå" det siste gjenværende sporet som jeg kunne gå), så tenkte jeg at vi kunne prøve oss på det siste ID-sporet etter Johannes, som da hadde ligget i et sted mellom 3 og 4 timer. Det hadde da altså gått 3 sporleggere, 2 hunder (Odin og Sibbe), Sylvelin og meg, og en runderende lucky i og over sporet. Siden Johannes var på vei avgårde for å gå innstillings-sporet sitt, så fikk jeg med meg smelleren hans i en pose og gikk og la ut yndlingsgrisen til Odin under sløyfen der Johannes skulle ligge, før jeg tok Odin ut av bilen og gikk for å teste ut hvordan Odin taklet alt dette. Utrolig nok så viste dette seg å være det beste av de forsøkene vi hadde idag, han enset ikke kryssingene til Lucky eller sporet etter Sibbe, og valgte rett vei i veiskillet uten engang å sjekke ut de to andre sporene. Jeg vil jo anta at den økte liggetiden hjalp en del, siden Odin blir mer konsentrert jo eldre sporene er, så fremover blir det flere ID-spor på oss og liggetiden kommer til å bli strukket vesentlig lengre enn det vi har gjort til nå. Målet er jo å hjernevaske Odin på å følge det sporet han setter seg på i oppsøket eller ved en eventuell gjenstand, slik at vi ninsker risikoen for å gå av sporet i krysninger, og med den læringskurven som det nå ser ut som om Odin har hatt (selv med 4 vellykkede forsøk idag så har jeg ikke avskrevet nybegynnerflaks helt...) så håper jeg virkelig at denne treningen kan gjøre meg tryggere på Odin når vi er på spor, og det er jo det (i tillegg til å motbevise gamle ordtak) er målet med ID-spor-prosjektet vårt.

ID-spor?

Man kan ikke lære en gammel hund nye triks, sier et gammelt ordtak, og med det som en utfordring satte jeg og Odin igår igang et forsøksprosjekt for å vise at ny kunnskap slår gammel visdom... Vi startet like godt med å trene ID-spor, og det (iallefall for Odin's del) i godt voksen alder.

Aud hadde allerede startet med det samme tidligere, så jeg lot henne ta styringen over treninga vår denne onsdagen. Hun tok med seg Sven Magnus og gikk avgårde for å legge et spor der de to gikk sammen i samme spor ca 50 meter for så å skille lag. Sven Magnus gikk videre rett fremover og Aud svingte ut til høyre. Når vi skulle gå sporet, etter en god halvtime bare, siden det var noe helt nytt for Odin, så fikk jeg luen til Aud i en pose for å bruke den som smeller før sporet. Det som imidlertid ganske raskt ble et problem, var Odins brennende ønske om å rive sundt posen og lete gjennom innholdet for å se om han kunne finne noe spiselig! (der fikk jeg igjen for å ha brukt poser til godbitene hans ja...) Han var ikke interessert i å snuse på luen, og når vi satte igang på sporet, (noe han slet litt med i begynnelsen siden han bare ville leke med det som jeg hadde i posen) så var det tydelig at han festet seg på sporet etter Sven Magnus, for når vi kom til krysningen ville han fortsette rett fram. Jeg ble stående og holde igjen, og etter en god stund tok han rett spor og fant Aud.

Selv om dette absolutt ikke kunne regnes for suksess i noen som helst grad, så er jeg sikker på at bare Odin får tid til å knekke den nøtta som er ID-spor, så vil han også forstå at smelleren ikke er hverken leke eller mat, og når det skjer så er vi nok et godt stykke på vei. Har allerede meldt meg på et ID-sporkurs nå, så det tyder vel på at litt motgang ikke ødelegger den klokketroen jeg har på at til og med gamle hunder KAN lære nye triks. Og de som kjenner meg vet at jeg ikke gir meg før jeg har nådd målet jeg har satt meg!